NORWAY ROCK MAGAZINE
Man skulle tro at det å spille på hjemmebane var en behagelig øvelse for et band som Motorpsycho, men siden 90% av alle tilstede har vært på minst 10 konserter, er det mye å leve opp til. Det er snakk om tough love. Derfor blir det litt mumling i salen når de kjører i gang den tredje akustiske låta.
Forrige gang The Savage Rose var i Oslo blåste de både vår skribent og resten av de fremmøtte veggimellom, og leverte årets konsert. Der lå lista før kveldens evenement på Rockefeller, og det virket som en list som umulig kunne nås. Eller?
For et kvart århundre siden startet to gutter fra Østfold opp et black metal-band, Kampfar. Det unike ligger i at de ikke har brydd seg stort om gjeldende regler innen sjangeren, og kanskje nettopp derfor låter bandet sterkere enn noen sinne når de nå slipper sitt åttende album «Ofidians Manifest».
Kampfar fra Østfold er ute med sin åttende skive, og etter 25 år i bransjen begynner herrene virkelig å få grepet på dette med black metal!
Det er ganske godt gjort å krysse av absolutt alle kjente klisjéflagg i stort sett samtlige spor gjennom en hel skive – og samtidig halvveis slippe unna med det. Det meste handler om vikinger, sverd, saltmat & gull i denne avkrok av verden, og det låtmessige i seg sjøl er ikke all verden.
Nå er det endelig tid for Ginger å dra i gang The Wildhearts nok en gang, og det var på høy tid. Gledelig nok har de gått bort i fra det latterlige forsøket på «modernisering» fra siste korsvei og kastet all elektronika-tjafs på båten for å konsentrere seg om det de virkelig kan, nemlig rock.
Mike Rutherford og hans mekanikere var tilbake i Oslo for å avslutte turnéen som begynte for drøye to måneder siden, og et nesten fullt Rockefeller fikk en solid dose av hitlåter fra både Mike + The Mechanics og fra Genesis.
Etter en tung periode med uvisshet er de tre finske brødrene endelig tilbake med sitt syvende album «War Is Over». Vokalist Mikko Von Hertzen oppdaterte oss på hva som har skjedd i bandets vanskeligste år siden starten, hvor bandet nesten gikk i graven.
Vår gode kanadiske venn Danko Jones er tilbake og låter akkurat som du tror han gjør. Har vi gått lei etter 23 år i samme tralten? Les og finn ut!
Det er noe genuint og organisk over hele denne skivas sound – jeg vil tippe det meste av grunnkompet er gjort live i studio. Det krever mye av et bands indre dynamikk og samspill å gjøre det slik, men et band som er bra nok til å gjøre det, har allerede vunnet sitt rette element; scena & gigtime.
Lonerider er en ny «supergruppe» som frontes av en av Englands beste og mest sjelfulle vokalister, Steve Overland, mest kjent fra FM, og bak slagverket finner vi en av de virkelig gamle traverne, selveste Simon Kirke fra legendariske Free og Bad Company.
Tesla fra California er ute med sin åttende studioskive, og har her fått god hjelp av Def Leppard-gitarist Phil Collen som både låtskriver og produsent. Og det høres, klart og tydelig. Fansen er svært splittet i synet på om det er en god ting eller ikke. Teslappard? Tja…
Etter å ha akkurat sluppet andreskiva «Megomani» og måttet hanske med medlemsutskiftinger av en annen verden ser nå omsider Gribbene ut til å ha fått satt seg. Vokalist og tekstforfatter Marius Roti satt seg villig ned med oss for å fortelle litt om fortid, nåtid samt en bitteliten titt inn i fremtiden.
I fjor sommer annonserte de britiske rockelegendene UFO at bandets vokalist Phil Mogg var klar for å legge inn årene etter neste turné, som skulle ende i London i april 2019. Det ville vi ikke gå glipp av, og satte oss ned på backstagen sammen med en annen av bandets grunnleggere, trommis Andy Parker, en time før bandet skulle gå på scenen – for en siste gang?
