Hele fjorten år har gått siden sist gang vi fikk et fullt album med nye låter fra trønderfavorittene i Gåte. Nå er endelig «Svevn» her, og forventningene er høye til søskenparet Sundli & co.

Hele fjorten år har gått siden sist gang vi fikk et fullt album med nye låter fra trønderfavorittene i Gåte. Nå er endelig «Svevn» her, og forventningene er høye til søskenparet Sundli & co.
Etter en lengre tids fravær var det mange som bejublet nyheten om at Gåte skulle returnere til rampelyset. Vi tok en god og lang prat med gjengen om hvordan det føltes å være tilbake igjen og planene fremover.
Etter at Fay Wildhagen seilte seg rett inn i norsk musikkindustri med debuten «Snow» fra 2014 og ettersigende levert konserter fra ypperste hylle er det nå på tid med oppfølgeren. Og «Borders» er jammen ikke noe dårligere.
Likte og mislikte Greta Van Fleet er i skrivende stund aktuelle med sin første full-lengder. Albumet, som er gitt tittelen «Anthem of the Peaceful Army», byr på elleve låter inspirert av 1970-tallets bluesbaserte tungrock; især Led Zeppelin, som spøker i hver bidige takt.
Det gjør ikkeno’ at høstkvelden er småkjølig når den kan by på et ganske så kjærkomment gjensyn med rårockerne i et av planetens kanskje mest blodharry, men like fullt storsjarmerende, band; Nashville Pussy, som fremdeles etter drøyt tjue år i gamet reiser verden rundt med rølp og trøkk. Heldigvis
Blackberry Smoke fra de dype sørstatene har blitt de reneste Norgesvennene de siste par årene, og oppgraderer størrelsen på lokalet fra gang til gang. Denne gang var det et nesten utsolgt Sentrum Scene som skulle få gynge under Charlie Starr & co.
Et av landets mest kreative band er endelig tilbake med nytt album, tre år etter “Universell Riffsynsing”. Med en lovende albumtittel og utbasunerende utsagn som “Vi er Norges nye partyband” fra høvdingene selv, Lars Lønning og Egil Hegerberg, legges lista høyt.
Anført av Joey Jordison bak trommene og Frederic Leclercq på gitar er det ikke til å komme unna at Sinsaenum har et visst supergruppe-preg over seg, men etter to knalle skiver og EPer i baklomma begynner de allikevel å føles som et fullverdig band. I går besøkte de Oslo.
Within Temptation er aktuelle med det nye albumet «Resist», som slippes i desember. Nå var de endelig tilbake i Oslo på et fullsatt Sentrum Scene. De har hatt den lengste pausen fra turnélivet siden de startet opp, men er virkelig tilbake for fullt og det med et heidundranes tøft sceneshow.
Svenske Graveyard var omsider tilbake på norsk jord. Åstedet var Vulkan Arena for anledningen og den svenske kirkegården skulle vise seg å være svært så spillesugne. Med et forholdsvis ferskt album i bagasjen i tillegg lå alt til rette for en magisk kveld.
Industri-gudfedrene i Godflesh var tilbake for sin andre Oslo-konsert i år. Blir det for mye av det gode med to konserter på så kort tid, eller klarer de å levere like godt denne gangen også?
Dave Mustaine er som kjent en lunefull mann, og hva du enn gjør; ikke ta opp Metallica som tema eller ha på deg noe som helst som kan referere til dette bandet. Med dette godt plantet i pannebrasken tok vi turen for å intervjue Mustaine som var i Norge i forbindelse med at Megadeth hadde det ærefulle oppdraget som special guests på Judas Priest sin “Firepower Tour”.
I kjølvannet av deres nyeste og glimrende skive «The Blue Hour», har naturligvis Suede lagt ut på en turne, som i denne omgang ikke tar de til Norge. Så da måtte vi istedet reise til London for å se de på hjemmebane.
En effektiv herremann, godeste Ginger. Midt i blant skiverelease og turnering av et av hans mange prosjekter Mutation og utgivelser av soloskiver spilte han inn 36 låter utelukkende ment for den harde kjernen av hans fans, kalt G*A*S*S*. For to år siden kom en slags del én bestående av 12 låter fansen valgte, kalt «The Year Of The Fanclub» – mens nå kommer altså del to; 13 andre låter fra samme prosjekt valgt av sjefen sjøl.
