TOBB, eller The Original Bullshit Band, som de opprinnelig het, består av noen av landets mest brukte sessionmusikere, og det sier seg selv at forventningene er høye når vi låner øre til den nyeste utgivelsen deres, «Overrated».
The Offspring | Let The Bad Times Roll
The Offspring skal låte akkurat som de låter. Ingen som reagerer på det når det gjelder Angus Young eller Lemmy, og det samme gjelder denne gjengen også. En snabla bra skive å ha i bakgrunnen i parken, eller for den saks skyld på terrassen til et par pils.
Motorpsycho | Kingdom Of Oblivion
Under et år etter utgivelsen av «The All Is One» – som fullførte den utmerkede Gullvåg-trilogien – er Motorpsycho tilbake med et nytt, godt album. Mye av musikken på «Kingdom Of Oblivion» skal etter sigende ha vært jobbet ut fra materiale bandet fant upassende for «The All Is One»
Greta Van Fleet | The Battle At Garden’s Gate
Det ville vært latmannsjournalistikk å anmelde denne skiva med å angripe Greta Van Fleet for deres mange og omtalte likhetstrekk med Led Zeppelin. Og det å sitte og nynne teksten til Gary Moores «Led Clones» kan nok være en hindring når du skal lytte til denne skiva og besvare spørsmålet «Er musikken her noe bra?».
Leprous @ Notodden Teater
Leprous fremførte to av sine studioalbum, «Bilateral» (2011) og «Coal» (2013) i sin helhet, over to kvelder på Notodden Teater. Vi i Norway Rock Magazine var selvsagt til stede for å oppleve Leprous på scenen, på hjemmebane, på Notodden.
Cheap Trick | In Another World
Bandets tyvende studioalbum «In Another World» har latt vente på seg – åpningslåta og første singel «The Summer Looks Good On You» ble sluppet for nesten tre år siden, og egentlig skulle skiva følge hakk i hæl, men slik skulle det ikke gå. Nå er den endelig her.
Årabrot | Norwegian Gothic
Etter å ha lest igjennom det som må være en av tidenes mest hårete bioer i forkant av gjennomlyttingen av Årabrots rykende ferske var det med økt forventing da den så absolutt bidro til å legge lista skyhøyt for opplevelsen, selv om jeg antar at den er skrevet med et aldri så lite glimt i more »
FM | Tough It Out Live
Selv om de engelske AOR-prinsene FM har holdt på i 37 år (minus en 12 års pause) og gitt ut 12 studioskiver, så er det for evig og alltid de to første klassiske skivene «Indiscreet» og «Tough It Out» som kommer til å definere karrieren deres.
Smith / Kotzen | Smith / Kotzen
Dette samarbeidsprosjektet så vi virkelig ikke komme. Herrene bak duoen Smith / Kotzen er Adrian Smith, mest kjent som en av Iron Maidens tre gitarister, og Richie Kotzen, gitarist og vokalist med en over tredve år lang solokarriere bak seg samt skiver med The Winery Dogs, Mr. Big og Poison på CVen.
Suzi Quatro | The Devil In Me
Det våres igjen for dronningen av klassisk glamrock, til tross for 70 år på en skinnbuksedrapert bak. «No Control» fra 2019 anskueliggjorde artisten i revansjesugen posisjon, og ble forarbeidet i spann med sønnen Richard Tuckey, som også er sterkt involvert i årets utgivelse.
Liquid Tension Experiment | Liquid Tension Experiment 3
Liquid Tension Experiment er ute med sitt tredje studioalbum, og byr i den anledning på progmetall av den tekniske og virkelig eksplosive sorten. Slik frir de igjen til fansen, som har ventet tålmodig på mer fra denne kanten.
Hedvig Mollestad – Musikalske uhyrligheter
Etter fem skiver med sin jazzrock-trio har nå gitarist og komponist Hedvig Mollestad gitt ut sitt første soloalbum, “Ekhidna”, som henter tittelen fra et vesen fra gresk mytologi som er halvt kvinne og halvt slange. Vi tok en kaffe med Hedvig utenfor Munch-muséet en fin sommerdag og snakket om den nye skiva, læreren som satte more »
Hedvig Mollestad Trio | Ding Dong. You’re Dead.
Det var med spente nyjazzede ører jeg satte igang årets rykende ferske, og etter 7 minutter og 30 sekunder jublende kunne fastslå at de allerede her har toppa forgjengeren! En helt nydelig start på en skive som etter litt skjev jazzing ender i et virkelig fett riff som blander det aller beste fra både rock more »
Oslo Ess | Pønk, Rock og Harde Kår
Det aller viktigste med Oslo Ess sitt siste album, ti år etter debuten, er at det er et halvtimes langt avbrekk og pause fra pandemihverdagen og en tilsynelatende evig vinter som aldri ser ut til å gi seg.
