NORWAY ROCK MAGAZINE
«The All Is One» er siste del av den løselige «Gullvåg-trilogien», hvor «The Tower» (2017) og «The Crucible» (2019) var de to første skivene. Begge de var strålende, så forventningene for siste del var store, men Motorpsycho har ikke skuffet oss denne gangen heller.
Fenriz er for tiden aktuell med nytt Isengard-album og podkasten “Radio Fenriz på norsk“. Men når han først stakk innom Jernverket kunne vi ikke bare snakke om hva han følte da han fant de antatt tapte Isengard-opptakene.
Dette Throne of Katarsis-intervjuet ble laget for Pyro i sin tid, men det har aldri før blitt spilt i sin usensurerte helhet. Hvor mange forsøk trenger et band før de klarer å presentere seg selv? Hvorfor ser de på seg selv som det tilnærmet eneste bandet som fører den riktige black metal-arven videre? Hva er galt med å spille på Inferno?
My Dying Bride skulle ha spilt på Midgardsblot i slutten av august. Jernverket har i den anledning plukket frem et arkivintervju med gitarist Andrew Craighan. Hvorfor endte My Dying Bride opp som et doom-band? Hvordan kan du bli glad av å skrive trist musikk?
Da viruset begynte å slippe sitt klamme grep om allmennheten, avla Death By Unga Bunga Jernverket et besøk. Vi snakket om hagebruk, reisetips, Kip Winger, The Shadows og Bellamy Brothers, hyggelige Østfold og katastrofen Viken, dialekt og 30-årskriser.
Det er ikke mange rockekonserter denne sommeren, så da Leprous spilte opp til dans to ganger samme kveld, var vi ikke vonde å be. Et eksklusivt lite publikum ble rammet av en musikalsk tsunami.
Gitaristen Hedvig Mollestad bryter med sitt vante powertrio-format på sitt første reelle soloalbum, «Ekhidna», som er et bestillingsverk rekvirert av Vossajazz-festivalen i 2019. Det vil dog være feil av rockefans å avfeie dette albumet bare som «jazz», for det inneholder sterke innslag av progressiv rock, avantgarde og psykedelisk rock.
Med sitt femtende album «On Sunset» virker det som om Paul Weller er innstilt på å sprenge grensene. I en alder av 62 er han ikke interessert i å hvile på gamle laurbær, men vil heller utforske avant-garde og kontemporær soul.
For de som liker rocken sin ispedd en god del teater burde absolutt ha vært på Salt denne onsdagen i Oslo by, hvis de ikke allerede var der. Different Kinds Of Stars er ikke som andre band, de er nemlig i utgangspunktet en bacheloroppgave av teaterduoen Lost And Found Productions.
Suffocation er blant de store innen brutal death metal, og bandet trekkes gjerne frem som oppfinnerne av slam-sjangeren. I disse dager skulle de ha fortsatt på sin Europa-turne, den aller siste med originalvokalist Frank Mullen i front.
Vi tok turen til Oslo Audio for å se og høre prog-popbandet Maraton fra Lillestrøm spille med sin største sceneproduksjon noensinne, strømmet direkte på VIERLIVE-plattformen. Og Maraton er ikke fremmede for strømming, ihvertfall ikke lydmessig – de var Norges mest strømmede prog-debutband i 2018/19.
Cauldron har nettopp gitt ut samlisen “Undercover of Moonlight” på kassett via Crypt of the Wizard. I den anledning har Jernverket funnet frem et intervju fra 2017.
Vi besøkte Urban Sound Studios for å få sett Leprous i aksjon på deres første livestream-konsert, hvor de hadde solgt over 2000 billetter, mer enn noe annet norsk band på samme plattform (VIERLIVE), for å spille en direktesendt konsert over nettet, til dusinvis av byer og land, med alt det forventningspress som naturligvis medfølger.
Jernverkets lyttere har talt: Denne uka blir det årgangsintervju med Tsjuder, utført for Pyro på NRK P3 under Infernofestivalen i 2012.
