NORWAY ROCK MAGAZINE
Supergrass came to a drizzly Sofienbergparken as part of Piknik i Parken (PiP), to play a short, exciting set to a crowd which quickly grew in size as the music played. «Good evening, good afternoon, Oslo, how are you? Been a while, we’ve missed you. We’re gonna try to force some sunshine for you…»
Etter at pandemien gradvis har sluppet taket om verden, er det endelig mulig å få internasjonale artister tilbake på norske scener. En av de som har funnet veien hit, er Steve Vai. Vai har operert som soloartist i over tretti år, men før det hadde han gjort seg bemerket som gitarist i toppklasse sammen med artister og band som Frank Zappa, Whitesnake og David Lee Roth
Det begynner å bli noen år siden Evanescence gjestet Norge, nærmere bestemt 15 år siden hvis vi ser bort i fra en opptreden under Nobels Fredspris i 2012. Det virket definitivt ikke som den norske fansen overhodet har savnet Amy Lee & co på norsk jord for det var relativt godt med armslag i Spektrum, for å si det mildt.
Nok en supergruppe har sett dagens lys og denne massive Frontiers-konstellasjonen består av ingen ringere enn Tommy Aldridge (Whitesnake, ex-Ozzy) , Marco Mendoza (ex-Whitesnake, The Dead Daisies), Michael Sweet (Stryper), Joel Hoekstra (Whitesnake, ex-Night Ranger) og Nathan James (Inglorious). Men historien er full av supergrupper som har floppet og sunket som Titanic.
Denne uken er det utvilsomt Stavanger som er Norges rockehovedstad, etter at ikke mindre enn to av rockens giganter inntar Rogaland i løpet av drøye 24 timer. Først ut var heavy metals veteraner og foregangsmenn Judas Priest fra Birmingham, England.
Fjorten år har gått siden sist Madrugada ga ut et nytt album, og bandet ble oppløst høsten 2008 etter at gitarist Robert Buraas ble funnet død året før. Men etter en gjenforeningsturné i anledning 20-årsjubileet til debuten «Industrial Silence» fant de ny energi, og vi fikk samlet vokalist Sivert Høyem, bassist Frode Jacobsen og trommis Jon Lauvland Pettersen for en passiar om deres sjette album, «Chimes At Midnight».
Sjeldent har jeg sett en mer tydelig frontfigur enn Caleb Shomo i hardcore-sammenheng, noe som kanskje ikke er så rart da Beartooth er hjertebarnet hans og det han har brukt tid på etter han skilte veier med smått utskjelte Attack! Attack!
Atlas Rock is a new festival at Gasklockorna, near Gävle, Sweden, where Gefle Metal Festival has been held since 2016. Atlas Rock has a more traditional hard rock line up, and we took the road trip to check it out.
Til tross for at Queensrÿche nå har eksistert i 40 år, har det ikke vært noen biografier på markedet, og dette er et band med en god del interessante historier på lager. Heller ikke dette er en offisiell biografi, den er skrevet av tre superfans med tette bånd til bandmedlemmene.
NOFX er et av tidenes viktigste punkband og har alene banet veien for band som The Offspring og Green Day på godt og vondt, og denne kvelden var en ren parade i Cali-punk som få andre gjør etter dem.
Seventh Wonder er tilbake, med sitt sjette album. Vi må med andre ord vente til neste utgivelse før vi får det syvende underet. Men det sjette holder også mål! «Mercy Falls», fra 2008 står fortsatt som bandets desidert beste utgivelse og vi har vel smått sluttet å håpe på at de kan komme opp med noe nytt som kan måle seg med mesterverket.
Tittelen sier sitt, Kreator er ikke blitt mindre sinna med årene. Snarere tvert i mot synes jeg. Jeg er ikke veldig glad i den melodiøse siden som har kommet frem på de siste skivene. Det er melodier her også, men jeg finner de mer dempet og melankolske, og det kan jeg like.
