NORWAY ROCK MAGAZINE
Det finnes ikke mange band i Norges kongeriket som til de grader kan gjøre hva faen de vil og likevel høste publikums uforbeholdne aksept og elsk. Idet duoen Sæther og Ryan, pluss bestekompis Reine Fiske og vikarierende slagkraft Ingvald Vassbø bjeller jula inn på Byscenen står angjeldende musikere i prinsippet fritt til å presentere rein Greatful Dead-fleinsopp eller akustisk pop; de gjør naturligvis begge deler.
The sold out crowd were packed tightly in the venue, elbow to elbow, in anticipation of Extreme’s performance. There was not a spare space anywhere, and some people had to stand on the stairs that lead to the balcony. This is a band that are still fresh, still relevant, and this was evident from the moment they stepped on stage and throughout their two hour set.
The band were on top form, despite their time apart. It was the only way. “Welcome to Defiance” particularly showed it. Floyd London handled the supple bassline with nimble fingers. Warwick’s vocals were strong and clear, here as throughout. Guitarist Andy “Tantrum” McCafferty delivered the edgy and unconventional guitar solo with ease, as he had with all the other solos, long and short, throughout the set. Stump Monroe on drums did not miss a beat throughout the set.
Mannen som skrev og dirigerte Soups sensasjonelle «Visions», Erlend Viken, eleverer herved Giantsky til noe mer enn et ordinært soloprosjekt. 2021-debutens oppfølger presenteres i dobbeltformat, klokker inn på 70 substansielle minutter og bærer til skue Vikens overlegenhet som melodiker, eklektiker, lydsmed og visjonær.
Forget Storm Debi. This evening, in Oslo, there arrived Storm Lzzy. It was Halestorm’s third visit to Norway a in year. Most recently, they had played the main stage at Tons of Rock. Lzzy said that after being to Norway as often as they had, they had come to realise that this was “exactly where we belong”.
Konsert nummer seks av hele fjorten utsolgte Byscenen-evenementer danner formodentlig et temmelig realistisk bilde på Kaizers Orchestras forfatning i 2023, ti år etter at bandet aktiverte en forhåndsannonsert pause. I mellomtiden har fenomenet evnet å generere nye og yngre fans, og keiserne inntar således en helt unik posisjon i norsk populærmusikkhistorie.
After a personal recommendation from Richard Henshall of prog metal band Haken, we went to a sold-out Cosmopolite Scene to see the Armenian pianist Tigran Hamasyan and listen to his diverse sound-world, featuring elements of jazz fusion, progressive music and Armenian folk. There were even a few Black Sabbath style riffs and respect paid to Norway’s own Jan Garbarek and Terje Rypdal.
Dette var jommen meg et dropkick rett tilbake til det glade 90-tall og en bekymringsfri ungdomstid. Alt av ny rock av den freskere formen ble heftig konsumet, og både Life Of Agony og supportbandet Prong var klare gjengangere mens man sto på skateboard (med en strek under sto da undertegnede aldri fikk helt dreisen på det fordømte rullebrettet).
When Quail begins masterfully layering instruments to create a cinematic soundscape, the intensity rises and your heart beats faster. This is music to be felt, just not listened to and interpreted. Lef’s ethereal high end vocals combined with his haunting, reverberating lower register provide the perfect partner to, and tool for, Quail’s unlimited imagination, and combined they create something excruciatingly beautiful.
More of a musical horror show than a Halloween party.
Slipping away into the damp Cambridge night, it was hard to believe it had been more than two hours of music. It had passed so quickly, and we had heard the new album «Lightbringer» complete and much of its earlier-born sister. We had been shown raw force from voice and guitar, power and drive from bass and drums, a full chorus of lush ensemble vocals, and some very progressive-sounding ambience from the keyboard, taking us into Pink Floyd territory at times. This was a performance of the highest quality, the result of first-rate musicianship and total commitment to the music.
The heavier sound of Within Temptation is a welcome evolution of the band, as is the fearless approach to the lyric writing. A must for symphonic metal fans, and worth a listen for those who enjoy melodic music with catchy hooks.
