Denne er vanskelig. Hadde ikke Roger Waters talt Russlands sak i FNs Sikkerhetsråd nylig, ville det vært mye lettere, men denne gang er det skepsis mot fyren – noe som kanskje har resultert i de mange tomme setene i Telenor Arena denne gangen.
Forfatter: Geir Amundsen
Kategorier
Dødheimsgard | Black Medium Current
Dødheimsgard har på sine siste fire skiver fulgt en åtte års syklus, og med deres diskografi og såpass langt tid mellom platene er det aldri godt å forutsi hva som venter. Denne gangen synes jeg vi får servert hele katalogen deres på en plate, samt enkelte nye elementer.
Kategorier
Holy Moses | Invisible Queen
Alt har en ende, og etter førtito år som band, og nå etter plate nummer tretten er det dags for å takke Holy Moses for sin innsats i metallens tjeneste. Opprinnelig skulle dette albumet, og bandets avskjed finne sted for to år tilbake, da bandet feiret førti. En velkjent pandemi satte en stopper for det. Derfor har det gått ni år siden forrige skive, «Redefining Mayhem», som musikalsk er veldig nær årets svanesang.
Kategorier
Candlemass – Skandinavias guder
«Scandinavian Gods» er første singel fra «Sweet Evil Sun». Om tittelen er ironisk er den slett ikke ubegrunnet. Denne gangen har hjemvendte vokalist Johan Längquist vært med i skriveprosessen og Candlemass nærmer seg stadig det klassiske soundet de skapte sjangeren med på midten av åttitallet, og som mange har savnet.
Kategorier
Darkthrone – Skøyter avgårde
Legendene innen norsk black metal, Darkthrone, har aldri sluttet å utvikle seg, og årets slipp byr også på nye elementer. «Astral Fortress» er album nummer tjue, og gitarist og vokalist Nocturno Culto forteller at duoen er langt unna veis ende.
De får stadig større og større fanskare, polske Behemoth med Adam Nergal Darski som den ubestridte ledestjerne. Og etter en rekke album som stadig blir bedre og bedre ser han og de ut til å øke standarden enda et hakk med årets slipp. Vi ville ha noen ord om nettopp dette, og fikk nettopp Adam Nergal på tråden for en trivelig passiar rundt slippet, støtte til Ukraina og en homáge til våre helt egne Jørgen Munkeby og Sivert Høyem. Take it away, Nergal
Innan vi öppnar årets påskäggen så är det bara inse att vi har en kylig april månad. Så det är bra timing när vi får förmånen att låta Cannibal Corpse tina upp våra frusna själar i Sverige med special guest Dark Funeral amerikansk dödsmetall respektive svensk black metal.
I 2022 er det femten år siden Type O Negative ga ut albumet «Dead Again» og det skal markeres med en nyutgivelse. Albumet skulle dessverre vise seg å bli det siste fra bandet, og i mange år var det utrolig nok forsvunnet. Vi slo av en prat med trommis Johnny Kelly om Type O Negatives tapte album.
Hva får du om du krysser Steve Lukather med John Petrucci? Stivert. Du får stivert. Og Martin Miller. Martin Miller kommer med plate, og den må du faktisk bare høre! Åpningssporet, «Something New» er så bra at man blir bekymret for at han brenner alt kruttet fra start, men heldigvis er det ei jevnspilt skive vi møter i «Maze Of My Mind».
Britiske Haken begynner å nærme seg slutten av sin turné og et av de siste stoppene var Rockefeller. Med på slep hadde de tatt med seg amerikanske Between The Buried And Me som også tilhører den progressive delen av metal. Alt lå altså til rette for en helaften med tekniske detaljer og hyppige taktskifter.
Kategorier
Alter Bridge – Bygger tyngre broer
Amerikanske Alter Bridge er en real suksesshistorie. Siden oppstarten i 2004 har levningene etter Creed levert storselgere av noen album på løpende bånd. I tillegg har vokalist og frontfigur Myles Kennedy samarbeidet med flere store artister parallelt og blant annet ingen ringere enn Slash. Gitarist Mark Tremonti har også hatt en karriere på si med sitt soloprosjekt Tremonti.
Kategorier
The Flood | Hear Us Out
Et stjernelag av musikere fra band som FM, Saxon, Snakecharmer og Mr. Big har slått seg sammen under navnet The Flood, og debuten «Hear Us Out» kan dermed umulig slå feil. Eller kan den det?
Det var duket for en kveld med melodisk power metal ispedd noen gram progressive elementer denne kvelden på Sentrum Scene, og ikke minst litt orientalsk metal fra selveste Tunisia.
