To av Norges fremste hardrockband, nærmere bestemt Bergensbølgen Audrey Horne og Magick Touch gjestet John Dee denne fredagskvelden og for en kveld av de sjeldne det ble…
Forfatter: Geir Amundsen
Etter å ha høstet lovord av både energiske konserter og en hardtslående debutskive, og ikke minst gå i klinsj med selveste Høyesterett i anledning et noget eksplisitt bandnavn var det omsider Norges tur til å få besøk av amerikanerne. Det måtte vi høre litt mer om, så vi tok et par trivelige ord med damene.
Man kan ikke akkurat si at folk gikk mann av huse for å se de svenske punklegendene i anledning deres 40-års jubileum, passende nok kalt «40 år som sorta får», da det var meget tynt oppmøte på John Dee denne tidlige høstkvelden.
Amerikanske Halestorm har både fått Grammy-priser og vært på Topp 5 på Billboard-lista, men i Norge har det liksom ikke tatt helt av – enda. Men mye tyder på at det kanskje kan endre seg med den nye skiva «Vicious». Bandets soleklare midtpunkt, den underbare frøken Lzzy Hale, tok seg til til en munter passiar med oss kvelden før plateslipp, hvor vi også kom inn på både Dream Theater og Axl Rose.
Det er helt naturstridig at menn i midten av 50-årene skal gi ut sine suverent beste skiver 30 år ut i karrieren sin – men det er akkurat hva svenske Treat gjør. Og deres nye skive «Tunguska» skuffer ikke.
Når Eirik Søfteland endelig gir ut sitt første album med bandet Sipher, forventer man gjerne allsang og streite rockeriff, så mange lyttere vil garantert bli overrasket når de setter på bandets debut «Atlas». Albumet serverer nemlig en meget frisk cocktail av moderne hardrock, uforutsigbar prog, dramatiske vokalpartier og smarte arrangement.
Bergensbaserte Vöödöö går igjennom de fleste av rockens tidsaldre fra 70-tallets grandiose refreng via grungen og 90-tallets stoner til nåtidens noe mer moderne lydbilde. Samtidig er inspirasjonen fra den gitarorienterte populærmusikken til band som Radiohead og Muse tydelig.
Oslo ble rammet av to av rockens tøffeste jenteband da norske The Cocktail Slippers og amerikanske Thunderpussy traff lille Krøsset i Oslo. Det ble en aften som underholdt vår anmelder i stor grad.
Akkompagnert av et særdeles tight og velspillende band har «The End Of» absolutt alle ingredienser for å lykkes. I tillegg har de klart å skape egenart i hardcoren sin, noe som er ganske så sjeldent. Riffbasert og brutalt, men stadig melodisk som gjør at det aldri blir masete for aldrende ører.
Needlepoint @ Moskus, Trondheim
En drøy time remarkabel og jazzinjisert progrock ventet de få som evnet å løse billett til Needlepoints konsert på mikroskopiske, men sjarmerende, Moskus Bar.
Trondheimstrioen King For A Day platedebuterer med EP’en «Sweet Rumours», og vår anmelder kaller det ‘Fengende og fryktelig iørefallende’ med ‘gjennomgående sterke låter’…
Lenny Kravitz er i disse dager ute med ny skive, «Raise Vibration». Hippie-Lenny med dreads og kassegitar og slengbukser er borte, men den opp-pimpa soul-Lenny’en med hvit dress, blåserekke og kordamer lever i beste velgående.
«Lies and Butterflies» er den syvende studioskiva til det kanadiske progpoporkesteret Mystery, som ga ut sin debut allerede i 1996. Og for fans av band som Asia, Dream Theater, Threshold, Flying Colors, Pink Floyd eller Marillion er dette som å få servert en skattekiste.
Året er 2004 og alle har kommet til hektene etter Y2K. Kinoplakatene viser «Hawaii Oslo» og «Uno», Kjartan Salvesen trer inn i de udødeliges rekker ved å vinne Idol og alle hater Bush. Og fra Glasgows grå sidegater kommer en låt som billedliggjør tidsånden kanskje mer enn noe annet – «Take me out»
Jeg er vokst opp med gammelt Accept og ble litt lei meg da Udo Dirkschenider gikk solo. Jeg fulgte med et par-tre skiver, etter det har det blitt spredte sjekkinger av skiver hvorav de seneste har vært helt kurante.