Leonard Cohen once sang “There is a crack in everything, that’s how the light gets in”. Rival Sons have created a crack in the middle of two album releases, just four months apart. After releasing the transcendent “Darkfighter” album, the band will release its companion record, “Lightbringer”. Just as “Darkfighter” contained plenty of light, “Lightbringer” contains plenty of darkness.
Supergruppa The Winery Dogs var på sitt første Norgesbesøk, og de fleste musikerne på Østlandet hadde møtt opp for å se herrene Kotzen, Sheehan og Portnoy gnistre og briljere på instrumentene sine.
Backstreet Girls, som 40-årsjubilerer til neste år, har aldri vært bedre. Aldri.
Kvelertak har akkurat sluppet sitt femte album og er ute på en aldri så liten signingsferd, både her til lands og i det store utland. Denne fredagskvelden var det Oslo og Sentrum Scene som stod for tur. Og foran et smekkfullt Sentrum Scene ble det full pinne, hæla i taket og tenna i tapeten, for å si det mildt.
Remarkably, not only is the record inspired by finding inner peace, but it enables the listener to find it within themselves, through intricate yet simple melodies and string arrangements and sensitive, sublime production. The emotional impact of Soord’s work on this record is outstanding.
Whatever risks it does take, the album is also a polished, accomplished record, marked by technical performances of a very high standard and gripping, energetic vocals. Not to be passed over lightly by any fan of modern metal.
30 år skulle det ta The Chronicles Of Father Robin – et norsk, progressivt kollektiv av ringrever med fartstid fra Wobbler, Jordsjø, The Samuel Jackson Five og Tusmørke – å ferdigstille «The Songs & Tales Of Airoea»; et trippelformattert konseptalbum sagt å speile utøvernes plenumsidentitet.
«In Lust We Trust» er Backstreet Girls’ fjerde strake albumtriumf, etter en ujevn og rutinepreget periode fra midten av 1990-tallet frem til nevnte 2014-revansj.
Det kan synes lett å parafrasere tittelen på Kaipas andre og beste album, «Inget Nytt Under Solen», i møte med ferske The Flower Kings-album, men faktum er at svenskene ikke trenger å bevise noe som helst, ut over et kompositorisk idégrunnlag som , på sitt ypperste, peker nese til brorparten av samtidige symfonisk-progressive rockeensembler.
After 2021’s «Imperial», which, for some, sailed too close to the eurometal wind, there is much to like for the fan of Soen in their new record «Memorial»
This Oslo-based six-piece, who have been going since 2019 and who already have a reputation for excellent live performances, have put out their anticipated debut album «Ingen Tid å Miste». It is an impressive piece. This is a commanding debut album for any band.
Etter det tragiske dødsfallet til sanger David Longdon i 2021 trodde mange at dette var slutten for bandet, men i 2022 hentet de inn en ny vokalist i form av Alberto Bravin, kjent fra blant annet legendariske PFM. Nå er de ute på veien igjen med det nye albumet “Ingenious Devices” i bagasjen, og dette er første gang bandet står på en norsk scene.
Fresh from stints at European festivals, including a headline set at Bloodstock, Killswitch Engage came to Rockefeller in Oslo on the continuing tour for their acclaimed 2019 record «Atonement».
Enslaved are the finest incarnation of the modern Norse-inspired black metal band, leaning heavily on its heritage and mythology, its symbolism and setting, but at the same time seamlessly absorbing modern influences and ideas into their music and storytelling. So, they are an excellent choice as a headline artist at Midgardsblot, in Borre, a place steeped in Viking history.
You can listen to the album and try to capture every literary reference, or simply sit back and enjoy the sound. It works on both levels, and that is something Hozier does extremely well. The poetic intellect and storytelling never distract from the music’s soul.
Vocalist Matthew Baty of the unusually named Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs greeted the crowd who had gathered on the slope at the Hagen stage at Øyafestivalen. «Some of you probably saw our stupid band name and thought you’d come and check us out.» It was their first time in Norway.
Tradisjon tro inviterer Åge Aleksandersen, eller Åge, som han kanskje er mer kjent som, til festaften med bandet sitt, Sambandet. I fjor regnet arrangementet nesten bort, og bandet måtte gå av scenen mens det lynte som verst.