For første gang skulle trønderne få besøk av de tyske heltene i Scorpions, og det i sin nye storstue Trondheim Spektrum. Med seg på laget hadde de fått med seg traverne i Return og Wig Wam, så alt var lagt til rette for en trivelig kveld i rockens navn.
Jeg var ekstra spent på denne kvelden, all den tid jeg utelukkende har sett Dropkick Murphys på Oslo Spektrum hvorav begge konsertene leverte til de grader og vel så det – men den ekstreme energien man får av et mindre sted a’la Sentrum var jeg ekstremt gira på å oppleve med akkurat denne gjengen her.
Fem år etter at han spilte Sentrum Scene, er rockens egen Kaptein Krok tilbake i Oslo, denne gangen oppgradert til Oslo Spektrum, hvor 4-5000 fans hadde møtt opp for å underholdes med en velkoreografert rocke-kabaret og noen av de største låtene fra 70-, 80- og 90-tallet.
“Make sleaze great again!” er mottoet til denne gjengen som nå er ute med sitt andre album. De har også fått god drahjelp av regissøren James Gunn (Suicide Squad og Guardians of the Galaxy) som har lagt sin elsk på bandet. Så det meste skulle ligge til rette for at verden ligger foran kvartetten sine føtter, og det er selvfølgelig gledelig at bandet inneholder to par norske føtter.
Sentrum Scene var så klar for Mustaine & Co som det kan bli der lokalet var stappe fullt fra scenekanten helt bak til baren bakerst. Såpass at vaktene hadde hendene fulle med å holde slusene på kantene ledige, men fikk det nå til etter heroisk jobbing så kudos for det.
Når man blir sendt ut for å dekke konsert skal man tenke på hvordan bandet låter og publikumsrespons og jeg pleier å notere flittig underveis. Men dette var ikke en konsert. Det var en fest.
«Feel This», Crobot’s fourth studio album, is the follow-up to «Motherbrain» from 2019. There is a live feeling to the high energy rock of singer Brandon Yeagley, guitarist Chris Bishop, bassist Tim Peugh and drummer Dan Ryan as the band recorded every song together in the studio.
Det begynner å bli noen år siden Mew virkelig var store, men danskene har fortsatt et trofast og dedikert publikum her til lands. Noe et utsolgt Sentrum Scene var bevis godt nok på. Kvelden var dedikert til en fremføring av albumet “And the Glass Handed Kites” i sin helhet, og de fremmøtte fikk virkelig massert øregangene sine med et velsmurt dansk maskineri.
Du slette tid, det er gøtt å være på konsert igjen! Jada, både en og annen kveld har nå blitt bivånet etter lettelser – men nettopp Kvelertak denne alt for kalde tidlige sommerkvelden i Oslo by må vel sies å være den freskeste siden ting åpnet opp og da ble det forventet energi.
Få artister kan skilte med suksess på høyde med det Def Leppard har opplevd i sin 45-årige karriere. Nå er de ute med sin tolvte fullengder, «Diamond Star Halos», deres første siden 2015-utgivelsen «Def Leppard». Og når Def Leppard sier ‘fullengder’, mener de det.
Lucas Fox er siste overlevende fra den originale 70-tallsutgaven av Motörhead og den eneste linken vi har igjen til oppstarten og de første årene av bandet. Han og Lemmy var en gang bestevenner og det vennskapet skulle vise seg å bli en særdeles viktig brikke i rockehistorien.
Poprockers Pogo Pops are back with their eighth studio album «Daylight», five years after «Love is the Greatest Compass». 30 years on, Frank Hammersland, Nicolai Hamre og Viggo Krüger and still together. There are plenty of traces of melodic Brit pop.
Det er i år småpene femti år siden en ungpjokk på 17 debuterte med storebrors band Scorpions, og ganske så kjapt ble navnet Michael Schenker synonymt med ’gitarhelt’, ikke minst gjennom den eksponeringa han – fullt fortjent – fikk gjennom sitt neste band, UFO.
