Duplex Records
Så er omsider et av landets mest kreative band endelig tilbake med nytt album, tre år etter “Universell Riffsynsing”. Med en lovende albumtittel og utbasunerende utsagn som “Vi er Norges nye partyband” fra høvdingene selv, Lars Lønning og Egil Hegerberg, legges lista høyt. Heldigvis innfrir galskapens høyborg fra Oslo øst forventningene og striden om runkesti på Ekeberg er et tilbakelagt kapittel. En skulle tro at veteranene med en fartstid lengre enn Kåre Willoch hadde brent opp kruttet, men dengang ei. Black Debbath fyrer løs den ene kraftsalven etter den andre, og fortsatt med satire, blytunge riff og et samfunnskritisk blikk. “Norsk Barsk Metal” er ikke en partyplate og bandet har ikke begynt å lefle med synth og håpløse nødrim, som for eksempel «jeg har fått meg fet hytte, og der er det mye f***e». Freddy Kalas & Co kan ta det helt med ro. Det kan også de som fryktet at bandets første singel “PILS!” fra albumet var representativ. Slett ikke en dårlig låt, men bandet har langt bedre og tyngre skyts å komme med slik som tittelsporet, “Tons of Rock”, “1001-1002-1003” og “Hele Norge Roper Ulv”. Tunge, fete riff og lyriske perler som får en til å trekke på smilebåndet. Alt er med andre ord som før også på bandets 8.album.
Jeg vil ikke si at dette er Black Debbath sitt sterkeste album, men det føyer seg pent inn i rekken av en sterk katalog. Et moment som er viktig å trekke frem er at bandet ikke gjentar seg selv, det er helt tydelig at den kreative brønnen ikke har gått tom. Utrolig nok. Til tross for et par litt middelmådige låter rent musikalsk som “Pappa Lukter Tusj” og “Følelsmessig Inkontinent”, er dette nok et meget underholdende album med substans til å gruse det meste, og joda, Black Debbath holder det de lover. Dette er “Norsk Barsk Metal” som fint kan nytes med en pils eller to… 4.5/6 | Pål J.Silihagen
Utgivelsesdato 26.oktober 2018