Det finnes haugevis av Iron Maiden tribute-band, men forholdsvis få kvinnelige. Men vi har The Iron Maidens fra L.A. Et fullstappet og forholdsvis testosterontungt John Dee skulle få oppleve fem damer i sin beste alder som leverte et knippe kjente og mindre kjente Iron Maiden-låter…
Tre av gutta fra The Black Crowes er nå samlet i et nytt band, The Magpie Salute, som virkelig ivaretar arven etter Crowes uten å kopiere stilen. Vi fikk samlet gitarduoen Rich Robinson og Marc Ford sammen med vokalist John Hogg for en prat og en søndagspils.
Tedeschi Trucks Band er et 12-personers stort band basert på to tidligere band til hhv Susan Tedeschi og Derek Trucks som har slått seg sammen og bl.a. vunnet en Grammy for beste Blues-album i 2012. En miks av blues, americana, roots og soul er beskrivelsen som følger, en beskrivelse som viser seg ikke er helt feilaktig.
I fjor sommer annonserte de britiske legendene i UFO at deres aller siste turne var nært forestående, og at en måneds rundtur i fedrelandet skulle kulminere med en siste konsert i hjembyen London. Det kunne vi ikke gå glipp av.
Trondheim fikk en trippel dose rock’n’roll da Byscenen ble invadert av Backstreet Girls fra Oslo, og som support stilte trønderbandene Barbed Wire og Sugar Louise. Det ble en lang, fet og het aften, ifølge vår mann på stedet.
The Alarm fra Wales var tilbake i Norge for første gang på ti år, med en utsolgt konsert på John Dee, 35 år etter den klassiske debuten «Declaration». Bandet ble dannet i 1981 med Mike Peters på vokal, og han er i dag eneste gjenværende originalmedlem.
Ingen musikk for gæmlisene, Riverside – ihvertfall ikke ifølge frontfigur og låtskriver Mariusz Duda da de gjestet Oslo i forbindelse med deres siste utgivelse «Wasteland» – bandets første siden gitarist Piotr Grudzinskis tragiske dødsfall.
Det var en smule uvant å finne Devin Townsend på en scene som Edderkoppen. Det var definitivt noe annerledes ved å se “Hevy Devy”, primus motor bak en rekke metallband, i akustisk setting med publikum parkert godt nedi plysjbekledde teaterstoler.
Nick Beggs er i dag en av verdens travleste musikere, og har hatt en lang og variert karriere, fra å være bassist i 80-talls new-wave/popband Kajagoogoo til turnéer og skiveinnspillinger med flere kjente artister, hvorav den siste i rekken er Steven Wilson. Men han har også sitt eget band hvor han er vokalist og frontmann. Vi har snakket med Nick om det nye albumet fra The Mute Gods, hvorfor han ikke liker innspillingsstudioer, og hvorfor vi alle er en haug med «knuckleheads».
Det er fristende å slå fast at Townsend er reinkarnasjonen av Frank Zappa. Dette albumet er i hvert fall et bevis på at han er vår tids Zappa. Så er du klar for en god dose kreativ galskap og vellyd er det ingen tvil om hva du bør gjøre. Liker du derimot best å høre på Radio Norge og utspilte svisker fra 80-tallet er det bare å styre unna.
Det er litt pussig at i løpet av siste halvdel av mars så slipper alle de Tre Store innen AOR hver sin konsertfilm hvor de spiller låter man normalt sett aldri ser de fremføre. Både Foreigner og Toto har sine DVD/BluRays ute, og her kommer Journey med sin utgivelse, også tilgjengelig med to CDer.
To år etter at TNT spilte på plateselskapet Frontiers egen festival hjemme i Italia, og halvannet år etter at Tony Harnell og bandet nok en gang hadde skilt lag, er omsider dokumentasjonen av hva som foregikk på scenen denne kvelden tilgjengelig på BluRay og CD/DVD.
AOR-kongene Toto var i fjor ute på veien med sin 40-års jubileumsturné, som også førte de til Oslo Spektrum, og et par uker senere spilte de foran 18000 nederlandske fans på Ziggo Arena i Amsterdam, en konsert som ble filmet til en BluRay-utgivelse som nå er ute på markedet.
Det skulle metalles fra flere kontinenter denne småkjølige søndagen på Parkteatret i Oslo by da både Nord-Amerika, Asia og Europa var representert blant underholdningen. Øresus er så absolutt internasjonalt.