Det var naturlig nok utsolgt i Oslo Spektrum da a-ha omsider kom for å fremføre hele «Hunting High And Low» med nogo attåt – de fleste i publikum hadde kjøpt billettene for opptil tre år siden.
Endelig ble det mulig å gå på konsert igjen, uten å sitte nærmest alene i tom sal, og sannelig var det ikke samme band som siste gang før alt gikk til helsike i 2020 som sto på scenen; Dream Theater. Denne gangen ble det ikke «An Evening With», med 2,5-3 timer med hovedbandet, men med support, i form av canadiske Devin Townsend.
Det føles ikke som om Dream Theater har blitt så veldig bremset av pandemien, for de var et av de siste bandene som spilte i Oslo Spektrum før verden stengte ned, og nå ble de jaggu et av de første bandene som spilte i Oslo Spektrum etter at verden åpnet opp igjen.
Konserten med a-ha skulle egentlig ha gått av stabelen i 2020, men på grunn av korona har den blitt flyttet et par ganger. Feiringen av bandets særdeles suksessfulle debutalbum «Hunting High and Low» fra 1985 er nå godt i gang, og endelig kunne alle de som hadde kjøpt billett til konserten i Stavanger ta turen til DNB Arena.
«1972» er ikke en ny skive, det er en EP med seks coverlåter av band som The Rolling Stones, T. Rex, Rod Stewart, Little Feat, David Bowie og The Temptation – og alle orginalene ble utgitt i 1972, derav tittelen. Og The Black Crowes har jo helt siden starten hentet det aller meste av sin inspirasjon fra tidlig 70-tall.
Det vrimler ikke av melodiske hardrock band her til lands, og i hvert fall ikke band som tør å kjøre et konseptalbum hvor temaet er mental helse og avhengighet. Et dristig prosjekt hvor fallhøyden kan være stor.
I neste uke er de amerikanske progmetalkongene Dream Theater i Norge for to konserter i Oslo Spektrum Arena på torsdag den 19. mai og Trondheim Spektrum på fredag 20. – og vi har to billetter til hver av konsertene å dele ut – og du kan ta med deg en venn eller elsker eller nabo […]
Konserten har blitt utsatt både en og to ganger siden 2020, men omsider var de britiske veteranene Magnum tilbake i Oslo og spilte på Vulkan Arena med en ny skive, «The Monster Roars», i bagasjen.
Det har vært snakk om den i årevis, men fra 13.mai kan den omsider streames over hele verden. Vi snakker om dokumentaren om Triumph, den andre kanadiske rocketrioen, som på et tidspunkt var atskillig større enn sine bysbarn i Rush, som de ofte sammenlignes med – selv om musikken til disse to bandene ikke kan sammenlignes. Filmen er lagd av duoen Sam Dunn og Marc Ricciardelli, og førstnevnte har bl. a. lignende dokumentarer om band som Iron Maiden, Alice Cooper, Rush og ZZ Top på CVen.
Det blir stadig vanligere for rockemusikere å gi ut sin selvbiografi, og siste mann ut er Matt Sorum, den norskættede trommisen mest kjent som medlem i Guns N Roses på «Use Your Illusion»-tiden, og med The Cult og Velvet Revolver.
Roots rock Nashville based band Larkin Poe brought the UK leg of their current tour to an end at Brighton’s Chalk on Friday. Norway Rock Magazine was there to check out the live experience before the band arrives in Oslo.
In November 2021 Dave Gahan and Soulsavers released “Imposter”, a collection of songs they have covered, but with Gahan’s distinctive voice. In October, we spoke to Gahan, best known for his work with Depeche Mode, via Zoom video, about the record, recording it “live” at Shangri-La Studios, and some of Gahan’s experiences of recording “Songs […]
‘I’m back from the dead’ skriker Lzzy Hale med sin karakteriske stemme før et ekstremt fengende riff starter ballet. Her høres det tydelig at de to som løfter Halestorm fra mengden – nemlig nevnte Lzzy og hennes trommebror AreJay er i storform fra første stund og da har man mye moro i vente.