Kategorier
Kardang – sulteforet på rock’n’roll
Fra verdens navle Flekkefjord kommer et relativt nytt bekjentskap i form av Kardang. Bandet består av en rekke rutinerte karer som nå ønsker å sette Sørlandet og resten av verden i brann med gassen i bånn med sin fengende og energiske rock. Lettere inspirert av klassisk rock og hard rock fra gamle dager har bandet allerede gjort seg bemerket i utlandet med positiv oppmerksomhet og gjennomgående gode anmeldelser av sitt debutalbum “We Ain’t Dead Yet”.
Hva får du når et knippe svenske death metal-musikere oppdager at de har en felles guilty pleasure i 70-80-talls AOR? Da får du – naturlig nok? – sideprosjektet Night Flight Orchestra som ender opp med å formelig velte seg ut av sin tiltenkte lillebror-rolle og bli et vaskeekte kultband.
Da den amerikanske singer-songwriteren Lissie turnerte Norge i høst, benyttet vi anledningen til å ta en lang og trivelig prat med henne om den nye plata, «Carving Canyons», hennes tilknytning til Norge, Øystein Greni, a-ha, Lenny Kravitz, Tom Petty and The Heartbreakers, musikkpopcorn og musikken som er hennes måte å gjøre smerte vakkert på!
Kategorier
Skynd – Vakkert og morbid
Etter å ha markert seg kraftig på den nye og moderne måten, var det på tide for den spesielle duoen SKYND å legge ut på sin aller første turné som headlinere. Vi lot oss ikke be to ganger da vi fikk innpass backstage for en hyggelig blikjent-prat med duoen
Tung metal pyntet med kvinnelig vokal er en formel vi har hørt tidligere fra Sørlandet. Omegashift ramlet mer tilfeldig inn under denne paraplyen, og bringer med seg elementer som gjør «Doctrine Of Dust» til et friskt pust innen den tyngre sjangeren.
Folka i We Låve Rock Concert hadde satt opp denne IQ-konserten for godt og vel to år siden, men først denne snøfylte fredagskvelden ble det mulig å se kvintetten på norsk jord igjen. For de som ikke kjenner bandet så godt, ble det grunnlagt i 1981, og var sammen med blant annet Marillion, Pendragon og Pallas en del av den såkalte neo-progen.
Yes as, akkurat sånn skal det gjøres! Med gassen i bånn og forsterkere på 11 måker Murder Maids på ifra start til slutt på “Dance Or Die”. Jeg vil både danse og dø mens jeg ploger meg igjennom skivas 13 spor samtidig som jeg tråler internettet igjennom for å finne neste konsert i nærheten.
Bak det anonyme bandnavnet skjuler det seg en av undertegnedes absolutte favorittvokalister gjennom tidene, Rob Lamothe, mest kjent fra Riverdogs, hvor han har selskap av en av denne skivens gjesteartister, Vivian Campbell fra bl.a. Def Leppard og Dio
Kategorier
Soilwork – Ikke steng ute mørket
Livet byr på mange utfordringer, og mye må ofres for å komme på riktig vei. Soilworks vokalist Björn Strid har aldri hatt det bedre. Hans medlåtskriver er i motsatt ende. Veien til Skåne-sekstettens tolvte plate «Övergivenheten» har vært tung.
Kategorier
Crowne | Operation Phoenix
«Operation Phoenix» fortsetter der 2021-debuten slapp, med melodisk og fengende hard rock, naturlig nok ikke ulikt det H.e.a.t holder på med. Tittelsporet slår umiddelbart an tonen med en episk intro før det braker løs, det er bare å slenge knyttneven i været og kauke med på de massive allsangrefrengene som kommer som perler på snor.
Kategorier
The Banishment | Machine And Bone
Dette er den slags nedstemt industriell metal som de fleste musikere fikk ut systemet for over 20 år siden. Det minner mer om en blanding av Marilyn Manson, Zeromancer, Ministry eller White Zombie – men ikke på en god måte.
Kategorier
Nordic Union – Den dyriske tredjeskiva
Et av de mer vellykkede samarbeidsprosjektene som plateselskapet Frontiers har initiert det siste tiåret, er utvilsomt den nordiske unionen mellom den danske vokalisten Ronnie Atkins, kjent fra Pretty Maids, og den svenske gitaristen, låtskriveren og produsenten Erik Mårtensson fra Eclipse. Nå er den tredje Nordic Union-skiva ute, tittelen er «Animalistic», og vi benyttet anledningen til en kaffe og en slarv med dansken når han uansett befant seg i Oslo.
Kategorier
Nestor – Inn i tidsmaskinen
I 1989 dannet fem skolekompiser et hardrockband i småbyen Falköping i midt-Sverige, og prøvde i noen år å slå igjennom uten stort hell. Som med band flest svant det hen da medlemmene fikk seg jobber og kjærester. Tre tiår senere kom de sammen igjen under covid for å omsider lage sin debutskive, og med fjorårets «Kids In A Ghost Town» har Nestor skutt gullfuglen – med en skamløs nostalgiflørt med 80-tallet.
