Etter en aldri så liten ripe i lakken i form av den forrige skiva “Avatar Country” retter umiddelbart våre svenske sirkusvenner opp inntrykket og leverer nok en gang en skive av gull.
Deep Purple | Whoosh!
Tittelen på Deep Purples 21. studioalbum fremstår morsom, nær komisk, inntil du stifter bekjentskap med andektig følsomme ”Man Alive”; et stykke i slektskap med to øvrige høydepunkter fra dagens besetning, ”Before Time Began” og ”Time For Bedlam”. At verdens beste band og ditto plateprodusent skulle finne hverandre ved pensjonsalder gir uendelig mening
Ledfoot & Tekrø @ Stormfestivalen, Trondheim
Stormfestivalen er et skreddersydd korona-opplegg initiert for å gi trøndere livemusikk denne sommeren, og det hele avstedkommer utendørs i spartansk sjarmerende omgivelser på Fosenkaia. Tim Scott ”Ledfoot” McConnell og Ronnie Le Tekrø, tidligere kjent som Skin & Bones, har gitt sporadiske konserter sammen. Nytt av året er imidlertid en kollaborert plateutgivelse.
The Good the Bad and the Zugly – gjør faen ikke promo!
The Good the Bad and the Zugly eller bare GBZ har gjennom det siste tiåret levert den ene nær perfekte skiva etter den andre og konsertene deres er noe som må oppleves. Vi fikk gitarist Kim Skaug, fra bandet som ikke gjør promo, i tale om god rockemusikk og øl.
My Dying Bride – Alt som ikke dreper…
Det er ikke bare musikken til engelske My Dying Bride som er dyster. Bandet har også personlig fått smake på mørket. Årets verk «Ghost Of Orion» har måtte tåle store forsinkelser, og viser et styrket band som tør å ta sjanser.
Back In Black – En kølsort superrevansj!
Noen skiver framstår som fullstendig tidløse, og en skal ikke bla mange ark i mentalarkivet før AC/DC og «Back in Black» formelig lyser i all sin sorthet. I dag markerer vi 40-årsdagen for utgivelsen av hva mange kaller ‘tidenes LP’!
Steve Hackett | A Genesis In My Bed
Steve Hackett burde være kjent for de fleste leserne av herværende magasin, men for de som er blanke, snakker vi her om gitaristen i Genesis mellom 1970 og 1977, og som i tiden etterpå har gitt ut en rekke soloskiver, samt turnert med sitt Genesis Revisited-show der han spiller seg gjennom Genesis-klassikere for et hengivent more »
Queen – Fra djupt nerri dalom til sublime høyder
Til tross for at filmskapere og talentløse radioprodusenter gjør sitt ytterste for å få deg til å tro at Queen var ’Freddie Mercury Band’, skal en ikke dykke så langt innafor de fem-seks hitsene som tungroteres for å finne ut at dette ikke helt stemmer med faktiske forhold.
Dokken: Into The Fire And Other Embers Of 80s Metal History
På 80-tallet var Dokken på nippet til å bli et av de virkelig store rockebandene – hver skive ble gradvis bedre og solgte mer og mer, og de turnerte verden over med storheter som AC/DC, Metallica, Aerosmith, Judas Priest, Van Halen og Scorpions. Denne biografien tar for seg hele historien fra slutten av 70-tallet og more »
British Lion – En selvsikker oppfølger
Det har gått hele sju år siden vi fikk stifte bekjentskap med British Lion – sidespranget til ikke ukjente Steve Harris fra selveste Iron Maiden. Siden den gang har mang en vanndråpe rennet under broen og bandet har vokst enormt på konserterfaringer og år på baken. Dette var vi nysgjerrige på å vite mer om, more »
Ted Templeman | A Platinum Producer’s Life in Music
Det er vel kanskje ikke så veldig mange produsenter som den gjennomsnittlig musikkinteresserte kan nevne ved navn, men Ted Templeman er garantert blant de mest kjente, først og fremst på grunn av det han gjorde med Van Halen mens David Lee Roth frontet bandet. Men han har også jobbet med storheter som Aerosmith, Montrose, Van more »
Kansas | The Absence Of Presence
Mye har skjedd i Kansas det seneste tiåret. Høvdingene Livgren og Walsh har begge forlatt bandet, og medkommet har gitarist Zak Rizvi og tangentist Tom Brislin. Rizvi og Brislin er også herrene som i dag står bak det meste av materialet
U.D.O. & Das Musikkorps der Bundeswehr | We Are 1
Det var en tid ‘alle’ skulle hengi seg til å spille inn låtene sine med symfoniorkestre arrangert inn på sida, men det måtte naturligvis en tysker til for å dra det inn i korpsformatet. Dette er så klart verdens enkleste sak å skulle slå billige vitser om, så det lar vi naturligvis være, etter at more »
Five Finger Death Punch – evolusjon og gjenfødelse
Las Vegas-heavy metal-bandet Five Finger Death Punch slapp i februar sitt åttende album, “F8”. Vi fikk før lanseringen og i forbindelse med Oslo-konserten en prat med grunnlegger og rytmegitarist Zoltan Bathory backstage i Oslo Spektrum om bl.a. hvordan utgivelsen markerer bandets “gjenfødelse”, endring av radioformatet, kyllinger som løp over scenen i Ukraina og kunsten å more »
Leprous @ Sentralen, Oslo
Det er ikke mange rockekonserter denne sommeren, så da Leprous spilte opp til dans to ganger samme kveld, var vi ikke vonde å be. Et eksklusivt lite publikum ble rammet av en musikalsk tsunami.