Thunder | All The Right Noises
Er du, eller har du noen gang vært, fan av Thunder, så vet du hva du får, og denne kan du isåfall handle inn uhørt. De skuffer sjelden, men på «All The Right Noises» klaffer det med alle ingredienser, energi, låtskriving og utførelse.
Sunstorm | Afterlife
Det sjette albumet utgitt under Sunstorm-navnet skapte store kontroverser lenge før det var utgitt, og fansen raste i kommentarfeltene i sosiale medier. Hvorfor? Fordi Sunstorm ble sett på som Joe Lynn Turners prosjekt, men han er ikke med lenger. Inn kommer en annen Rainbow-sanger, Ronnie Romero.
Marion Ravn @ Nidelven Bar & Scene, Trondheim
Popdronninga Marion Ravn er på en intimturné for tida, og gjør utsolgte konserter nærmest hvor enn hun drar, så også i Trondheim, der hun spilte for to fulle hus på én kveld.
Melvins | Working With God
«Working With God» inneholder alt jeg ikke liker med genren – det skal liksom være nok å ha et småfett gitar-riff her og der (for de er det riktignok noen av), legge på litt støy og en sær tekst også får det værra bra. Mulig for noen, men ikke for meg.
Anneke van Giersbergen | The Darkest Skies Are The Brightest
Anneke van Giersbergen innehar en av rockens klareste stemmer, og det var med spenning den nye skiva «The Darkest Skies Are The Brightest» fikk sine første runder ut fra høyttalerne. Hun har jobbet med artister som Ayreon og Devin Townsend, i tillegg til sin egen karriere i The Gathering og som soloartist, og skulle med more »
Caligonaut | Magnified as Giants
Solodebuten til Oak-gitarist Ole Michael Bjørndal kan nesten beskrives som en reise gjennom den klassiske progrocken fra 70- og sent 60-tall, og man kan høre inspirasjon fra alt fra King Crimson, Rush og Genesis til Procol Harum, Black Sabbath og Nick Drake.
Alice Cooper | Detroit Stories
Legendariske og tidløse Alice Cooper har bikket 73 år nå, men viser fortsatt ingen tegn til å bremse. Derimot viser han stadig flere tegn til at han nå ikke har så mye mer å bevise – han gjør heller det han selv har lyst til, og tar null hensyn til hva som forventes av ham. more »
Mick Harvey – fra the Bad Seeds
Ifølge han selv var 2020 første gang siden 1983 at han har hatt helt tom kalender. Den gangen brukte han og en pur ung Nick Cave fritiden på å vekke mastodonten som skulle bli Nick Cave and the Bad Seeds. Vi tok en telefon til Melbourne, Australia, midt under lockdown for å høre hva Mick more »
Steve Hackett – med Genesis på sengekanten
Den forhenværende Genesis-gitaristen Steve Hackett er i disse dager ute med selvbiografien “A Genesis In My Bed”, en litterær reise som spenner fra barndommen i et krigspreget London, via hans tid i Genesis, og frem til våre dager. Slikt er mat for et intervju, og en fin junidag ringer telefonen.
‘We’re gonna do a number now, called «Black Sabbath”!’ – fra hællvete til himmels!
Jeg har til tider satt meg sjøl i følgende imaginære problemstilling; ’om jeg måtte lytte til kun ett eneste band resten av mitt liv – hvilket??’. Mange vurderes, men jeg koker det stadig ned til Black Sabbath. Litt grunnet karrierens versatilitet og gjennomgående høye kvalitet, men også mye takket være den uimotståelige mystikken og ikke more »
Joel Hoekstra’s 13 | Running Games
Det er kanskje ikke så mange som blir opphisset av nyheten om en ny soloskive fra Whitesnakes nyeste, blideste og tolvte gitarist Joel Hoekstra, men når man ser nærmere på hvem han har med seg, utgjør det en veritabel supergruppe som burde fange oppmerksomheten til de fleste med en sunn interesse for rock.
Biffy Clyro – fra koseklem til uppercut
Det tok sin tid, men omsider ble Biffy Clyros nye skive ”A Celebration Of Endings” tilgjengelig for fansen etter å ha blitt utsatt i flere måneder på grunn av Covid 19-situasjonen. Så da slo vi nok en gang på tråden til Skottland for å få siste nytt fra bandets vokalist, gitarist og låtskriver Simon Neil more »
Foo Fighters | Medicine At Midnight
«Medicine At Midnight» er tiende album i rekken til Foo Fighters og det er endelig her etter å ha blitt utsatt på grunn av tingenes tilstand i verden. De har denne gangen også fått med seg produsent Greg Kurstin som har jobbet med bandet tidligere og vet hva de er ute etter i sounden sin.