Svenske A.C.T. har så langt ikke nådd de store høyder, men nådde inn til undertegnede da andreskiva «Imaginary Friends» kom i 2001. De hadde en sound man ikke hører i mange artister. Kanskje er It Bites det nærmeste man kommer, og kanskje et bitte lite snev av Mr. Bungle, men det er ikke mye.
Progressiv metal kan være så mangt, noe Haken har bevisst helt siden debuten “Aquarius” i 2010. For de som har fulgt bandet siden starten så har de definitivt utviklet seg siden den gang, og “Fauna” viser et modent og veldig eksperimentelt band. Det er bare å holde seg fast i stolen for bandets siste skive er slett ingen enkel affære å fordøye.
Det må ikke være AC/DC eller Iron Maiden for å vite i hvilket landskap en ny plate befinner seg. Ofte har man en anelse. Enslaved derimot, kan vanskelig å spå. Joda, man forventer jo dynamikken hardt og rolig, growling og ren vokal. Også vet man at uansett hva disse gutta finner på kan det kalles progressivt.
Så tok det hele fire år før norske Stargazer fikk ut fingeren og kom med en oppfølger til mesterlige “Sky Is The Limit”. Da er jo det store spørsmålet om bandet har brukt tiden fornuftig?
De vanligvis så bitre nabobyene Alta og Hammerfest har hver sin musiker i den kruttsterke duoen Pil & Bue. Fredag var det slipp-konsert av den rykende ferske skiva «Secret Agents» i kystbyen, dagen etter i Alta.
Nesten tre år tok det før tidligere Queensrÿche-vokalist Geoff Tate returnerte til Trondheim og Byscenen, med en konsert som ble utsatt på grunn av… nei, orker ikke. Endelig var det duket for en ny runde Geoff Tate på Byscenen i Trondheim, og denne gangen med bysbarna Stargazer som support.
John Norum er godt inne i sin andre periode i Europe, og har vært såpass opptatt de siste årene, at det har vært vanskelig å finne tid til å spille inn ny musikk på egen hånd. Som så mange andre artister ble pandemien brukt til nettopp det å lage, og spille inn ny musikk, og nå er hans niende soloutgivelse klar, kalt «Gone To Stay».
Litt over ett år etter forrige utgivelse er duoen bak Pil & Bue, Petter Carlsen og Gøran Johansen, klar med nok et nytt album. Med «Special Agents» har parhestene klart kunststykket å bevege seg i ny musikalsk retning, samtidig som albumet er en naturlig fortsettelse av forgjengeren, «The World Is A Rabbit Hole».
Kategorier
Skid Row – Gjengen er samlet
I mars 2022 kom den overraskende meldingen om at en gammel kjenning fra Sverige hadde fått jobben som ny frontmann i Skid Row – to år etter at han sluttet i H.e.a.t, er Erik Grönwall tilbake i manesjen. Vi fikk samlet bandets grunnlegger og gitarist Dave «Snake» Sabo og Grönwall for en felles prat på Zoom
Drøyt ti måneder etter forrige utgivelse, «Closer To The Edge», er First Signal klare med nok et album under Frontiers-fanen. Trommis/ produsent Daniel Flores har forlatt skuta, og Harry Hess har teamet opp med bassist og produsent Michele Guiaitoli, som har produsert artister som Issa, Visjons Of Atlantis og Kalidia. Påvirker det sounden på prosjektet? Næh, ikke nevneverdig.
Det er kanskje ikke alle av dere som kjenner igjen navnet Mark Evans, men om den platesamlinga di er verdt fem flate øre, så har du hørt ham spille. For på de mest klassiske AC/DC-skivene fra 70-tallet, «T.N.T.», «Dirty Deeds Done Dirt Cheap» og selveste «Let There Be Rock», så hører du bassen hans ved siden av Angus & Malcolm Youngs gitarer og Bon Scotts vokal. Da Mark var i sommer var i Oslo med en annen australsk institusjon, Rose Tattoo, lot vi selvsagt ikke sjansen gå fra oss til en prat om… tja, hovedsakelig gammal AC.
Kategorier
66crusher | Limbo
Et av Norges mest undervurderte band er endelig tilbake. Deres salige blanding av thrash, prog og doom er kanskje ikke unik, men litt uvanlig. Det er særlig deres flittige bruk av tersharmonier som appellerer til meg. Om Metallica og Katatonia hadde gjort et album sammen, så ville kanskje det resultert i noe ala 66crusher.
