Hva kom først: humor eller politikk? Dette var et av mange spørsmål vi ønsket å få svar på av Lars Lønning og Egil Hegerberg i Black Debbath. Men viktigst av alt ville vi snakke om deres nye album “Norsk Barsk Metal», det åttende i rekka. Har nå Black Debbath blitt et viking metal band? Settingen for intervjuet kunne ikke blitt mer perfekt enn i en av Oslo øst sine mange bakgårder, nærmere bestemt sagnomsuste Olsen på Bryn. “Har du flere dumme spørsmål”? Joda dette skulle vise seg å bli en høyst interessant seanse…
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker
– Kan dere gi en utdypende forklaring på tittelen til den nye skiva deres? Dere er jo mest kjent for å lage tunge låter med satiriske og samfunnskritiske tekster. Dette høres mer ut som et forsøk på å lage viking metal?
Lars Lønning (LL): – Nå ville vi endelig lage vår ultimate partyplate og kall det gjerne vår svanesang. Vi har vel innsett at vi begynner å bli gamle og det hastet som faen å lage en partyplate med drekkeviser. Det var på en måte nå eller aldri.
Egil Hegerberg (EH): – Vi har fordypet oss mye i bøker tidligere og har nok fremstått som litt tørre og snusfornuftige. Nå ville vi vise at man kan feste hardt selv om man er en mann midt i livet.
LL: – Selv om en er kunnskapsrik så kan man fortsatt feste som om det ikke var noe oppi der. Misforstå oss rett det er fortsatt alvor, ettertanke, politikk og satire i låtene også.
EH: – Jeg tror at vi med vår modenhet klarer å behandle partyrock på en måte som ikke er overfladisk og fordummende for folk.Vi legger jo inn at en må ta en og en pils for eksempel, og ikke tar to pils på en gang.
LL: – Det er rett og slett ansvarlig partyrock. Vi tar ansvar, men selvfølgelig er det lov å ha det litt gøy også så lenge man er bevisst.
– Dere er ikke akkurat kjent for skandaler med dop og kvinnfolk. Det nærmeste dere kommer er vel Spellemannspriskuppet i 2000, men det var forsåvidt ikke deres skyld. Har dere en historie som verifiserer deres nye image som partyband?
EH: – Nei, vi har måttet betale mye for å dysse ned diverse historier. Men det er en lite kjent episode med noen doruller vi kan dele. Den foregikk på turne i Nord-Norge.
LL: – Det var altså en slik skandale. Den må aldri komme ut.
– Hva skjedde?
LL: – Vi var i en nedlagt militærleir på Andøya i forbindelse med arrangementet Rock mot rus, eller var det Rock mot brus? Uansett, vi hadde kjøpt en Batman-truse på Hennes & Mauritz.
EH: – Hennes & Mauritz hadde glemt å annonsere for hvor bra den trusa faktisk var. Den var superelastisk. Vi hadde aldri sett så mange doruller på en gang som der oppe. Det var pall på pall med ruller, og vi måtte selvfølgelig teste hvor mange doruller Batman-trusa tålte. Jeg tror vi fikk plass til 64-ruller.
LL: – Og en dyne…men jeg tror det bare var 32 doruller. La oss si et sted mellom 32 og 64. Uansett mye.
EH: – Det som var mest imponerende og fascinerende var at en kunne ikke se det på den etterpå. Så ja det har vært en del skandaler, som vi har betalt for å dysse ned. Dorullene og Batman-trusa er bare en av mange.
LL: – Så nå må vi betale deg så denne historien ikke kommer ut.
– Fra skandaler til mer alvor. Dere har holdt på nå med Black Debbath siden 1999 og forut for det hadde dere en rekke prosjekter og band, blant annet Gartnerlosjen, LYD og Aasen for å nevne noen. Hvor får dere all kreativiteten fra og krangler dere mye innad i bandet?
EH: – Ja, vi hadde jo på en måte Garnerlosjen før Gartnerlosjen. Og Gartnerlojsen 1 og 2. 2 kom før en.
LL: – Ja, det stemmer. Det var Urlosjen. Men Gartnerlosjen var vårt første store og virkelig seriøse band.
– Ok, men det var en merkbar musikalsk dreining fra Gartnerlosjen og LYD til Black Debbath. Fra mye eksperimentell/alternativ musikk og humor til litt mer alvor og tung, politisk rock..
LL: – Vi holdt jo på med mye new wave og alternativ musikk. Vi likte å eksperimentere med det meste.