It was the last day of Øyafestivalen, a day bookended by national treasures. In the evening, we would have Sigrid-den-Gense, but to start us off, to get us in the mood, came BigBang to Amfiet, with full attendance within a few minutes of their taking to the stage.
Storm Hans has been and gone, but now there came on the West Wind Storm Depeche to Telenor Arena. In a concert which spanned the band’s whole career, we had the chance to experience the best of their earlier output almost seamlessly integrated with their newest work.
Trondheim fortsetter å få besøk av fordums helter, og publikum møter opp i tusentall for å være med på festen. Mens sola enda hadde noen stråler igjen å kaste gjennom det lette skylaget samlet trønderne seg for å få med seg gamle helter, og kanskje få noen nye. Tre av Storbritannias største band hadde tatt turen over pytten for å underholde oss, men først skulle Trondheims eget Stargazer åpne showet.
«You should cut down on your pork-life, mate – get some exercise.» Sensible advice, so we went down to experience the parklife at Tøyenparken at this year’s Øyafestivalen, to see whether Blur can get up when they want.
En sjelden gang kommer det endog rockejournalister til gode å overvære urfremførelser. Ola Kvernberg (fiolin, bratsj og mangfoldig klaviatur) er fremme ved tredje installasjon av sitt sjangertranscenderende «Steamdome»-prosjekt, og armert med førsteklasses rockeband, og ikke minst Trondheim symfoniorkester, lå det liksom i kortene at «Steamdome III» ville overgå forutgående momenter.
Få artister er mer egnet til å tonesette Olavsfestdagenes eklektisk-økumeniske profil enn bunnløst geniale Susanne Sundfør – en musiker i konstant progresjon.
In Bukta’s twentieth year, Madrugada have returned and the slopes around the stage were full. Sandnessundet had a few boats anchored as well, their passengers hoping to hear the band while the nadir sun breathed between the mountains.
In the slow cooling of the endless day of the Midnight Sun, Rival Sons performed at Bukta Open air Festival on one of only two European dates in their Summer schedule. They have been here several times before to this charming, welcoming festival set in a beautiful tree-lined enclosure on the edge of the water, skirted by the distant mountains of Kvaløya. They obviously like it here.
We all know the critical narrative that surrounds Greta Van Fleet, comprised of the Kiszka brothers Josh (vocals), Jake (guitar) and Sam (bass) plus Danny Wagner (drums). Let’s just listen with an open mind and forget about fashionable opinions.
Det ble skrevet historie i Tønsberg da legendariske Kiss gjorde sin aller siste konsert på europeisk jord – ifølge dem selv, da. Og 18000 fans i alle aldre hadde møtt opp for å ta farvel med sine store helter. Men klarte de så å levere?
A record which is an easy album to like, particularly for anyone who likes progressive music and hard rock, and which balances progressive sophistication with good songwriting.
Depeche Mode release “Memento Mori”, their fifteenth studio album, and their first after the death of keyboardist Andy Fletcher, in March 2023. In February, we took a trip to London to speak with Martin Gore in person about making the record. He told us how everywhere they go reminds them of Andy, and gave us a peak at the first song of the tour setlist.
Ex-Deep Purple-bassist Glenn Hughes har ikke akkurat rent ned dørene i Oslo de siste årene, men den første kvelden i juli skulle vi endelig få en saftig dose sjelfull vokalakrobatikk og sløye riff.
Rockens førstedame Patti Smith avholdt sin første av to konserter på Sentrum Scene tirsdag kveld. Salen var fullstappet av forventningsfulle fans i alle aldre som gledet seg til å overvære denne magiske kvelden.
Sweden Rock Festival has been one of Europe’s most popular rock festivals since it began in 1992. This year, they celebrated «30 years of rock» and the main attractions were Mötley Crüe, Def Leppard, Iron Maiden, Deep Purple and Ghost. We at Norway Rock Magazine checked out a lot more than just the headliners. Read on!