Todd La Torre | Rejoice In The Suffering
Todd La Torre burde for de fleste være kjent for sitt bidrag med å løfte Queensrÿche tilbake til å bli et kvalitetsfylt progressivt metalband. Allerede før han tok fatt på denne jobben hadde vokalisten tanker om et soloalbum. Da Covid-19 inntraff var det dags for å gjøre alvor av planene.
Transatlantic | The Absolute Universe
At første Transatlantic-plate på sju år meisles konseptuell og megaloman evner ikke å overraske kjennere av Roine Stolt, Neal Morse, Pete Trewavas og Mike Portnoy. Medregnet bokssettet utsteder kvartetten tre uensartete versjoner av ”The Absolute Universe”, som gestalter innbyrdes differensiert instrumentering.
Skambankt | Jærtegn
Skambankt, som egentlig var i en prosess med å gi ut et nytt «klassisk» album med full trøkk, bestemte seg på grunn av tingenes tilstand å avbryte hele greia for å fortsette der «1994» slapp. De sier selv at de ønsket å gi ut et album som var forenelig med å gjøre konserter for et more »
Steven Wilson | The Future Bites
Priset være artister som etterstreber fornyelse. Tre år gamle ”To The Bone” markerte et hamskifte for nyere tids mest profilerte progrock-advokat, og oppfølgeren tyner den elektroniske pop-strikken ytterligere. Det er lite som vakler, rent teknisk. Håndverkeren Wilson forsyner seg ublutt av redskaper i kunstpopens og dansemusikkens verktøykasse
Accept | Too Mean To Die
Amerikanske Mark Tornillo gjør herved sitt femte studioalbum som Accept-vokalist, og fremholder å tilfredsstille fans og bandkolleger. Tyskerne forblir ved en stilistisk lest av tradisjonstung og melodiøs heavy metal, hvor antallet kvalitetssikrede enkeltlåter forordner utgivelsenes innbyrdes rangering.
Wig Wam | Never Say Die
Hardrockerne i Wig Wam dro hver til sitt i 2012, etter å ha gitt ut «Wall Street» nærmest kun for å fullføre platekontrakten. Gutta hadde sklidd fra hverandre etter år med et vanvittig høyt tempo, og resultatet ble kanskje deretter. I 2020 var tonen en annen, og de følte at tiden var moden for å more »
Jason Bieler & The Baron von Bielski Orchestra | Songs For The Apocalypse
Bieler spiller selv alle instrumenter på de fleste låtene på soloskiva si, så krediteringen til «The Baron Von Bielsky Orchestra» henviser til hans musikervenner som bidrar. Og du er ganske blank hvis du ikke kjenner til navn som Devin Townsend, Jeff Scott Soto, Dave Ellefson, Todd La Torre og Bumblefoot.
The Dead Daisies | Holy Ground
The Dead Daisies har eksistert siden 2013, men har aldri klart å karre seg opp i folks bevissthet. De nærer masse respekt i musikermiljøene, og blant folk som er mer enn snittet over interessert i musikk, men noe allemannseie har de til gode å bli, til tross for et kobbel av kjente og kjære navn more »
W.E.T. | Retransmission
Den svensk-amerikanske supergruppa med Erik Mårtensson (Eclipse, Nordic Union) og Jeff Scott Soto (Talisman, Sons Of Apollo, Journey) i spissen er tilbake med sitt fjerde album, og etter tre innertiere ligger forventningslista høyt for fans av bandets melodiøse rock.
Metallica – fra verst til best
Metallica har alltid gått sine egne veier og vært kompromissløse i sin søken etter det som de selv følte var rett for bandet. Det har gjort at de på veien har mistet fans, men også fått mange nye. Vi har gjort et tappert forsøk på å rangere deres ti studioskiver, fra verst til best.
Def Leppard – Fra Sheffield til Las Vegas
Selv om det neppe kommer ny studioskive fra Def Leppard i 2020, så har fansen allerede fått intet mindre enn to nye utgivelser i år – 5-discs boksen ”The Early Years 79-81” med førti år gammelt materiale, og liven ”London To Vegas” med to hele nyere konserter på både CD, vinyl, BluRay og DVD. Vi more »
The Spirit of Rush – fra verst til best
Rush er uten tvil et av tidenes største band. De var mestere på å fornye seg, og var så utrolig mye mer enn en “progressive power trio” fra 70-tallet. Deres uavbrutte rekke av gullplater og platiniumsplater er kun slått av The Beatles, The Rolling Stones, Kiss og Aerosmith. Vi har forsøkt å rangere de!