Mindless Sinners gjenforeningskonsert fant sted til stående ovasjoner på Muskelrock i 2014. Siden den gang har bandet gitt ut to nye plater, og i år skulle de egentlig ha spilt på festivalen igjen.
Metalucifer skulle ha spilt på Muskelrock i år, men siden et virus kontrollerer livene våre nå om dagen, får vi nøye oss med et godt, gammelt intervju! Jernverket møtte Gezol & co sist de gjestet festivalen.
Det så lyst ut for Ole C. Helstad og kollegene hans tidligere i år. Sâver skulle på Europa-turne og Kite hadde nettopp gitt ut ny plate. Helstad var dessuten nyansatt på Revolver og hadde allerede spikret årets konsertprogram.
Tyrant trålet Sunset Strip sammen med Guns’n’Roses, Slayer, Mötley Crüe og Metallica lenge før de ble store. Gruppa startet som et coverband, men ble lei av at folk ropte på Maiden når det tross alt var dem selv som rigget utstyr og spilte.
Jernverket møtte Deathhammer i forbindelse med slippet av albumet “Evil Power” i 2015.
Fritz-Ragnvald Rimala Pettersen spiller i Attan og driver rockebaren Vaterland, noe som er gøyalt til vanlig, men ikke like enkelt under verdensomspennende pandemier.
Bring Order back! Jernverkets lyttere stemte over hvilket intervju de helst ville høre denne uka, og Order gikk av med seieren. Hva får du hvis du parer Cadaver, Mayhem og Gluecifer? Hvor mange hadde egentlig Venom-ryggmerke på dongerivesten under Dio-konserten i Drammenshallen i 1984?
Bruke saksofon i black metal? Jepp. Gi ut verdens største samleboks nest etter Kiss? Ja. Lage et notehefte fordi du irriterer deg over alle de feilaktige MIDI-filene på nettet? Selvsagt! Ihsahn og Emperor har gjort det, og Ihsahn forteller.
Hva ville Kreator ha gjort dersom de ikke var musikere? Jernverket møtte Mille Petrozza og Sami Yli-Sirniö fra Kreator under Tons Of Rock i 2015.
Hva har Paganini og Fugledansen med Venom å gjøre? Det aller meste, faktisk! Da Jernverket møtte Venom på Tons Of Rock i 2015 satte Cronos & co sammen en noe utradisjonell spilleliste (se under).
Jun-His er låtskriver, vokalist og gitarist i Oranssi pazuzu. Da Jernverket møtte ham på Inferno i 2014, hadde de nettopp kommet hjem fra sin første turné.
Ved Buens Ende er tilbake!
Merciless spilte sin siste konsert i 2017, men Jernverket rakk heldigvis å ta en prat med gitarist Erik Wallin og trommis Stipen før den tid. Hør Merciless fortelle hvordan “The Awakening” ble til, om forholdet til Dead og Euronymus, det å ha med dama på turné, hva som gjorde at de takket nei til Century Media og hvorfor de har bestemt seg for å la bandet ligge.
Det har etterhvert blitt et etablert begrep, strømløst, da flere av våre beste artister stripper ned all staffasje og konsentrert seg om det viktigste – nemlig musikken presentert akustisk. Og nå var det Skambankt sin tur, og etter de på eget initiativ gjorde det på egen hånd ved sin jubileumskive «1994» og har turnert akustisk i anledning nettopp denne var det naturlig at de var neste band ut på Rockefeller sitt konsept.
“Unless you’ve been kidnapped and brought here, or are just unsure, we’re Simple Minds – from Glasgow – and we’re delighted to be here” – slik introduserte Jim Kerr bandet på den første av to utsolgte kvelder på Sentrum Scene. Årets turné er en feiring av førti år med hitlåter, og man merker godt årgangen utifra størrelsen på sceneproduksjonen – og på alderen på et lojalt publikum.
Saga er et av de virkelig store bandene fra en svunnen tid som til tross for sin trofaste fanskare mer eller mindre blir oversett i de fleste sammenhenger. I Norge har de heldigvis fortsatt et solid fotfeste og nok en gang skulle de vise seg frem fra sin beste side foran et fullsatt Rockefeller.