Lacuna Coil – sorte sjeler
Etter en fartstid på over tjue år og et rykende fersk album som av mange er hyllet som en av deres beste, nemlig “Black Anima”, ankom Lacuna Coil i Oslo i vinter. Vi fikk en kjapp men konsis samtale med Cristina Scabbia i forkant av konserten for litt nærmere detaljer rundt sisteslippet.
Thin Lizzy- fra best til ikke så aller verst
Da det irske bandet Thin Lizzy doblet antallet gitarister i bandet på sin fjerde skive, «Nightlife» i 1974, forandret rocken seg for alltid. Gitarduoen Scott Gorham/ Brian Robertson, som erstattet Eric Bell, var med å forme Thin Lizzy til det vi husker de for i dag; doble Gibson Les Paul-soli, i tillegg til frontmann og more »
Hedvig Mollestad | Ekhidna
Gitaristen Hedvig Mollestad bryter med sitt vante powertrio-format på sitt første reelle soloalbum, «Ekhidna», som er et bestillingsverk rekvirert av Vossajazz-festivalen i 2019. Det vil dog være feil av rockefans å avfeie dette albumet bare som «jazz», for det inneholder sterke innslag av progressiv rock, avantgarde og psykedelisk rock.
Paul Weller | On Sunset
Med sitt femtende album «On Sunset» virker det som om Paul Weller er innstilt på å sprenge grensene. I en alder av 62 er han ikke interessert i å hvile på gamle laurbær, men vil heller utforske avant-garde og kontemporær soul.
Different Kinds of Stars @ Salt, Oslo
For de som liker rocken sin ispedd en god del teater burde absolutt ha vært på Salt denne onsdagen i Oslo by, hvis de ikke allerede var der. Different Kinds Of Stars er ikke som andre band, de er nemlig i utgangspunktet en bacheloroppgave av teaterduoen Lost And Found Productions.
Rush | Permanent Waves : Fortieth Anniversary
Det har blitt tett mellom nyutgivelsene og jubileumsutgaver fra Rush de siste årene, men akkurat denne føles vektigere enn de foregående – kanskje fordi det er den første utgivelsen etter at vi mistet Neil Peart i januar, og fordi «Permanent Waves» var et veiskille for Rush da den opprinnelig ble utgitt et par uker inn more »
Ungt Blod #3 (Rock & Metal 2019-2020)
Som vanlig når et skoleår er omme får vi karakterene fra Heimtun, Buskerud Folkehøgskole servert som lydfiler. Skolen innehar Norges eneste rock- og metallinje, og i dag slippes låtene fra fjorårets kull på de største digitale plattformene.
Magick Touch | Heads Have Got To Rock ‘N’ Roll
Hva har så den magiske trioen fra Bergen klart å dra opp fra tryllehatten på sitt tredje album? Kaniner eller fete riff? Heldigvis det sistnevnte og mer til. Trioen fortsetter i samme gate som før med ganske så uimotståelige låter lettere inspirert av gamle storheter som Thin Lizzy, Whitesnake, Deep Purple osv.
Y & T | On With The Show – The Documentary
Det har tatt mange år – faktisk så mange år at halvparten av bandets originalmedlemmer har avgått ved døden underveis – men omsider er den her, dokumentarfilmen om om et av de mest oversette, men innflytelsesrike, bandene i rockehistorien; Y&T fra Oakland, California.
Def Leppard | London To Vegas
Det blir dyrt å være Leppard-fan i år! For noen måneder siden kom boksen «The Early Years 79-81», og nå er de ute med nok en boks, med to hele konserter innspilt i London i 2018 og i Las Vegas i 2019, og med totalt godt over fire timers spilletid.