Au, denne var vond. Avatar er et av tre svenske band som ga meg troen på at jeg ikke var en sur gammel gubbe som mener at alt var bedre før, men er nå et av to band på under et kalenderår som gjør at jeg kanskje må erkjenne at jeg muligens faller inn i den kategorien allikevel.
Stephan Lill og Andy Kuntz er nok mest kjent for sine eskapader med progmetal-bandet Vanden Plas, men driver også med mer straight metal, og er nå klare med debuten av prosjektet All My Shadows. Lill har en teft for fengende gitarriff og melodier, og med Kuntz på laget, er det duket for catchy hooks og iørefallende melodilinjer.
Det er en tid for alt, sier de utdannete tunger, og det er kanskje en viss form for sannhet i det. For Transatlantic tar det slutt 17. februar, når deres siste utgivelse har utgivelsesdato. «The Final Flight: Live At L´Olympia» blir bandets endelikt, og de gir seg med en trippel liveutgivelse, så her får fansen virkelig noe å meske seg med.
Kategorier
H.e.a.t – Tilbake til røttene
Siden H.e.a.t ga ut sin forrige skive «II» i februar 2020, har det skjedd mye hos våre svenske venner. Turnéen måtte avlyses før den så vidt var i gang grunnet covid, og så takket frontmann Erik Grönwall for seg. Det åpnet for at bandets første vokalist Kenny Leckremo kunne gjøre et comeback i rekkene, og i august 2022 slapp bandet sitt nye album «Force Majeure». Da bandet var i Oslo i april og spilte på Vulkan Arena, benyttet vi anledningen til en prat med Leckremo og keyboardist Jona Tee.
Kategorier
Tulus | Fandens Kall
Soulseller Det er noe forløsende herlig over folk som ivaretar opprørsk musikks innerste felles vesen, nemlig å gi blanke faen i hva andre måtte oppfatte som ‘korrekt’, selv om dette bryter mot en indrejustis i genren som sådan. Tulus leverer her sin sjuende skive på tjuesju år, og stilmessig ligger dette nokså tett opptil hva […]
Kategorier
Soulfly – Brutalt og spirituelt
Fire år har allerede gått siden Max Cavalera sitt Soulfly beæret oss med siste studioplate, og endelig er rykende ferske “Totem” å finne i hyllene. Vi ville høre detaljene rundt akkurat denne, og fikk en sprudlende samtale med sjefen sjøl.
Kategorier
King´s X – Tre ensidige karer
43 år har de holdt det gående, men nå har de hatt en pause på 14 år siden forrige album. Endelig er King´s X tilbake, og selv om det knapt har gått et år siden forrige prat med den alltid så følsomme Doug Pinnick, måtte vi slå på tråden igjen, for å høre hvordan det står til med favorittrioen vår.
«Never Say Die» var knapt blitt kald fra pressa før vi fikk meldinga om at ei ny skive var på vei fra Wig Wam. Her skal suksessen etter «Peacemaker»-suksessen melkes, naturlig nok. Og hvordan låter så Wig Wam anno 2022?
Machine Head har siden tidlig nittitall vært en av metalens stridsvogner som jevnt og trutt har både gitt ut skiver og vært på turne. Grunnlegger av bandet og frontmann, Robb Flynn, er bandets eneste gjenlevende medlem siden oppstarten og er nå klar både med ny skive og turné. Vi tok en rask prat med Flynn for å sjekke tingenes tilstand.
Three Dogs Music Det har gått sånn omtrent et hundeår siden bikkjene i The Winery Dogs vartet opp med ny musikk, men nå er de endelig tilbake med den så treffende titulerte «III». Det er jo alltid spennende å se om band med såpass aktive musikere i det hele tatt finner tid til å lage […]
David Paich sto i bresjen sammen med avdøde trommis Jeff Porcaro da Toto ble dannet i 1977. Nå er han aktuell med sitt første soloalbum i karrieren, på måneden 30 år etter kompis Jeff gikk bort. Hva blir vel da mer naturlig enn å mimre om fordums helter og se framover mot nye utgivelser med mannen som står bak selveste «Africa»? Vi ringte opp Dave på Zoom for en liten jabbings.
India kan neppe kalles rockens vugge, men her har vi altså et vaskeekte indisk rockeband. Dette er bandets såkalte tredje skive, men i praksis er det debutskiva fra 2014 spilt inn på nytt. Ingen stor overraskelse at plateselskapet bak er Frontiers Records som spyr ut melodiøs (hard) rock over en lav sko, men dette er vel kanskje en av de bedre ideene de har kommet opp med i de senere årene.
Snakker man om melodiøs death metal er gjerne Arch Enemy det første man tenker på. Med årets plate «Deceivers» er det lite som vil endre dette. At det finnes overraskelser er gitarist og grunnlegger Michael Ammot og vokalist Alissa White-Gluz enige om, men målet var ikke mer avansert enn å lage et knippe gode Arch Enemy låter.
