Motorpsycho avsluttet sin Norgesturné på Sentrum Scene i går, før ferden går videre ut i Europa for en rekke konserter i resten av mai. Og trønderne beviste nok en gang at de er blant de beste livebandene kongeriket noensinne har fostret.

Motorpsycho avsluttet sin Norgesturné på Sentrum Scene i går, før ferden går videre ut i Europa for en rekke konserter i resten av mai. Og trønderne beviste nok en gang at de er blant de beste livebandene kongeriket noensinne har fostret.
Herre min hatt, for et comeback. Jeg finner ikke noe å utsette på dette, uansett om det er aldri så gøy å plukke frem mangler hos gamle band. Forrige plate med Possessed var EP’en «The Eyes Of Horror» fra 1987.
Det har gått seks år siden sist vi fikk ny musikk fra den tidligere Montrose- og Van Halen-frontmannen Sammy Hagar, og han varsler at «Space Between» antagelig blir hans siste skive – mannen har tross alt passert 71 år, men stemmen holder fortsatt mål.
Nå har vel ikke Saint Vitus som mål å være nyskapende, men såpass lite oppfinnsomt som å ha enda en selvtitulert skive kan jo skape litt forvirringer.
I en trang og mørk kjeller et steinkast unna langt mer glamorøse Rockefeller og Sentrum Scene befant doomlegendene Eric Wagner og Ron Holzner seg sammen med en håndfull fans denne torsdagskvelden, nesten nøyaktig tre år siden forrige visitt ved samme sted.
Jernverket møtte Alex Skolnick fra Testament sist de spilte på Rockefeller. Hør ham beskrive sitt forhold til glam, fortelle om Testaments dårligste plate, hvordan det var å spille inn skive med musikere fra fem kontinenter og den gangen Chuck Billy ble stoppet av politiet med favnen full av penger.
De siste årene har vært en følelsesmessig berg-og-dal-bane for Cor Scorpii. Trommis Ole Nordsve har slitt med cystisk fibrose hele livet, en alvorlig sykdom som blant annet påvirker lungene. Han valgte å holde diagnosen hemmelig for omverdenen, og holdt sykdommen delvis i sjakk ved å spille trommer og være i aktivitet. Men i 2017 sa lungene stopp. Nordsve måtte gjennomføre en lungetransplantasjon for å overleve, og han måtte fortelle bandet hvorfor han ikke orket å spille lenger.
Jernverkets intervju med Midnight begynner å bli noen år gammelt, nærmere bestemt seks sådanne, men historiene deres går aldri av moten. Ville de ha byttet publikum med Justin Bieber? Hvorfor gir de ut så mange samliser, splitter og demoer? Hvor bra er egentlig Ted Nugent? Hva skjedde da ei dame klatret opp på trommesettet deres under en konsert i Tyskland (video)?
Det har gått hele åtte år siden sist David Coverdale og hans Whitesnake ga oss ny musikk, og «Flesh & Blood» fortsetter i samme stil som de foregående skivene. Du lærer ikke uten videre nye triks til en gammel hund.
Det er lett å glemme tiden etter hvert som man blir eldre, og like lett å glemme at Danko Jones allerede har rukket å bli 23 år gamle og lovlig kan anskaffe brennevin i de fleste land. Meget hyggelig er det da å høre at de fortsatt låter som de skal gjøre på sin rykende ferske «A Rock Supreme» – sitt niende studioalbum. Vi fikk en prat med sjef Danko om gamle dager, nye dager, Kiss og våre helt egne Lüt.
De siste timene før Devin Townsend skulle holde konsert på Edderkoppen i Oslo rakk vi en kort og trivelig prat. Det ble en samtale om de dypere tingene: Den kreative prosessen, katter, reverb, nye og gamle skiver, og vi fikk også endelig spurt ham om hvorfor han begynner skiva “Ocean Machine” med noen fraser fra Alfred Lord Tennysons “In Memoriam”.