Det har nesten blitt en tradisjon å få en liveutgivelse fra sjokkrocklegenden Alice Cooper hvert fjerde år. I 2010 kom «Theatre Of Death», og i 2014 kom «Raise The Dead», begge dobbeltskiver med tilhørende DVD.
Beyond The Gates 2018
Sommeren er på hell og i Bergen har regnværet atter etablert seg som det dominerende værfenomenet. Beyond The Gates er et annet fenomen som har etablert seg i byen, og som arrangeres for syvende gang på rad, og ved en rekke ulike venues.
En liveutgivelse har som jobb å få lytteren til å føle at han er tilstede under konserten, og følelsen er så absolutt gjeldende under dette albumets knappe 40 minutters spilletid.
William DuVall har for lengst vunnet aksept som Layne Staleys arvtaker, og ”Rainier Fog” markerer Seattle-kvartettens tredje album etter gjenforeningen av 2005. Å tangere mørkskodd briljante ”The Devil Put Dinosaurs Here” er neppe et forlangende, men pinadø greier bandet nesten brasene.
Vulkanen Mount Rainier ligger 87 kilometer sørøst for Seattle, og gir indirekte navn til Alice In Chains sjette studioalbum – det tredje med William DuVall som sanger. I likhet med nevnte vulkan, hvis siste utbrudd avstedkom i 1894, finnes ingen grunn til å avskrive grungerockens ypperste. Bandet utviser fornyet giv og kompositorisk tilskynding, og ”Rainier Fog” vil vanskelig skuffe fans av gigantiske ”The Devil Put Dinosaurs Here”.
Øyafestivalen 2018
Vi dristet oss til et lite besøk på hovedstadens hipsterfestival i Tøyenparken for å få med oss det lille utvalget på plakaten som kan minne om rock. Det skulle bli fire dager med ujevnt vær, med alt fra høljregn og gjørme til strålende sol, hvor de musikalske høydepunktene var Behemoth, Patti Smith og Fever Ray.
Det er rundt femten måneder siden Roger Waters påbegynte sin «Us + Them»-turné, og omsider var turen kommet til Norge, og to konserter i Telenor Arena, på eksakt samme datoer fem år etter at han sist spilte to kvelder her på sin fantastiske «The Wall Live»-turné. Hvis du så noen av de konsertene, vet du noenlunde hva også dette er – et storslagent visuelt show som tidvis tar pusten fra deg, akkompagnert av noe av den mektigste musikken som laget i vår tid. Og selv om Roger faktisk fyller 75 år om noen uker, så er han fortsatt eitrende forbanna over verdens tilstand for tida – et raseri han ikke minst retter mot det oransje trollet i Washington.
Slash – Konspiratoriske drømmer
Det har gått fire år siden vi sist fikk høre ny musikk fra Saul Hudson, bedre kjent som Slash. Men han har ikke akkurat ligget på latsiden, han har hatt tross alt gjort drøye 150 konserter med et visst band ved navn Guns N Roses siden sist, en av dem i Oslo i juli 2018. Nå er han ute med «Living The Dream».
Sist Rich Robinson og Marc Ford var samlet i byn var da de som en tredel av The Black Crowes varmet opp for Neil Young i et fullpakket Oslo Spektrum i 2001. Når The Magpie Salute velger å starte sin Europaturne på Krøsset i Oslo, så kan vi ikke annet enn å føle oss beæret. De som tok turen hit denne søndagen fikk gleden av å komme tett og intimt inn på disse legendene. På denne promoteringsturneen figurer sekstetten som en trio med John Hogg på vokal.
Skogsröjet 2018
Et sted i utkanten av ingensteds, dog ikke altfor mange mil fra Norrkøping, ligger det lille tettstedet Rejmyre med under tusen innbyggere. På en slette i skogen her har noen driftige sjeler funnet det for godt å arrangere en årlig rockefestival, og jaggu har ikke det vært en ganske god ide, siden de i 2018 avholder Skogsröjet for trettende år på rad. Noen stor festival er det ikke, skal vi tippe på rundt 4-5000 besøkende som frekventerer de to scenene og et separat barområde hvor du må oppholde deg om du vil ha en forfriskning – og da ser og hører du ikke bandet på scenen. Men likevel er det en jättetrevlig festival, med blide frivillige, lite kø, og godt utvalg i spisesteder.