The Dogs | Post Mortem Portraits of Loneliness
Nytt år, ny plate fra The Dogs – det niende på rad. Bandet er som vanlig sinte og Kristopher Schau snerrer og glefser inn i mikrofonen på åpningssporet «Who’s Not Doing Great». Det som er så herlig med The Dogs er at du føler ordene gjennom Kristopher og du føler aggressiviteten i musikken gjennom resten more »
Enslaved – Tilbake til start
Enslaved er definitivt et av Norges mest spennende band. Deres femtende plate «Utgard» viser et band som fortsatt er i utvikling. Dette forteller gitarist Ivar Bjørnson mer om i seneste utgave av Norway Rock Magazine. Denne artikkelen tar derimot for seg hvordan det hele startet.
Brian Wheat | Son of a Milkman: My Crazy Life with Tesla
Det er ikke vanskelig å si fine ting om Tesla. Da de dukket opp med debuten «Mechanical Resonance» i 1986, skilte de seg totalt ut fra mengden av den tids rockeband, fordi de hadde ikke spandex og hårspray, mascara og glitter og fjas. Musikalsk var de nærmere beslektet med de britiske bandene fra 70-og 60-tallet more »
Elton John | Jewel Box
Reginald Dwight, eller som han er langt bedre kjent som og nå vel også offisielt heter; Elton John, er i vinden som aldri før. Filmen ”Rocket Man” har relativt nylig gått sin seiersgang, og det samme har også sjølbiografien ”Me”. Da er det på tide å også kunne by på den ultimate samleboksen for sine more »
Norway Rock Magazine kårer 2020s beste skiver
Vi trodde det aldri skulle bli ferdig, men snart har vi Tidenes Møkkaår 2020 i bakspeilet. Tross Covid19 har det i løpet av året har det blitt utgitt utallige skiver av høyst varierende kvalitet. Under finner du en Topp 10-liste over årets beste skiver satt sammen av Norway Rock-skribentenes personlige vurderinger som du finner lenger more »
Robyn Flans | It’s About Time: Jeff Porcaro – The Man And His Music
5. august 1992 er en dato svært mange musikere, og trommeslagere i særdeleshet, husker med sorg. Dagen kalles gjerne «dagen da verden mistet grooven». Da gikk nemlig Jeffrey Thomas Porcaro bort, bare 38 år gammel. Han var mest kjent for sitt arbeid med Toto, men spilte med hundrevis av artister gjennom sin altfor korte karriere.
Kvelertak @ Stavanger Konserthus
Den ene konserten Kvelertak skulle ha i Stavanger, ble delt inn i fire show med 200 sittende fans til stede på hver av dem. På alle måter en spesiell anledning, både fordi Kvelertak mest sannsynlig aldri før har spilt for et sittende publikum før og fordi dette med Kvelertak-konsert i julen er en siddis-tradisjon.
Julehilsen – til dere, fra David Coverdale
Da Whitesnakes egen David Coverdale tok kontakt og ba oss overbringe en julehilsen til fansen og NRMs lesere, var vi ikke helt forberedt på budskapet hans – vi visste jo at han har blitt en Norgesvenn de siste årene, men at det hadde gått såpass langt, kom som en overraskelse…
Jimi Hendrix Experience | Live in Maui
Man kan undres hvor mange ganger mer materiale som posthumt har blitt gitt ut av Jimi Hendrix’ produksjon kontra hva han sjøl rakk å sende ut på markedet i sin levetid, men dette viser samtidig hvilken kreativitet han rådde over og hvilken drift han hadde til stadig å utvikle sitt eget uttrykk gjennom kontinuerlig studioarbeid.
Jon Bon Jovi | A Jon Bon Jovi Christmas
Jon Bon Jovi er en av de mange artistene som har funnet det for godt å servere fansen en førjulsgave, i form av en digital EP med Tom Pettys “Christmas All Over Again”, Elvis Presleys «If I Get Home on Christmas Day», og «Fairytale of New York», en hit med The Pogues og Kirsty MacColl.
U2 | All That You Can’t Leave Behind (Super Deluxe 5-disc 20 Years Anniversary Edition)
I anledning av at 20 år har gått siden U2 ga ut det mange regner som den siste klassiske skiva si, ble det sluppet en eksklusiv og lekker boks med 5 CDer (eller 11 LPer) som fansen kan kjøpe i julegave til hverandre.