Dream Theater ligger ikke på latsida om dagen. Bandet med flere epos enn boxere i skuffen er klare med et nytt album; «A View From The Top Of The World». I den forbindelse fikk vi ta en prat med bandets vokalist, James LaBrie på Zoom fra Canada.
Soen are on tour in support of their new album «Imperial». They were one of those bands whose arrangement was postponed during the koronaviruspandemiet – twice. The side benefit was that when their date finally came around again, they got upgraded from John Dee to Rockefeller.
Vi må drøyt sju år tilbake i tid for å finne siste Leprous-konsert på trøndersk jord; et tidsintervall med behørig distanse til pandemi og russisk agitasjon. Det er også et litt annet band vi møter på Byscenen anno 2022 enn mannskapet som turnérte med ”The Congregation”.
I følge vokalist Simon Le Bon er en viss engstelse alltid forbundet med det å tilvirke studioplater. 63-åringen innrømmer at ”Future Past”, Duran Durans 15. skive, ble imøtesett med lett prestasjonsangst, men ikke før var herrene Le Bon, Nick Rhodes, John Taylor, Roger Taylor og sparringspartner for anledningen, Blur-gitarist Brian Coxon, installert i øvingslokalet, før kreativ flyt nøytraliserte all tvil.
Før pandemien inntraff kunne man knapt dra på en større rockekonsert uten å få Ghost servert til forrett. Litt overdrevent sagt kanskje, men det føltes nesten slik. Hvem skal varme opp for Iron Maiden? Ghost! Hvem spiller med Metallica? Ghost, selvfølgelig. Skal Guns ’N’ Roses ha oppvarming? Ja, det er Ghost det.
Dette var den tyske gitarhelten Michael Schenkers aller første konsert i Oslo, og ved hans side fant vi denne gang Robin McAuley og ikke Ronnie Romero, som meldte avbud i siste liten.
Det var duket for en real progressiv metal aften denne fredagskvelden på Rockefeller med to norske flaggskip innen genren ved navn Conception og Triosphere. Førstnevnte band trenger sannsynligvis ingen nærmere presentasjon etter en rekke kritikerroste skiver og heltestatus i de gemene progressive metal kretser, mens sistnevnte delvis har gått under den berømte radaren.
Med ett eneste unntak har jeg til gode å bli skuffa over «pandemiskivene» vi nå får nyte godene av, og smaksprøvene vi har blitt servert i forkant av Rammsteins åttende album har ikke minsket forventningene heller.
Samspillet mellom band og publikum var så til de grader til å ta og føle på, for når Oslo er sultne på rock er det få band andre enn Danko Jones på nettopp Rockefeller som kan gjøre jobben like bra. Idag glemte vi Kiss og AC/DC – for Danko var i byen og det var akkurat det vi trengte her og nå.
Nu kjör vi jävlar! Etter å først ha blitt satt opp på Rockefeller for nesten nøyaktig to år siden, har konserten blitt flyttet til Sentrum Scene og utsatt så mange ganger at jeg har mistet tellingen. Konserten har vært utsolgt i en evighet, og endelig skal vi få oppleve The Hellacopters Live fra en klubbscene her til lands igjen.
”Dopamine” er en massiv munnfull med sitt 16-spors doble format, men jeg klarer likevel ikke helt å se for meg hvilke spor som burde vært kutta for en nedslanking til enkel CD/LP, hvilket er et særs godt tegn mtp. skivas jevnhet, og samtidig en god indikasjon på hvilken variasjon de framviser.
Continuing their prolific run, Motorpsycho were back once again on the stage at Sentrum Scene, this time in support of their latest album, «Kingdom of Oblivion». With Motorpsycho, it is certainly prima la musica, not prima la parola, with all of the chosen pieces having a strong instrumental component.