Airbag | A Day at the Beach
Det er vel trolig andre grunner enn de reint pandemiske som gjør at Airbag nedbemanner fra kvintett til trio, men formel og uttrykk framstår likevel som ganske så uforandret på denne, deres femtefødte helaftens utgivelse. Kort forklart snakker vi om lett svevende og sakte oppbygd progrock av det atmosfærisk, ofte nært droneaktige slaget.
Lamb Of God | Lamb Of God
Det er et meget sikkert alderdomstegn da band man anser som “nye” plutselig feirer 20 år som plateutgivere, og det er fasiten Lamb Of God kommer med med sitt tiende studioalbum. Et band som aldri har fenget meg noe spesielt, hverken på skive eller scene – men etter å fortsatt ikke ha kommet meg helt more »
Def Leppard | The Early Years 79-81
Hvis du kun kjenner Def Leppard fra radiohitene og tror at «Pour Some Sugar On Me» og «Animal» er representativt for deres første tiår som band, så vil innholdet av denne fem-disc-boksen komme som en stor overraskelse. For her møter du et ungt og sultent Def Leppard, en gjeng med tenåringer fra Sheffields arbeiderklasse.
Maraton @ Oslo Audio
Vi tok turen til Oslo Audio for å se og høre prog-popbandet Maraton fra Lillestrøm spille med sin største sceneproduksjon noensinne, strømmet direkte på VIERLIVE-plattformen. Og Maraton er ikke fremmede for strømming, ihvertfall ikke lydmessig – de var Norges mest strømmede prog-debutband i 2018/19.
Haken | Virus
Endelig er Haken tilbake, og for en skive dette er! Ikke bare treffer de med albumtittelen, men også med låtene som slår deg ned i knestående. Med andre ord enda bedre og tyngre en noen gang. Deres forrige album «Vector» var en real oppvisning i moderne progressiv metal, og jeg trodde ikke i min villeste more »
Leprous @ Urban Sound Studios, Oslo
Vi besøkte Urban Sound Studios for å få sett Leprous i aksjon på deres første livestream-konsert, hvor de hadde solgt over 2000 billetter, mer enn noe annet norsk band på samme plattform (VIERLIVE), for å spille en direktesendt konsert over nettet, til dusinvis av byer og land, med alt det forventningspress som naturligvis medfølger.
Louise Lemòn | Devil EP
Et nytt bekjentskap for meg, svenske Louise Lemòn, men følgerne hennes er nok meget klar over hennes to fullengdere som har fått jevnt over gode anmeldelser. Hun kaller musikken for dødsgospel, et begrep som passer til å beskrive tittellåta som åpner EPen.
Iggy Pop | The Bowie Years
Rockens historie er full av villmenn, og noen av disse synes virkelig ikke å ha blitt levert med full tank. Man tenker da gjerne på engelskmenn som Ozzy Osbourne og Sid Vicious, men The Merrica kan skilte med minst like mentalskadde tilfeller, som G.G. Allin – og Iggy Pop.
Pretty Maids | Maid In Japan
De danske hardrocksveteranene Pretty Maids mest «klassiske» skive er utvilsomt «Future World» fra 1987, og de gjorde en rekke konserter hvor de fremførte denne skiva i sin helhet i anledning 30-årsjubileet. Denne utgivelsen dokumenterer to konserter i Kawasaki i Japan i november 2018 på en klubb på størrelse med Rockefeller, foran 1300 særs entusiastiske fans.
FM | Synchronized
FM har etter over 30 års tro tjeneste (riktignok med en solid permisjon på 90-00-tallet) inntatt posisjonen som britisk AORs gudfedre, og har etter comebacket i 2007 fortsatt å trille ut solide album med et par års mellomrom. «Synchronized» er deres tolvte studioalbum, og deres syvende etter gjenforeningen i 2007.
Biffy Clyro – feirer slutten
Egentlig skulle Biffy Clyro ha sluppet sitt nye album ”A Celebration Of Endings” i mai, og planen var å snakke med frontmann Simon Neil om dette i detalj. Nå gjorde Corona-situasjonen at skiveslipp ble utsatt til august, så da handlet praten istedet om karantene og savn, om Rush og Neil Peart, om den nye singelen more »
Ronnie James Dio – i himmelen og i helvete
I dag er det ufattelige ti år siden tidenes tungrockvokalist forlot denne jammerdal, og vi har i den anledning gravd frem et intervju fra arkivene våre. Dette fant sted i 2007 da han var gjenforent med Iommi, Butler og Appice for Black Sabbath-samleskiva «The Dio Years».