En gang i året forvandles Kopervik om til paradoksets høyborg. Der du i samme kvartalet kan møte dypt troende mennesker og senere møte en fyr i bar overkropp som holder en t-skjorte fram for alle som vil se der det står «Jesus Is a Cunt». Velkommen til Karmøygeddon – en utrolig veldrevet festival som har holdt det gående i årevis og forhåpentligvis vil holde det gående i mange år til.
Panzerpappa har tjent den jazzprogressive rocken siden 90-tallet, som et morsomt tilskudd til en norsk, subversiv musikkflora. Smått om senn festet sågar fedrene kompositorisk grep; ”Pestrottedans” fra 2016 markerer et kvalitativt skille i bandets diskografi, og årets oppfølger etterlever nyvunne forventninger til kvintetten.
Man skulle tro at det å spille på hjemmebane var en behagelig øvelse for et band som Motorpsycho, men siden 90% av alle tilstede har vært på minst 10 konserter, er det mye å leve opp til. Det er snakk om tough love. Derfor blir det litt mumling i salen når de kjører i gang den tredje akustiske låta.
Forrige gang The Savage Rose var i Oslo blåste de både vår skribent og resten av de fremmøtte veggimellom, og leverte årets konsert. Der lå lista før kveldens evenement på Rockefeller, og det virket som en list som umulig kunne nås. Eller?
Svenske Grand Magus bør være et kjent navn for alle som liker metal med høy sverdfaktor. Bandet er klare med sitt niende album «Wolf God» og i den forbindelse tok vi en prat med høvdingen selv, Janne «JB» Christoffersson.
For et kvart århundre siden startet to gutter fra Østfold opp et black metal-band, Kampfar. Det unike ligger i at de ikke har brydd seg stort om gjeldende regler innen sjangeren, og kanskje nettopp derfor låter bandet sterkere enn noen sinne når de nå slipper sitt åttende album «Ofidians Manifest».
Kampfar fra Østfold er ute med sin åttende skive, og etter 25 år i bransjen begynner herrene virkelig å få grepet på dette med black metal!
Ikke i mine levedager hadde jeg forutsett å omtale et ferskt studioalbum med omslag prydet av de fineste italienske ord jeg kjenner. I debatten omkring tidenes beste progressive rockeband fra Italia finnes kun ett svar.
Det er ganske godt gjort å krysse av absolutt alle kjente klisjéflagg i stort sett samtlige spor gjennom en hel skive – og samtidig halvveis slippe unna med det. Det meste handler om vikinger, sverd, saltmat & gull i denne avkrok av verden, og det låtmessige i seg sjøl er ikke all verden.
Nå er det endelig tid for Ginger å dra i gang The Wildhearts nok en gang, og det var på høy tid. Gledelig nok har de gått bort i fra det latterlige forsøket på «modernisering» fra siste korsvei og kastet all elektronika-tjafs på båten for å konsentrere seg om det de virkelig kan, nemlig rock.
Mike Rutherford og hans mekanikere var tilbake i Oslo for å avslutte turnéen som begynte for drøye to måneder siden, og et nesten fullt Rockefeller fikk en solid dose av hitlåter fra både Mike + The Mechanics og fra Genesis.
Etter en tung periode med uvisshet er de tre finske brødrene endelig tilbake med sitt syvende album «War Is Over». Vokalist Mikko Von Hertzen oppdaterte oss på hva som har skjedd i bandets vanskeligste år siden starten, hvor bandet nesten gikk i graven.
Keith Buckley fra Every Time I Die på vokal, Scott Ian fra Anthrax og Joe Trohman fra Fall Out Boy på gitarer, Dan Adriano sist sett i Alkaline Trio på bass og trommis Andy Hurley også han fra Fall Out Boy utgjør prosjektet The Damned Things, som nå er ute med sin andre skive.
Svenske Dream Boogie er ute med ny skive – og vår mann var ikke begeistret, for å si det pent – men de skal i det minste få litt cred for årets ærligste tittel.