En av årets største kvelder for den norske metalfansen fant sted på en halvøy i Bærum en lørdag i februar, da amerikanske Slipknot innfant seg for å blåse hodet av et entusiastisk publikum, som på forhånd attpåtil ble solid mørbanket og satt i riktig modus av Polens ondeste musikere, Behemoth med Nergal i spissen.
NWOBHM-heltene i Jaguar kunne ha vunnet en tålmodighetspris. Vi skulle lage et nettintervju for Eternal Terror, men opptakeren streiket og personellet på Rockefeller sendte oss opp og ned mellom etasjene flere ganger.
Det var duket for et trekløver i form av to svenske og et finsk band i Oslo Spektrum denne søndagskvelden, og det var vel ingen som helst tvil om hvilket band de fleste kom for å bli valset over av, for det var nettopp det som skjedde. Stridstanksen Sabaton tok ingen fanger og med sin største scenerigg og produksjon noensinne ble det en kveld fylt med flammer og lukten av kruttrøyk.
“För mig är nog den här skivan vår första riktiga. Det är vår tredje, men vi forlöstes här, tror jag,” sa vokalist Pelle Åhman fra In Solitude til Jernverket i 2014. Ikke mange måneder etter var In Solitude historie. Sammen med gitarist Henke Palm forteller han om oppstarten tidlig i tenårene, turneen med Cradle of Filth og Behemoth, det å finne låter i de merkeligste ting, fanzinekunst og en julekonsert blant mafiaen i Italia.
The Bay Strikes Back! Joda, det kan vi skrive under på. Tre av de beste, viktigste og råeste thrash metal-bandene som noensinne har eksistert stod på en og samme scene på samme kveld! Snakk om gavepakke og det var ikke et spørsmål om dette skulle bli bra, men hvor bra.
Etter en ti år lang pause, kom omsider Keane tilbake til Norge og til Sentrum Scene på fredag kveld, for å promotere sitt nye album “Cause and Effect”, og fansen hadde tydeligvis ikke glemt de i mellomtiden, for her var det utsolgt og smekkfullt hus.
Noen band skulle jeg gjerne ha tatt en ny prat med. I 2012 var jeg Inferno-reporter for Pyro på NRK P3, og jeg hadde ett oppdrag: Å spørre artistene om deres beste rockeminne, og be dem si: “Mitt beste rockeminne er…” Jeg skulle egentlig ikke snakke med Autopsy i mer enn fem minutter, men plutselig satt jeg der og stotret frem spørsmål likevel.
Steve “Zetro” Souza har vært vokalist i Exodus i hele tre omganger. Da Jernverket møtte Zetro under Inferno 2016 fortalte han hvorfor alle gode ting er tre, om Exodus-albumet han forakter, Kirk Hammets gitarsoloer, mangelen på ballader, turneen med Black Sabbath og Gary Holts sjonglering mellom Slayer og Exodus.
Det amerikanske heavy metal-lokomotivet Five Finger Death Punch er kjent for å levere et forrykende sceneshow og utagerende publikumsfrieri. Ingen tilfeldighet at bandet siden 2005 har opparbeidet seg en stor fanskare og favner bredt. I går var det Oslo Spektrum som fikk unngjelde.
Stemplet norgesvenner er ikke nødvendigvis positivt ladet, og det første som slår meg når noen nevner dette er Bonnie Tyler og Smokie. Heldigvis har vi også langt bedre band som besøker oss hyppig og Dream Theater kan vi nå kalle ekte norgesvenner etter et tosifret antall besøk siden 1992.
Lydene og stemmene fra de mongolske høyslettene ankom Rockefeller på lørdag kveld i form av The HU, YouTube-sensasjonene som sist besøkte Oslo under Tons of Rock i 2019. De er stadig på turné for å promotere sitt debutalbum «The Gereg», oppkalt etter det diplomatiske passet som ble gitt til betrodde medlemmer av Djenghis Khans hoff, noe som ga dem fri passasje over hele det mongolske imperium.