Triptykon | Requiem – Live At Roadburn 2019
Et klokt hode uttalte om Celtic Frosts ”Into The Pandemonium” at det eneste som stagget bandnestor Thomas Gabriel Fischer var mangel på talent. Påstanden medfører delvis riktighet. Sveitseren hadde trolig vært over alle musikalske hauger om det ikke var for dennes selvinnsikt som begrenset utøver.
Paradise Lost | Obsidian
Forrige slipp fra de britiske gothlegender slo meg omtrent rett tilbake til 1992 og gjorde meg til fan på ny etter tiår på sidelinjen. Derfor var det meget velkomment at de annonserte “Obsidian” og forventningene var denne gang enorme.
Luke Elliot | The Big Wind
Luke Elliots tredje album «The Big Wind» er oppfølgeren til 2016s «Dressed For Occasion», og også denne gangen byr han på melodisk, meloankolsk og nokså lavmælt musikk i grenseoppgangen mellom rock og alternativ pop.
Flying Colors – for tredje gang
Fem år etter at de gjorde sin forrige konsert, i oktober 2014, er endelig progpoppens supergruppe #1 tilbake med sitt tredje album, ”Third Degree”. Instrumentalistene i bandet – Steve Morse, Mike Portnoy, Dave LaRue og Neal Morse – er kanskje mer navngjetne enn deres frontmann Casey McPherson, og det er jaggu ikke mange band hvor more »
Green Carnation | Leaves Of Yesteryear
Det er fjorten år siden vi hørte noe nytt fra disse sørlendingene. For noen år siden begynte de å røre på seg igjen, og man var jo spent på om det skulle komme ny musikk. På dette comebacket får vi tjuefem minutter helt nyskreven musikk, fordelt på tre låter. Det er også en nyinnspilling av more »
Veislakt | Dræbe
“Dræbe” starter med øspønkeren “Dypt Vann” og viser umiddelbart hvilket land de hører hjemme i musikalsk, hvis noen ikke skulle ha fått det med seg. Nytt for året er engelske tekster, som i Turbonegro-hyllesten “Sonic Reducer” – et skummelt grep for et band som fra før av hadde relativt mange TRBNGR-referanser som det var allerede.
Kari Rueslåtten | Sørgekåpe
Det beste Tuomas fra Nightwish noensinne har gjort var å få Kari Rueslåtten til å lage musikk igjen, og fra første anslag på den nydelige tittellåta som starter hennes rykende ferske sisteslipp sitter man som vanlig som trollbundet helt til siste tone fra albumenderen “Storefjell” ebber ut.
Mayhem – Aldrende demoner har mer å gi
For fem år siden startet Mayhem en ny æra med ny låtskriver. Gitarist Teloch besto eksamen med glans, og nå er Norges svarteste legender igjen plateaktuelle med «Daemon».
Tesla | Five Man London Jam
For tredve år siden ble Tesla en av spydspissene i «Unplugged»-bevegelsen, da de ga ut den helakustiske liveskiva «Five Man Acoustical Band» lenge før det ble trendy og nær sagt obligatorisk å gjøre noe slikt. Nå er de ute med «Five Man London Jam», innspilt live foran et lite og eksklusivt publikum i legendariske Abbey more »
Leprous – I mørket er himmelen som regel rød
Ikke bare unnlater norske Leprous å flyte makelig på fordums bravader – siden ”Coal” og 2013 er et musikalsk forstemmende og vakkert idiom endog loset av tung og stadig mer individorientert tematikk. ”Pitfalls” ble, i følge dekan og komponist Einar Solberg, påbegynt simultant med gryende depresjon.
Katatonia | City Burials
Svenskene, som siden 2009s uovertrufne “Night Is The New Day” utelukkende har prestert høybårne tårepersefonogram, danner et moderne paradoks i så måte at bandets progressive lødigheter speiles i et harmonisk subtilt men komplekst tonespråk, snarere enn på rasende metrikkbrekknivå.