Tenk å være så gira hele tiden. Når til og med Barry Gibb fra Bee Gees, mannen som uler mot månen som få andre, og ga den meget så dirrende falsettoen et ansikt, mente at stemmen til Graham Bonnet ikke trengte en mikrofon og «er like høy som Empire State Building», sier det ganske mye […]
Immortal – Kaosgudenes kalde hevn
Etter ni års fravær på platemarkedet er endelig Immortal ute med «Northern Chaos Gods». Tiden har utad virket turbulent, med utskifting av den karakteristiske gitaristen og vokalisten Abbath. Nåværende frontfigur Demonaz forteller derimot om et lite turbulens og mye fokusert arbeid mot det nye albumet, som er et mesterverk. Noe omverdenen nok er mer overrasket over enn Demonaz.
Etter at The Black Crowes gikk i knas i januar 2015, var ingen av brødrene Robinson sene med å iverksette nye band. Vokalist Chris hadde allerede sitt Brotherhood godt i gang da, og er nå circa halvveis i metamorfosen med å bli Jerry Garcia, med sine kosmiske bluesjam-låter, noe han beviste da han besøkte Oslo i mars.
Rootsfestivalen i Brønnøysund 2018
Rootsfestivalen i Brønnøysund har blitt en institusjon på Helgeland, utsolgt år etter år, mellom 9 – 10.000 besøkende på de tre dagene den varer, eller i overkant av 3.000 hver dag. Og publikum kommer ikke utelukkende for musikken sin del, men også for stemningen, det sosiale aspektet. Brønnysund er en vakker by på Helgelandskysten, og stemningen på «Rootsen» bekreftes herved som særdeles vakker.
Michael Romeo – i fri dressur
Michael Romeo er sannsynligvis et kjent navn for de fleste som noensinne har tatt i en gitar med mer enn fire strenger. Virtuosen fra Symphony X har siden 90-tallet briljert på sitt særegne vis, men det er først nå han er ute med eget materiale. Vi tok en prat med Romeo i forbindelse med slippet […]
Du har kanskje ikke hørt om RSO, men du har garantert hørt om moderbandene til de to involverte – RS er Richie Sambora, kjent som gitaristen i Bon Jovi gjennom tretti år og tretten skiver, mens O’en står for Orianthi, den kvinnelige gitaristen kjent for sitt samarbeid med alle fra Alice Cooper til Michael Jackson.
Halestorm leverer også denne gang, med en skive som er hard nok til å tilfredsstille fansen som har vært der siden debuten, men samtidig melodiøs nok til å beholde fansen som kom ombord på den mykere forrige skiva. «Vicious» er en skive som lever opp til tittelen!
Mr. Big | Live From Milan
Få band har vært rausere med antall liveutgivelser enn det Mr Big har, men det er likevel noe spesielt med denne. Trommis Pat Torpey har vært med fra starten i 1989, men dette ble en av hans siste konserter med Mr.Big – han døde av Parkinsons i februar 2018.
Det er ikke ofte vi tar for oss samleplater i Norway Rock Magazine. Likefullt dukker det av og til opp unntak som fortjener omtale. Når et album beskrives som det nyeste og råeste innen norsk metal må vi bare kjenne vår besøkelsestid. Buskerud Folkehøgskole Heimtun har Nordens eneste metallinje og det er årets avgangskull som står bak denne skiva som nå ligger ute på hos de fleste digitale plattformer.
Michael Romeo | War of the Worlds, Pt. 1
Symphony X-gitarist Michael Romeo føler omsider for å spille inn sitt første soloalbum på 23 år. Om han bare er lei av å jobbe med sjefsdiva Russell Allen vites ikke, men musikalsk er vel ikke dette så langt unna Symphony X som Romeo selv vil ha det til.
Gefle Metal Festival 2018
36 band lirade metal i Gälve 13-14 juli fördelat på 3 scener. Sol, sommar och metal! Små obskyra festivaler dyker upp som ryska nättroll överallt i alla länder. Gävle bytte arrangör och släppte konceptet med ”Get Away rock” 2016 och hårdrocken och gick all in med metal istället. 2017 års utgåva var det storheter som Grave, Testament, Amon Amarth, Paradise Lost och Dark Funeral för att nämna några.
For 30 år siden ga britiske Dare ut en skive som i ettertid har etablert seg som en kultklassiker innen sjangeren AOR, eller melodisk rock. Bandets vokalist, låtskriver og frontmann Darren Wharton spilte i pur ung alder keyboard i Thin Lizzy’s siste utgaver, og tok med «Out Of The Silence» steget fremst på scenen. Hver eneste låt på denne debutskiva holdt mål og vel så det, og låtene herifra har vist seg som publikumsfavorittene på enhver konsert bandet har spilt siden.