Sigur Rós’s appropriately named eighth album comes a decade after the post-industrial rock of their 2013 «Kveikur». Again, we find ourselves responding to a record which is, in its own turn, a response to the emotional and even global challenges presented by the pandemic and climate change.
Da var det tid for bluesrock! Som en som er veldig glad i ZZ Top, men har null koll på hva godeste herr Gibbons driver med på fritiden, var det utrolig forfriskende å ikke ha det minste greie på hva man kunne forvente av kvelden.
Imponerende produktive og herlig uforutsigbare Motorpsycho er plateaktuelle igjen, og denne gangen har de noe nokså annet å by på enn det vi siden 2017s «The Tower» har vendt oss så godt til. I motsetning til 2017-skiva, «The Crucible», «The All Is One», «Kingdom of Oblivion» og fjorårets «Ancient Astronauts», er «Yay» en nokså lavmælt sak – i stor grad akustisk, og med ett unntak uten mektig (prog)rock sammenstilt og fusjonert med sugererende jampartier som river hus.
Kjernekvartetten av Josh Homme, Troy Van Leeuwen, Dean Fertila og Michael Shuman har holdt sammen siden 2007, og hermed overdratt steinalderdronningene en viss stabilitet, som særlig «…Like Clockwork» og «Villains» nøt godt av. Årets skive leser unektelig som en prolongasjon av sistnevnte, ladet med driftig idiosynkrasi, samt et og annet blikk i bakspeilet.
It’s been 15 long years since Extreme, a band comprised of supremely talented individuals including one of the greatest guitarists of all time, Nuno Bettencourt, released an album. Was it worth the wait? Absolutely, but the strongest punches the album delivers are the first tracks on the record.
Do you think modern rock has nothing to offer? Think again. Rival Sons’ latest album “Darkfighter” is a classic 70s influenced, blues-infused rock record that sounds modern and authentic, and arguably their heaviest yet.
Raphael Weinroth-Brownes kummerfulle cello-legato intonerer Leprous-koryfé Einar Solbergs første soloplate, og hermed settes tonen for en musikalsk ekspedisjon i elegiens og rekreasjonens navn. Halvparten av albumet er samkomponert med håndplukkete musikere, inklusive nevnte cellist, Gåte-gitarist Magnus Børmark, Asger Mygin og Ihsahn, mens et imponerende oppbud av strykere, blåsere og korister konsoliderer lydlandskapene. «16» leser ventelig stildivergerende, men tinger koherens av Solbergs distinkte tonespråk.
Foo Fighters 11th studio album was written in the wake of the death of Taylor Hawkins in 2022, the second time Dave Grohl has lost a bandmate. It’s an emotionally heavy, but still accessible meat-and-potatoes pop and stadium rock album. Suffering has been transformed into the Foos’ strongest record in years, and that’s not a sympathy vote.
Nytt Immortal-album forutsetter at man legger bak seg en ny bolk med såpeopera-episoder. Siden sist, det vil si «Northern Chaos Gods» av 2018, har sågår Reidar «Horgh» Horghagen abdisert. Hvordan ting arter seg på det legale plan, med tanke på eierskap til bandnavnet, vites ikke, men Harald «Demonaz» Nævdal er herved Immortals eneste medlem.
Bergen band Drott are comprised of Arve Isdal (Enslaved), Ivar Thormodsæter (Ulver) and Matias Monsen. Their new album “Troll” showcases the band’s varied musical background, ranging from metal and jazz to classical music, along with inspirations from forces of nature and Norse mythology. It’s full of experimental soundscapes and hard to categorise (although dark, largely instrumental progressive rock would not be an inaccurate description). Let’s take a journey through each track.
Inside Out Music Fiaskoen «Heaven & Earth» gjorde såpass vondt at flere Yes-patrioter, meg selv inkludert, ikke lengre så noen fremtid i bandet. Etter at Chris Squire og Alan White ambulerte til de evige jaktmarker har Steve Howe inntatt rollen som orkesterprominens, men heller ikke «The Quest» gjenreiste Yes-kjerringa. Følgelig kommer det nærmest som et […]
Det er ikke så altfor ofte at legendariske band fra den gyldne NWOBHM-epoken gjester Norge, og selv om det begynner å bli noen år siden Tygers of Pan Tang hadde sin virkelige storhetstid så har de klart å holde hodet over vannet og vel så det de siste årene, både live og i fysisk format.