Tirill – Et kretsløp av destruksjon og gjenfødsel
Nærhet til en omskiftelig natur er tematisk førende for Tirill Mohns fjerde soloplate, hvor det tidligere White Willow-medlemmet hovedsakelig står ansvarlig for musikk, vokal og akustiske gitarer, mens et koppel gode hjelpere håndterer alt fra harpe og lyre, til kontrabass, cello og hardingfele. I motsetning til ”Um Himinjodur” fra 2013, hvor Mohns progressive rockearv ble more »
Ingenting – byr på seg selv
Ingenting har holdt det gående i over tretti år og er glatt det mest undervurderte bandet i norsk rock. De har levert kvalitetsmusikk og forrykende liveshow gjennom en mannsalder og holder fortsatt koken. Nå er de snart klare med nytt album og ny vin! Vi satte oss ned med bassist Tor Jan Møller over et more »
Conception | State of Deception
Naturlig nok har det knyttet seg en viss spenning til et av Norges mest legendariske progressive metalband sin første fullengder på over tjue år. Det er to år siden forrige smakebit i form av EP’n «My Dark Symphony» som på sett og vis låt Conception, men som i mine ører manglet det lille ekstra.
Testament | Titans of Creation
Det er jul og nyttår, påske og olsok, sommerferie og festival, alt på en gang når Testament slipper noe nytt. Personlig ble jeg aldri helt kompis med “Brootherhood of the Snake” fra 2016, men jeg er bestekompis med tidligere album og var mer enn klar for noen nye bekjentskaper!
Leo Moracchioli – Norges ukjente rockestjerne
Musiker, multikunstner og Youtube-fenomenet Leo Moracchioli eier og driver Frog Leap Studios og har i skrivende stund oppnådd 57 millioner visninger på sitt metalcoverversjon av Adeles ”Hello”. Noe som kvalifiserer han til en av Norges største rockestjerner på en helt ny plattform med over 300 egne produksjoner og 3,7 millioner abonnenter på sin Youtube kanal.
Pearl Jam | Gigaton
29 år etter debuten «Ten», og 6 år etter forrige album «Lightning Bolt» er gutta fra Seattle tilbake med «Gigaton». Pearl Jam er bandet som nektet å dø grungedøden, trassige til siste slutt, de har alltid stått med beina solid plantet i stadionrocken, punkrock og nå post-punk.
Me And That Man | New Man, New Songs, Same Shit – Vol 1
Vi har lenge visst Behemoths Nergal kan skrive noe av det beste innen black metal, nå beviser han jammen at han takler blues og folkrock også, samt en porsjon americana, med et hav av gjester. Og dette er et nydelig album med fine låter og langt unna metal.
Thin Lizzy – norske nær-Lizzy-opplevelser
Thin Lizzy var en enorm inspirasjon for alle fra U2 og Def Leppard til Metallica og Anthrax. Vi har tatt en prat med tre kjente norske musikere om deres «nær-Lizzy-opplevelser».
Pretty Maids – i artistisk limbo
En måned før de danske veteranene Pretty Maids skulle slippe sin nye skive ”Undress Your Madness”, annonserte bandets vokalist Ronnie Atkins at han har blitt diagnosert med lungekreft. Stor var dermed overraskelsen da han likevel tok kontakt for en prat, selv om alt av planer for fremtiden er lagt på is inntil videre.
Myrkur | Folkesange
Danske Amalie Bruuns prosjekt har siden 2014 vært å legere nordisk folkemusikk og bitende svartmetall. “Folkesange”, Myrkurs tredje langspillplate, er imidlertid fri for metalliske beskaffenheter, til fordel for en kultivering av forgagne og nyere skandinaviske folketoner, samt et par egenkomponerte stykker
Kvelertak – Med nytt blod
Det har skjedd forholdsvis mye i Kvelertak-leiren de siste årene med utbytte av både trommis fra Kjetil Gjermundrød til Håvard Takle Ohr, og ikke minst byttet av vokalist Erlend Hjelvik til Ivar Nikolaisen. Ikke nok med det; De har også en rykende fersk skive bestående av begge nykommerne i “Splid”.
Eric Bell & Thin Lizzy – Halvveis til hundre
Thin Lizzy er et av historiens mest suksessfulle og populære rockeband. I år er det femti år siden det hele ble startet i Dublin av Phil Lynott, Brian Downey og Eric Bell. Vi var så heldige å få slå av en prat med originale gitarist Eric Bell om oppstarten av bandet, Top of the Pops more »
Gotthard | #13
Sveitsiske Gotthard har fortsatt sin trofaste fanskare, og det er ti år siden Steve Lee sin tragiske bortgang. Det er ingen tvil om at bandet mistet sitt trumfkort i Lee sin magiske stemme. Arven etter Lee er i ferd med å skusles bort og på sitt 13.album setter sveitserne sannsynligvis den siste spikeren i kista.