Neal Morse | Jesus Christ The Exorcist – Live At Morsefest 2018
Neal Morse er mer kreativ og aktiv enn de fleste av oss, og gir ut album raskere enn sin egen skygge om dagen. Ikke mindre enn tre album skrev og ga han ut med diverse prosjekter i 2020, i tillegg til denne skiva; et livealbum spilt inn under Morsefest 2018.
Blackfield | For The Music
Dette er den sjette skiva fra Aviv Geffen og hans stadig mer sporadiske og motvillige samarbeidspartner Steven Wilson, og det var mange fans som satte kaffen i halsen og lyste fred over Blackfields minne da de fikk høre de to første singlene. Men de to poplåtene er ikke representative for resten av skiva.
Vanden Plas | The Ghost Xperiment – Illumination
Det tyske progmetal-bandet Vanden Plas har holdt det gående med samme besetning siden starten i 1986. Svært få band kan skilte med samme stabilitet, det er bare å ta av seg hatten og sette seg til rette for en episk spøkelseshistorie. «The Ghost Xperiment – Illumination» er del 2 av «The Ghost Xperiment»- historien.
Pink Floyd | Delicate Sound Of Thunder
Da Roger Waters forlot Pink Floyd i 1985, trodde nok de fleste at bandet var ferdige. Men neida, det viste seg at trioen Pink Floyd, med David Gilmour i front, klarte seg helt ypperlig kommersiellt sett, men at det musikalsk ble noe helt annet var tydelig da «A Momentary Lapse Of Reason» ble sluppet i more »
Slayer – thrashens gudfedre fra verst til best
30. november 2019 holdt thrashlegendene Slayer sin aller siste konsert. Begivenheten ble avholdt i The Forum i Inglewood i hjembyen Los Angeles. «The Final World Tour» besto av 147 konserter og inkluderte et besøk på fjorårets Tons Of Rock i Oslo. Vi feirer denne kanskje noe vemodige ettårsdagen med å rangere bandets tolv studioplater.
Paul Bostaph fra SLAYER – ”Fremtiden min er med Kerry King”
Etter nesten førti år sammen takket Slayer av med to utsolgte konserter på hjemmebane i Los Angeles, og det ble en emosjonell kveld for de som var tilstede. Vi slo på tråden til trommis Paul Bostaph for å mimre litt om Slayer og for å høre om han har funnet ut hva neste steg er.
Progrockens legender fra verst til best
Genesis er et av historiens bestselgende band, og karrieren spenner over tre tiår og et stort stilistisk register, fra kompleks og storslagen progrock, til finslepen og hyperkommersiell pop som en periode hadde evig rotasjon på all verdens radio- og tv-stasjoner. Vi har rangert alle studioskivene deres fra verst til best!
Cadaver | Edder & Bile
Cadaver har jeg fulgt siden demodagene, og forrige plate «Necrosis» fra 2004 er blant mine topp fem favoritter. Som fan er jeg superspent på nytt materiale, men samtidig skeptisk og kritisk til en runde tre. Selvsagt er det fortsatt Anders Odden som styrer skuta, så noen direkte frykt har det ikke vært.
Dream Theater | Distant Memories: Live in London
De gamle ringrevene i Dream Theater gir ut liveskiver like ofte som studioskiver for tida, og «Distance Over Time»-turnéen er intet unntak. Men denne gangen har de et ess i ermet; selveste «Scenes From A Memory» har 20-årsjubileum, noe som ikke kan gå upåaktet hen.
Skin | It Takes Blood And Guts
De siste 25 år har utvilsomt Skunk Anansies frontfigur, låtskriver og vokalist Skin vært både et forbilde og ikon innen både rocken og mote, satt standarden for liveopptredener og gått i bresjen for kampsaker som er viktige for henne. Denne biografien, skrevet sammen med Lucy O’Brien, tar for seg hele hennes liv.
Iron Maiden | Nights Of The Dead, Legacy Of The Beast: Live in Mexico City
Etter min høyst personlige nedtur ved forrige liveslipp «Book Of Souls – The Live Chapter» som ikke bare var gørrkjedelig i mine ører, men som i tillegg ødela mitt livslange forhold til Maiden så jeg knapt har orket å hørt på de siden, var det med stor skepsis jeg startet lyttingen av deres siste liveepos.
Hjelvik | Welcome To Hel
Blackened Viking heavy metal er ikke akkurat ukjent for oss nordmenn. Etter sin avgang i Kvelertak begynte kjapt vokalist Erlend Hjelvik skrive musikk, samt at han begynte å høre på metal igjen. Alt fra Dimmu Borgir til thrash og klassisk metal.