It’s billed as «Glenn Hughes Performs Classic Deep Purple». So, you might have expected a «Glenn Hughes show». And if you went expecting that, you’d have been disappointed. As the rest of the tour title makes clear – «Celebrating the 50th Anniversary of the album ‘BURN'», this is a celebration of the music, not a vehicle for the artist. What we were given instead was a first-rate performance of ten songs from Deep Purple’s back catalogue, five of them from the album in question.
«Jeg har aldri sett noe liknende, og med en musikk jeg aldri har hørt noe liknende av heller så snakker vi om en noe spesiell kveld.»
You find out the identity of a band most of all through their performance – so said Mariusz Duda from the stage at Cosmopolite, talking about Riverside and their own introspective journey during the recording of their eighth album, ID.Entity. They had come to Oslo on tour in support of their new record, four years after their last visit.
“blómi”, meaning “to bloom”, was written by Sundfør as a love letter to her young daughter, a new life entering an unstable world. Sundfør intended her sixth album to be an “antidote to the darkness that dominates our culture today”, to show that there’s “another way to see reality, if one dares to take the leap of hoping for a more beautiful world”, and she achieves that goal.
W.A.S.P. er i gang med den noe forsinkede 40-årsjubileumsturnéen sin, og endelig har turen kommet til Norge. Et totalt utsolgt Rockefeller i kveld, med påfølgende nesten utsolgt ekstrakonsert i morgen, vitner om at det er mange som har sett frem til det. Allerede før lysene slukkes, er det allsang på «I Wanna Be Somebody» blant de fremste rekkene.
Hypocrisy avslutter sin fem konserters Skandinavia-turné med Oslo som eneste stopp i Norge. Som vokalist Peter Tägtgren påpeker, det trenger ikke låte dritt selv om det er siste konserten.
Amerikanske Joe Bonamassa har hatt en trofast fanskare her til lands med sin lett tilgjengelige blues. Enkelte vil kanskje hevde at han ikke er en ekte bluesgitarist, men mannen har levd og åndet for genren siden han var guttunge. Uansett var det duket for nok en seanse med en av de mest suksessrike bluesgitarister (kommersielt sett) i Oslo Spektrum mens vårsola varmet og utendørsserveringene i Oslos gater var fylt til randen.
Det var endelig tid for gudfedrene av mattemetall å innta vår hovedstad, og denne gang foran et smekkfullt Sentrum Scene. En sær og spesiell intro som kledde bandet perfekt ønsket de mange tilskuerne velkommen før de nærmest ut av det blå satte igang med «Broken Cog» fra sisteslippet «Immutable» og viste oss alle fra første sekund hvor David kjøpte ølet.
Ian Anderson opptrer snart mer som religionshistoriker enn komponist, men der 1995s ”Roots To Branches”, for øvrig siste gang et Jethro Tull-album genererte tøylesløs entusiasme, aktualiserte religionsstrukturers intoleranse, i et gjengangerperspektiv, ender dagens Anderson med å tonesette og gjendikte kanoniserte skrifter og mytologier.
Det var et forlengst utsolgt Sentrum Scene som tok imot Mike Scott og hans firemanns backingband en nydelig vårkveld i Oslo, som sparket i gang med en av de forholdsvis nye låtene, tittelsporet fra «Where The Action Is» fra 2019.
Den evigunge gitarlegenden Joe Satriani gjestet Sentrum Scene på selveste 01.april, en dag for skjemt og spøk. Kveldens konsert skulle vise seg å bli alt annet enn en dårlig spøk og ikke minst et imponerende startskudd for hans påfølgende “Earth Tour” her i Europa.
Allerede da Nestor var forband for H.e.a.t i fjor vår var det åpenbart at dette var et band som publikum gjerne ville sett som headlinere, og nå var altså tiden moden. Ettersom de fremdeles kun har debutalbumet «Kids In A Ghost Town» (2021) under beltet, visste man at repertoaret ville være begrenset, men det hindret ikke en horde forventningsfulle langhårede gladrockere i å fylle lokalet.