Ammunition er på veien med en oppdatert versjon av deres «Tear Your City Down Tour» og selvfølgelig var Vulkan Arena på plakaten. Vi droppet gullrekka på NRK for å se og høre hva Nilsen, Mårtensson & co kunne tilby av underholdning en fredags kveld.
I 2019 er vi blitt så vant til å høre Foreigners hitsingler og ballader på radio at det er fort gjort å glemme at de var et gitarbasert rockeband i starten av sin karriere, og det er denne DVD/BluRayen en effektiv påminner om – her ser vi et pur ungt band med kun en skive bak seg.
Det har vært snakk om filmatisering av en av rockehistoriens drøyeste biografier i en evighet, såpass at det lenge så ut til at det aldri kom til å skje. Men nå har det skjedd altså, og endelig er filmen om Mötley Crüe her.
Gjør deg klar for vårens mest kjærkomne bidrag innen melodisk rock. The End Machine består av ingen ringere enn George Lynch, Jeff Pilson, Mick Brown og Robert Mason. De tre førstnevnte med en ikke ukjent historie som kollegaer i Dokken, og sistnevnte med en historie som vokalist i George Lynch sitt band Lynch Mob.
Doug Aldrich er en over gjennomsnittet produktiv kar, men med sitt «sideprosjekt» Burning Rain som han grunnla i 1998 har det gått latterlig lang tid mellom hver utgivelse. Ja, det har faktisk gått hele seks år siden smått formidable «Epic Obsession».
De liker å holde seg aktive, Oslo-gjengen som ved siden av å spille i et suksessfullt rockeband spiller i et annet suksessfullt rockeband i tillegg til å arrangere festival for byens vanskeligstilte. Vokalist/gitarist Åsmund og bassist Knut-Oscar tok en prat med vår mann rundt sisteslippet «Frie Radikaler», =Oslo, Svalbard og hva som ellers skjer i byens punkemiljø.
Da Mr Big ga ut sin «…The Stories We Could Tell» i 2014 var tilfeldigvis superbassist Billy Sheehan en tur i Oslo for å avholde bassklinikk på en musikkforretning. Vi benyttet selvsagt anledningen til å slå av en prat med bassguden over alle bassguder, om både Mr Big, The Winery Dogs, og hans tid med David Lee Roth.
Det engelske progmetallbandet gjestet Oslo i anledning turnéen rundt sisteslippet «Vector» og har solgt ut konserter verden rundt, deriblant i New York. Vi fikk en samtale med gitarist Richard Henshall om nettopp «Vector», sjokkterapi-behandling, turné i statene med Leprous og rim med Kevin Bacon.
Utenfor Hønefoss en plass befinner det seg noen karer med en enorm kjærlighet for åttitallet og popkultur. Sammen har de laget Mute Mutant og gitt til nå to fullengdere med mer eller mindre instrumentalt materiale.
På 80-tallet var han en av gitaristene og låtskriverne i et av de største bandene i verden, og holdt Judas Priest flytende gjennom de harde 90-årene. Men i 2011 sluttet han brått og uventet i bandet han hadde dannet 40 år tidligere, og så ble det lenge stille. Hvor faen ble det av… K.K. Downing?
Darren Wharton var bare atten år gammel da han ble slengt ut på dypt vann som keyboardist i legendariske Thin Lizzy, samtidig som bandet var i ferd med å gå i oppløsning grunnet tungt stoffmisbruk. De siste tretti år har han frontet sitt eget band, Dare, og vi fikk en trivelig passiar med den joviale engelskmannen da bandet hans besøkte Oslo i vinter.
John Dee var åpningsarena for den forestående europaturneen til den svenske supergruppa Soen, en slags avlegger av Opeth og Willowtree, og med et rykende ferskt og alldeles strålende album «Lotus» i baklomma var svenskene klare for å forføre Oslo-publikummet med sin melodiøse, melankolske og storslåtte progressive metal/rock foran et så å si utsolgt John Dee.
Det engelske indierockbandet Florence and the Machine besøkte Oslo Spektrum tirsdags kveld som en del av deres «High As Hope»-turnè. Ironisk nok startet konserten med en barbeint Florence Welch som sang ‘The show was ending’ fra den eteriske låta «June», et ypperlig valg som åpningslåt.