Vår gode kanadiske venn Danko Jones er tilbake og låter akkurat som du tror han gjør. Har vi gått lei etter 23 år i samme tralten? Les og finn ut!
Det er noe genuint og organisk over hele denne skivas sound – jeg vil tippe det meste av grunnkompet er gjort live i studio. Det krever mye av et bands indre dynamikk og samspill å gjøre det slik, men et band som er bra nok til å gjøre det, har allerede vunnet sitt rette element; scena & gigtime.
Lonerider er en ny «supergruppe» som frontes av en av Englands beste og mest sjelfulle vokalister, Steve Overland, mest kjent fra FM, og bak slagverket finner vi en av de virkelig gamle traverne, selveste Simon Kirke fra legendariske Free og Bad Company.
Tesla fra California er ute med sin åttende studioskive, og har her fått god hjelp av Def Leppard-gitarist Phil Collen som både låtskriver og produsent. Og det høres, klart og tydelig. Fansen er svært splittet i synet på om det er en god ting eller ikke. Teslappard? Tja…
Dimmu Borgirs Silenoz stilte opp til direkteprat med Jernverket på Clarion The Hub under Infernofestivalen 2019. Programmet er spilt inn med publikum.
For fire år siden møtte Jernverket Bloodbath på Inferno. I år er de tilbake på plakaten, og i den anledning kjører vi et gjenhør med intervjuet fra 2015. Er det lettere å slå gjennom som “supergruppe”? Hvorfor ville ikke Dan Swanö synge i bandet? Hvordan fikk de tak i Nick Holmes fra Paradise Lost? Hva er egentlig en god fest? Svarene får du fra Bloodbath.
I 2015 spilte Misþyrming på Inferno for første gang. I år er de tilbake, og da er et gjenhør med guttene på sin plass. Den gang hadde de nylig gitt ut debutalbumet “Söngvar elds og óreiðu” på Terratur Possessions. I intervjuet forteller de om plata og hvordan det isolerte islandske samfunnet kan påvirke musikken. De beskriver også urfremføringen av Úlfsmessa i en nedlagt fabrikk på festivalen Eistnaflug, et kjedelig nachspiel med Taake og et mystisk brev fra en russisk fan.
I 2015 var det 666 år siden svartedauden kom til Norge og ti år siden 1349 ga ut “Hellfire”. I den anledning besøkte bandet Jernverket. De ga et innblikk i hvordan 1349 ble dannet, som en motpol til “all synthen og damevokalen” på slutten av 1990-tallet, samt kraften og ånden som driver dem. Men de fortalte også om kjærligheten til 1970-tallsrocken og hvordan de tilfeldigvis ble ølbryggere sammen med en amerikaner.
Etter å ha akkurat sluppet andreskiva «Megomani» og måttet hanske med medlemsutskiftinger av en annen verden ser nå omsider Gribbene ut til å ha fått satt seg. Vokalist og tekstforfatter Marius Roti satt seg villig ned med oss for å fortelle litt om fortid, nåtid samt en bitteliten titt inn i fremtiden.
I fjor sommer annonserte de britiske rockelegendene UFO at bandets vokalist Phil Mogg var klar for å legge inn årene etter neste turné, som skulle ende i London i april 2019. Det ville vi ikke gå glipp av, og satte oss ned på backstagen sammen med en annen av bandets grunnleggere, trommis Andy Parker, en time før bandet skulle gå på scenen – for en siste gang?
Det finnes haugevis av Iron Maiden tribute-band, men forholdsvis få kvinnelige. Men vi har The Iron Maidens fra L.A. Et fullstappet og forholdsvis testosterontungt John Dee skulle få oppleve fem damer i sin beste alder som leverte et knippe kjente og mindre kjente Iron Maiden-låter…
Tre av gutta fra The Black Crowes er nå samlet i et nytt band, The Magpie Salute, som virkelig ivaretar arven etter Crowes uten å kopiere stilen. Vi fikk samlet gitarduoen Rich Robinson og Marc Ford sammen med vokalist John Hogg for en prat og en søndagspils.