Undertakers Circus var et av de første norske rockebandene som skrev tekster og sang på morsmålet. Debutplata “Ragnarock” fra 1973 har blitt en progklassiker, og med full blåserekke samt inspirasjon fra soul og RnB, skiller Undertakers Circus seg merkbart ut i den norske musikkfloaren.
Det skjer antageligvis noe historisk i landet i desember; Norges ubestridte pønkekonge Ronny Pøbel har nemlig laget noe så sjeldent som en julepunk-kalender der han og bandet slipper én låt på dine valgte strømmetjenester pr. dag frem til jul.
Leprous farer land og strand rundt på kontinentet i kjølvannet av deres rykende ferske «Pitfalls» med flere utsolgte konserter på veien. Men nå var det på tide å komme hjem.
En oppblåsbar gris på kor, en forlenget trommesolo, en historie om fallende kjøtt? Joda, det kan bare være snakk om The Aristoocrats.
Rival Sons var nok en gang tilbake i Norge, og denne gang var det Union Scene i Drammen som fikk besøk – og publikum ser ikke ut til å gå lei, for igjen var det så godt som fullsatt.
Bare et drøyt halvår etter at han sto mutters alene på scenen på Edderkoppen i Oslo, er Devin Townsend tilbake i landet, og nå i en helt annen setting, med et timannsband som backer ham for å fremføre låter fra hans nyeste skive «Empath». Med seg til Sentrum Scene hadde han Haken fra England.
Få amerikanske band klarer å spenne over et bredere publikum enn Alter Bridge. Sentrum Scene var fylt til randen av fans i alle aldre, kjønn og kroppsformer. Med seg denne kvelden hadde Myles Kennedy & Co., sine landsfrender, Shinedown.
Powerwolf var tilbake i Oslo etter en satans opptreden på Tons of Rock på Ekebergsletta i sommer. Denne gangen i selveste utsolgte Rockefeller og ikke i et telt med dårlig lyd og festivalstøy.
Vulcano er sannsynligvis Sør-Amerikas første ekstremmetalband. Jernverket møtte dem under deres første norgesbesøk på Kraterfestivalen i 2014. Hvordan får en skaffet instrumenter under et militærdiktatur? Hvorfor bannlyste britene “Bloody Vengeance”-coveret?
I forrige uke fikk Trondheim besøk av Sonata Arctica. Finnene, som for tiden farer rundt i Europa, bød i den anledning på velarrangert og velspilt «power metal» som syntes å resonnere godt hos de mange fremmøtte.
Er det én ting som står høyt på ønskelistene til de aller fleste metallfans så er det å få brødrene Cavalera tilbake til moderbandet Sepultura.
The influence of blues music on rock ‘n’ roll musicians such as Jimi Hendrix and The Beatles is well documented. When some of Norway’s finest blues musicians played at the prestigious Royal Albert Hall in London we took a trip.
Tempelheks ga ut albumet “Midnight Mirror” i fjor. Jernverket tok en prat med mannen bak, Martin Horn Sørlie, i forbindelse med nyheten om slippet. Hør ham berette om forskjellen på det å skrive musikk alene og sammen med bandet, overgangen fra fantasi og sci-fi til virkelighet, Nes kirkeruiner og lettkledde damer samt anti-voldelige kyss på Kniven.
A-ha er for tiden ute på sin «Hunting High og Low Live» turné som ender med to konserter i Oslo Spektrum Arena november 2020 (de besøker også Bodø og Trondheim i februar). Vi benyttet anledningen til å se dem et år i forveien, på et utsolgt Brighton Centre i England.
Damnation Festival is a one-day indoor metal festival in England. One of the headliners was Opeth, who we have interviewed for the next issue of NRM and will be coming to Sentrum Scene in January.
Sonata Arctica var innom Norge i forbindelse med Acoustic Adventures-turneen tidligere i år. Jernverket traff trommis Tommy Portimo og keyboardist Henrik Klingenberg for å snakke om ny plate og 20-årsjubileum, finsk godteri, Sonata Arctica-dataspillet som aldri kom, solbrent hud i Australia, coverlåter og strenge mødre.