«Feels like all the days have gone». Om ikke alle dagene er gone, så er det hvertfall en liten menneskealder siden shoegazerne i Slowdive entret den kollektive bevisstheten vår i 1991 med debutalbumet «Just for a Day», for deretter å sementere seg som et av de store bandene fra 90-tallet med «Souvlaki»-albumet to år senere.
Graham Bonnet har rukket å bli 70 år, og det er temmelig nøyaktig 50 år siden han hadde sin første hitsingel («Only One Woman» med The Marbles), men han fortsetter ufortrødent med å gi ut skiver og turnere med sitt nye band – det er ikke mer enn et par måneder siden han spilte konsert på Hard Rock Cafe i Oslo. Man kan lure på hvorfor han fortsatt gidder å holde på, men som han selv sier i refrenget på «The Hotel»; «Far away arena days are gone, lost from me, as long as I’m still standing and the band plays on, this is the place I should be». Jeg tror deg, Graham.
Midt mellom deltakelse på den årlige Bry:Larm-festivalen, egne konserter og ikke minst plateslipp av rykende ferske «Horisonten Brenner» fant allikevel vokalist Terje Winterstø Røthing og basskumpan Tollak Friestad tid til en god prat med oss under et måltid rundt nevnte plateslipp og kommende konserter. Sånt setter vi pris på.
Judas Priest – lar seg ikke stoppe
Den klassiske heavy metals fremste fanebærere er tilbake med et nytt og knallsterkt album, «Firepower», og en konsert i Oslo Spektrum i begynnelsen av juni. Men mørke skyer driver samtidig inn og sprer usikkerhet om Judas Priests fremtid.
Graveyard | Peace
Tidligere har svenske Graveyard hatt en tendens til å dra syrejammene litt langt ut i åkerlabyrinten uten å sørge for en sonisk ariadnetråd sterk nok til å finne veien hjem, men årets slipp viser et noe mer retningsfokusert band,
Sunstorm | The Road To Hell
Dette er den femte utgivelsen fra det Joe Lynn Turner-frontede sideprosjektet Sunstorm (som enda ikke har spilt en eneste konsert), og de to første skivene regnes nå som klassikere innen AOR-sjangeren. Men på de skivene ble låtene komponert av, produsert av, og innspilt med helt andre folk.
Mannen med stemmen bak TV-serien «Sons of Anarchy»,The White Buffalo eller Jake Smith som han egentlig heter, snakker ut om innspillingsprosessen av hans sjette studioalbum «Darkest Darks, Lightest Lights».
Magnum – På veien til evigheten
Engelske Magnum har holdt det gående i over 40 år, og ga i vinter ut sin tyvende skive, «Lost On The Road To Eternity». Før konserten i Oslo i mars fikk vi bandets soleklare nestor og gitarist Tony Clarkin på tomannshånd – eller, skal vi si på firemannshånd, siden bandets to nye rekrutter Lee Morris […]
Graveyard – Stått opp fra de døde
Svenske Graveyard har etter en liten pause gjenoppstått og er i disse dager klare for å slippe sitt femte album, «Peace». Vi tok i den forbindelse en liten prat med bandets bassist, Truls Mörk.
Shinedown – Oppmerksomhet, takk!
Shinedown fra Florida er et av disse bandene som er enorme hjemme i USA, med et tyvetalls hits og utsolgte arenakonserter – men forholdsvis ukjente i Norge og resten av Europa. Men kvaliteten på den nye skiva «Attention Attention» gir oss grunn til å tro at dette kan komme til å endre seg.
Vi fikk innpass i Steven Wilsons private gemakker et par timer før konserten i Oslo i februar 2018. Men siden NRM gjorde et intervju med ham i fjor i forbindelse med hans da nye utgivelse «To The Bone», er det denne gang stort sett fansen som har fått stille spørsmålene. Klar, Steven?
Ghost – Fra paver til kardinaler
Ut ifra det man bare må anta er den mest turbulente tiden i bandets karriere kommer nok en rysare av et Ghost-album, nemlig «Prequelle». Dette ville vi høre mer om, så vi fikk like så greit en meget trivelig samtale med bakmann Tobias Forge om akkurat dette – pluss litt nytt, gammelt – og ikke […]
I det siste har det vært to utgaver av Dokken, både på konserter og nå også på skive. Mens publikum helst vil ha den klassiske besetningen med George Lynch og Jeff Pilson på henholdsvis gitar og bass, sverger frontmann Don Dokken på at fremtiden tilhører den nye besetningen med Jon Levin og Chris McCarvill.
