Frontiers
The Banishment er nok et sideprosjekt fra eks-Dokken-gitarist George Lynch, en mann som undertegnede har hatt enorm respekt for og glede av opp gjennom årene. Etter prosjekter som KXM, The End Machine, Dirty Shirley, Ultraphonic og Sweet/Lynch, innimellom hans eget Lynch Mob (som nå visstnok heter Electric Freedom) og soloskiver, er det nå klart for The Banishment, som han har sammen med vokalist Devix Szell og programmeren (da jeg leste det ordet, begynte varsellampene straks å blinke) Joe Haze. Og dette er den slags nedstemt industriell metal som jeg hadde håpet og trodd at de fleste musikere fikk ut systemet for over 20 år siden. Det minner mer om en blanding av Marilyn Manson, Zeromancer, Ministry eller White Zombie – men ikke på en god måte. Som presseskrivet sier: «The Banishment sees Lynch continuing to expand the boundaries of his musical creativity, pushing himself into darker, more subliminal, and chaotic territory.» Her er det full distortion på både de nedstemte gitarene og på den ropende vokalen, og jeg innrømmer glatt at denne skiva har jeg bare hørt igjennom en eneste gang – og det blir nok med den ene gangen, for dette var det en lidelse å tyne seg igjennom. Spesielt «Terra Nullius» var forferdelig, der jeg til slutt skreik «ORKER IKKE MER!» og kastet meg over Skip-knappen. Men neste låt, singelen «Got What You Wanted», var faen ikke mye bedre.
For å si noe positivt, er det jo interessant at Richard Patrick fra Filter og Tommy Victor fra Prong tar vokalen på en låt hver. Og «The Dread» var ikke så verst da. Og ingen skal komme her og si at George Lynch ikke er musikalsk allsidig. Men nå er det nok på tide for meg å skille lag med George, for det begynner å bli alvorlig lenge siden han har gjort noe som har fenget.
1,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 10. mars 2023