Svenske Treat hører til denne ekstremt eksklusive klubben av band som bare blir bedre og bedre jo eldre de blir, og med sin syvende skive «Tunguska» noterer de sykt nok karrierebeste, trettitre år etter debuten. Vi måtte bare høre hva gitarist og låtskriver Anders Wikström hadde å si til sitt forsvar.
Amerikanske Halestorm var tilbake i Oslo, og sin vane tro spiller de nok en gang i et dobbelt så stort lokale som sist. Denne gangen var det et fullsatt Rockefeller som ble overkjørt av Lzzy Hale og hennes muntre menn.
I løpet av få år har hun markert seg som en av de aller fremste kvinnelige gitaristene, og de fleste av oss som har opplevd Nita Strauss på scenen sammen med Alice Cooper, har blitt blåst i bakken av den blonde 31-åringen fra California. Men nå er Nita ute på egen hånd, og solodebuterer med «Controlled Chaos», et instrumentalt gitaralbum i beste Satriani- og Vai-ånd.
Det har på mange måter tatt hele ti skiver og drøyt tjue år med Soulflys stadige stilendringer før Max Cavalera endelig har gjort hva ‘alle’ har venta på; å vende tilbake til ‘moderskipet’ og skape oppfølgeren til «Roots».
Joey Jordison fikk fyken fra Slipknot på grunn av sykdom, men lot seg ikke knekke. Da DragonForce sitt midtpunkt Frederic Leclercq ville ha han med på et splitter nytt ekstrem-metallband var frøet sådd for Sinsaenum. Vi fikk innpass i turnébussen for noen ord rundt den splitter nye «Repulsion Of Humanity».
Navnet Mark Wilkinson er kanskje ukjent for mange av dere, men de aller fleste med en sunn interesse for rock har garantert mange av hans produkter i CD-hylla. Mark har malt platecovere og promotionkunst for utallige artister, fra Kylie Minogue og Peter Gabriel til Megadeth og Iron Maiden.
Oak har nettopp returnert til Oslo fra en tur til Sverige, hvor de jobbet med Jens Bogren (Opeth, Dimmu Borgir, Sepultura, Arch Enemy) på sitt neste album “False Memory Archive”. Vi snakket med Simen
Valldal Johannessen og Sigbjørn Reiakvam på Pigalle Bar i Oslo.
Det er imponerende at Fish klarer å fylle Rockefeller i 2018 – det er ikke lenge siden han spilte på John Dee i etasjen under, men det var altså stinn brakke denne onsdagskvelden, da Marillions klassiske «Clutching At Straws» dannet grunnstammen for konserten. Dessverre skulle det vise seg at publikums oppmøte var det mest imponerende.
Av og til kommer det album som fordrer oppmerksomhet og trenger tid til å fordøyes, og akkurat det er det Syndrom her forærer oss i form av «Bloodbeats». 30 minutter fordelt på seks spor forteller om et låtmateriale litt utenfor normen.
Etter å ha seilt rett opp i norsk musikktopp med sin debut «Snow» var det på høy tid med en oppfølger tre år etter. Og «Borders» er ikke noe svakere. Vi fikk Fay Wildhagen på tomannshånd for en prat.
Her finnes alt fra glapønk med Sugar Louise og skapønk med Norsk Råkk til reinspikka hardcore med The Nika Riots. Altså et meget bra spenn og variasjon med samtlige 19 bidragsyterne. Legg til litt ekstra oppmerksomhet på grunn av covervalget med alien-Listhaug og pønken lever i beste velgående i 2018.
Nigel Glockler (som har vært inn og ut av bandet et par ganger) ble medlem i Saxon i 1981, og har 14 av 22 Saxon-skiver på samvittigheten. Heldigvis rakk vi å ta en samtale med Glockler backstage før han entret scenen sammen med sine Saxon-kompanjonger på Rockefeller.
Så var det slutt på en epoke, hvor dette ble den siste konserten i den svette kjelleren på Bergens legendariske Garage noensinne. Med amerikanske High On Fire på scenen ble det likevel en verdig avslutning.