Tedeschi Trucks Band er et 12-personers stort band basert på to tidligere band til hhv Susan Tedeschi og Derek Trucks som har slått seg sammen og bl.a. vunnet en Grammy for beste Blues-album i 2012. En miks av blues, americana, roots og soul er beskrivelsen som følger, en beskrivelse som viser seg ikke er helt feilaktig.
Fjorårets debutalbum «End of.» ble sluppet til stående ovasjoner i både inn- og utland, i alt fra nisjeblader til riksdekkende medier, og nå fyker våre nordnorske venner land og strand rundt i samme inn- og utland foran en stadig voksende fanskare. Vi fikk en fin samtale med gjengen i anledning konserten på Parkteatret før de skulle varme opp for amerikanske Cancer Bats.
Det polske bandet Riverside har utgitt «Wasteland», deres første album siden det tragiske dødsfallet til gitarist Piotr Grudzinski i 2016. Vi fikk snakket med frontfigur og låtskriver Mariusz Duda om ny skive, overgangen til en trio og stempelet «prog».
Jernverket møtte Tribulation for en rask passiar på Tons of Rock 2015. De forteller om samspillet mellom musikk og det visuelle, lite søvn, dårlig råd og hvordan en ekte svenske feirer midsommar. Intervjuet ble spilt inn noen måneder etter at Tribulation slapp “The Children of the Night”. Siden den gang har de gitt ut flere singler, EP-er, splitter og albumet “Down Below” (2018).
I fjor sommer annonserte de britiske legendene i UFO at deres aller siste turne var nært forestående, og at en måneds rundtur i fedrelandet skulle kulminere med en siste konsert i hjembyen London. Det kunne vi ikke gå glipp av.
Trondheim fikk en trippel dose rock’n’roll da Byscenen ble invadert av Backstreet Girls fra Oslo, og som support stilte trønderbandene Barbed Wire og Sugar Louise. Det ble en lang, fet og het aften, ifølge vår mann på stedet.
The Alarm fra Wales var tilbake i Norge for første gang på ti år, med en utsolgt konsert på John Dee, 35 år etter den klassiske debuten «Declaration». Bandet ble dannet i 1981 med Mike Peters på vokal, og han er i dag eneste gjenværende originalmedlem.
Ingen musikk for gæmlisene, Riverside – ihvertfall ikke ifølge frontfigur og låtskriver Mariusz Duda da de gjestet Oslo i forbindelse med deres siste utgivelse «Wasteland» – bandets første siden gitarist Piotr Grudzinskis tragiske dødsfall.
Det var en smule uvant å finne Devin Townsend på en scene som Edderkoppen. Det var definitivt noe annerledes ved å se “Hevy Devy”, primus motor bak en rekke metallband, i akustisk setting med publikum parkert godt nedi plysjbekledde teaterstoler.
Nick Beggs er i dag en av verdens travleste musikere, og har hatt en lang og variert karriere, fra å være bassist i 80-talls new-wave/popband Kajagoogoo til turnéer og skiveinnspillinger med flere kjente artister, hvorav den siste i rekken er Steven Wilson. Men han har også sitt eget band hvor han er vokalist og frontmann. Vi har snakket med Nick om det nye albumet fra The Mute Gods, hvorfor han ikke liker innspillingsstudioer, og hvorfor vi alle er en haug med «knuckleheads».
Mork kom på hjemmebesøk til Jernverket etter en kveld med “Lords of Chaos” på skjermen. Thomas Eriksen forteller hvordan en Mayhem-konsert på Roskilde inspirerte ham til å programmere black metal-trommer på et Casio-keyboard, om en bobleplastkonvolutt fra Nocturno Culto, de tunge stundene som preget innspillingen av “Det svarte juv”, en praktisk skjeggolje og en Mob Rules-inspirert plate som bare ligger og venter på å bli ferdig.
For to uker siden var det duket for livepodkast med Malokarpatan og Faustcoven på Kniven. Etter en særdeles fornøyelig opptreden med et engasjert publikum fant vi ut at Spinal Tap-forbannelsen hadde rammet oss: Opptaket var ødelagt.