Last In line er straks aktuelle igjen, og med «Walls Of Jericho – som er bandets tredje studioalbum – inviteres vi til mer heavy metal av den tradisjonelle sorten. Albumet åpner interessant med «Not Today Satan», en låt like frekk i toner og struktur som i navn.
W.A.S.P. made their long awaited return to London and played to a sold out crowd at The Roundhouse in Camden as part of their «40 Years Live World Tour», which will arrive in Oslo on 25 and 26 April. Roll up, Roll up, for the Circus of Horrors!
Less than a year since the death of their beloved bandmate, co-founder and keyboardist Andy Fletcher, Depeche Mode have released their 15th studio album, “Memento Mori” (Latin for “remember that you [have to] die”).
Northern Irish rockers The Answer make a long-awaited return with a brand-new studio album scheduled for release on St Patrick’s Day. Their debut album “Rise” received critical acclaim back in 2006, and they went on to support bands such as The Rolling Stones, Aerosmith and a two year slot on AC/DC’s 2008 Black Ice tour.
Supergrass’s prolific and multifaceted frontman, whose solo output is reminiscent of but also strikingly different from the songs he wrote for that band, came to John Dee on the evening of 14 March, with a full band, towards the end of his European tour in support of his new album «Turn The Car Around», released earlier this year.
We at NRM took a little trip to Bergen to see – no, to experience «Heimhug», the launch event for Enslaved’s new record, «Heimdal».
Et virus sørget for at Katatonias ”City Burials”-turné ble utsatt. I mellomtiden skrev like godt Jonas Renkse ny plate, slik at når svenskene omsider besøker konsertsugne nordmenn så fylles repertoaret av ikke mindre enn fem låter fra årets ”Sky Void Of Stars”.
This 6 LP collection tells the story of the making of an iconic album, from the early demos in Norway, through the tough days in London where they scraped money together and shaped their sound in the studio, to the classic record that we all know and which gave the band deserved global fame.
Det er ikke alltid man får bevitne en turnéstart av et internasjonalt band her til lands, men nå var det så til de grader tilfelle med Devin Townsend og kompani som mer eller mindre forlot Sentrum Scene i grus og et publikum som bør synes det var verdt inngangspengene.
Apollon Records Det ville ha vært fryktelig enkelt å skulle spille på bandnavn og platetittel for å trekke sammenlikninger med den temmelig gode forgjengeren «Smooth Failing», men slikt skal vi så klart holde oss for gode for. At de kanskje mer kan virke som to tilfeldig valgte jevngamlinger i en av de mest avskårne innerste […]
Niende studioskive fra polske Riverside markerer angivelig en forsettlig retur til katalogens første halvdel, men ansporinger til et mørkere, mer melodisk og progressivt fokusert ensemble sto å lese allerede i 2018 med albumet ”Wasteland”, som ga fornyet tiltro til kvintetten etter tre middelstendige arbeider.
Gaz Coombes, known as the frontman of Supergrass, is one the of UK’s most underrated and talented songwriters. He has released his fourth solo album “Turn the Car Around”.
…det var så tett opp til standup som det er mulig å komme, og i tillegg at mannen nesten er like morsom som han er flink til å synge. Jeg tenkte mye Monty Python underveis – og hvis man blander det med historien rundt oppveksten til Dickinson og hvordan han ble med i Iron Maiden kan det nesten ikke gå feil.
En noe rar ramme rundt konserten da den opprinnelige arrangøren TADC Norway like så godt avlyste hele evenementet for en ukes tid siden etter å ha slått seg konkurs, men heldigvis ble ikke dette noe av og konserten kunne gå av stabelen som planlagt.
Madrugada are back in Oslo Spektrum for two nights, performing concerts that were originally scheduled for February 2022. After Oslo, the band will play several sold out gigs in Stavanger and Bergen.
Det var duket for en real oppstiver før julestresset slår inn med hele fire band denne kvelden på Sentrum Scene.
Scottish rock band Franz Ferdinand made their final stop on their «Hits To The Head» tour at Oslo’s Sentrum Scene on Tuesday night.