Fredag var det AOR-fansen sin tur å ha en høytidsaften i Oslo, og det var utsolgt på Olsen På Bryn lang tid i forveien da engelske Dare og svenske Degreed skulle komme på besøk.
I forbindelse med sitt jubileum for den strålende «Consuming Impulse» fra 1989 avla nederlandske Pestilence en liten visitt på lille Blå for å fremføre deathmetal-klassikeren i sin helhet.
Om et par uker er det premiere på Jonas Åkerlunds film om black metal-miljøet i Norge på 90-tallet, med alt som hørte til med kirkebranner, selvmord og drap. Vi har vært på Kosmorama Filmfestival i Trondheim og fått en forhåndstitt.
Konserten med britiske The Pineapple Thief og supportbandet O.R.k. ble opprinnelig satt opp på John Dee, men på grunn av stor interesse ble arrangementet flyttet en etasje opp til Rockefeller. Oslos progpublikum fikk en lang og fin onsdagskveld mens snøen lavet ned utenfor.
Det er litt av en triumf-ferd våre svenske sirkusvenner går igjennom for tiden, med flere utsolgte konserter både her på berget og over dammen. Det kan vanskelig kalles noe annet enn fullt fortjent all den tid de fortsetter å tilintetgjøre konsertlokaler hver bidige gang, så også på John Dee denne kjølige søndagskvelden.
Rival Sons gjorde denne kvelden sin tolvte konsert i Oslo siden 2011 – noe som i seg selv kvalifiserer til tittelen ‘Norgesvenner’, i hvert fall når man er fra California. De fleste andre band introduserer nye låter gradvis for sitt publikum, men Rival Sons er ikke som andre band.
Enkelte ganger dukker det opp høyst ukjente nye band som overrasker. Både positivt og negativt. Svenske Skeleton Crew består av to skjeggete karer som har lagt sin elsk i 70-tallet og hovedsakelig klassisk rock med sterke sørstatsvibber. De finnes det nok av sier du? Vel, da er det bare å tenke seg om to ganger.
Lorenzo Fornasaris progressive, akronymtitulerte kvartett – som også inkluderer King Crimsons Pat Mastelotto og Porcupine Trees Colin Edwin – har så langt forarbeidet kurante plater, med begrenset holdbarhet. ”Ramagehead”, gruppas tredje, forteller en litt annen historie.
Backyard Babies og Dregen er tilbake med sin andre skive etter comebacket i 2015, og Stockholmarna har en del å bevise for den store delen av fanskaren som ikke var henrykt over forrige skive «Four By Four».
Relapse Dette var tøffe saker. Rocka black metal blandet med punk. Det ligger en slags svai over lydbildet som gir assosiasjoner til en miks av flanger og en kassett som har ligget i sola. Eller lyden av Misfits’ «Halloween 2» om dere vil. Det er mye lyse akkorder og melodiske riff og en del referanser […]
Det er gått 10 år siden VGs anmelder trillet en lite flatterende 1’er på terningen for debutalbumet til White Lies. «To Lose my Life» var etter sigende et ‘Prangende monument over skamløs, talentløs etteraping av Joy Division og The Cure.’ Han om det. Samme år spilte postpunk/new wave-trioen faktisk på Rådhusplassen foran det sedvanlige folkehavet VG-lista Topp 20 trekker hvert år.
Göteborgmetallerne In Flames er ute med sin trettende skive «I, The Mask» i dag, et kvart århundre etter debuten, og bandet holder seg fortsatt tro til den moderne alternative metallen.
Syv måneder etter at Slash sto på scenen med Guns N Roses på et utsolgt Valle Hovin, er han tilbake i Oslo, denne gang på et like utsolgt Sentrum Scene med sitt eget band med det velklingende navnet Slash featuring Myles Kennedy and the Conspirators.
Endelig er et av progmetalens absolutt største og beste band tilbake med nytt materiale. Det tredje med Todd La Torre på vokal. Ingen skal ta fra Tate det han tidligere har gjort med bandet, men La Torre gjør fortsatt sine saker så bra at ingen kan med hånda på hjertet si at de savner Tate
Etter over tredve års fartstid var det jaggu på tide med en full liveskive fra de britiske AOR-heltene FM, og konserten fra Italia i fjor inneholder de aller fleste klassikerne som Steve Overland & co har å by på. Fansen har en høytidsstund i vente foran TV-skjerm og høyttalere.