Høst og Aunt Mary spiller på Røverstaden i dag. I den anledning får vi et gjenhør med Jernverkets intervju fra 2017. Høst forteller hvordan det var å bli truet på livet når de ikke spilte dansemusikk og om bilen som ble flerret opp som en hermetikkboks av et autovern, mens Glenn Lyse avslører hva som gjorde at han ble vokalist* i Aunt Mary, et band som hadde 40 års historie før han hoppet inn.
Det er fristende å slå fast at Townsend er reinkarnasjonen av Frank Zappa. Dette albumet er i hvert fall et bevis på at han er vår tids Zappa. Så er du klar for en god dose kreativ galskap og vellyd er det ingen tvil om hva du bør gjøre. Liker du derimot best å høre på Radio Norge og utspilte svisker fra 80-tallet er det bare å styre unna.
Det er litt pussig at i løpet av siste halvdel av mars så slipper alle de Tre Store innen AOR hver sin konsertfilm hvor de spiller låter man normalt sett aldri ser de fremføre. Både Foreigner og Toto har sine DVD/BluRays ute, og her kommer Journey med sin utgivelse, også tilgjengelig med to CDer.
To år etter at TNT spilte på plateselskapet Frontiers egen festival hjemme i Italia, og halvannet år etter at Tony Harnell og bandet nok en gang hadde skilt lag, er omsider dokumentasjonen av hva som foregikk på scenen denne kvelden tilgjengelig på BluRay og CD/DVD.
AOR-kongene Toto var i fjor ute på veien med sin 40-års jubileumsturné, som også førte de til Oslo Spektrum, og et par uker senere spilte de foran 18000 nederlandske fans på Ziggo Arena i Amsterdam, en konsert som ble filmet til en BluRay-utgivelse som nå er ute på markedet.
Om så Suzi Quatro trolig kan overnatte i bassflighten sin, er hun ennå stor som artist, i en alder av 68 år. Ikke alt har holdt like høy klasse opp igjennom, men på sitt beste klår hun nært hvemsomhelst innen glamrocksegmentet.
Det skulle metalles fra flere kontinenter denne småkjølige søndagen på Parkteatret i Oslo by da både Nord-Amerika, Asia og Europa var representert blant underholdningen. Øresus er så absolutt internasjonalt.
Ammunition er på veien med en oppdatert versjon av deres «Tear Your City Down Tour» og selvfølgelig var Vulkan Arena på plakaten. Vi droppet gullrekka på NRK for å se og høre hva Nilsen, Mårtensson & co kunne tilby av underholdning en fredags kveld.
I 2019 er vi blitt så vant til å høre Foreigners hitsingler og ballader på radio at det er fort gjort å glemme at de var et gitarbasert rockeband i starten av sin karriere, og det er denne DVD/BluRayen en effektiv påminner om – her ser vi et pur ungt band med kun en skive bak seg.
Det har vært snakk om filmatisering av en av rockehistoriens drøyeste biografier i en evighet, såpass at det lenge så ut til at det aldri kom til å skje. Men nå har det skjedd altså, og endelig er filmen om Mötley Crüe her.
Det er litt kjipt å tenke på at det fresheste tilskuddet til norsk rock de siste ti år egentlig er et utskudd fra teatergruppa Lost And Found Productions. Kjipt, fordi dette er en rockeskive som virkelig stikker seg ut blant mengden og man skulle ønske at det var det her gjengen egentlig drev med.
Gjør deg klar for vårens mest kjærkomne bidrag innen melodisk rock. The End Machine består av ingen ringere enn George Lynch, Jeff Pilson, Mick Brown og Robert Mason. De tre førstnevnte med en ikke ukjent historie som kollegaer i Dokken, og sistnevnte med en historie som vokalist i George Lynch sitt band Lynch Mob.