The Guilt | New Knives
«I’m a good girl» snerrer vokalist Emma insisterende under tittelsporet, men jeg er ikke helt sikker på om jeg tror på henne da hun rett etter vræler «I wasn’t born a lady, I was born to make new knives». Og med dette beskrives oppfølgeren til den nå tre år gamle debuten ypperlig.
Mindtech | Omnipresence
Oslo-bandet Mindtech er slett ikke et nytt og ubeskrevet blad innen norsk metal. Riktignok befinner de seg i en sjanger som får altfor lite oppmerksomhet her til lands, nemlig progressiv metal.
Code Orange | Underneath
Første gjennomlytt av “Underneath” var ikke uten en liten snev av skuffelse. Den frenetiske galskapen som prydet forgjengeren virket nå litt påtatt, og den schizofrene industrikrydringen var blitt litt overkill (og en tanke dårlig produsert faktisk). Men så var det dette med å gi ting tid;
Skambankt «Strømløst» @ Rockefeller, Oslo
Det har etterhvert blitt et etablert begrep, strømløst, da flere av våre beste artister stripper ned all staffasje og konsentrert seg om det viktigste – nemlig musikken presentert akustisk. Og nå var det Skambankt sin tur, og etter de på eget initiativ gjorde det på egen hånd ved sin jubileumskive «1994» og har turnert akustisk more »
Jonathan Wilson | Dixie Blur
Multitalentet Jonathan Wilson var knapt hjemkommet fra Roger Waters’ “Us + Them”-turné før han pakket om bagen og satte kursen for Nashville, hvor “Dixie Blur” er effektuert.
My Dying Bride | Ghost Of Orion
Dette var virkelig gledelig, selv om glede kanskje ikke er ordet man forbinder med My Dying Bride. Musikken er som alltid dyster, og tilstanden innad i bandet har de siste årene vært alt annet enn lystig.
Harem Scarem | Change The World
Etter at et av Canadas mest undervurderte rockeband kom sammen igjen etter fem års pause i 2013, har de levert en pen liten rekke av glimrende skiver som generelt har gjort fansen ekstatiske. Og den nye «Change The World» fortsetter egentlig der hvor «United» slapp i 2017.
Body Count | Carnivore
Verdens dårligste skuespiller, Ice-T, gjør atskillig bedre og mer troverdig gestaltning som sosiopolitisk sinnatagg i front av rap-metal-ensemblet Body Count, hvis 1992-debut sikrer dem en flik i rockens beretning. “Manslaughter” fra 2014 supplerte veteranene ny giv, og “Carnivore” er faktisk amerikanernes sjuende studioplate.
Sons of Apollo @ Union Scene, Drammen
Det var store forventninger i salen før supergruppa som ikke vil kalles for supergruppe gikk på scenen. Men når man har med et slikt stjernelag av rutinerte, navngjetne og fingerferdige musikere å gjøre, så er det ikke lett å riste av seg den merkelappen. For mange i publikum hadde det knapt spilt noen rolle hvilke more »
Simple Minds @ Sentrum Scene, Oslo
“Unless you’ve been kidnapped and brought here, or are just unsure, we’re Simple Minds – from Glasgow – and we’re delighted to be here” – slik introduserte Jim Kerr bandet på den første av to utsolgte kvelder på Sentrum Scene. Årets turné er en feiring av førti år med hitlåter, og man merker godt årgangen more »
H.e.a.t + Crashdïet @ Trädgår’n, Göteborg
Svenske H.e.a.t er virkelig i støtet for tiden. De ble Årets Snackis og bandet som Alle skulle se under årets Monsters Of Rock Cruise i februar, de har nettopp sluppet en ny skive som har fått strålende kritikker overalt, og markerte det med et par konserter på hjemmebane i Stockholm og i Göteborg.
The Night Flight Orchestra | Aeromantic
Opprinnelig ble The Night Flight Orchestra stifta som en slags ventil for å kunne vise mer melodiøse sider utenfor rammene av hva de involverte kunne tillate seg ellers i sine respektive, hardere band – og resultatet ble noe ganske annet enn Soilwork, Arch Enemy og King Diamond, hvilke inkludereres i band gjengen er/har vært medlemmer more »
Body Count – Ikke bare Ice-T med backingband
Etter å tvunget på fansen tålmodighet mellom utgivelser har Body Count i det siste blitt stadig mer operative, og i anledning utgivelsen av bandets syvende studioalbum “Carnivore” fikk vi en samtale med bassist og låtskriver Vincent Dennis for detaljer. Ice-T? Joda, han nevnes.