Kategorier
Knogjärn | Mera Bedövning
Et nytt bekjentskap for meg, svenske Knogjärn – men de har allerede en god del album i bagasjen, og etter musikken å dømme vil jeg tro at de fleste diehards under metalcore-fanen er godt kjente med svenskene fra før.
(Halv)norske The Cruel Intentions var et relativt ukjent band helt til regissøren James Gunn – som står bak en rekke storfilmer og serier – la sin elsk på bandet og brukte hele tre låter fra bandet i HBO-serien “Peacemaker”. Dette førte til at bandet plutselig fikk masse oppmerksomhet. Hvem er så gjengen bak dette bandet? Vi tok en prat med gitaristen i bandet, Kristian Solhaug.
Kategorier
Uriah Heep | Chaos & Colour
De gamle er fortsatt eldst, noe Mick Box & Co. nok en gang bekrefter med sitt 25-album i rekken. Utrolig nok har de siste skivene holdt relativt bemerkelsesverdig høy kvalitet og “Chaos & Colour” er intet unntak.
Den norske vokalisten Issa har vært en del av Frontiers´ artiststall siden 2010, og er nå ute med sitt sjuende album, «Lights Of Japan». Oppskrifta er den samme; klassisk heavy og melodiske riff fra start til mål. Isabell Martin, som hun egentlig heter, har levert gode skiver hele veien, så forventningene er deretter når «Lights of Japan» nå er ute.
Ricky Warwick og hans kompanjonger er ute og rir igjen. Resepten er som på de foregående skivene klassisk hard rock med sterke Thin Lizzy-vibber. Et stort skår i gleden er at Scott Gorham ikke er med lenger, hvilket kanskje skulle tilsi at dette blir fullstendig uinteressant. Heldigvis funker Black Star Riders også uten Gorham selv om han definitivt savnes
Som de fleste vet, var Alice Cooper opprinnelig et band som ga ut syv skiver i perioden 1969 til 1973 før bandet splittet og frontmannen gikk solo. Men i 2015 skjedde det en gjenforeningskonsert med alle fire gjenlevende medlemmer, under høyst usedvanlige omstendigheter. Rundt 200 fans troppet opp på en liten platebar i Dallas, Texas for å få signert den nye boken til Alice Cooper-bassist Dennis Dunaway – men fikk i stedet oppleve noe som ingen av dem hadde drømt om. I september slippes både en liveskive, «Live From The Astroturf», og en dokumentarfilm om begivenheten, og vi fikk mister Dunaway på tråden fra den andre siden av Atlanteren.
Kategorier
Lillasyster | Stormtrooper Boombox
Svenskene med det ganske så festlige og originale bandnavnet er nå ute med sitt sjette album. Men det er dessverre ikke så mye annet enn bandnavnet som er festlig. Lillasyster dundrer på med sin lettbeinte og ganske intetsigende liksom-metalcore
Heller enn å tvinne tomler brukte Jonas Renske pandemien til å skrive. Musikken dette resulterte i utkommer nå som Katatonias tolvte studioalbum – et album som ivaretar den melankoli, tyngde og vitalitet bandet siden «Viva Emptiness» har kunnet kjennes ved, men som samtidig bringer mer tradisjonell heavy metal til torgs.
I september 2022 utkom “The Edinburgh Suite”, det nye albumet til gitaristen og låtskriveren Anders Buaas, som har fått med seg virtuoser som bl.a. trommis Marco Minnemann og bassist Tony Franklin. Vi slo av en prat med Buaas om hans nye musikk, om å drive Larvik Guitar Festival, spille på den legendariske The Cavern Club i Liverpool, og om en episk whiskysmaking med Minnemann.
Gjengen har holdt på siden 2017, og har riktignok et par EPer og en håndfull singler på samvittighen – men først i år fikk vi endelig servert debutalbumet “Derelict” som etter alle solemerker kommer til å ende opp som årets album for undertegnede som ble fra seg av ekstase og trilla full toppscore i anmeldelsen. Men hvem er de og hva har de bedrevet tiden med?
Death metal-veteranene fra Florida returnerer etter seks års platestillhet med en real knyttneve. I hvert fall åpningslåta «Barely Alive» tatt i betraktning. Dette er det kjappeste vi ha har fått servert fra Obituary noensinne. Ikke at vi snakker blast beats, men kjapt til de å være.
Kategorier
Whitesnake – gitarheltenes ynglekasse
Whitesnake er på sin avskjedsturné, og om et par år er David Coverdale og hans band historie. Enn så lenge får vi nyte de på veien en stund til, og med den lista med gitarister som har vært innom, er det bare naturlig at vi tar en prat med «nykomlingen» Joel Hoekstra. Han har tross alt bare vært med i åtte år.