Britpopens gudfedre Suede er ute med sitt åttende album «The Blue Hour», et mørkt og melankolsk konseptalbum som etterlater liten tvil om at Brett Anderson & co for lengst har blitt voksne og funnet andre aspekter ved livet å fokusere på enn hedonismen og den urbane dekadensen som preget deres 90-tallsutgivelser.
Forventningene til biografien til ex-Judas Priest-gitarist K.K.Downing har vært store de siste månedene. Det er den første boka som beskriver den lukkede Priest-organisasjonen fra innsiden, og endelig får vi svar på hvorfor han etter 40 år brått sluttet i 2011, rett før en verdensturné.
De har rukket å bli rett så rutinerte, våre venner i amerikanske Clutch. Vi slo rett og slett på tråden til vokalist Neil Fallon for å få vite siste nytt rundt deres splitter nye utgivelse «Book Of Bad Decisions», og fikk samtidig en leksjon i hvordan å skrive tekster rundt en matoppskrift på kjøpet.
Da Chris Holmes mellomlandet i Trondheim på vei til det årlige ski- og hardrock-evenementet i Åre, kjente Norway Rock sin besøkstid. Dette førte til to interessante timer med den tidligere W.A.S.P.-helten i Olavshallens hotel-pub.
Den tredje skiva til Slash featuring Myles Kennedy & the Conspirators er ute i disse dager, og «Living The Dream» følger i store trekk samme oppskrift som «World On Fire» fra 2014. Men den har et par-tre trumfess som forløperen ikke hadde…
Siden 2006 og ”Desiderata” har Madder Mortem tilhørt det absolutte elitesjikt av norske band. Kvintetten overgikk seg selv med ”Red In Tooth And Claw”, anno 2016 – et mesterverk som renoverte uttrykket uten å nøytralisere hedmarkingenes markante særdrag.
To av Norges fremste hardrockband, nærmere bestemt Bergensbølgen Audrey Horne og Magick Touch gjestet John Dee denne fredagskvelden og for en kveld av de sjeldne det ble…
Etter å ha høstet lovord av både energiske konserter og en hardtslående debutskive, og ikke minst gå i klinsj med selveste Høyesterett i anledning et noget eksplisitt bandnavn var det omsider Norges tur til å få besøk av amerikanerne. Det måtte vi høre litt mer om, så vi tok et par trivelige ord med damene.
Man kan ikke akkurat si at folk gikk mann av huse for å se de svenske punklegendene i anledning deres 40-års jubileum, passende nok kalt «40 år som sorta får», da det var meget tynt oppmøte på John Dee denne tidlige høstkvelden.
Amerikanske Halestorm har både fått Grammy-priser og vært på Topp 5 på Billboard-lista, men i Norge har det liksom ikke tatt helt av – enda. Men mye tyder på at det kanskje kan endre seg med den nye skiva «Vicious». Bandets soleklare midtpunkt, den underbare frøken Lzzy Hale, tok seg til til en munter passiar med oss kvelden før plateslipp, hvor vi også kom inn på både Dream Theater og Axl Rose.
Det er helt naturstridig at menn i midten av 50-årene skal gi ut sine suverent beste skiver 30 år ut i karrieren sin – men det er akkurat hva svenske Treat gjør. Og deres nye skive «Tunguska» skuffer ikke.
Når Eirik Søfteland endelig gir ut sitt første album med bandet Sipher, forventer man gjerne allsang og streite rockeriff, så mange lyttere vil garantert bli overrasket når de setter på bandets debut «Atlas». Albumet serverer nemlig en meget frisk cocktail av moderne hardrock, uforutsigbar prog, dramatiske vokalpartier og smarte arrangement.
Bergensbaserte Vöödöö går igjennom de fleste av rockens tidsaldre fra 70-tallets grandiose refreng via grungen og 90-tallets stoner til nåtidens noe mer moderne lydbilde. Samtidig er inspirasjonen fra den gitarorienterte populærmusikken til band som Radiohead og Muse tydelig.
Oslo ble rammet av to av rockens tøffeste jenteband da norske The Cocktail Slippers og amerikanske Thunderpussy traff lille Krøsset i Oslo. Det ble en aften som underholdt vår anmelder i stor grad.