Endelig har Lamb Of God-gitarist Mark Morton fullført sin drøm om et soloalbum, som inkluderer gjester man aldri ville forvente seg på en metalskive. Og for å si som samen; dette gikk no inn og ut samme øret.
Candlemass – som ikke burde være forband for noen – var tildelt plassen som spesialgjest hos Ghost sist torsdag. En knapp time hadde de til rådighet, noe som bød på så vel repertoarmessige som lydmessige utfordringer. Allikevel leverte de en bevegende konsert.
Selv om Herman Rarebell på frontcoveret av sin selvbiografi introduseres som «the original Scorpions drummer», så er han absolutt ikke det. Rarebell ble med i bandet i 1977, og da hadde de allerede eksistert i ett tiår og gitt ut fire skiver med tre andre trommiser. Det skal ikke nektes for at han satt bak slagverket under tyskernes gullperiode på 80- og tidlig 90-tall.
Det var en høytidsaften for fans av progressiv rock da engelske Haken, danske VOLA og amerikanske Bent Knee slo seg sammen for en trippel whammy på John Dee på lørdag.
Å gå fra den særdeles stramt regisserte teateroppvisningen til Ghost dagen før var det veldig gøy å bevitne den rake motsetningen i Hedvig Mollestad Trio der ting er langt løsere, men viser den ekstremt store bredden i begrepet «rockekonsert» og at begge deler fungerer særdeles godt.
De svenske doomkongene Candlemass nye album ”The Door To Doom” drysser av bombastiske riff, omslag i tempi og dynamikk, og forstemmende melodilinjer, og klinger så destillert Candlemass det er mulig å komme i 2019.
Det har tatt noen år, men endelig er Ghost der hovedmann Tobias Forge hele tiden har hatt ambisjoner om at de skal være – på en stor scene med full produksjon for å presentere noe som er langt mer enn en vanlig konsert, men mer ett storslagent rocketeater kombinert med katolsk messe, fullt av dramaturgi, og alt er omsider på Forges egne premisser.
Progmetallens ubestridte konger Dream Theater er ute med sin nye skive «Distance Over Time», og mange av fansen har vært litt avventende til denne, siden forrige utgivelse (det doble konseptalbumet «The Astonishing») blant de fleste anses som en skivebom.
Da Manchester-bandet Blood Red Saints debuterte for fire år siden, låt de som et klassisk britisk AOR-band med røttene godt planta i 80-tallet. Når tredjeskiva nå er ute, er det et atskillig mer moderne, hardere og skarpere band vi møter, som har bøllet seg ut av komfortsonen sin og oppdatert lydbildet. Og «Pulse» låter steintøft.
Har Vivian Campbell & Co klart å videreføre arven etter Ronnie James Dio? Svaret er tja. Bandets første album “Heavy Crown” var en aldri så liten sjokkerende åpenbaring , men oppfølgeren er dessverre ikke like overbevisende…
For andre år på rad inviterte Skambankt til fest på Rockefeller, og med tanke på at det var meget godt befolket denne gangen også kan det meget godt bli en årlig tradisjon.
Evergrey fortsetter sin triumf-ferd innen progressive metal med sitt nye verk «The Atlantic». Svenskene har siden oppstarten endret både image og sound og har blitt tyngre og tyngre. Deres siste album er spekket med så feite låter at høyttalerne nesten svetter olje.
Quiet Riot skrev seg i 1983 inn i musikkhistorien da de med «Metal Health» ble første tungrockbandet som noensinne toppet Billboard-lista. Men fra toppen kan det kun gå nedover, og det gjorde det ganske kjapt for Quiet Riot. Men har de gitt seg, tross frontmannens død i 2007? Neida.
2018 var et særdeles dårlig år for musikk generelt, men kanskje spesielt for kvinnefrontet metal. Det virket som mange hadde tatt seg et fri-år. Gledelig er det derfor å starte det nye året med en av de ledende pionerene innen sjangeren.
Pantera er uten tvil et av de beste og viktigste metalbandene i historien. Selv om det var på 90-tallet bandet hadde sin storhetstid, så strekker bandets historie seg tilbake til 1981. Vi fikk tak i originale vokalist Terry Glaze via telefon fra USA og han svarte villig på det vi lurte på om bandets første år sammen.