De begynner å bli gjengangere i Oslo, trønderne, noe som dessverre kunne merkes på lokalet da det var langt ifra utsolgt og godt om plassene selv med stengt galleri. Dette kan heldigvis kjapt løses da gjengen må komme seg i studio å gi oss en ny skive.
Hällas‘ “Excerpts from a Future Past” ble kåret til årets album av Jernverkets lyttere i 2017. Derfor var det gøy at Tons of Rock kjente sin besøkelsestid og booket bandet i sommer. Etter festivalkonserten møtte Jernverket Hällas på Ekeberg.
I går fylte AURORA nok en gang Sentrum Scene, for tredje gang i år, og ga et entusiastisk publikum en solid dose av sin mildt eksentriske kunstpop.
Et nesten utsolgt John Dee tok imot Michael Monroe, best kjent som vokalisten i finske Hanoi Rocks, men også som soloartist som slapp ny soloskive nå i oktober, «One Man Gang» og det er denne skiva turnéen handler om.
Turboneger hadde budt inn til bursdagsfest, og innbydelsen hadde tydeligvis nådd langt, for man kunne observere dongerikledde Turbojugend fra alle kriker og kroker i Norge, fra Sverige, Tyskland, England og Mexico og sikkert flere land.
Det var en kveld i skandirockens tegn da de danske drenger tok turen over i anledning turnéen i forbindelse med «A Prayer For The Loud». Og nordmennene lot seg heller ikke vente da lokalet var utsolgt ukesvis i forkant.
Church of Misery sammenligner seg selv med Motörhead og AC/DC: Følg oppskriften og ikke vik fra den musikalske grunntanken din. Stemmer det fortsatt i dag?
Archive hadde endelig bestemt seg for å ilegge Tigerstaden en visitt for første gang noensinne, og forventningene var på vei til å blåse seg ut av alle proporsjoner. Forventninger Rockefeller selv ikke akkurat bidro til å dempe da de kunne love «en helt vill produksjon» på sin Facebook-side noen få timer før konsertstart.
Stappfullt lokale med 125 rockere, uten skjenkebevilling er sjelden vare, noe også frontmann Ginger påpekte flere ganger. The Wildhearts har ikke gjestet Norge på 10 år, og det er også 10 år siden de ga ut forrige album, men i mai i år kom omsider bandets niende skive «Renaissance Men».
Nico Elgstrand fra Entombed A.D. tok frem provokatøren i seg og fortalte Jernverket hvor skapet skal stå. Hvorfor er Sverige så mye bedre enn Norge i alt? Hvorfor turnerer to versjoner av Entombed?
Arven etter AC/DC lever i beste velgående og «norgesvennene» Airbourne er et godt eksempel på det. En kan mene hva man vil om blåkopiene fra down under, men skape stemning det kan Joel O’Keefe & Co.
Svenske Screamer er ute med sin fjerde fullengder, og for en skive dette er! Det er ikke hverdagskost for en gammel traver i anmelderkorpset å oppleve et slikt ballegrep som «Highway Of Heroes» tar.
Jernverket was invited to participate in Midgardsblot’s Music Panel of 2019, Metal: past – present – future.
Det er slett ikke hverdagskost at Dream Police fra Halden beærer hovedstaden med et besøk, og når de attpåtil har hallingmetalbandet Blodsmak som support, var det et blidt og feststemt publikum på snaut 250 som inntok John Dee denne fredagskvelden.
Indierockens gudfedre Pixies besøkte Oslo på den europeiske delen av turnèen som promoterer deres nyeste skive «Beneath The Eyrie», og spilte på et Sentrum Scene som hadde vært utsolgt lang tid i forveien.
Det engelske bandet Sisters of Mercy ga ut tre studioalbum mellom 1985 og 1990. Til tross for at de ikke har gitt ut noe nytt siden da, klarer de fortsatt å fylle Rockefeller, og både gothere og punkere kjente sin besøkstid.
Alice Cooper er ute på Europaturné for tiden, men siden han ikke kom til Norge denne gang, så vi oss helt nødt til å ta turen til Stockholm istedet for å se om shockrockeren fortsatt holder koken.