Akkompagnert av et særdeles tight og velspillende band har «The End Of» absolutt alle ingredienser for å lykkes. I tillegg har de klart å skape egenart i hardcoren sin, noe som er ganske så sjeldent. Riffbasert og brutalt, men stadig melodisk som gjør at det aldri blir masete for aldrende ører.
En drøy time remarkabel og jazzinjisert progrock ventet de få som evnet å løse billett til Needlepoints konsert på mikroskopiske, men sjarmerende, Moskus Bar.
Trondheimstrioen King For A Day platedebuterer med EP’en «Sweet Rumours», og vår anmelder kaller det ‘Fengende og fryktelig iørefallende’ med ‘gjennomgående sterke låter’…
Lenny Kravitz er i disse dager ute med ny skive, «Raise Vibration». Hippie-Lenny med dreads og kassegitar og slengbukser er borte, men den opp-pimpa soul-Lenny’en med hvit dress, blåserekke og kordamer lever i beste velgående.
«Lies and Butterflies» er den syvende studioskiva til det kanadiske progpoporkesteret Mystery, som ga ut sin debut allerede i 1996. Og for fans av band som Asia, Dream Theater, Threshold, Flying Colors, Pink Floyd eller Marillion er dette som å få servert en skattekiste.
Året er 2004 og alle har kommet til hektene etter Y2K. Kinoplakatene viser «Hawaii Oslo» og «Uno», Kjartan Salvesen trer inn i de udødeliges rekker ved å vinne Idol og alle hater Bush. Og fra Glasgows grå sidegater kommer en låt som billedliggjør tidsånden kanskje mer enn noe annet – «Take me out»
Jeg er vokst opp med gammelt Accept og ble litt lei meg da Udo Dirkschenider gikk solo. Jeg fulgte med et par-tre skiver, etter det har det blitt spredte sjekkinger av skiver hvorav de seneste har vært helt kurante.
Det har nesten blitt en tradisjon å få en liveutgivelse fra sjokkrocklegenden Alice Cooper hvert fjerde år. I 2010 kom «Theatre Of Death», og i 2014 kom «Raise The Dead», begge dobbeltskiver med tilhørende DVD.
Sommeren er på hell og i Bergen har regnværet atter etablert seg som det dominerende værfenomenet. Beyond The Gates er et annet fenomen som har etablert seg i byen, og som arrangeres for syvende gang på rad, og ved en rekke ulike venues.
En liveutgivelse har som jobb å få lytteren til å føle at han er tilstede under konserten, og følelsen er så absolutt gjeldende under dette albumets knappe 40 minutters spilletid.
William DuVall har for lengst vunnet aksept som Layne Staleys arvtaker, og ”Rainier Fog” markerer Seattle-kvartettens tredje album etter gjenforeningen av 2005. Å tangere mørkskodd briljante ”The Devil Put Dinosaurs Here” er neppe et forlangende, men pinadø greier bandet nesten brasene.
Vulkanen Mount Rainier ligger 87 kilometer sørøst for Seattle, og gir indirekte navn til Alice In Chains sjette studioalbum – det tredje med William DuVall som sanger. I likhet med nevnte vulkan, hvis siste utbrudd avstedkom i 1894, finnes ingen grunn til å avskrive grungerockens ypperste. Bandet utviser fornyet giv og kompositorisk tilskynding, og ”Rainier Fog” vil vanskelig skuffe fans av gigantiske ”The Devil Put Dinosaurs Here”.
Vi dristet oss til et lite besøk på hovedstadens hipsterfestival i Tøyenparken for å få med oss det lille utvalget på plakaten som kan minne om rock. Det skulle bli fire dager med ujevnt vær, med alt fra høljregn og gjørme til strålende sol, hvor de musikalske høydepunktene var Behemoth, Patti Smith og Fever Ray.