At Bent Sæther og Hans Magnus Ryan løper et progressivt ærend om dagen, muligens forløst av nykomlingen bak slagverket, synes hevet over tvil. Forrige karsstykke, dobbeltkolossen ”The Tower”, favnet tolv gnistrende låter, på par med kataloghøydepunktet ”Heavy Metal Fruit”, og tilkjennega et revitalisert, inspirert og eksplorasjonshungrig ensemble.
Rival Sons performed their first full gig in London since 2015 after being busy touring with Black Sabbath and writing their eagerly anticipated new album, «Feral Roots». «Hello London! Good to see you and hear you. Fucking took us long enough, didn’t it?» frontman Jay Buchanan exclaimed.
Progmetallens ubestridte konger, Dream Theater fra New York, er tilbake med en ny skive, ”Distance Over Time”, hvor de går tilbake til sine røtter, og med en opptreden på Tons Of Rock i Oslo på tapetet i sommer. Vokalist James LaBrie slo på tråden for å oppdatere oss på ståa i Dream Theater.
Kvelertak er på nok en turne med en gigant, og denne gangen med Mastodon som tok de under “håret” allerede i 2012. Kanskje ikke like gigantisk som Metallica, men uansett skulle det vise seg at lille David (Kvelertak) dunket store Goliath (Mastodon) langt ned i støvlene denne kvelden og etterlot giganten nesten som et barbert marsvin…
Black Debbath har siden sent 90-tall saumfart Norges musikkscener og andre etablissementer av ymse slag med sin bredbeinte rock. Men nå er de i følge seg selv altså et partyband. Rutinerte som få og med sitt nye epos “Norsk Barsk Metal” under beltet lå alt til rette for en underholdende kveld på Rockefeller fylt med rock og en god dose humor.
Verden har møtt sin ende og konspirasjonteoretikerne fikk omsider rett. Året er 2068 og vi lever i en radioaktiv dumpingplass uten nevneverdig håp for en fremtid. Heldigvis har vi noen vesener ved navn Chontaraz, Ahkon, Kraakh, Rhimm og Naagh vi kan lite på, så kanskje det er håp lell?
De aller mest oppmerksomme av oss har fått med seg at det i år er 20 år siden 1999. Det betyr også at det er 20 år siden Madrugada sitt debutalbum «Industrial Silence» kom ut.
Bandet låt som en kule med sine ekstremt dyktige musikere og frontfigur Doogie White har vel kanskje aldri sunget bedre.
Oppklipte stemmer fra et barnekor messer «Jesus Christ, I shall not forgive» i minuttene før konsertstart. På sceneteppet (som er hengt opp for å skjule oppriggingen) flimrer et omrisskart av Norge med et strategisk plassert oppned-kors fra Trøndelag til Lindesnes.
Etter litt frem og tilbake arrangørmessig var det igjen tid for Rock The Boat på harryturenes mekka, Danskebåten. Bra sprik blant underholdningen og et meget svartkledd klientell i forhold til hva som er vanlig skulle by opp til fest, og fest ble det.
Noen ganger vet man med utvistelig sikkerhet hvor skiva man putter i den stadig oftere imaginære spilleren kommer til å havne i det soniske landskapet, annet enn hvilken tonal krydderblanding den er smaksatt med. Og bra er det, i dette tilfellet!
Rival Sons fra California er tilbake med sitt sjette album, «Feral Roots». Resepten er stort sett den samme som før: en god dose blues, litt gospel og selvsagt masse Led Zeppelin.
Helt fra starten av skilte Skunk Anansie seg ut fra mengden med å være et forrykende liveband som nærmest grep publikum om halsen, filleristet de og slengte de fra seg. Likevel er dette den første skikkelige liveskiva fra Skunken, om vi da ser bort ifra den akustiske utgivelsen «Live In London» fra 2013.
Godeste Tony Harnell er tilbake med sitt alter ego, Starbreaker. Med gitarist og låtskriver Magnus Karlsson på laget er han nå ute med Starbreaker sitt tredje album, og ingen skal komme og si at dette er et produktivt prosjekt. Det har gått intet mindre enn 11-år siden “Love’s Dying Wish”.
