NORWAY ROCK MAGAZINE
Få om noen progressive metalband har satt dypere spor enn Queensrÿche innen genren, og selv om bandet i dag kun har to originalmedlemmer, Michael Wilton og Eddie Jackson, lever bandet i beste velgående og har gitt ut en rekke friske skiver også i nyere tid. Det gjør også bandets tidligere og originale gullstrupe, Geoff Tate, som i disse dager også reiser land og strand rundt med gamle Queensrÿche-slagere.
Onsdag 22. november 2023 Når blader og nettsteder som skriver om hardrock- og/eller prog kårer de fremste konseptalbumene gjennom tidene, ligger alltid Queensrÿches «Operation: Mindcrime» nær toppen av lista. Vokalist Geoff Tate har vært ute av bandet i over 10 år, etter et mildt sagt stygt brudd. Som en del av skilsmisseoppgjøret mellom Tate og […]
Det er ikke mange band som aldri har trampa i salaten og servert oss en skikkelig møkkalåt innimellom godbitene. Også våre skribenters favorittband har snubla og slurva med kvalitetskontrollen her og der. Her presenterer vi de verste låtene vi vet med band som vi egentlig er veldig, veldig glade i. Selvsagt helt subjektivt, for det har som kjent aldri blitt lagd en låt eller en skive som er så elendig at ikke en eller annen synes at den er fantastisk. Så ikke ta det personlig – at en låt er listet her betyr ikke nødvendigvis at den er dårlig, bare at den virkelig stryker den aktuelle skribenten mothårs så det griner etter. Og fortell oss gjerne hvilke låter du ville hatt på din liste!
Nesten tre år tok det før tidligere Queensrÿche-vokalist Geoff Tate returnerte til Trondheim og Byscenen, med en konsert som ble utsatt på grunn av… nei, orker ikke. Endelig var det duket for en ny runde Geoff Tate på Byscenen i Trondheim, og denne gangen med bysbarna Stargazer som support.
Pr. 2022 likner Queensrÿche stilmessig mer på det sultne metalbandet som sang «Queen of the Reich» og «Warning» for snaut 40 år siden enn den finslepne, perfeksjonerte og stilskapende progmetalen de kjapt utviklet seg til.
Til tross for at Queensrÿche nå har eksistert i 40 år, har det ikke vært noen biografier på markedet, og dette er et band med en god del interessante historier på lager. Heller ikke dette er en offisiell biografi, den er skrevet av tre superfans med tette bånd til bandmedlemmene.
Etter at suksessen med «Operation: Mindcrime» sendte Queensrÿche opp et par divisjoner, måtte de takle utfordringen med å følge opp et fantastisk album med et helst like bra album. Og det lykkes de med, «Empire» er stadig deres bestselgende skive med trippel platina-status. Den er nå ute i ny utgave med 3CDer og en DVD.
33 år har gått siden Queensrÿche ga ut konseptalbumet som de siden har strevd med å tangere. «Operation: Mindcrime» er og blir en bauta av en klassiker, en kompromissløs artistisk skive som for alvor satte Seattle-bandet på kartet. Nå er den nyutgitt i en lekker boks med 4 CDer og en DVD.
Geoff Tate står igjen i front av prosjektet Sweet Oblivion, et av husprosjektene til Frontiers, og det jobbes fortsatt iherdig for å hente fram de magiske øyeblikkene Tate hadde med Queensrÿche, noe de lykkes delvis med, uten å nå de helt store høydene.
Todd La Torre burde for de fleste være kjent for sitt bidrag med å løfte Queensrÿche tilbake til å bli et kvalitetsfylt progressivt metalband. Allerede før han tok fatt på denne jobben hadde vokalisten tanker om et soloalbum. Da Covid-19 inntraff var det dags for å gjøre alvor av planene.
For ni år siden tok Todd La Torre på seg jobben som erstatter for Geoff Tate i Queensrÿche. Et bytte som har ledet bandet tilbake til god kvalitetsfull progressiv metal. Med soloalbumet «Rejoice In The Suffering» tar vokalisten tyngde og tempo et steg videre.
Bieler spiller selv alle instrumenter på de fleste låtene på soloskiva si, så krediteringen til «The Baron Von Bielsky Orchestra» henviser til hans musikervenner som bidrar. Og du er ganske blank hvis du ikke kjenner til navn som Devin Townsend, Jeff Scott Soto, Dave Ellefson, Todd La Torre og Bumblefoot.