Nachash ga ut debutplata “Phantasmal Triunity” i fjor, og i den anledning avla de Jernverket et besøk. Hvor viktige er tekstene? Hvorfor opererer plateselskapene med hundre ulike slippdatoer? Låter Nachash egentlig som Master’s Hammer, Black Sabbath og Morbid Angel på en og samme tid?
Islandske Svartidauði mente verden manglet et band som låt akkurat som dem. Derfor tok de saken i egne hender og begynte å lage musikken selv. Jernverket traff dem året etter utgivelsen av “Flesh Cathedral”.
Equinox er ett av Norges mest sagnomsuste band. Debutplata “Auf Wiedersehen” fra 1989 er en thrash metal-klassiker, og de påfølgende utgivelsene er heller ikke tapt bak en stol. I 1995 ble det derimot stille. Equinox la inn årene, og ryktet skulle ha det til at de aldri kom til å spille live igjen. Helt til Tons of Rock, etter mange års listing og luring, klarte å overtale dem.
I høst innlemmes TNT i Rockheim Hall of Fame! Jernverket møtte den klassiske utgaven av TNT under Tons of Rock i 2014: Ronni Le Tekrø, Tony Harnell og Diesel Dahl.
Det var med stor spenning og litt skepsis Norway Rock Magazines utskremte entret John Dee denne onsdagskvelden. Between the Buried and Me med sin progressive metal skulle oppleves for første gang og det var annonsert en konsert i to deler, så jeg var forberedt på en lang kveld.
Dette var Maraton’s første konsert i Lillestrøm, hjembyen til frontmann Fredrik Bergersen Klemp. Tidligere i år spilte de på hovedscenen på Trondheim Rocks foran tusener av folk. Vi benyttet anledningen til å se det progressive poprockbandet i et litt mer intimt format på Martins.
En avskjedskonsert er aldri egentlig en avskjedskonsert, noe alle dere tallrike Kjell Bækkelund-blodfans kan skrive under på. Band legger inn årene (Hei, Madrugada), lover én siste grandios gjenforeningskonsert for en spesiell anledning og deretter ALDRI mer (Halla, Seigmen)
Det ble lovet en sceneproduksjon vi knapt har sett maken til i forkant av Muse sin «Simulation Theory»-turné, selv om det nok finnes et visst tysk band som er uenig i akkurat den påstanden – men det var synlig påkostet med mye action som skjedde under konserten.
Ørland Rockfest gikk av stabelen for første gang i glimrende omgivelser. Alt ligger til rette for at denne festivalen kan bli en suksess. Alle fasiliteter ligger et steinkast unna og lokalet er perfekt.
Den noe utslitte klisjeen «Big in Japan» kan godt brukes om våre norske progressive helter i Circus Maximus. Det er sju år siden de ga ut mesterverket «Nine» og som en gave til sine trofaste og over gjennomsnittet ivrige japanske fans slippes nå det eksklusive “Nine” settet fra Sentrum Scene konserten i fjor ut i fysisk format, men kun i Japan.
Etter å ha gjort festivalrunden i sommer, er Madrugada nå klar for en egen turné gjennom Europa og til slutt Norges største byer. Men først var det Drammen og Union Scene som sto på programmet.
Det har tatt sin tid, men endelig var et av Finlands største og beste band på norsk jord for sin første konsert her til lands. Publikumsoppmøtet var riktignok helt krise, men brødrene Von Hertzen lot ikke det stoppe dem.
Andrej Nebb var 17 år da han forlot Polen for å kjøpe dongeribukser og el-gitar. Kommunistregimet var ikke noe for en blivende rocker. Tilfeldighetene brakte ham til Norge der han startet det legendariske nyveiv-bandet De Press. I forbindelse med nytt plateslipp presenterer Jernverket De Press’ historie, en fortelling som inkluderer fiskepuddingens symbolikk, manglende fingre, betydningen av “Block to Block”, kunstneren Lars Hertervig, hemmelig politi, musikalsk plagiat, hesteballer i kloroform, Chopin, kjøttkø, Tor Jonsson og norske ishockeylag i Nowy Targ.
