Silver Lining Music
Innlemmelsen av danske Rasmus Andersen – nærmest en vokalhybrid av Sean Harris og Nick Tart – har løftet ærverdige Diamond Head til uante høyder. Bandets selvtitulerte skive fra 2016 markerte et kvalitativt comeback for Brian Tatlers mannskap, trass i at bandet har til gode å levere svake plater. ”The Coffin Train” flagger en ytterligere konsolidering av dagens kvintettformasjon, og stiller enda hvassere enn forløperen. Kruttåpningen ”Belly Of The Beast” tar form av en moderne tidskapsel, som katapulter oss tilbake til britenes neksus, ”Lightning To The Nations”. Det er likevel ikke før det mektige tittelsporet tiltrer, som tredje forekomst i låtkronologien, at man fornemmer konturene av albumets reelle beskaffenheter. Tatler, Andersen og bandets progressive andregitarist, Abbz, utviser melodisk, dynamisk og egalitær stålkontroll på det kompositoriske plan, og lykkes endog å preservere gruppas opphavelige sound. Materialet er ofte mørkt og dramatisk, og har – for ordens skyld – mer til felles med eksempelvis Kingdom Comes tidligste utgivelser, enn Saxon og Judas Priest. Smått progressive ”The Sleeper”, tunge ”Serrated Love”, gitt gnistrende akustisk utgang, og akkordspenstige ”The Phoenix” bærer øyeblikk av bandets samlede katalog, uten å henkastes til selvpastisj.
Albumfinalen ”Until We Burn” klinger som om Jeff Buckley steppet inn under arbeidet med gruppas magnum opus, ”Canterbury”, og halshogger siste rest av tvil: Diamond Head begår herved sitt sterkeste fonogram siden ”Death & Progress” fra 1993. Hvor uendelig fint er det ikke å smykke seg med Diamond Head-fan-status i 2019; mer slitesterk tradisjonell og melodiøs tungrock falbys ikke markedet om dagen.
5/6 | Geir Venom Larzen
(Arkivintervju med Brian Tatler her! Og nytt intervju i kommende nummer!)
Utgivelsesdato 24.mai 2019