Som mange andre artister har Joe Satriani brukt tida i pandemien til å spille inn ny musikk, til tross for at han ikke har fått turnert med sitt forrige album, «Shapeshifting» enda. Vi møtte en småfrossen Satriani på Zoom fra et kjølig studio i San Francisco, der han kunne fortelle meget og mangt om alt fra innspillingen av det nye albumet «The Elephants Of Mars» til historier fra oppveksten.
Hele 20 år har gått siden dannelsen av Audrey Horne mellom De Sju Søstre, og for meg har de hele veien vært et strålende live-band, mens jeg aldri helt har klart å bli venn med platene. Hvorvidt det skyldes at bandets utstråling og generelle kvaliteter er bedre enn låtene er ikke godt å si, men nå er i alle fall sjuende langspiller klar – uavhengig av hva nå enn jeg måtte synes.
Det føltes som vårslipp for hundrevis av Oslos rockere på 1. påskedag, da man endelig kunne komme ut på konsert og drikke øl og skåle og skråle med venner og bekjente man knapt hadde sett på over to år, og samtidig oppleve energisk rock ‘n’ roll. Innfridde så bandene?
Det er alltid gøy å høre hvor store band startet, og stort større enn nettopp Aerosmith i rockesammenheng skal godt gjøres å komme. Vi får servert et knippe demolåter som visselig skal ha blitt liggende urørt i flere tiår – kun tidligere utgitt i en ekstrem sjelden utgivelse.
Etter at svenske Treat kom sammen igjen etter over et tiårs inaktivitet, har de levert en rekke skiver med vesentlig høyere kvalitet enn man kan forvente av et band på dette stadiet av sin karriere.
To år etter debuten, er Black Swan, en av Frontiers´ «supergrupper», de begynner å bli noen av de, klare med oppfølgeren, «Generation Mind». Besetningen er uendret siden sist; Reb Beach (Whitesnake/ Winger), Jeff Pilson (Foreigner), Robin McAuley (McAuley- Schenker Group) og Matt Starr (Ace Frehley/ Mr. Big).
Man forventer mye god metall i soundtracket til en film om et ungt band som Tom Morello har hatt en finger med i spillet til, og riktignok kommer det klassikere på rekke og rad underveis. Filmen handler da som nevnt om et ungt band, Skullfucker, som trosser alt for å komme med på det lokale Battle Of The Bands, og det inkluderer å rømme fra et mentalsykehus – forøvrig et av filmens høydepunkt.
Envy Of None, a new project featuring Alex Lifeson (Rush), Andy Curran (Coney Hatch), Alfio Annibalini and vocalist Maiah Wynne release their atmospheric self-titled debut album in April. Clear your mind of any preconceptions – this is not a Rush record.
På hans attende utgivelse er det ved første ørekast kun gitarlyden som avslører artisten, for Joe Satriani har gått nye veier denne gangen. Kanskje har det med pandemien å gjøre, for det er første gang han har gått i studio og spilt inn gitarsporene uten sine medhjelpere til stede.
Mannen som sang som en sint engel hadde rukket å legge en forrykende karriere bak seg etter første albumutgivelse av «Facelift» i 1990. Likevel er det mange i dag som ikke kjenner til bandet Alice in Chains. Det kan vi ikke la gå upåaktet hen.
Funk-rock mestrene er ute med sitt tolvte studioalbum og skiven har fått den oppløftende tittelen «Unlimited Love». Albumet er produsert av ingen ringere enn Rick Rubin og det hele ble spilt inn på hjemmebane i LA, nærmere bestemt Shangri-La studios i Malibu.
Et av Skandinavias råeste rockeband, The Hellacopters, er ute med sitt første studioalbum på fjorten år – og det første med originale medlem Dregen siden «Payin’ the Dues» i 1997. «Eyes of Oblivion» er tittelen det har fått og er ute på Nuclear Blast. Mange har ventet lenge på at denne dagen skulle komme.