Med tanke på at Manic Street Preachers i 1992 kjepphøyt proklamerte at de skulle gi ut verdens beste debutskive og så oppløses, så har de hatt en imponerende lang karriere.
Det er vel innafor å kalle et sideprosjekt for en prog-supergruppe når medlemmene til daglig spiller med Marillion, Transatlantic, Steven Wilson, Frost*, Fish, It Bites og Arena? Det er 13 år siden Kino ga ut sin debutskive som i ettertid har fått kultstatus – nå er de omsider ute med oppfølgeren «Radio Voltaire».
Kamelot – Ut av skyggene
Kamelot bør være et kjent navn både for fans av melodiøs power metal og enhver norsk metalentusiast. Sistnevnte faktor ene og alene på grunn av Roy Khan sin tidligere rolle som vokalist i bandet. Mye vann har rent under brua siden den gang, og siden 2012 har svenske Tommy Karevik stått i front som vokalist, og har allerede rukket å medvirke på tre album.
FM | Atomic Generation
Det begynner å bli noen år siden FM debuterte med fantastiske «Indiscreet» i 1986. Etter snaue ti år med en rekke melodiske rockeperler ble det bråstopp for Steve Overland & co. Etter en lang tids pause og en rekke andre prosjekter fant gjengen i 2007 endelig ut at det var på tide med et comeback, og i 2010 så endelig «Metropolis» dagens lys.
Revertigo – ringrever med blanke ark
En konstellasjon med vokalisten fra doom-metallerne Candlemass og gitaristen og låtskriveren fra melodicrockerne Treat høres kanskje merkelig ut på papiret, men hør på debutskiva til Revertigo, og du vil innse at dette funker faktisk helt briljant. Anders Wikström ga oss detaljene og bakgrunnshistorien, og en oppdatering på Treat.
Vega | Only Human
De nye britiske AOR-stjerneskuddene i Vega er ute med sin femte skive, og forventningene er store etter at de i 2016 leverte et monster av et album i «Who We Are». Også her er det masse fengende låter med refrenger som går rett inn i øret, godt inspirert av band som Def Leppard.
Blood Red Saints – Rock for voksne
I sjangeren AOR eller melodisk rock har britiske Blood Red Saints vært et av de mer spennende nye bekjentskapene de siste par årene. I anledning deres andre og hakket røffere skive «Love Hate Conspiracies» slo bandets vokalist og frontmann Pete Godfrey på tråden for å gi oss en oppdatering.
Mannen de fleste kjenner som gitaristen og låtskriveren i a-ha har vært en travel mann det siste året. Ikka bare har han gitt ut “Unpluggged”-skive med a-ha, og skive med sideprosjektet Waaktaar & Zöe, men han har også fått Savoy opp og gå igjen. “See The Beauty In Your Drab Hometown” er den første skiva med nytt materiale på 14 år, og NRM fikk i den anledning audiens med herren hjemme i villaen på Oslos beste vestkant.
Nylig fikk Norge besøk av de amerikanske virtuosene i Mr.Big for første gang på et kvart århundre. Vi kjørte bandets gitarist Paul Gilbert til veggs i et hjørne av en hotellobby i Drammen, og hadde en riktig gøyal halvtime med den tunghørte bluesfanatikeren.
Michale Graves – Uten Misfits
Når man nevner navnet Michale Graves så kommer man ikke utenom Misfits. Bandet står som et av de mestselgende, kontroversielle og mytiske punkbandene noen sinne. Med en lineup bestående av Glenn Danzig, Doyle, Jerry Only og ROBO var de på begynnelsen av 80-tallet på sitt mest kreative.
Som tittelen mer enn antyder, får vi her en dose gamle Deep Purple-låter – forrige studioskive fra Whitesnake var “The Purple Album”, et totalt overflødig album med svakere versjoner enn originalene. Men i disse liveversjonene spruter det atskillig mer.
Audrey Horne – Gøy med Blackout
Bergenserne i Audrey Horne er plateaktuelle med sitt nye album «Blackout» hvor de nok en gang befester sin posisjon som ett av landets ypperste hardrockband – og ikke minst liveband.
Under deres lille Norgesturné og i forbindelse med deres siste slipp «Homeless» fikk vi innpass til en aldri så liten prat med The Savage Rose eneste gjenværende originalmedlem Annisette Koppel. Med mye historikk på hjertet trosset hun halsproblemer og skrantende helse for å gi oss et innblikk i et av Skandinavias lengstlevende band.