Det er rundt femten måneder siden Roger Waters påbegynte sin «Us + Them»-turné, og omsider var turen kommet til Norge, og to konserter i Telenor Arena, på eksakt samme datoer fem år etter at han sist spilte to kvelder her på sin fantastiske «The Wall Live»-turné. Hvis du så noen av de konsertene, vet du noenlunde hva også dette er – et storslagent visuelt show som tidvis tar pusten fra deg, akkompagnert av noe av den mektigste musikken som laget i vår tid. Og selv om Roger faktisk fyller 75 år om noen uker, så er han fortsatt eitrende forbanna over verdens tilstand for tida – et raseri han ikke minst retter mot det oransje trollet i Washington.
Det har gått fire år siden vi sist fikk høre ny musikk fra Saul Hudson, bedre kjent som Slash. Men han har ikke akkurat ligget på latsiden, han har hatt tross alt gjort drøye 150 konserter med et visst band ved navn Guns N Roses siden sist, en av dem i Oslo i juli 2018. Nå er han ute med «Living The Dream».
Sist Rich Robinson og Marc Ford var samlet i byn var da de som en tredel av The Black Crowes varmet opp for Neil Young i et fullpakket Oslo Spektrum i 2001. Når The Magpie Salute velger å starte sin Europaturne på Krøsset i Oslo, så kan vi ikke annet enn å føle oss beæret. De som tok turen hit denne søndagen fikk gleden av å komme tett og intimt inn på disse legendene. På denne promoteringsturneen figurer sekstetten som en trio med John Hogg på vokal.
Et sted i utkanten av ingensteds, dog ikke altfor mange mil fra Norrkøping, ligger det lille tettstedet Rejmyre med under tusen innbyggere. På en slette i skogen her har noen driftige sjeler funnet det for godt å arrangere en årlig rockefestival, og jaggu har ikke det vært en ganske god ide, siden de i 2018 avholder Skogsröjet for trettende år på rad. Noen stor festival er det ikke, skal vi tippe på rundt 4-5000 besøkende som frekventerer de to scenene og et separat barområde hvor du må oppholde deg om du vil ha en forfriskning – og da ser og hører du ikke bandet på scenen. Men likevel er det en jättetrevlig festival, med blide frivillige, lite kø, og godt utvalg i spisesteder.
Tenk å være så gira hele tiden. Når til og med Barry Gibb fra Bee Gees, mannen som uler mot månen som få andre, og ga den meget så dirrende falsettoen et ansikt, mente at stemmen til Graham Bonnet ikke trengte en mikrofon og «er like høy som Empire State Building», sier det ganske mye […]
Etter ni års fravær på platemarkedet er endelig Immortal ute med «Northern Chaos Gods». Tiden har utad virket turbulent, med utskifting av den karakteristiske gitaristen og vokalisten Abbath. Nåværende frontfigur Demonaz forteller derimot om et lite turbulens og mye fokusert arbeid mot det nye albumet, som er et mesterverk. Noe omverdenen nok er mer overrasket over enn Demonaz.
Etter at The Black Crowes gikk i knas i januar 2015, var ingen av brødrene Robinson sene med å iverksette nye band. Vokalist Chris hadde allerede sitt Brotherhood godt i gang da, og er nå circa halvveis i metamorfosen med å bli Jerry Garcia, med sine kosmiske bluesjam-låter, noe han beviste da han besøkte Oslo i mars.
Rootsfestivalen i Brønnøysund har blitt en institusjon på Helgeland, utsolgt år etter år, mellom 9 – 10.000 besøkende på de tre dagene den varer, eller i overkant av 3.000 hver dag. Og publikum kommer ikke utelukkende for musikken sin del, men også for stemningen, det sosiale aspektet. Brønnysund er en vakker by på Helgelandskysten, og stemningen på «Rootsen» bekreftes herved som særdeles vakker.
Michael Romeo er sannsynligvis et kjent navn for de fleste som noensinne har tatt i en gitar med mer enn fire strenger. Virtuosen fra Symphony X har siden 90-tallet briljert på sitt særegne vis, men det er først nå han er ute med eget materiale. Vi tok en prat med Romeo i forbindelse med slippet […]
Du har kanskje ikke hørt om RSO, men du har garantert hørt om moderbandene til de to involverte – RS er Richie Sambora, kjent som gitaristen i Bon Jovi gjennom tretti år og tretten skiver, mens O’en står for Orianthi, den kvinnelige gitaristen kjent for sitt samarbeid med alle fra Alice Cooper til Michael Jackson.