Gode, gamle Robin Trower er i disse dager aktuell med nytt album. «Coming Closer To The Day», som følger opp 2017s «Time And Emotion», byr på tolv låter som alle er godt plassert innenfor bluesrock-segmentet, og tonene vitner om en gitarist som absolutt holder stand, til tross for sine fylte søttitre.
Her snakker vi supergruppe som virkelig leverer. Vltimas ble dannet som et samarbeid mellom Rune «Blasphemer» Eriksen (ex-Mayhem, Aura Noir) og Flo Mounier (Cryptopsy). Puslespillet ble komplett da vokalist David Vincent (ex-Morbid Angel) kom med.
Doug Aldrich er en over gjennomsnittet produktiv kar, men med sitt «sideprosjekt» Burning Rain som han grunnla i 1998 har det gått latterlig lang tid mellom hver utgivelse. Ja, det har faktisk gått hele seks år siden smått formidable «Epic Obsession».
De liker å holde seg aktive, Oslo-gjengen som ved siden av å spille i et suksessfullt rockeband spiller i et annet suksessfullt rockeband i tillegg til å arrangere festival for byens vanskeligstilte. Vokalist/gitarist Åsmund og bassist Knut-Oscar tok en prat med vår mann rundt sisteslippet «Frie Radikaler», =Oslo, Svalbard og hva som ellers skjer i byens punkemiljø.
Da Mr Big ga ut sin «…The Stories We Could Tell» i 2014 var tilfeldigvis superbassist Billy Sheehan en tur i Oslo for å avholde bassklinikk på en musikkforretning. Vi benyttet selvsagt anledningen til å slå av en prat med bassguden over alle bassguder, om både Mr Big, The Winery Dogs, og hans tid med David Lee Roth.
Det engelske progmetallbandet gjestet Oslo i anledning turnéen rundt sisteslippet «Vector» og har solgt ut konserter verden rundt, deriblant i New York. Vi fikk en samtale med gitarist Richard Henshall om nettopp «Vector», sjokkterapi-behandling, turné i statene med Leprous og rim med Kevin Bacon.
Utenfor Hønefoss en plass befinner det seg noen karer med en enorm kjærlighet for åttitallet og popkultur. Sammen har de laget Mute Mutant og gitt til nå to fullengdere med mer eller mindre instrumentalt materiale.
På 80-tallet var han en av gitaristene og låtskriverne i et av de største bandene i verden, og holdt Judas Priest flytende gjennom de harde 90-årene. Men i 2011 sluttet han brått og uventet i bandet han hadde dannet 40 år tidligere, og så ble det lenge stille. Hvor faen ble det av… K.K. Downing?
Darren Wharton var bare atten år gammel da han ble slengt ut på dypt vann som keyboardist i legendariske Thin Lizzy, samtidig som bandet var i ferd med å gå i oppløsning grunnet tungt stoffmisbruk. De siste tretti år har han frontet sitt eget band, Dare, og vi fikk en trivelig passiar med den joviale engelskmannen da bandet hans besøkte Oslo i vinter.
John Dee var åpningsarena for den forestående europaturneen til den svenske supergruppa Soen, en slags avlegger av Opeth og Willowtree, og med et rykende ferskt og alldeles strålende album «Lotus» i baklomma var svenskene klare for å forføre Oslo-publikummet med sin melodiøse, melankolske og storslåtte progressive metal/rock foran et så å si utsolgt John Dee.
Det engelske indierockbandet Florence and the Machine besøkte Oslo Spektrum tirsdags kveld som en del av deres «High As Hope»-turnè. Ironisk nok startet konserten med en barbeint Florence Welch som sang ‘The show was ending’ fra den eteriske låta «June», et ypperlig valg som åpningslåt.
Brad Wilk skapte furore med sine politisk ladede kumpaner i Rage Against The Machine i løpet av nittitallet. Nå er det tid for ny kamp med en ny høyrebølge over dammen og hva er da en bedre måte å ta kampen opp på enn å skape et nytt revolusjonært band – Prophets Of Rage.