Ministry – Desperat og høylytt
Tradisjonen tro er kreativiteten til sjef Al Jourgensen på sitt beste jo mer galskap landslederen over der byr på. Og når landslederen for tiden heter Donald Trump er forventningene rundt rykende ferske «AmeriKKKant» høye. Vi lot sjefen sjøl forklare sitt syn på tilstandene og prøvde å få inn et par ord om musikk iblant politikken og.
Midt mellom ny utgivelse av Black Label Society og øvinger med Ozzy etter å ha nylig blitt gjenforent med sjefen sjøl tok verdens siste gitarhelt Zakk Wylde seg tid til en prat med oss om alt fra alle prosjekter han er involvert i, og Justin Bieber.
Etter å ha servert gull på løpende bånd i årevis men gått under radaren til mørketid-deprimerte skandinaver serverer svenskene årets album atter en gang i form av rykende ferske «Pacifisticuffs». Vokalist og gitarist Daniel Håkansson slo på tråden for å utdype litt rundt verket samt forklare grunnen til at man må reise halve verden rundt for å bivåne bandet live.
Mark Lanegan – en sær gammel jævel
Fra den første skiva til Screaming Trees i 1985, via den ene legendariske skiva til Mad Season, via Gutter Twins med Greg Duli, via Queens Of The Stone Age, via samarbeidet med Isobel Campbell fra Belle & Sebastian. Mengden arbeid og samarbeid er nok til å ta pusten fra enhver som skal skrive en diskografi omhandlende Mark Lanegan.
Denne gangen er det en sanger med spansk aksent som til tross for at fansen deler seg i to, får Ritchie Blackmore til å nikke frenetisk og for en gangs skyld trekke på smilebåndet. Da chilenske Ronnie Romero og Allegiance Of Rock nylig spilte i Norge slo vi av en prat med mannen som ellers framstår som en ung Freddie Mercury.
Jesper Binzer – På egne ben
Etter over 30 år i dansk rocks flaggskip D-A-D valgte frontfigur Jesper Binzer å ikke hvile på laurbærene da moderbandet trengte pause. Under ett år senere er resultatet en offisiell låt i velrennomerte World Boxing Series og et splitter nytt soloalbum. Vi måtte slå på tråden til vår danske venn for å høre akkurat hvor deilig det er å være dansk i Danmark akkurat nå.
Hvor mange band begår sitt drabeligste album 35 år ut i karrieren? De kan trolig telles på én finger. Når Joey Tempest forteller at han i senere tid har latt snurre mørk, progressiv rock på platetallerkenen, i tillegg til Dio-frontet Rainbow og Black Sabbath, nærmer vi oss én av grunnene til at “Walk The Earth”, Europes ellevte studioarbeid, slår ned som en musikalsk bombe.
Gothminister er i disse dager ute med sitt sjette album “The Other Side”. I den forbindelse fikk vi ministeren selv i prat, og touchet innom naturlige temaer som Melodi Grand Prix, integritet, skrekkfilmer og livet på den andre siden.
Accept – Kaosets oppstandelse
På et av Stockholms mer fasjonable hotell fikk vi innpass hos selveste Wolf Hoffmann for å diskutere ny skive, klassisk soloskive pluss lovnader om et show under årets Wacken som mye skal til for å toppes. Men noen sladder om gamle bandmedlemmer var han derimot for gentleman til å utgi.
Fans av progmetal holdt pusten av forventninger da nyhetene sprakk om at de to ex-Dream Theater-karene Mike Portnoy og Derek Sherinian hadde startet et nytt band sammen, og lista ble ikke akkurat lagt lavere da vi fikk høre hvem som flankerte de – Jeff Scott Soto, Billy Sheehan og Ron ‘Bumblefoot’ Thal er ingen smågutter. Sherinian oppdaterte oss pr telefon om prosessen som kulminerte i debutskiva “Psychotic Symphony”.
CyHra – med musikalske ambisjoner
Jesper Strömblad är såklart mest känd som sista ursprungs-medlemmen ifrån gamla goda In Flames, och Jesper har skrivit en hel del go göteborgsdöds genom åren. Nu är han aktuell med nya bandet Cyhra!
Jonny Lang – bluesrockens kronprins
36-årige Jonny Lang, eller Jon Gordon Langseth jr som han egentlig heter, har siden debuten som 14-åring allerede to imponerende tiår bak seg som gitarist, låtskriver og vokalist. Han solgte til platina da han kun var 15 år med debuten «Lie To Me», og har siden den gang rukket det meste de fleste kan drømme om å oppnå.