English alternative rock band Wolf Alice took to the stage on Monday night to play to a Rockefeller crowd that filled all 3 levels, right up to the ceiling. It was, mostly, a younger audience than usual at Rockefeller rock gigs, with many people being under 30, but there was still a good mix of generations, showing the band’s cross generational appeal.
Nashville-based Larkin Poe, the Grammy nominated roots rock sisters Rebecca and Megan Lovell, have released their sixth studio album, “Blood Harmony”, which they co-produced alongside guitarist Tyler Bryant.
Svenske Amaranthe kan vel sies å være en suksessformel på kommersiell metal etter seks album som har solgt i bøtter og spann. Live er også bandet kjent for å levere varene og det var duket for et gjensyn med svenskene med Eliz Ryd i spissen på Sentrum Scene.
Arch Enemy er ikke lenger bare i toppen av melodiøse death metal band, de har vokst seg til å bli et stort metalband generelt. Årets turné er bandets største noensinne, og denne pakka, som reiser under navnet The European Siege, kliner til med et utsolgt Sentrum Scene.
Back in 2009, Irish band The Script played John Dee in Oslo. Since then, they have grown to become one of the world’s biggest pop rock bands, having sold over 30 million albums and over six billion streams. We took a trip to Sentrum Scene to see what all the fuss is about, on their […]
25 år har gått siden sist jeg så Paradise Lost live, og mye av grunnen til det er deres trang til å gå full synthgoth. Men det var ikke problemet denne høstkveld i Oslo by. Ja, det var regn. Ja, det var høst. Alle ingredienser som skulle til for å sementete en god gothkveld var tilstede og vel så det.
We spoke to Alex Lifeson and Andy Curran about Envy of None’s self-titled debut album, the relevance of the music to the situation in Ukraine, and Alex’s poignant tribute to the great Neil Peart.
To lokomotiver innen norsk metal og hard rock har denne høsten vært på en aldri så liten Norgesturné. Og hvordan ble så kvelden foran et Vulkan Arena med to band som befinner seg i ganske så forskjellige musikalske sjangre?
«Screamnasium» is the fourth album from four-piece rock band O.R.k., featuring ex-Porcupine Tree bassist Colin Edwin, award-winning composer/vocalist Lorenzo Esposito Fornasari (LEF), Marta sui Tubi’s Carmelo Pipitone and King Crimson’s Pat Mastelotto.
«Direction of the Heart» is Simple Minds’ 18th studio album, and their first of new material since 2018’s UK Top 5 album «Walk Between Worlds». Remarkably for a band who have been together for 45 years, the record sounds modern and fresh, but also contains hints of past hits.
Mange hadde nok sett frem til denne Saxon-konserten som ble utsatt en rekke ganger, og nå var det endelig dags for skikkelig “Heavy Metal Thunder” og andre kremlåter. En aldri så liten “overraskelse” var det også at Saxon denne gangen hadde dratt med seg et annet klassisk NWOBHM- band som ikke har hatt like stor suksess kommersielt sett som sine våpenbrødre, og da snakker vi om legendariske Diamond Head.
The second album of Oslo based Maraton, «Unseen Color», is a mix of alternative rock, pop, electronica and prog, all decorated with the timbre of Klemp’s remarkable falsetto vocals and excellent production.
Begrepet Norgesvenner er ikke et stempel som nødvendigvis er positivt ladet, men at stoner-legendene Fu Manchu er glade i Norge er hevet over enhver tvil. Bandet har frekventert landet relativt hyppig gjennom karrieren, og det til stor glede for den trofaste norske fansen. Tirsdag var de tilbake i Oslo og Rockefeller.
Trondheim ble beæret som første stopp under Deep Purples pågående ”Woosh!”-turné, og gitt rokkeringer i besetningen, samt at verdens beste band unektelig begynner å dra på årene…
Norgesvennen Lisse gjestet Rockefeller på søndag, og kun to dager etter at hennes femte studioalbum «Carving Canyons» ble sluppet fikk Oslos publikum oppleve selve verdenspremieren og de første smakebitene av hennes nye album.