Filthdigger synes death metal har mistet mye av mystikken og seriøsiteten. Da de startet bandet var det som en motreaksjon til det snille og avslappede. Men med bandmedlemmer født på midten av nittitallet er Filthdigger en sjelden rase. Hvordan skal en rekruttere nytt blod til metalsjangeren? Hva skal en gjøre for å få 2000-tallets barn til å velge hardrock fremfor russebuss og vaffeljakke? Hør denne ukas Jernverket podkast for mulige svar.
We took a trip to Brighton to interview Skunk Anansie and see a sold out gig at Brighton Dome, where they stopped on tour for the release of their 25th anniversary live album «25LIVE@25». (You can read the interview, which features an exclusive story from Skin, in issue 2019 #4.)
Apoptygma Berzerk, hjertebarnet til Stephan Groth, har siden tidlig 90-tall vært selve fyrtårnet for den umiskjennelige Fredrikstad-sounden, og regnes fortsatt internasjonalt som sjangerledende innen synth/EBM selv om det har vært hyppige retningsendringer musikalsk. I helga spilte de på Parkteatret i Oslo.
Around 8,000 people visited Midgardsblot, a unique festival on historic Viking burial grounds, which celebrated its fifth anniversary in 2019. The festival is a cultural experience. There was a Viking village, market, battles and norse games, a museum, exhibitions, seminars and workshops. We focussed on the music.
Jernverket møtte Nocturnal Breed til en prat om det å være lei av black metal, svarte messer og opp-ned-kors, fester på Jessheim og Haga, Steinar Bastesen og sammenhengen mellom nordlendinger og Riot. Bandet tipser også om hvilken plate du bør lytte til når sparesveisen når ørene, og moren din fortsatt aner fred og ingen fare.
Det irske fenomenet Hozier var tilbake på Sentrum Scene mindre enn ett år etter sist gang, og nok en gang var det fullt. Det hjelper på å ha en av tiårets største hitlåter på setlista – vi snakker selvsagt om «Take Me To Church».
Skogsrøjet er en festival som siden oppstarten i 2006 har gått av stabelen i Rejmyre, en liten bygd på landet i distrikts-Sverige. Det er en trivelig og helt passe stor festival med rundt 4-5000 publikummere og to scener.
Horisont startet som et band det var umulig å synge til, men det har åpenbart gått seg til. Da Jernverket møtte dem etter “About Time”-slippet snakket de om sin musikalske utvikling samt oppskriften på å skrive en albumlåt. De avslørte også detaljer om Kiss-kostymer, Gøteborgs trikkelinje 3, hvorfor de ikke øver på dansetrinn, musikkvideoproduksjon og Bob Seger.
Morgan fra Marduk forteller Jernverket om sin fascinasjon for andre verdenskrig, konseptalbumet “Frontschwein”, makabre gaver fra fans, band som er for dårlige til å spille live, Danzig-turneen og en heisatur til Bergen i 1993.
Da Jernverket møtte Necros Christos i 2013 arbeidet de med sitt tredje og siste album, “Domedon Doxomedon”, som ble fullført i 2018. De ville heller gi ut tre gode plater fremfor tre gode og tre dårlige, fortalte frontfigur Mors Dalos Ra. Seks år senere har Necros Christos holdt løftet: Det blir ikke flere plater, men de skal fortsette å spille konserter.
Sepultura-fansen er en mangefasettert gruppe. Noen liker bare de to-tre første platene, mens andre elsker groove-perioden på 90-tallet. Enkelte har Derrick Green som sin favorittvokalist, andre kan ikke tenke seg bandet uten Cavalera-brødrene.
Fredrikstad-bandet Ricochets, som lenge ble nevnt som et av Norges beste liveband, er tilbake på scenen denne sommeren for å spille flere festivaler etter å ha lagt på is i lengre tid. Torsdags kveld på Øyafestivalen viste de at de fortsatt er et av de aller beste.
At Steelhouse Festival 2019 Thin Lizzy played their classic album «Black Rose» in its entirety, which was the first and only time they will do this anywhere in the world. It was worth climbing a mountain for.