Toby Hitchcock er nok et ukjent navn for de fleste der ute – men han har i over femten år vært vokalisten i Pride Of Lions, bandet til Jim Peterik, et navn dere alle bør kjenne fra Survivor. Han er nå ute med sin andre soloskive.
Hele fire band stod på plakaten denne relativt iskalde Oslo-kvelden. Det er som kjent dårlig med peisvarme inne på Rockefeller, men et så og si stappfullt lokale og en real dose metal burde få varmen i selv den mest frosne…
Magic Pie fra Moss skal om et par uker representere Norge i det prestisjefylte prog-cruiset Cruise To The Edge, og denne opptredenen på Krøsset i Oslo var mest ment som en oppvarming til dette – samt til å sjøsette egne nye låter.
Det er mindre enn fire år siden sist Magnum ga oss en liveskive, så man kan kanskje lure litt på nødvendigheten av «Live At Symphony Hall». Men den er en solid dokumentasjon på hvor bra de britiske veteranene er på en scene foran et entusiastisk hjemmepublikum anno 2018.
Monster Magnet har utrolig nok overlevd det meste, både dårlige utgivelser, omorganisering av medlemmer og Dave Wyndorf sine indre demoner. Storhetstiden kommersielt sett har passert, men tiden har definitivt ikke løpt fra Wyndorf og hans kompanjonger. Nok en gang var bandet på Norges-besøk og denne gangen foran et fullsatt Parkteateret.
Alt tyder heldigvis på at Tiergarten og deres elektroniske pop har langt større musikalske ambisjoner enn å få deg til å vifte med laseren din i tid og utide. Når de nå gir ut sitt andre album med arbeidstittelen «Science Fiction Dreams» (sjekk forgjengeren «Oslo Exit Baby») til sommeren, får vi forhåpentligvis beviset på at dette stemmer.
Så var det omsider på tide med ny musikk fra en av våre moderne kulturskatter Raga Rockers, i form av låta «Faneflukt» – en låt som burde gi deres faste tilhengere vann i munnen.
April, 2019: Det står en hvitkledd gutt høyt over scenen på et fullsatt Rockefeller. Like under, på hver side, er det strykere. Han synger om drømmer og håp. Straks slukes den lyse stemmen i et kor av dystopi og bitre erfaringer foran et kokende publikum. The Dogs står på scenen. Det er den årlige turnéavslutningen […]
Norway Rock Magazine har et lite team med fotografer som vi er veldig stolte av, og vi vil med dette presentere de konsertbildene som de selv er mest fornøyde med i løpet av året som har gått, samt en liten kommentar til hvert bilde. Enjoy!
Da var 2018 unnagjort, og i løpet av året har det kommet utallige skiver av høyst varierende kvalitet. Under finner du en Topp 10-liste over årets beste skiver, satt sammen av Norway Rock-skribentenes personlige vurderinger som du finner lenger ned på siden.
Tradisjonen tro var Big Balls klare for å jukke julen inn nok en gang, men denne gangen for aller, aller siste gang. Det skulle vise seg å bli et mer enn verdig farvel med bandet som har saumfart hele Norge de siste 24 årene med sin AC/DC-hyllest.
Våre alles kjære Seigmen har lagt ut på en drøy ukes førjulsturné, som hadde vært innom Drammen og Stavanger før turen på onsdag kveld var kommet til hovedstaden og Rockefeller. Dere som skal se de i Trondheim, Ålesund og Tønsberg de kommende kveldene før jul har en knallaften i vente. Gled eder.
Til sommeren kommer et av tidenes mestselgende band, Def Leppard, til Norge for å spille på Tons Of Rock-festivalen i Oslo. Vår irske stjernefotograf og skribent tok pulsen på Leppard i Birmingham her om dagen, og det lover visst godt for sommeren!
Danskenes nasjonalskatt Volbeat ble nylig klare for Tons Of Rock-festivalen i Oslo i sommer, og passende nok slapp de cirka samtidig et livealbum som utrolig nok imponerte vår ikke spesielt Volbeat-vennlige anmelder…
Dimmu Borgir avslutta nylig sin Europaturné med en konsert i Londons storslagne Roundhouse, og vår lokale skribent & stjernefotograf tok turen for å overvære Shagrath & co’s møte med den engelske fansen.