Wishbone Ash | Coat Of Arms
Gitarist og sanger Andy Powell leder Wishbone Ash inn i sitt 50. leveår, uten at noen kan hevde ferden har vært preget av kvalitativ kontinuasjon. Like ens skal dagens besetning roses for å smi studioalbum omtrent hvert sjette år, selv om det musikalske nivået ingenlunde står i stil med englendernes arbeider fra første halvdel av more »
Johnossi | Torch // Flame
Johnossi er en duo fra Sverige som består av den “klassiske” line-up’en med gitar/vokal og trommer/vokal, og kanskje min radar har slått inn allerede her da jeg i utgangspunktet er meget skeptisk til slike konstellasjoner.
Audrey Horne | Waiting For The Night
Det begynner å bli noen år nå siden jeg har fått sett Audrey Horne live. Det er derfor gledelig at de leverer noe som ligner et livealbum. Jeg hadde selvsagt foretrukket en hel konsert i filmformat, men her får vi altså en mellomting. CD-delen er hentet fra to konserter i hjembyen i 2018.
Saga @ Rockefeller, Oslo
Saga er et av de virkelig store bandene fra en svunnen tid som til tross for sin trofaste fanskare mer eller mindre blir oversett i de fleste sammenhenger. I Norge har de heldigvis fortsatt et solid fotfeste og nok en gang skulle de vise seg frem fra sin beste side foran et fullsatt Rockefeller.
Ricochets @ Byscenen, Trondheim
Østfoldingene med norgesrekord i utøvelse av kunstformen ”implosjon og gjenforening” gjorde det eneste riktige da de i fjor atter samlet troppene for å gi festivalkonserter. Inneværende vinter er det klubbturnéring som gjelder – et skreddersydd format for Ricochets.
Slipknot + Behemoth @ Telenor Arena, Fornebu
En av årets største kvelder for den norske metalfansen fant sted på en halvøy i Bærum en lørdag i februar, da amerikanske Slipknot innfant seg for å blåse hodet av et entusiastisk publikum, som på forhånd attpåtil ble solid mørbanket og satt i riktig modus av Polens ondeste musikere, Behemoth med Nergal i spissen.
Kvelertak @ Folken, Stavanger
Et spent og forventningsfylt publikum på hjemmebane i Stavanger fikk servert en solid dose Kvelertak-magi på åpningskvelden av Europaturnéen for det nye albumet «Splid». Begge nykommerne siden sist album, Ivar Nikolaisen og Håvard Takle Ohr, imponerte stort og ble umiddelbart omfavnet av fansen.
Ozzy Osbourne | Ordinary Man
Et lite tiår har passert siden Ozzy Osbournes underkjente «Scream», og nå – i dag – er høvdingen tilbake med et album som nok er hans minst metalliske siden 1995s «Ozzmosis». Utover å huse Osbournes saftigste vokalproduksjon på mange år er «Ordinary Man» et tøft, rørende og temmelig jevnt album.
Silverthorne | Tear The Sky Wide Open
Silverthorne er et nytt band som ble dannet i 2018 av to karer som de fleste med en sunn interesse for rock bør kjenne til. På vokal og gitar har vi engelskmannen Peter Shoulder (kjent fra The Union som han ga ut tre skiver med sammen med Luke Morley fra Thunder. Han har også jobbet more »
H.e.a.t | H.e.a.t II
To og et halvt år har gått siden svenskene slapp sin forrige skive, den kontroversielle «Into The Great Unknown» som splittet fansen i to. Og mye tyder på at bandet nå har trykket på Reset-knappen og gått tilbake til røttene – ihvertfall til slik de låt da vokalist Erik Grönwall først kom inn i bandet more »
Kvelertak releaseparty @ Parkteatret, Oslo
I går kveld hadde Kvelertak releaseparty for sin nye skive «Splid» på Parkteatret, og spilte et eksplosivt sett foran et spesialinvitert publikum, med livepremiere på flere av de nye låtene.
Hex A.D. | Astro Tongue In The Electric Garden
Sier jeg klassisk hardrock med referanser til Black Sabbath og Rainbow er det lett å tenke seg retrobølgen med fokus på tidlig syttitall. Greit, Rainbow eksisterte i en begrenset periode, men tenk dere dette blandet med sent åttitalls episk Black Sabbath, samt en dæsj Malmsteen og Maiden.
Sabaton @ Oslo Spektrum
Det var duket for et trekløver i form av to svenske og et finsk band i Oslo Spektrum denne søndagskvelden, og det var vel ingen som helst tvil om hvilket band de fleste kom for å bli valset over av, for det var nettopp det som skjedde. Stridstanksen Sabaton tok ingen fanger og med sin more »
The Darkness @ Rockefeller, Oslo
Det var duket for en real rockefest da britiske The Darkness gjestet hovedstaden turnerende for deres relativt ferske «Easter Is Cancelled». Mye av oppfatningen til kvelden var nok basert på publikums oppfatning av nettopp denne, da første halvdel av konserten gikk ut på å spille utelukkende låter fra sisteslippet.