Vandenberg’s MoonKings | MK II
Etter en over tyve år lang pause hvor han fokuserte på sin kunstnerkarriere, var den nederlandske gitarhelten Adrian Vandenberg i 2014 tilbake i manesjen med sitt nye band MoonKings. Kontrastene var store fra hans tid i Whitesnake ved siden av stjerner som David Coverdale og Steve Vai
Kari Rueslåtten – sin egen støyfiende
Kari Rueslåtten ligger ikke på latsiden for tiden. Siden 2014 har hun gitt ut hele tre studioalbum, hvorav siste tilskudd på lista kom tidligere i høst. Vi tok en prat med gullstrupen om både ny og gammel musikk.
Enslaved – E for… ganske mye
Enslaveds fjortende plate «E» viser et band som ikke velger å slå seg til ro sjangermessig. Og det til stor begeistring. Bandets låtskriver Ivar Bjørnson utdyper.
Tyketto | Live from Milan
I april 2017 var Tyketto hovedattraksjon på Frontiers Festival utenfor Milano, hvor de spilte hele sitt debutalbum, klassikeren «Don’t Come Easy». Nå kan du både se og høre hvordan det tok seg ut på scenen.
The Guilt | The Guilt
Når du kaller første låt på debutskiva for «Cunty Mess» har du min oppmerksomhet, ferdig snakka. Og når musikken lever opp til de automatiske forventningene jeg får av den slags titulering blir jeg veldig glad.
Carmine Appice er en legende blant trommiser, og har spilt med alt og alle fra Cactus og Rod Stewart til Ozzy Osbourne og Vanilla Fudge. Nå har han lagd skive sammen med sin nesten like kjente lillebror, Vinnie Appice fra Dio og Black Sabbath.
Gothminister | The Other Side
Gothminister er tilbake etter fire års taushet, og leverer her et album spekket med gode melodier og fengende refreng. Nytt denne gangen er at to av låtene inneholder delvis tyske tekster, noe som gjør sammenligningen med Rammstein enda tydeligere.
På slutten av 90-tallet frekventerte Ginger Wildheart MTV hyppig med bandet The Wildhearts, men etter millenniumskiftet har det blitt mer undergrunnsbaserte band. Nå er han aktuell med sinnaprosjektet Mutation sitt tredje album «III: Dark Black», og vi fikk en meget snakkesalig bandsjef på tråden for detaljene rundt akkurat dette pluss mer!
a-ha | MTV Unplugged – Summer Solstice
På sankthans i år gjorde a-ha to intime akustiske konserter foran et eksklusivt publikum i serien MTV Unplugged – noe som i seg selv er oppsiktsvekkende; hvem visste at det fortsatt er musikk på MTV? (Morten Harket har faktisk deltatt på en MTV Unplugged-skive tidligere – han gjester med Scorpions på «Winds Of Change»…!)
Motorpsycho fornekter seg ikke, og med årets «The Tower» leverer de sitt mest fullendte og kritikerroste album på flere år. Tradisjonen tro gikk vi rett til kilden og tømte oss for spørsmål. Den kronologiske jojoen dette resulterte i, kan leses i sin fulle helhet nedenfor.
Satyricon – en satyrs bekjennelser
Satyricon er for tiden aktuelle med både ny plate og turnévirksomhet. Vi møtte Sigurd Wongraven som åpenhjertig kunne fortelle oss ett og annet om Satyricon, kunst, vin, Italia, natur og helse.
De siste 16 år har gærningene i amerikanske Hayseed Dixie moret oss med sine elleville bluegrassversjoner av diverse rockebands største hits, fremført som en kvartett bevæpnet med kun kassegitar, mandolin, banjo, bass og av og til ei fele. Nordmenn har lenge trykket dem til sitt bryst, og vi ble nylig belønnet med en full Norgesturne.
LA-rockerne Steel Panther er ute med sitt fjerde studioalbum “Lower the Bar”. Gutta som er mer sleazy enn flisene på gulvet under et glory-hole, gønner på med enda en hyllest til Sunset Strips 80-tallets agurk-stappet-i-spandexbuksene glam-metal. Vi har tatt en prat med gitarist Satchel for å høre hvordan det står til med gutta nå i 2017.