Dream Theater – progmetallens konger fra verst til best
Dream Theater var med på å definere en sjanger hvor de kombinerte det melodiøse og pompøse fra prog rocken og det rytmiske og harde lyduttrykket til tungmetallen. De fikk sitt store gjennombrudd tidlig i karriere – på deres andre albumutgivelse, med en singel som gikk inn på hitlister og havnet i rotasjonen på MTV – more »
Jesper Binzer – redder sjelen din
Rett etter forrige soloslipp som ble en aldri så liten suksess ga vår mann ut ny skive med moderbandet D-A-D med påfølgende turné som ble en enda større suksess – kun avbrutt av en viss pandemi som herjer land og strand rundt for tiden. Tar man da anledningen til et lite hvileskjær? Å neida!
AC/DC | Power Up
”Rock Or Bust” løyvde AC/DC videre eksistensberettigelse etter Malcolm Youngs tragiske fratreden, men bandet måtte bevisføre sin sak, og kanskje var det derfor nevnte 2014-album endte som australiernes ypperste siden ”For Those About To Rock”. Seks år senere er situasjonen en annen, og skulderspenningen betraktelig senket.
Jesper Binzer | Save Your Soul
Lenge før Skandi-rock var et begrep frekventerte Binzer og hans D-A-D jevnlig på selveste MTV og har holdt det gående siden. Men de siste årene har sjefen startet opp litt på egenhånd da hans hovedgeskjeft tar ei lita pust i bakken, som i 2017 da han slapp sin solodebut “Dying Is Easy” til store ovasjoner more »
Eclipse | Viva La VicTOURia
Med tanke på at det snart er 20 år siden svenske Eclipse slapp sin debutskive, var det jaggu på tide at også de gjorde den obligatoriske øvelsen det er for ethvert rockeband med røttene i 70- og 80-tallet, og gi ut en liveskive. «Viva La VicTOURia» ble innspilt på hjemmebane i desember i fjor, og more »
Orianthi | O
Det sier seg selv at du har talent når du blir håndplukket til bandet til folk som Alice Cooper og Michael Jackson, og Prince inviterer deg til bandet sitt, for å nevne de mest kjente som den 35-årige australske gitarheltinnen Orianthi har jobbet med.
Jeff Scott Soto | Wide Awake (In My Dreamland)
Den musikalske kameleonen Jeff Scott Soto er ute med sitt syvende soloalbum, og som vanlig vet man aldri helt hva man får fra denne karen. Men de som likte ham best i Talisman og W.E.T. vil nok være de som blir mest fornøyd med denne.
Sólstafir | Endless Twilight of Codependent Love
Et kvart århundre etter at gitarist og vokalist Aðalbjörn «Addi» Tryggvason var med på å starte den atmosfæriske islandske kvartetten Sólstafir, er de nå ut med nytt album. Albumet har fått tittelen «Endless Twilight of Codependent Love» og de fortsetter å følge sin ledestjerne.
Insidious Disease – Dødens gode vennskap
Stjernelaget Insidious Disease gir oss etter ti år oppfølgeren til debuten «Shadowcast». Oppskriften på «After Death» er den samme som sist, gode venner som spiller god gammel death metal som ikke har som hensikt å revolusjonere metalverdenen på noen som helst måte.
Chad Channing – trommeslageren til Nirvana
Den tidligere Nirvanatrommisen lever nå et tilbaketrukket liv på søvnige Bainbridge Island rett utenfor Seattle. Chad Channing lager i dag den musikken han ønsker og bruker så mye tid som han selv vil på musikken sin. Det står i sterk kontrast til hvordan hverdagen var for han mellom 1988 og 1990 da han, Nirvana og more »
Russ Ballard – Hit for hit
Den jevne mannen i gata og den gjennomsnittlige P4-lytter drar nok ikke kjensel på navnet Russ Ballard, men du skal være særdeles ignorant ovenfor musikk hvis du ikke kjenner til noen av de dusinvis av hitlåter han har skrevet i løpet av de siste fem tiårene. Ritchie Blackmore og Rainbow kan takke ham for sine more »
H.e.a.t – skrur opp temperaturen
I flere år har svenske H.e.a.t vært på oppadgående kurve hvor stadig flere har fått øynene opp for musikken deres, og ikke minst for de energiske konsertene deres. Så da Stockholmarna slapp sitt sjette album ”H.e.a.t II” i februar, fant vi tiden inne for en tur til Göteborg for å ta en prat med bandets more »
Evildead | United $tate$ of Anarchy
Her snakker vi comeback som virkelig sparker ræv. Evildead ble dannet i 1986 som et sideprosjekt til folk fra Agent Steel og Abbatoir. Da disse to ble oppløst ble Evildead hovedbandet og ga ut to plater før de ga seg i 1995.