Foreigner | Double Vision 40: Then And Now – Live Reloaded
Liveutgivelse med Foreigner var ikke akkurat det vi trengte mest fra den kanten, etter at det har gått elleve år siden «Can’t Slow Down», men fra et musikkhistorisk perspektiv er faktisk denne litt interessant.
Eclipse + Stargazer @ John Dee, Oslo
Svenske Eclipse har sakte men sikkert bygget opp en fanskare her til lands, og i kjølvannet av deres nyeste og briljante skive «Paradigm» var det klart for en egen konsert på John Dee, et sted hvor de tidligere har vært support, og en klar oppgradering fra forrige Oslo-konsert på Hard Rock Café.
Ihsahn | Telemark
Ihsahn har kommet seg ut i skogen og leker med gammel black metal igjen. Ikke at dette ligner debuten til Emperor på noen som helst måte, det er mer feelingen som heller mot det svarte. “Stridig” ble sluppet som video før jul og er en låt jeg vil tro fans av Khold vil falle for.
Psychotic Waltz | The God-Shaped Void
Uten å tråkke noen som helst på tærne vil jeg påstå at Psychotic Waltz siden debuten i 1990 har tilhørt en høyst limitert gruppe mennesker som liker sofistikert progressiv metal. Ingen kan heller beskylde bandet for å være spesielt produktive selv om de ga ut fire skiver på 90-tallet før de ganske så plutselig forsvant more »
Black Swan | Shake The World
Black Swan er et nytt studioprosjekt bestående av velkjente ringrever som Robin McAuley (ex-Survivor, Michael Schenker), Reb Beach (Whitesnake, Winger), Jeff Pilson (Foreigner, Dokken, Dio) og Matt Starr (Mr.Big, Ace Frehley) – og liker du de referansene bør du definitivt sjekke ut «Shake The World».
In Metallum Anniversary
Det er sjelden at en kan pinpointe et origo ned til én bestemt dato, men i tilfellet heavy metal kan man gjøre dette – og på denne dag, 13. februar er det 50 år siden fødselen! Det var passende nok en fredag – og trolig regntungt, da Black Sabbath slapp sin legendariske debutskive.
Albert Cummings | Believe
Etter sigende terpet Albert Cummings bluegrass-teknikk så det røyk av barnefingrene, inntil Stevie Ray Vaughan skaket dennes verdensbilde med uopprettelig styrke. Etter 1999 har Cummings tilvirket soloskiver og turnért under bluesens fane, gjerne flankert av celebre gjestemusikere.
Kvelertak | Splid
Det har skjedd store omveltninger i Kvelertak-leiren de siste årene, hvor det mest omveltende må være vokalistbyttet fra Erlend Hjelvik til Ivar Nikolaisen. Sistnevnte har nå fått noen måneder på baken og har vist seg tilliten verdig på konsertene, og nå har vi selve svenneprøven på hvordan han fungerer på skive.
Testament + Exodus + Death Angel @ Rockefeller, Oslo
The Bay Strikes Back! Joda, det kan vi skrive under på. Tre av de beste, viktigste og råeste thrash metal-bandene som noensinne har eksistert stod på en og samme scene på samme kveld! Snakk om gavepakke og det var ikke et spørsmål om dette skulle bli bra, men hvor bra.
Keane @ Sentrum Scene, Oslo
Etter en ti år lang pause, kom omsider Keane tilbake til Norge og til Sentrum Scene på fredag kveld, for å promotere sitt nye album “Cause and Effect”, og fansen hadde tydeligvis ikke glemt de i mellomtiden, for her var det utsolgt og smekkfullt hus.
Sepultura – Tallet i dag er altså 4
Sepultura står støtt som et av de aller største navnene i den litt hardere rockehistorien. De er nå klare med sitt fantastiske femtende studioalbum og vi fikk gleden av en prat med gitarist Andreas Kisser om albumet som har fått tittelen «Quadra».
Stone Temple Pilots | Perdida
Åttende studioplate fra en av grungerockens fordums hjørnesteinsbedrifter arter seg underlig veik, og det har ingenting å gjøre med materialets akustiskdrevne, avmålte uttrykk. Jeg bifaller ny tenkning, selv med uhellsvangre resultater.