EH: – Jeg vil heller si at Gartnerlojsen er mer grønsj. Men det er jo noen låter med losjen som kunne vært Black Debbath låter også. Slik som “Snømenn”. Lydbildet er riktignok helt annerledes da. En del av riffene kunne vært bakgrunn for en del av Black Debbath-låtene.
LL: – Brikkene falt litt på plass med Black Debbath. Vi fant et musikalsk uttrykk som vi gikk for. Tuftet på mye av musikken vi hørte på da vi var unge. Formelen har vi holdt oss til siden 1999.
EH: – Aasen var ikke så ulikt, men det var nok litt mer punk over det. LYD var mer all over the place.
LL: – Ja, i LYD var absolutt alt lov.
– Men tilbake til kreativiteten deres. Hvordan klarer dere å finne på alt? Det synes som om galskapen deres ikke har noen ende?
LL: – Vi finner på det sammen. Enten på øving eller andre sammenhenger. En ide blir til mange og til slutt en låt og en tekst. Vi kjører prosessen sammen og tar den litt videre og litt videre og litt videre…og så ender man med en foredlet variant som man går for.
EH: – Om en kommer med grunnideen så må alle være med på utviklingen videre. Det er da det blir noe av. Hvis en sitter hjemme og gnurer på alt og har tenkt ut hele låta er det mye vanskeligere å bli enige. Det er ikke så lett å skape entusiasme i låtprosessen hvis ikke alle er med. Så enkelt er det.
– Vil dere si at “Solen over Nannestad – Sanger om Bjørn Dæhlie” er et godt eksempel på hvordan dere jobber?
LL: – Nei, det er nok mer et eksempel på at drodlingen gikk for langt.
EH: – Den plata har jo overhodet ingenting hverken med Dæhlie eller Nannestad å gjøre. Det var på en måte litt morsomt. Ingen av oss har noe forhold til hverken stedet eller skiløperen, men vi syntes det var en underfundig tittel som passet bra til diverse låter som handlet om helt andre ting. Jeg vet jo knapt hvor Nannestad er.
LL: – Og det er heller ingen som egentlig vet om vi var for eller imot runkestien på Ekeberg. Mange har lurt på det og Christian Ringnes inviterte oss til å spille der til og med. Kanskje han trodde vi egentlig var for? Vi takket høflig nei.
– Så dere var imot runkestien?
LL: – Ja.
– Dere har holdt sammen i tykt og tynt siden 90-tallet, og stort sett med samme besetning uansett band eller prosjekt. Hva er hemmeligheten?
LL: – Egentlig ingen hemmelighet. Vi er bare skapt for hverandre. Og vi har aldri kranglet heller. Ganske utrolig å tenke på.
EH: – Vi har alltid kjørt et demokratisk styresett, fritt for tyranni og despoti. Har du noen gang sett en musikkdokumentar der bandet ikke starter på bånn med en bratt kurve opp for deretter gå like bratt ned? Vi har holdt oss midt på kurven hele veien. Ingen topper, ingen bunner. Det er vår suksessfaktor.
EH: – Det er en form for mye mer behagelig suksess enn en skikkelig suksess. Med mye suksess følger det alltid med en bratt nedtur.
LL: – Vi jar ikke hatt noen forventninger om at noe skal skje, og da blir man heller ikke skuffet.
EH: – Vi har vært veldig bevisste på å ha lave ambisjoner hele tiden. Det er en viktig faktor.
LL: – Joda, men vi har hatt det gøy hele tiden.
EH: – Og vi har gjort mange karrieremessig dårlige valg. Egentlig så har vi kanskje hatt litt mange prosjekter på gang samtidig, og har ikke rukket å følge opp alt like bra. Som i Black Debbath etter “Den Femte Statsmakt” som det jo gikk kjempebra med. Der kunne vi gjort mye mer. Vi hadde ihvertfall fire hitlåter på den.
– Dere skal ut og legge Norge for deres føtter i forbindelse med “Norsk Barsk Metal”. Hva kan fansen forvente seg nå som dere har blitt et partyband?
EH: – Først og fremst skal vi spille hele den nye skiva, men også gamle slagere. De nye låtene gjør det selvfølgelig morsommere å legge ut på tur. Det er lenge siden vi har spilt så mye fra en ny skive. Vi har følt at vi må please folk, men det nye materialet er så digg å spille at vi kjører på.
LL: – Det er mer inspirerende å spille noe nytt.
– Er det noen låter dere er drittlei av å spille?