Jokke synger på låten «Gutta» om gutta som har opplevd alt, og det er vel få det gjelder mer for en Petter Pogo. Et langt liv i rockens tjeneste har sett han spille med alt fra Jokke & Valentinerne til Senjahopen og alt imellom. Og han er langt fra mett på opplevelser. Den kreative kraften i ham lever i beste velgående, og vi tok et dypdykk med mannen selv.
Kategorier
Pappasaft | Endelig Elendig
Ikke la deg lure av det noe flåsete bandnavnet, for etter å ha fullstendig blåst meg over skog og hei med debuten “I Verste Velgående” følger Pappasaft opp med en fullengder som kanskje er enda bedre. De kan virke som et tøysete tulleband, men denne gjengen er absolutt alt annet enn akkurat dét.
Det amerikanske punkrock-ikonet Iggy Pop er ute med sitt nittende soloalbum, i en alder av 75 år. Hvordan klarer han så å holde oppe det forventede energinivået på «Every Loser»?
På 80-tallet var Triumph fra Toronto, Canada, et av de største bandene på det nord-amerikanske kontinentet. De hadde haugevis av låter på radio, var kjent for et særdeles visuelt og eksplosivt sceneshow og spilte konserter foran titusener av fans. I 2022 kom en dokumentar om bandet, og vi fikk trommis og vokalist Gil Moore på tråden for en prat.
En av de mange tradisjonene som har falt som offer for de seneste års nedstengninger, er julebluesen. Gleden var følgelig stor hos publikum, arrangør og spillende musikere da det 29. desember endelig braket løs igjen. Mange holder julebluesen kjær, så en ganske folksom ansamling hadde møtt opp denne kvelden for å sosialisere, fukte strupen og høre toner fra Andrew Strong, Mr. Hansen Band, Thousands On A Raft og Frithjof Riis.
Def Leppard er utvilsomt et av verdens største band, med storselgere som «Pyromania», «Hysteria» og «Adrenalize» i katalogen. De var banebrytende innen produksjon sammen med Robert «Mutt» Lange, og har reist verden rundt for fulle scener flere ganger. Nå er bandet klare med sin tolvte fullengder, og i den forbindelse fikk vi en prat med gitarist Phil Collen på Zoom.
Kategorier
Kreator – Nytt fransk blod
Sinne og aggresjon har vært gjennomgangstemaet til tyske Kreator i nærmere førti år. Med tittelen «Hate Über Alles» er det lite som tyder på at frustrasjonen er dempet. Men litt humor finner vi tross alt på bandets femtende plate.
Nok et år har kommet til veis ende og vi tar et musikalsk tilbakeblikk på året som ligger bak oss. Her finner du en Topp 10-liste over årets beste skiver, satt sammen av Norway Rock-skribentenes personlige vurderinger som du finner lenger ned på siden.
Tretten år etter «The Incident» er Porcupine Tree tilbake. Plata, som ble annonsert litt uventet i fjor høst, holder den kryptiske tittelen «Closure/Continuation» og har allerede høstet lovord. Norway Rock inviterte batterist Gavin Harrison til en liten zoom-passiar som her kan leses i sin helhet.
Kategorier
Ghost – Impera slår tilbake
I mars slapp fenomenet Ghost sin femte skive «Impera», og en måned senere spilte de i Oslo Spektrum. Vi fikk anledning til en passiar med selveste Papa Emeritus på backstagen noen timer før bandet gikk på scenen – men paven var denne gang utkledt som en ordinær og trivelig svenske som hevdet at han het Tobias Forge.
Judas Priest er tilbake på veien og gjester også Norge på sin ferd. Vi fikk en prat med et av metallgudenes medlemmer som satte en støkk i de fleste da han til tross for sin unge alder og spreke ytre nesten møtte mannen med ljåen i fjor høst under bandets USA-turné. Bare flaks og rask hjertekirurgi gjorde at Richie Faulkner fortsatt vandrer blant oss og fortsatt er en del av presteskapet.
Kategorier
Decibøllene | NÅ! (Live)
Er du en av de som mener pønken døde tidlig 90-tall og samtidig synes Sex Pistols er noe forbanna fjas? Da er det store muligheter for at du kommer til å like Decibøllene (og at du har sannsynlig allerede godt vet hvem de er). Her går det i illsint totalt, direkte tatt opp fra selveste Blitz og tekstene spytter ut politisk agg både oppover og mot høyre, som god pønk skal.
Danske Invocator trosset den voksende death metal-bølgen på tidlig 90-tallet, og leverte god teknisk thrash metal. Det store gjennombruddet uteble og medlemmene gjorde seg senere kjente i andre deler av musikkbransjen. De to første platene, «Excursion Demise» og «Weave The Apocalyse», reutgis nå av Hammerheart, noe som er en fin anledning til å grave i dansk metallundergrunn.