Black Stone Cherry | The Human Condition
Du snakker om den perfekte symbiose over ting jeg ikke liker, det Kentucky-baserte bandet. Sørstatsrock, stoner og glattprodusert amerikansk musikk er nemlig en uhellig treenighet av lyd jeg vanligvis skyr som pesten bortsett fra noen veldig få spesielle unntak – og samtidig begreper som fint kan beskrive Black Stone Cherry, så dette var litt av more »
Kalandra | The Line
Litt på siden av hva man vanligvis anmelder i denne blekka, den norske alt.popgjengen som befinner seg i samme musikalske gate som Fay Wildhagen og Highasakite. «The Line» passer bra til det mørke og våte høstmørket.
Steinar Krokstad – Voksen herre med jubileumsår
Få, om noen, musikere i Norge har flere plateinnspillinger på samvittigheten enn Steinar Krokstad. I år feirer han 60 år som menneske, og 40 år som profesjonell trommeslager. Det syns vi i Norway Rock Magazine bør markeres, så vi tok en prat med den sindige trønderen på et hotell i Norges rockehovedstad, Trondheim.
Film: «Phil Lynott: Songs For While I’m Away»
Rockeikonet Phil Lynott rakk bare å bli 36 år, men satte dypere spor etter seg enn de fleste. Hans historie er et langt lerret å bleke, men nå har altså filmen om hans liv nådd det store lerretet.
”Good evening! We’re Motörhead, and we play Rock n’Roll!”
Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Lemmy født! De fleste trodde vel også at han ville leve evig – hvem kunne vel tro at noen sjukdom skulle kunne leve i den kroppen. Men, etter 70 år og fire dager var det slutt i romjula 2015, både for Ian Fraser Kilmister og for more »
Joe Bonamassa | Royal Tea
Anglofile Bonamassa arriverte London sommeren 2019, uten andre proposisjoner enn å la den engelske atmosfæren forløse låtskrivingsprosessen. ”Royal Tea” ble pennet i samarbeid med nasjonale størrelser som Bernie Marsden og Jools Holland, og effektuert i ærverdige Abbey Road, stundom bakket av symfonikere og jentekorister.
Tommy Lee | Andro
Hadde det ikke vært for at Tommy Lee har en fortid i Mötley Crüe, er det ikke sjangs i hælvete for at hans tredje soloalbum hadde blitt anmeldt i noe som helst rock magazine, for dette er så langt unna «Looks That Kill» og «Girls Girls Girls» som det er mulig å komme.
Judas Priest – Fra rusthaug til glinsende stål
Er det ett band som nærmest er synonymt med heavy metal, både visuelt, historisk og musikalsk, så er det Judas Priest fra Birmingham, England. Vi har gjort et tappert forsøk på å rangere alle deres 18 studioalbum fra verst til best.
Gilby Clarke – Min sannhet
De fleste kjenner nok til Gilby Clarke fra hans år i Guns N’ Roses, men gitaristen som Slash ga æren for å ha reddet nettopp Guns N’ Roses i 1991, er så mye mer enn bare det. En lang karriere som i år har strukket seg over fem tiår, har gitt oss mye god musikk.
Snowy White And The White Flames | Something On Me
Nært på dagen 40 år etter Whites Thin Lizzy-debut med fine “Chinatown” slipper nå gitaristen sitt nye opus, etter alle solemerker å dømme til øredøvende likegyldighet. Dette er nemlig ganske så lite å skulle lette på skinka for.
Odd René Andersen & The Close Shaves | Read The Sign
Odd René Andersen behøver ingen nærmere introduksjon, men får det allikevel. En av landets fremste vokalister, med en merittliste som er for lang til å liste opp. For undertegnede er han først og fremst stemmen i Dream Police.
DGM | Tragic Separation
Det italienske progmetalbandet DGM har på ingen måte slått igjennom her til lands, men er du fan av sjangeren og band som Dream Theater, Seventh Wonder eller Symphony X, så skyter du deg sjøl i foten om du ikke sjekker ut den nye skiva til DGM.