Fansen kommer til å bli slått i bakken av ren begeistring fra sine gamle helter, for her får man servert resultatet av 30 års finpussing av en musikkstil de selv har skapt. Mange har prøvd å kopiere stilen, men det finnes bare én original og læremester, og de er fortsatt best.
Det har gått 2,5 år siden sist Skunk Anansie spilte konserter, men i helgen var de tilbake, og attpåtil på hjemmebane i Brixton, London, bare 300 meter fra barndomshjemmet til bandets magiske frontfigur Skin.
Etter talløse utsettelser var det omsider klart for det som skulle bli Genesis aller siste tre konserter, på hjemmebane i London. Ikke nok med at hele turneen har blitt utsatt flere ganger, men bandet ble også rammet av covid midtveis i den britiske delen av forrige høsts turne, som resulterte i at London-konsertene ble utsatt frem til nå.
Danske (og litt svenske) VOLA har holdt det gående siden 2006, og siden den gang skiftet besetninger og musikalske retninger flere ganger. Den besetningen som entret scenen på John Dee denne kvelden er Asger Mygind (gitar og vokal), Martin Werner (keyboards), Nicolai Mogensen (bassgitar) og Adam Janzi (trommer).
Det har snart gått et helt tiår siden siste studioalbum fra det alternative post-punk rockebandet Placebo. Fredag 25. mars 2022 slipper de deres rykende ferske “Never Let Me Go”. Bandet har forøvrig gitt ut album sporadisk hele veien fra start, men i mellom da og nå var det som noe av magien forsvant. Helt frem til nå.
13 år har gått siden Bruce Soord og hans Pineapple Thief gjorde sin livedebut i Norge, på John Dee foran kanskje 25 tilskuere. En meget bra konsert det også, men det er et band av en helt annen kaliber som står på scenen på Rockefeller i kveld.
Seks år har gått siden sist gang legendene Iron Maiden slapp en skive, men nå er de klare med det doble studioalbumet «Senjutsu». I den anledning fikk vi den entusiastiske sportsfiskeren Adrian Smith på tråden, en mann som tidvis også fungerer som gitarist og låtskriver i nevnte Iron Maiden.
De engelske AOR-prinsene i FM har for lengst bevist at de er fullstendig ute av stand til å lage et skikkelig dårlig album, selv om de kanskje har vist tegn til litt autopilot her og der, og «Thirteen», deres trettende studioalbum, fortsetter den gode trenden.
Finland’s Von Hertzen Brothers new studio album “Red Alert in the Blue Forest”, their first since 2017’s critically acclaimed “War Is Over”, is an album that should be listened to in one sitting. The record is epic in scale and hard to categorise.
Simultant med mindre interessante TNT-utgivelser tilvirker gitarunikumet bedre og bedre solostoff, og selv om her verken tonalt, harmonisk eller instrumentelt åpnes for avantgardistiske skrell hviler en nyansert og velfundert aura over årets Tekrø-arbeid, effektuert av sekstettkjerne, pluss selekterte gjesteartister.
Kanadiske Bryan Adams er tilbake med «So Happy It Hurts», en skive han fikk tid til å skrive da verdensturnéen hans ble utsatt gang på gang de siste to år. Og dette er Adams akkurat slik vi er vant til å høre ham, med konsise poprock-låter og fengende refrenger. Mutt Lange og John Cleese? Check.
Northern Irish rocker (and the current Thin Lizzy frontman) Ricky Warwick is back out on the road in support of his latest album, “When Life Was Hard and Fast” and we took a trip to see him come out to play to the faithful at sub89 in Reading.
Så måtte det skje, nedturen. Helt siden jeg fikk min helt egen «new wave of swedish heavy metal» med tre band som mer eller mindre utelukkende har servert gull på løpende bånd under et tiår har jeg vært forberedt på nedturen, og nå er den her – dessverre i form av ledestjernen selv, selveste Ghost.