Hvis du trenger litt bakteppeinfo om brenn., fikk duoen NOPA-stipendet i 2019, samme år vant de Spellemannprisen i klassen Rock for «Elsker» hvor de også var nominert i klassen årets gjennombrudd og Gramostipendet. Oppfølgeren «Vandrer På Solskinn» fikk gode anmeldelser, vinylen ble bestselger og ikke minst er de booket inn til de fleste av sommerens største festivaler. Om det renner […]
Kategorier
Blomst – I sportens ånd
De fleste band har brukt pandemien godt, og intet unntak er vår helt egne Blomst som så mange andre har benyttet anledningen til å kreere ny musikk. Vi tok en prat med bandets frontis Ida Dorthea Horpestad over Skype med en god dose god stemning.
Med tanke på at det er gått elleve år siden Journey ga ut «Eclipse», hadde nok de fleste fans gitt opp håpet om en ny skive fra AOR-kongene, spesielt etter alt bråket med bassister og trommeslagere som har blitt sparket og saksøkt bandet, og at gitarist og eneste originalmedlem Neal Schon la ut på turné med helt andre musikere under navnet Journey Through Time i 2019. Men i juli kom omsider «Freedom», og vi fikk Schon på tråden fra San Francisco for en oppdatering på ståa.
Kategorier
Hammers Of Misfortune | Overtaker
Independent Dette var jammen kraftkost. Jeg har funnet mye glede i de seks foregående platene, selv om det musikalsk har spent fra prog, via klassisk hardrock til american metal. Denne gangen er det thrash metal som gjelder, og det av svært teknisk sort. Sjekk for eksempel «Viper Cross». Besetningen har i likhet med musikken aldri […]
Skotske Gun har eksistert i 35 år nå, og dette er en slags blanding av Best Of og nyinnspillinger av deres største låter i akustiske og omarrangerte versjoner, pluss en ny elektrisk låt.
Det har blåst friskt rundt veteranene i Journey den siste tiden, med søksmål, sparking av medlemmer og generell utskifting i rekkene, så allerede siden denne live-skiva ble spilt inn 31. juli 2021, har bandet halvert trommisrekka og byttet bassist, pluss at tospannet Neal Schon og Jonathan Cain er i tottene på hverandre med søksmål og krangel på sosiale medier.
Et show som var utsatt fra opprinnelig dato av åpenbare årsaker var endelig på trappene, og spørsmålene idet man entret Rockefeller var mange. Var dette en fallen stjerne som skulle cashe inn på gamle meritter? En tøysete primadonna med nykkene fra 80-tallet tjukt smurt utenpå et aldrende skinn? Playback?
Og prisen for årets, kanskje tilogmed tiårets, mest meningsløse utgivelse går herved til finske Amberian Dawn som tydeligvis syntes det var en god idé å hylle sine svenske naboer med splitter nye metallversjoner. Det var det ikke.
Etter 43 år som band, er Marillion fortsatt like aktive, selv om det kanskje ikke er like tett mellom utgivelsene som før. Forrige skive, «Fuck Everyone And Run» kom i 2016, men i mars 2022 var kvintetten klar med sin neste utgivelse, kalt «An Hour Before It´s Dark». Vi tok en prat med den alltid så imøtekommende Steve Rothery, og her er hva han hadde å si om det som skjer i Marillions sfære.
Kategorier
Sylvaine – Ingenting varer evig
Når året 2022 oppsummeres vil nok mange tenke på oppheving av restriksjoner som årets definitive høydepunkt, og omtrent samtidig slapp den norske multiinstrumentalisten Sylvaine det som ifølge undertegnede høyst sannsynlig kommer til å ende opp som årets album; “Nova”.
Det kanadiske Genesis-tributebandet er den eneste gruppa i verden som har fått lisens og «godkjent-stempel» fra Peter Gabriel og Genesis til å gjenskape det originale showet. Så når de kommer til byen, er det mange fans som møter opp en våt vinterdag.
Gudfedrene av skandirock er ute med sitt etterlengtede album-comeback. Fjorten lange år har gått siden Nicke Andersson og gjengen beæret oss med en fullengder, og fansens forventninger er skyhøye. I tillegg er selveste Dregen tilbake i bandet, så dette er på alle måter en stor begivenhet. Vi lot høvdingen selv, Nicke Andersson, fortelle alt om «Eyes of Oblivion» og forventningspresset rundt comebacket.
Kategorier
In The Woods | Diversum
De mørke progressive metallerne har virkelig bydd på godlyd etter gjenforeningen i 2014, og denne gangen tar de det enda et steg lenger. Engelske James Fogarty har overlatt mikrofonen til mer lokale Bernt Fjellstad, som vi kjenner fra Guardians Of Time og Susperia.