Queen + Adam Lambert | Live Around the World
Denne kompilasjonen av live-opptak fra verden rundt, sementerer inntrykket av Adam Lambert som en vokalist og entertainer av ypperste ekstravaganse – på samme måte som Freddie Mercury tidigere fylte ei scene nærmest på egenhånd. Det er nemlig i første rekke nettopp dette det hele nå handler om, å skulle erstatte en av rockens fremste både more »
Blue Öyster Cult | The Symbol Remains
Buck Dharma og co er ute med nytt studioalbum – det første siden «Curse of the Hidden Mirror» i 2001. Albumet den gang fikk solide kritikker og fansen elsket det, men det solgte dårlig så ønsket og behovet for å lage ny musikk fikk seg en trøkk. Det skulle ta nesten tjue år før Blue more »
Yes – fra verst til best
Yes-diskografien er mangfoldig, og rommer en salig blanding av gull og gråstein. Mellom 1969 og 2019 har bandet gitt ut 22 album som favner en rekke stilarter og uttrykk, fra det råe og psykedeliske, via storslagen symfonisk rock, til stilsikker åttitalls poprock. Å rangere en slik produksjon er ikke lett, men vi gjør et forsøk.
Bon Jovi | 2020
For oss som var superfans av det Bon Jovi presterte det første tiåret av sin karriere, så har det vært langt mellom godbitene etter årtusenskiftet. Jeg står gladelig på barrikadene og veiver med flagget for alt de presterte frem til og med «These Days», men det må innrømmes at de har ikke lagd en eneste more »
Corey Taylor | CMFT
Han har en smått imponerende CV, Corey Taylor, med to suksessfulle band og flere bestselgerbøker på samvittigheten. Derfor ble det knyttet relativt stor spenning da nyheten om soloskive sprakk for en tid tilbake. Så har han klart å følge opp suksessen med en ny suksess?
Roger Waters | Us + Them
For drøyt to år siden var rundt 40000 av oss i Telenor Arena over to kvelder og fikk med oss Rogers Waters og hans eminente band med en av de mest storslagne scene-produksjonene verden har sett i konsertsammenheng. Omsider er det mulig å gjenoppleve dette hjemme i din egen stue.
Rob Halford | Confess
Det begynner etterhvert å bli noen hundre biografier fra diverse rockemusikere ute på markedet, men du har garantert aldri lest noen med samme vinkling som «Confess», skrevet av Judas Priests frontmann og vokalist Rob Halford. En homofil og dypt frustrert mann som frontet et heavy metal-band i en macho verden.
Ledfoot & Ronni Le Tekrø | A Death Divine
En skulle tro at Tim Scott ”Ledfoot” McConnell og Ronni Le Tekrø ville utgjøre en polarisert og umulig dikotomi, men faktum er at duoen tufter et supplerende oxymoron, hvis individuelle, musikalske nomenklatur ikke kommer på kant med makkerens.
Robert Plant | Digging Deep: Subterranea
Å sette sammen ei samleplate med en såpass multifasettert artist so Robert Plant må være en prøvelse i seg selv. Vi er innom en solokarriere som spenner seg over nesten fire tiår, og elleve album, der han berører flere stilarter, og treffer bra stort sett hele veien.
Amaranthe | Manifest
Hjertet mitt hoppet over et par slag da siste utgivelse fra svenske Amaranthe brått ramlet ned i min digitale mailboks. Ikke fordi jeg er fan av bandet, tvert imot – jeg kan nemlig ikke fordra musikken og føler avsky med hver eneste dråpe blod som pumpes rundt i min godt voksne kropp. Fråden formelig sto more »
Enslaved | Utgard
Jeg gleder meg til hvert eneste album med Enslaved, men gruer meg likefullt til å anmelde dem. Bergenserne er kanskje det mest spennende bandet med bakgrunn i ekstrem metal som ikke låser seg til en sjanger. Dette i sin tur gjør det jo umulig å beskrive skivene rettferdig på noen få linjer.
Fish | Weltschmerz
30 år etter at Fish startet sin solokarriere startet med “Vigil in a Wilderness of Mirrors” kommer altså albumet som avrunder mannens karriere, i hvert fall som plateartist. “Weltschmerz” er et album som har vært på gang i flere år, men som av ulike årsaker har blitt gjenstand for flere utsettelser.
Bruce Kulick – fremdeles del av Kiss-familien
KISS – et av verdens mest suksessfulle og populære rockeband de siste førti årene. De har alltid vært kjent for sine spektakulære liveshow og de har en hærskare fanatiske fans som følger dem i tykt og tynt. Nå som enden på visa nærmer seg tok vi en telefon til tidligere gitarist Bruce Kulick.
Norwegian
Arabic
Chinese (Simplified)
Dutch
English
French
German
Italian
Portuguese
Russian
Spanish