Fredag var det AOR-fansen sin tur å ha en høytidsaften i Oslo, og det var utsolgt på Olsen På Bryn lang tid i forveien da engelske Dare og svenske Degreed skulle komme på besøk.
“Vi spilte egentlig bare for å ha det gøy, og nå har vi holdt på i 40 år,” sier Enid Williams, Girlschools bassist og vokalist siden 1978. For å markere Kvinnedagen deler Jernverket et Girlschool-intervju fra 2017. Vi møttes på Muskelrock for å drikke øl, spise sjokolade og snakke om heavy metal.
Jernverket møtte Tom Angelripper fra Sodom under Inferno i 2016. Vi satte oss på hotellterrassen og pløyde gjennom alt fra Motörhead-turneen i 1993 til nachspielet etter Chris Witchhunter-minnekonserten og det faktum at Judas Priest er mer metal enn Iron Maiden.
I forbindelse med sitt jubileum for den strålende «Consuming Impulse» fra 1989 avla nederlandske Pestilence en liten visitt på lille Blå for å fremføre deathmetal-klassikeren i sin helhet.
Om et par uker er det premiere på Jonas Åkerlunds film om black metal-miljøet i Norge på 90-tallet, med alt som hørte til med kirkebranner, selvmord og drap. Vi har vært på Kosmorama Filmfestival i Trondheim og fått en forhåndstitt.
Konserten med britiske The Pineapple Thief og supportbandet O.R.k. ble opprinnelig satt opp på John Dee, men på grunn av stor interesse ble arrangementet flyttet en etasje opp til Rockefeller. Oslos progpublikum fikk en lang og fin onsdagskveld mens snøen lavet ned utenfor.
Dan Lilker har vært med å starte noen av verdens største og beste metalband og 2019 markerer to jubileer for den høyreiste bassisten fra New York. Det er nemlig 35 år siden Anthrax slapp debutskiva «Fistful of Metal» og det er 30 år siden Nuclear Assault slapp sin kritikerroste skive «Handle With Care».
Queensrÿche er høyaktuelle med både nytt album «The Verdict» og en påfølgende turnè. Albumet har høstet strålende kritikker og i november er de klare for Norge. Men alt har ikke gått på skinner, og bandet tynnes ut i rekkene. Likevel låter Queensrÿche mer Queensrÿche enn på lenge, og vi tok en prat med Michael Wilton for å få vite hvorfor og hvordan dette er tilfelle.
Det er litt av en triumf-ferd våre svenske sirkusvenner går igjennom for tiden, med flere utsolgte konserter både her på berget og over dammen. Det kan vanskelig kalles noe annet enn fullt fortjent all den tid de fortsetter å tilintetgjøre konsertlokaler hver bidige gang, så også på John Dee denne kjølige søndagskvelden.
Rival Sons gjorde denne kvelden sin tolvte konsert i Oslo siden 2011 – noe som i seg selv kvalifiserer til tittelen ‘Norgesvenner’, i hvert fall når man er fra California. De fleste andre band introduserer nye låter gradvis for sitt publikum, men Rival Sons er ikke som andre band.
Enkelte ganger dukker det opp høyst ukjente nye band som overrasker. Både positivt og negativt. Svenske Skeleton Crew består av to skjeggete karer som har lagt sin elsk i 70-tallet og hovedsakelig klassisk rock med sterke sørstatsvibber. De finnes det nok av sier du? Vel, da er det bare å tenke seg om to ganger.
Lorenzo Fornasaris progressive, akronymtitulerte kvartett – som også inkluderer King Crimsons Pat Mastelotto og Porcupine Trees Colin Edwin – har så langt forarbeidet kurante plater, med begrenset holdbarhet. ”Ramagehead”, gruppas tredje, forteller en litt annen historie.
Backyard Babies og Dregen er tilbake med sin andre skive etter comebacket i 2015, og Stockholmarna har en del å bevise for den store delen av fanskaren som ikke var henrykt over forrige skive «Four By Four».