Kategorier
Neil Young and Crazy Horse | World Record
De ti seneste årene har ikke vært Neil Youngs sterkeste. Ikke bare er dette fordi han synes ukritisk til musikken han utgir (det som utkommer er de ti, tolv siste låtene han har skrevet og hamret inn), men også fordi han i mye mindre grad enn på 60-, 70-, 80-, 90- og 00-tallet har søkt variasjon.
Her har vi et Candlemass jeg tror mange har lengtet etter. For første gang har vokalist Johan Längquist vært med i skriveprosessen, og ikke kommet inn som en reddende engel i siste liten. Dermed er låtene skrevet for hans stemme og vi har et godt gammelt Candlemass med et klassisk lydbilde.
Høsten 2019 annonserte de danske veteranrockerne i Pretty Maids at vokalist Ronnie Atkins hadde fått lungekreft, og at alle bandets aktiviteter var lagt på is, tross ny skive, «Undress Your Madness». Men istedet for å ta turen ned i kjelleren, tok Ronnie Atkins heller turen i studio, og debuterte som soloartist i mars 2021 med «One Shot». Og bare ett år senere var oppfølgeren «Make It Count» klar. Vi fikk den ukuelige dansken på Skypeskjermen for en oppdatering.
Thresholds nye opus “Dividing Lines” er mer gitar-fokusert enn forgjengeren “Legends of the Shires, mindre tangent-orientert og har lagt fra seg en del av lekenheten. Det hviler en mer alvorstynget atmosfære over denne skiva – her skal voksne menn med orden i sysakene lufte bekymringer av både personlig og global art.
Kategorier
Michael Romeo – Sjarmør på krigsstien
Mens noen artister gir ut soloalbum etter soloalbum, er andre mer sparsommelige, og tar seg mer enn god tid på å gi ut musikk under eget navn. 24 år tok det fra hans forrige soloalbum, før Michael Romeo var aktuell med sitt neste. «War Of The Worlds, Pt.1» kom i 2018, og nå er del 2 klar for verden. Vi tok en prat med den italienskættede gitaristen, og fikk høre om livet under nedstengning, bilulykker, planene til Symphony X, og selvfølgelig mye om den nye skiva.
Askertrioen følger opp fjorårets comeback-album «Succession” med en EP, bestående av ett spor på nærmere kvarteret. Låta er en musikalsk og konseptuell oppfølger til den ti år gamle EP’en «Bleeding Fiction».
De er flinke til å eksploatere uforvarende muligheter, men Kaizers Orchestras styrke beror først og fremst på evnen til å male med bred pensel, gjerne i multiple lag, utpønske selvreferensielle konsepter, forbli tro mot eget etos, tilvirke unik musikk, og trollbinde publikum på multimedialt nivå. I 2023 er det ti år siden sekstetten mønstret av, på topp av karrieren. Ti års abstinens er lenge nok, synes både band og fans.
Kategorier
Omegashift | Doctrine Of Dust
Doom metal fra sørlandet med kvinnelig vokal får kanskje ikke alle til å heve på øyebrynene. Nå er Omegashift langt mer enn denne snevre beskrivelsen, men elementene finnes. Opprinnelig var det ikke tenkt kvinnelig vokal heller, men Jorunn Aateigen kom inn da låtene skulle spilles inn. «Lazarus Brigade» åpner og man hører fort det er doom metal som ligger i bunnen.
Kategorier
Maceration | It Never Ends
Høsten 1992 kom Macerations eneste album ”A Serenade Of Agony”. Nå har Lars Bangsholt og Jakob Schultz funnet ut det er på tide med en oppfølger, tretti år etter. Vokalist på debuten var ingen ringere enn Dan Swanö. Han er også med på denne oppfølgeren. Jeg vil si musikken er en videreføring av der det stoppet.
Kategorier
Drudkh | All Belong To The Night
Drudkh er hjemmehørende i Kharkiv i Ukraina, og bandet har så absolutt vært toneangivende innen den folkinspirerte black metallen fra denne delen av verden. Jeg har sansen for de fleste av guttas tolv album, men synes denne utmerker seg spesielt positivt. Ikke at det tråkkes opp nye stier, men jeg liker stemningen og lydbildet.
Kampfar er for meg et litt merkelig band. Det er god stemning live, og når en sjekker ut en ny plate er det heller ikke så verst. Utover det er et band jeg helt glemmer. Greit, da er man kanskje ikke blodfan. Likevel var forrige plate, «Ofidians Manifest» en riktig så god skive, som vi til og med følte vi måtte ta en prat med vokalist Dolk om i denne publikasjon.