Halestorm leverer også denne gang, med en skive som er hard nok til å tilfredsstille fansen som har vært der siden debuten, men samtidig melodiøs nok til å beholde fansen som kom ombord på den mykere forrige skiva. «Vicious» er en skive som lever opp til tittelen!
Få band har vært rausere med antall liveutgivelser enn det Mr Big har, men det er likevel noe spesielt med denne. Trommis Pat Torpey har vært med fra starten i 1989, men dette ble en av hans siste konserter med Mr.Big – han døde av Parkinsons i februar 2018.
Det er ikke ofte vi tar for oss samleplater i Norway Rock Magazine. Likefullt dukker det av og til opp unntak som fortjener omtale. Når et album beskrives som det nyeste og råeste innen norsk metal må vi bare kjenne vår besøkelsestid. Buskerud Folkehøgskole Heimtun har Nordens eneste metallinje og det er årets avgangskull som står bak denne skiva som nå ligger ute på hos de fleste digitale plattformer.
Symphony X-gitarist Michael Romeo føler omsider for å spille inn sitt første soloalbum på 23 år. Om han bare er lei av å jobbe med sjefsdiva Russell Allen vites ikke, men musikalsk er vel ikke dette så langt unna Symphony X som Romeo selv vil ha det til.
36 band lirade metal i Gälve 13-14 juli fördelat på 3 scener. Sol, sommar och metal! Små obskyra festivaler dyker upp som ryska nättroll överallt i alla länder. Gävle bytte arrangör och släppte konceptet med ”Get Away rock” 2016 och hårdrocken och gick all in med metal istället. 2017 års utgåva var det storheter som Grave, Testament, Amon Amarth, Paradise Lost och Dark Funeral för att nämna några.
For 30 år siden ga britiske Dare ut en skive som i ettertid har etablert seg som en kultklassiker innen sjangeren AOR, eller melodisk rock. Bandets vokalist, låtskriver og frontmann Darren Wharton spilte i pur ung alder keyboard i Thin Lizzy’s siste utgaver, og tok med «Out Of The Silence» steget fremst på scenen. Hver eneste låt på denne debutskiva holdt mål og vel så det, og låtene herifra har vist seg som publikumsfavorittene på enhver konsert bandet har spilt siden.
«Feels like all the days have gone». Om ikke alle dagene er gone, så er det hvertfall en liten menneskealder siden shoegazerne i Slowdive entret den kollektive bevisstheten vår i 1991 med debutalbumet «Just for a Day», for deretter å sementere seg som et av de store bandene fra 90-tallet med «Souvlaki»-albumet to år senere.
Graham Bonnet har rukket å bli 70 år, og det er temmelig nøyaktig 50 år siden han hadde sin første hitsingel («Only One Woman» med The Marbles), men han fortsetter ufortrødent med å gi ut skiver og turnere med sitt nye band – det er ikke mer enn et par måneder siden han spilte konsert på Hard Rock Cafe i Oslo. Man kan lure på hvorfor han fortsatt gidder å holde på, men som han selv sier i refrenget på «The Hotel»; «Far away arena days are gone, lost from me, as long as I’m still standing and the band plays on, this is the place I should be». Jeg tror deg, Graham.
Ti år etter Iron Maidens konsert på Lerkendal Stadion, stiller englenderne som hovedattraksjon under tidenes første Trondheim Rocks-festival; et evenement som i alle henseender forløp forbløffende grasiøst, selv om trønderpublikummet – goldt hjulpet av tilreisende nordlendinger – drakk Dahls Bryggeri tomt for øl. Til neste år – for denne bakkanalen MÅ gjentas – er det dessuten lov å håpe på atskillig større festivalbredde, med dertil hørende kvalitetsvekst. Joviale Volbeat (lørdagens programtopper), talentløse Refused eller kurante Inglorious får bare unnskylde: Trondheim Rocks 2018 tilhørte verdens beste heavy metal-band.
Midt mellom deltakelse på den årlige Bry:Larm-festivalen, egne konserter og ikke minst plateslipp av rykende ferske «Horisonten Brenner» fant allikevel vokalist Terje Winterstø Røthing og basskumpan Tollak Friestad tid til en god prat med oss under et måltid rundt nevnte plateslipp og kommende konserter. Sånt setter vi pris på.