Relapse Dette var tøffe saker. Rocka black metal blandet med punk. Det ligger en slags svai over lydbildet som gir assosiasjoner til en miks av flanger og en kassett som har ligget i sola. Eller lyden av Misfits’ «Halloween 2» om dere vil. Det er mye lyse akkorder og melodiske riff og en del referanser […]
Det er gått 10 år siden VGs anmelder trillet en lite flatterende 1’er på terningen for debutalbumet til White Lies. «To Lose my Life» var etter sigende et ‘Prangende monument over skamløs, talentløs etteraping av Joy Division og The Cure.’ Han om det. Samme år spilte postpunk/new wave-trioen faktisk på Rådhusplassen foran det sedvanlige folkehavet VG-lista Topp 20 trekker hvert år.
Göteborgmetallerne In Flames er ute med sin trettende skive «I, The Mask» i dag, et kvart århundre etter debuten, og bandet holder seg fortsatt tro til den moderne alternative metallen.
Jernverket inviterte Djevel i studio før Inferno 2018. Hvordan låter “Blant svarte graner”? Hva er galt og riktig med synth? Hvorfor bør ikke black metal utvikles videre? Kjekt å ha i bakhodet før du stikker på BLÅ for å se Whoredom Rife og Djevel spille fredag 22. februar.
Syv måneder etter at Slash sto på scenen med Guns N Roses på et utsolgt Valle Hovin, er han tilbake i Oslo, denne gang på et like utsolgt Sentrum Scene med sitt eget band med det velklingende navnet Slash featuring Myles Kennedy and the Conspirators.
Endelig er et av progmetalens absolutt største og beste band tilbake med nytt materiale. Det tredje med Todd La Torre på vokal. Ingen skal ta fra Tate det han tidligere har gjort med bandet, men La Torre gjør fortsatt sine saker så bra at ingen kan med hånda på hjertet si at de savner Tate
Twin Temple ble initiert som et i høyeste grad satanistisk ensemble, tuftet på Anton LaVeys satankirkelige filosofi, dog med den befriende forskjell at Los Angeles-bandet utelukkende penner musikk influert av amerikansk 50- og 60-tallspop.
Etter over tredve års fartstid var det jaggu på tide med en full liveskive fra de britiske AOR-heltene FM, og konserten fra Italia i fjor inneholder de aller fleste klassikerne som Steve Overland & co har å by på. Fansen har en høytidsstund i vente foran TV-skjerm og høyttalere.
Endelig har Lamb Of God-gitarist Mark Morton fullført sin drøm om et soloalbum, som inkluderer gjester man aldri ville forvente seg på en metalskive. Og for å si som samen; dette gikk no inn og ut samme øret.
Candlemass – som ikke burde være forband for noen – var tildelt plassen som spesialgjest hos Ghost sist torsdag. En knapp time hadde de til rådighet, noe som bød på så vel repertoarmessige som lydmessige utfordringer. Allikevel leverte de en bevegende konsert.
Selv om Herman Rarebell på frontcoveret av sin selvbiografi introduseres som «the original Scorpions drummer», så er han absolutt ikke det. Rarebell ble med i bandet i 1977, og da hadde de allerede eksistert i ett tiår og gitt ut fire skiver med tre andre trommiser. Det skal ikke nektes for at han satt bak slagverket under tyskernes gullperiode på 80- og tidlig 90-tall.
Det var en høytidsaften for fans av progressiv rock da engelske Haken, danske VOLA og amerikanske Bent Knee slo seg sammen for en trippel whammy på John Dee på lørdag.
Å gå fra den særdeles stramt regisserte teateroppvisningen til Ghost dagen før var det veldig gøy å bevitne den rake motsetningen i Hedvig Mollestad Trio der ting er langt løsere, men viser den ekstremt store bredden i begrepet «rockekonsert» og at begge deler fungerer særdeles godt.
De svenske doomkongene Candlemass nye album ”The Door To Doom” drysser av bombastiske riff, omslag i tempi og dynamikk, og forstemmende melodilinjer, og klinger så destillert Candlemass det er mulig å komme i 2019.