At såkalte «supergrupper» lever opp til forventningene, hører dessverre til sjeldenhetene. Men da Glenn Hughes i 2010 slo seg sammen med gitarhelten Joe Bonamassa, keyboardist Derek Sherinian og trommis Jason Bonham, slo det gnistrer fra første stund, og debutskiva er utvilsomt en moderne klassiker.
Vivian Campbell var bare 21 år da han fikk sin livs sjanse, og ble gitaristen i Ronnie James Dio selvtitulerte band. Siden har han vært innom svære band som Whitesnake og Thin Lizzy, og det siste kvarte århundret har han spilt med Def Leppard.
Det var tilløp til panikk blant Thresholdfansen da vi tidligere i år fikk beskjeden om at bandet nok en gang hadde skilt lag med sin eminente vokalist og frontmann Damien Wilson, og mange fryktet at dette var begynnelsen til slutten for et av Europas beste progmetalband.
Et paranormalt møte med Alice Cooper
Uttrykket «legende» blir brukt i hytt og pine disse dager, og bør egentlig være reservert for artister som f.eks Alice Cooper, som er ute med sitt tyvende soloalbum «Paranormal». I anledning Norgesbesøket i juli 2017 ble vi innvilget en audiens i de aller helligste indre gemakker, også kjent som suiten på Radisson.
Code Orange – Sparker inn dører
Det var så vidt vi fikk innpass på grunn av et meget tett tidsskjema da Code Orange varmet opp for Gojira i Tigerstaden, men da vokalist/batterist Jami Morgan tilbydde seg en liten samtale backstage rett etter konsertslutt før hovedakten skulle gå i gang var det ikke vanskelig å takke ja.
Paradise Lost – Tilbake til røttene
Da doom/goth-pionérene inviterte oss til Stockholm for å få siste nytt om rykende ferske «Medusa», var vi ikke sene om å slenge oss på flyet. Nick Holmes og Gregor Mackintosh tok oss imot og kunne samtidig oppklare både hist og pist om «dramatikken» rundt bandet og våre helt egne satanister på midten av 90-tallet.
World Trade | Unify
I utgangspunktet var jeg særs spent på denne, siden World Trade består av folk fra gromband som Unruly Child og Yes. En kombo av AOR og prog burde være midt i blinken, men «Unify» viste seg dessverre å være en gedigen skuffelse.
Prong – lever i nuet
I forbindelse med deres tolvte utgivelse «Zero Days» fikk vi innpass til en trivelig telefonsamtale med sjefen sjøl, Tommy Victor, som velvillig forklarte detaljene rundt den evige strømmen av bandmedlemmer, sidejobb i både Danzig og Ministry og ikke minst om jobben som lydtekniker på den legendariske klubben CBGBs.
Det siste tiåret har engelske Threshold etablert seg som et av de aller ypperste bandene innenfor sjangeren progressiv metal. Fansen ble sjokkert da to av bandets medlemmer, deriblant vokalist Damien Wilson, forsvant ut av rekkene tidligere i år, og mange avskrev Threshold som ferdige. Men jaggu er de ikke tilbake med en dobbel konseptskive og en gammel kjenning på vokal. Bandets grunnlegger, låtskriver, gitarist og produsent Karl Groom oppsummerer Thresholds annus horribilis.
Uttrykket ‘å hoppe etter Wirkola’ fikk helt ny betydning da Mike Mangini, etter en møysommelig prosess, ble valgt til å spille trommer i Dream Theater etter at Mike Portnoy takket for seg. Før konserten i Oslo i februar 2017 snakket vi med trommeprofessoren og den tidligere rakettforskeren (ja, faktisk!) om forventningspress og surmagede kritikere.
I 2017 besøkte Coheed and Cambria Oslo der de framførte hele «Good Apollo I’m Burning Star IV: Vol.1.: From Fear Through the Eyes of Madness». Vi møtte gitarist Travis Stever før show og snakke litt om hvordan det er å turnere «Good Apollo» 7 år etter den kom ut, om forskjellen mellom å turnere USA og Europa og litt om fremtiden til bandet.
Uriah Heep – ser lyst på livet
Siden de britiske veteranrockerne i Uriah Heep debuterte i 1970 med en av hardrockens milepæler «Very ‘Eavy… Very ‘Umble», har grunnleggeren Mick Box vært selve sjelen og hjertet av bandet. Etter snart 50 år som låtskriver og gitarist har Mick, som fremstår som alt annet enn rollefiguren til Dickens som bandet er oppkalt etter, ingen planer om å legge opp.