Den klassiske heavy metals fremste fanebærere er tilbake med et nytt og knallsterkt album, «Firepower», og en konsert i Oslo Spektrum i begynnelsen av juni. Men mørke skyer driver samtidig inn og sprer usikkerhet om Judas Priests fremtid.
Tidligere har svenske Graveyard hatt en tendens til å dra syrejammene litt langt ut i åkerlabyrinten uten å sørge for en sonisk ariadnetråd sterk nok til å finne veien hjem, men årets slipp viser et noe mer retningsfokusert band,
Dette er den femte utgivelsen fra det Joe Lynn Turner-frontede sideprosjektet Sunstorm (som enda ikke har spilt en eneste konsert), og de to første skivene regnes nå som klassikere innen AOR-sjangeren. Men på de skivene ble låtene komponert av, produsert av, og innspilt med helt andre folk.
Mannen med stemmen bak TV-serien «Sons of Anarchy»,The White Buffalo eller Jake Smith som han egentlig heter, snakker ut om innspillingsprosessen av hans sjette studioalbum «Darkest Darks, Lightest Lights».
Engelske Magnum har holdt det gående i over 40 år, og ga i vinter ut sin tyvende skive, «Lost On The Road To Eternity». Før konserten i Oslo i mars fikk vi bandets soleklare nestor og gitarist Tony Clarkin på tomannshånd – eller, skal vi si på firemannshånd, siden bandets to nye rekrutter Lee Morris […]
Svenske Graveyard har etter en liten pause gjenoppstått og er i disse dager klare for å slippe sitt femte album, «Peace». Vi tok i den forbindelse en liten prat med bandets bassist, Truls Mörk.
Shinedown fra Florida er et av disse bandene som er enorme hjemme i USA, med et tyvetalls hits og utsolgte arenakonserter – men forholdsvis ukjente i Norge og resten av Europa. Men kvaliteten på den nye skiva «Attention Attention» gir oss grunn til å tro at dette kan komme til å endre seg.
Vi fikk innpass i Steven Wilsons private gemakker et par timer før konserten i Oslo i februar 2018. Men siden NRM gjorde et intervju med ham i fjor i forbindelse med hans da nye utgivelse «To The Bone», er det denne gang stort sett fansen som har fått stille spørsmålene. Klar, Steven?
Ut ifra det man bare må anta er den mest turbulente tiden i bandets karriere kommer nok en rysare av et Ghost-album, nemlig «Prequelle». Dette ville vi høre mer om, så vi fikk like så greit en meget trivelig samtale med bakmann Tobias Forge om akkurat dette – pluss litt nytt, gammelt – og ikke […]
I det siste har det vært to utgaver av Dokken, både på konserter og nå også på skive. Mens publikum helst vil ha den klassiske besetningen med George Lynch og Jeff Pilson på henholdsvis gitar og bass, sverger frontmann Don Dokken på at fremtiden tilhører den nye besetningen med Jon Levin og Chris McCarvill.
Med tanke på at Manic Street Preachers i 1992 kjepphøyt proklamerte at de skulle gi ut verdens beste debutskive og så oppløses, så har de hatt en imponerende lang karriere.
Det er vel innafor å kalle et sideprosjekt for en prog-supergruppe når medlemmene til daglig spiller med Marillion, Transatlantic, Steven Wilson, Frost*, Fish, It Bites og Arena? Det er 13 år siden Kino ga ut sin debutskive som i ettertid har fått kultstatus – nå er de omsider ute med oppfølgeren «Radio Voltaire».
Kamelot bør være et kjent navn både for fans av melodiøs power metal og enhver norsk metalentusiast. Sistnevnte faktor ene og alene på grunn av Roy Khan sin tidligere rolle som vokalist i bandet. Mye vann har rent under brua siden den gang, og siden 2012 har svenske Tommy Karevik stått i front som vokalist, og har allerede rukket å medvirke på tre album.