LL: – Det er klart har du spilt en låt over 400-ganger kan en bli drittlei, men det kan jo finnes mange grunner til å bli lei av å spille en låt.
EH: – ”Den Femte Statsmakt” spiller vi jo alltid, men jeg er egentlig ikke lei den altså. Men vi gidder ikke øve så mye på den.
– De nye låtene innbyr til hæla i taket og et realt sjøslag. Er dere redd for at det skal ta helt av på konsertene deres?
EH: – Nei, de nye låtene har mye dybde og vi har ikke mistet samfunnsengasjementet som sagt. Så det er vi ikke redde for. For å være helt ærlig så det egentlig bare tre låter som er reinspikka partylåter på “Norsk Barsk Metal”, og det er “Tons of Rock”, “PILS!” og “Pappa lukter tusj”. Resten er en god blanding av party og alvor. Men selvsagt kan blandingen av nye og gamle låter føre til en euforisk stemning som ingen kan kontrollere.
– Helt avslutningsvis. Har dere en Black Debbath-låt som dere vil huskes for?
EH: – Nå må vi selvfølgelig være taktiske og si en låt fra den nye plata. Og da vil jeg trekke fram “PILS!”. Den er dritkul å spille. Men jeg synes helt objektivt at hele skiva er jevn og bra.
LL: – Jeg vil også trekke frem “Etiske retningslinjer for tryllekunstnere”. Det er kanskje den mest helstøpte låta på albumet.
EH: – Og selvfølgelig balladen vår “Følelsesmessig inkontinent”.
LL: – Men nå skulle vi bli enige om en låt…
– Men av de gamle låtene deres da?
EH: – Da må jeg nok si “Bunad”, “Korps” og “Styrk Norskfaget”. Dette var vanskelig. Jeg går for “Bunad” og “Styrk Norskfaget”.
LL: – Jeg går for “Styrk Norskfaget”. Men vi har så mange gode låter. Det er nesten umulig å velge. Likevel, den vil jeg huskes for. Når sant skal sies så hører vi ikke så mye på våre egne låter utenom innspilling, konserter og øvinger Blir jo litt mett av seg selv.
EH: – Bare synd at den går så jævla lyst. “Styrk Norskfaget” altså…
LL: – Har du noen flere dumme spørsmål?
– Ja, faktisk. Hva ville dere gjort hvis dere satt med all makt i Norge i en time?
EH: – Jeg ville innført flere regioner.
LL: – Religioner?
EH: – Nei, regioner eller kommuner om du vil. En slags modifisering av regionsreformen. Det vil Lars også.
LL: – Ja, det ville jeg nok, men også satt opp momsen med to prosent.
– Hva er grunnen til det?
LL: – Innen politikk trenger man ikke ha noen nevneverdig god grunn.
EH: – Jeg ville innført flytende moms. Altså basert på omsetningsvolum. Lav moms på natta for eksempel.
LL: – Behovsprøvd moms. Enkelt og greit. Det er generelt lite triksing og miksing med momsen. Veldig kjedelig, så den hadde det vært viktig å gjort noe med hvis jeg hadde hatt uinnskrenket makt.
EH: – Det kunne fort ha blitt 100% moms i rushtiden. Jeg måtte dessuten hatt et team rundt meg med folk jeg stoler på.
LL: – Som du skjønner kunne dette gått virkelig galt.
– Så dere ville ikke ha fjernet kongehuset?
EH: – Aslag ville nok ha gjort det.
LL: – Helt klart. Han ville ha gjort det. Det er han som har skrevet de fleste anti-monarkistiske låtene våre. Jeg vil også hatt flere universiteter og høyskoler. To til i Oslo og en på Møre faktisk. Sistnevnte sted er det ikke noe særlig.
– Fra politisk alvor og uinnskrenket makt. Vårt siste dumme spørsmål er veldig enkelt. Hvilken plate har betydd mest for dere personlig? Altså ikke deres egne verk, men med andre artister..
LL: – Det må bli “Sabotage” med Black Sabbath. Ett litt kjedelig valg i og med at det er opp i dagen. Den har hatt stor innvirkning. Ikke vanskelig å høre på Black Debbath. Du da Egil? “En Blå Løk” med Jørn Hoel eller kanskje den italienske plata til Jahn Teigen?
EH: – Det må enten bli “New World Record” med ELO eller “The Lamb Lies Down on Broadway” med Genesis. En av de to…men det kommer litt ann på fra dag til dag. Jeg kunne like gjerne ha valgt en Gojira-skive. Det er verdens beste band.
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2018