Gary Numan er ikke bare en pioner innen elektronisk musikk, men også innen Industrial Rock, med over 10 millioner solgte skiver. Vi tok en prat med herren i anledning hans 18. soloskive, «Intruder».
Da er det duket for nytt studioalbum fra Marillion. Albumet, som har kommet til å hete «An Hour Before It’s Dark», er bandets første siden 2016s «Fuck Everyone And Run», og byr på mye av den samme tonen. Imidlertid er årets plate kortere, muligens også mer konsis enn sin forgjenger.
Hvor starter man å beskrive et album formelig bobler over av referanser fra alt fra Seigmen og Enya til sortmetall og folk? Vel, først og fremst at det aller meste er skapt og fremført av én person – nemlig Sylvaine selv. Det i seg selv er enormt imponerende av damen – det at albumet i tillegg er meget, meget bra gjør ikke verket mindre imponerende.
Endelig kunne Mayhem få fremført sin utsatte desemberkonsert, og det til et fullstappet Rockefeller. Med seg på slep hadde de ikke ukjente Cadaver.
Snaxville Recordings Norwegian blues rock guitarist Amund Maarud has released a second album in collaboration with Americana band Lucky Lips (Malin Pettersen (vocals, guitar), Stian J Sveen (pedal steel), Paal Emil Storm-Berg (drums), Even Reinsfelt Krogh (banjo) and Erlend Skullestad Hølland (bass)). «Wolves» is a beautiful blend of blues rock and Americana, proving that good Americana […]
Etter to akustiske album og konserter er det på tide for Skambankt å skru på fuzzpedalen igjen, og en mer passende anledning enn å gjøre det til bandets tiende skive skal vel godt gjøres å finne. De viste seg som en meget habilt poprock-band når de slakka tempoet og volumet litt, men nå vil vi ha tilbake rockebandet vårt, så dette er en skive ikke uten en viss forventning i forkant.
Svenskene sparker friskt fra seg på sitt tolvte korstog når de slipper albumet «Hammer of Dawn». På utgivelsen får du, ikke overraskende, typisk tradisjonell heavy metal, uten forsøk på fornyelse av hverken sjanger eller band. Men er dette nødvendigvis negativt? Nei da.
Søstrene Ann og Nancy Wilson ble de første kvinnene til å være frontfigurer i et hardrockband, og gjorde stor suksess på 70- og 80-tallet med gruppen Heart. Sammen rev de ned barrierer og har inspirert utallige unge artister og låtskrivere gjennom en mannsalder. Heart er i aller høyeste grad fremdeles aktive, men nå er Nancy Wilson endelig ute med sitt etterlengtede debutalbum som soloartist og vi var naturligvis på plass for å få detaljene.
The quartet from Bergen, Kryptograf, release their sophomore album “The Eldorado Spell” in February, inspired by the heavy sound of the late 60s and 70s. The record features plenty of psychedelic and doom rock elements, combined with excellent song craft and an appetite for melody.
The first new album from English pop-rockers Tears For Fears in 17 years was inspired by a series of personal and professional “tipping points”, such as the tragic death of founding member Roland Orzabal’s wife in 2017. Given that background, it would be easy to expect a rather downcast record, but that is not the case.
Det har i år gått småpene 50 år siden tyskerne i Scorpions gjorde sin debut med ”Lonesome Crow”, og karrieren har naturligvis gått i bølgedaler gjennom fem fullførte dekader, kvalitativt som kommersielt.
Da det walisiske bandet Manic Street Preachers ga ut sin fjortende studioskive “The Ultra Vivid Lament” i høst, fikk vi en prat med frontmann James Dean Bradfield om nyskiva, gitarer, og hans forhold til Rush, Gary Moore og ABBA…
Arjen Lucassen er nok mest kjent for sitt Ayreon-prosjekt, men han har også gjort suksess med Star One, et prosjekt som opprinnelig var et samarbeid med Bruce Dickinson fra Iron Maiden.