Det begynner å bli noen år siden FM debuterte med fantastiske «Indiscreet» i 1986. Etter snaue ti år med en rekke melodiske rockeperler ble det bråstopp for Steve Overland & co. Etter en lang tids pause og en rekke andre prosjekter fant gjengen i 2007 endelig ut at det var på tide med et comeback, og i 2010 så endelig «Metropolis» dagens lys.
En konstellasjon med vokalisten fra doom-metallerne Candlemass og gitaristen og låtskriveren fra melodicrockerne Treat høres kanskje merkelig ut på papiret, men hør på debutskiva til Revertigo, og du vil innse at dette funker faktisk helt briljant. Anders Wikström ga oss detaljene og bakgrunnshistorien, og en oppdatering på Treat.
De nye britiske AOR-stjerneskuddene i Vega er ute med sin femte skive, og forventningene er store etter at de i 2016 leverte et monster av et album i «Who We Are». Også her er det masse fengende låter med refrenger som går rett inn i øret, godt inspirert av band som Def Leppard.
I sjangeren AOR eller melodisk rock har britiske Blood Red Saints vært et av de mer spennende nye bekjentskapene de siste par årene. I anledning deres andre og hakket røffere skive «Love Hate Conspiracies» slo bandets vokalist og frontmann Pete Godfrey på tråden for å gi oss en oppdatering.
Mannen de fleste kjenner som gitaristen og låtskriveren i a-ha har vært en travel mann det siste året. Ikka bare har han gitt ut “Unpluggged”-skive med a-ha, og skive med sideprosjektet Waaktaar & Zöe, men han har også fått Savoy opp og gå igjen. “See The Beauty In Your Drab Hometown” er den første skiva med nytt materiale på 14 år, og NRM fikk i den anledning audiens med herren hjemme i villaen på Oslos beste vestkant.
Nylig fikk Norge besøk av de amerikanske virtuosene i Mr.Big for første gang på et kvart århundre. Vi kjørte bandets gitarist Paul Gilbert til veggs i et hjørne av en hotellobby i Drammen, og hadde en riktig gøyal halvtime med den tunghørte bluesfanatikeren.
Når man nevner navnet Michale Graves så kommer man ikke utenom Misfits. Bandet står som et av de mestselgende, kontroversielle og mytiske punkbandene noen sinne. Med en lineup bestående av Glenn Danzig, Doyle, Jerry Only og ROBO var de på begynnelsen av 80-tallet på sitt mest kreative.
Som tittelen mer enn antyder, får vi her en dose gamle Deep Purple-låter – forrige studioskive fra Whitesnake var “The Purple Album”, et totalt overflødig album med svakere versjoner enn originalene. Men i disse liveversjonene spruter det atskillig mer.
Bergenserne i Audrey Horne er plateaktuelle med sitt nye album «Blackout» hvor de nok en gang befester sin posisjon som ett av landets ypperste hardrockband – og ikke minst liveband.
Under deres lille Norgesturné og i forbindelse med deres siste slipp «Homeless» fikk vi innpass til en aldri så liten prat med The Savage Rose eneste gjenværende originalmedlem Annisette Koppel. Med mye historikk på hjertet trosset hun halsproblemer og skrantende helse for å gi oss et innblikk i et av Skandinavias lengstlevende band.
Det var ingen tvil om hvor spenningen lå under årets første konsert for undertegnedes del. Etter at Tony Harnell atter en gang forlot skuta for noen måneder siden måtte de på ny få inn en erstatter, og for ikke veldig lenge siden ble det klart at valget falt på det relativt ubeskrevne bladet Baol Bardot Bulsara. Skulle han klare å fylle de enorme skoene Harnell etterlot seg?
Tradisjonen tro er kreativiteten til sjef Al Jourgensen på sitt beste jo mer galskap landslederen over der byr på. Og når landslederen for tiden heter Donald Trump er forventningene rundt rykende ferske «AmeriKKKant» høye. Vi lot sjefen sjøl forklare sitt syn på tilstandene og prøvde å få inn et par ord om musikk iblant politikken og.
Midt mellom ny utgivelse av Black Label Society og øvinger med Ozzy etter å ha nylig blitt gjenforent med sjefen sjøl tok verdens siste gitarhelt Zakk Wylde seg tid til en prat med oss om alt fra alle prosjekter han er involvert i, og Justin Bieber.