De har nå drevet med melodisk dødsmetall i mer eller mindre en mannsalder, finnene, der mitt første møte med de skjedde allerede midtveis på 90-tallet. Siden den gang har vi nå gått separate veier, uten at det er noen som helst grunn til det – og dette er faktisk den første skiva jeg bevisst setter meg inn i siden den gang.
Det har gått omtrent nøyaktig to år siden den svenske duoens sisteslipp, den smått fantastiske “Torch // Flame”, og siden den gang har vi vært inn og ut av lockdowns. Nå som pandemi endelig ser ut til å være på vei over passer det da fint å feire med Johnossi sin oppfølger, ikke uten en viss forventning.
Eddie Vedder er først og fremst kjent som vokalist og frontfigur i et av moderne rocks mest legendariske band, Pearl Jam. «Earthling» er hans første soloalbum siden «Ukulele Songs» fra 2011, og hans tredje totalt – hans første var filmmusikken til «into the Wild» fra 2007. Vedder er kjent for sitt sosiale og politiske engasjement, og bringer dette videre inn i musikken og tekstene på «Earthling».
Slash, sammen med Myles Kennedy og resten av gjengen i The Conspirators, er i disse dager ute med sitt fjerde studioalbum. Skiva har passende nok fått tittelen «4» og Slash selv mener hardnakket at dette er den beste så langt. Vi tok et Zoom-møte med legenden for å diskutere den nye fullengderen.
Det kan ikke være helt enkelt å skulle operere i det stadig smått opprørte kjølvannet av et av verdens største poporkestre, men jeg oppfatter Saul ”Slash” Hudson som en tross alt ganske så jordnær fyr som like gjerne spiller for 43 stykker i en kjellerklubb som for flere tusen ganger så mange på et gedigent stadion.
Gjennom mesteparten av sin rocka periode, før bluesen tok ham, hadde den irske gitarhelten Gary Moore en altmuligmann som sin høyre hånd. Neil Carter var mannen som jobbet med Moore i studio, spilte gitar, keyboards og sang på konsertene.
To år etter forrige konsert var omsider Vesterålens stolthet tilbake på scene med en splitter ny skive i bagasjen, og skulle utføre en turneåpning i selveste Oslo Spektrum foran et sittende publikum.
Etter en lang rekke kryptiske meldinger på diverse medier kunne KoЯn slippe nyheten om at de kommer med sitt fjortende studioalbum denne uken og gir oss en usedvanlig snill (til å være KoЯn) lytteopplevelse. Men fortvil ikke, de har ikke gammelmannsblod i årene helt enda.
Helt siden jeg som lettformelig tenåring på 80-tallet ble ’bevisst min egen musikalitet’ har jeg til dags dato hatt til gode å møte noen som trekker fram Saxon som sitt absolutte favorittband, selv om især skivene fra ’79 til ’84 bredt, og så visst velfortjent, omtales med imaginære gylne kanter.
Mellom hver gang vi intervjuer Bent Sæther har et par-tre virkelig solide Motorpsycho-album utkommet. Heldigvis er Sæther sjeldent langt unna når vi trenger en oppdaterende prat. Litt for lenge etter utgivelsen av utmerkede «Kingdom Of Oblivion» bød vi pils, diskusjon og en halv kanne kaffe.
Steve Vai behøver ingen videre introduksjon. Mannen som ga oss låter som «Yankee Rose», «For The Love Of God» (sukk!), «The Audience Is Listening» og «Bad Horsie» slutter aldri å forundre og begeistre oss. Men hva kan vi forvente oss av Steve Vai anno 2022?
Following the tragic death of singer David Longdon in November 2021, English progband Big Big Train have proceeded with the release of their fourteenth studio album (with the full support of Longdon’s partner) in celebration of his considerable talent as a multi-instrumentalist and vocalist.