Geoff Tate og hans unge band startet i går sin turné med Queensrÿche-klassikerne «Rage For Order» og «Empire» i Göteborg. Vi tok turen over grensen for å finne ut hvordan dette låt.
Queensrÿche har ikke for vane å renne ned dørene på Gardermoen og det begynner å bli en stund siden sist de var på Norgesvisitt. Men den som venter på noe godt, venter ikke alltid forgjeves og endelig hadde et av de viktigste bandene innen progressiv metal bestemt seg for å legge turen innom Norge igjen. Åstedet var Vulkan Arena som for anledningen var fylt til randen av forventningsfulle fans, og at Geoff Tate ikke stod i front var det neppe noen som savnet for det var ingen tvil om hvem som ble kveldens store helt.
Tanken bak prosjektet Sweet Oblivion var å få Geoff Tate tilbake i det musikalske landskapet som vi kjenner ham best fra, og det har de utvilsomt klart. Tittellåta «Sweet Oblivion» låter akkurat slik vi har håpet å få høre Geoff Tate igjen – akkurat som klassisk Queensrÿche anno «Operation: Mindcrime».
Queensrÿche er høyaktuelle med både nytt album «The Verdict» og en påfølgende turnè. Albumet har høstet strålende kritikker og i november er de klare for Norge. Men alt har ikke gått på skinner, og bandet tynnes ut i rekkene. Likevel låter Queensrÿche mer Queensrÿche enn på lenge, og vi tok en prat med Michael Wilton for å få vite hvorfor og hvordan dette er tilfelle.
Endelig er et av progmetalens absolutt største og beste band tilbake med nytt materiale. Det tredje med Todd La Torre på vokal. Ingen skal ta fra Tate det han tidligere har gjort med bandet, men La Torre gjør fortsatt sine saker så bra at ingen kan med hånda på hjertet si at de savner Tate
I serien «Intervjuer Som Ikke Gikk Helt Etter Planen» har vi denne gang kommet frem til ex-Queensrÿche-vokalist Geoff Tate, som spilte på en liten klubb i Oslo i 2017. Vår mann ble ikke akkurat møtt med åpne armer på backstagerommet før konserten…
Geoff Tate er for tiden på Europaturne hvor han fremfører låter fra sitt ex-band Queensrÿche i akustiske versjoner, backet av et irsk gateband. I Oslo spilte han for fullt hus på «en kinarestaurant» (i følge ham selv) i utkanten av sentrum.
Da det stormet som verst rundt Queensrÿche for 4-5 år siden, og skittentøyvasken ville ingen ende ta, hadde de færreste trodd at bandet hadde noen fremtid. Istedet er de nå ute med sin andre skive med sin nye vokalist Todd La Torre, og står sterkere enn de har gjort på tyve år. Vi tok en prat med bandets gitarist Michael Wilton om «Condition Hüman».
Til tross for noen svakere spor mot slutten, er «Condition Hüman» en meget interessant fortsettelse av den oppadgående formkurven som kom etter de fikk ryddet opp i rekkene og finjustert troppene. Måtte det vare. Lenge.
Etter at Geoff Tate og resten av Queensrÿche i 2011 skilte lag i en offentlig skittentøyvask som rocken knapt har sett maken til, fortsatte forviklingene i 2013 da begge parter samtidig kom med hver sin skive under samme bandnavn. Mens hans tidligere kolleger gikk tilbake til røttene, prøvde Tate med varierende hell å fortsatt være relevant og moderne.
I kjølvannet av ett av rockens styggeste brudd kom skittentøyvasken som fikk Queensrÿchefansen til å måpe og lure på hva i alle verdens navn som hadde foregått før vokalist Geoff Tate fikk sparken, mens de resterende medlemmene rekrutterte ny sanger og gikk tilbake til sine musikalske røtter. I sommer kom begge de to campene med hver sin nye skive under samme bandnavn. Vi tok en telefon til trommis Scott Rockenfield for å få klarhet i situasjonen, og for å diskutere den nye og selvtitulerte skiva.
Har det noensinne skjedd i rockens historie at det i løpet av noen uker har kommet ut to nye studioskiver under samme bandnavn, men med helt ulik besetning? Ikke som jeg vet, men det er tilfelle her i det foreløbig siste kapittelet i den lettere tragikomiske soga om Queensrÿche.
Han spilte med Ozzy mens han var på sitt flaggermusbitende gærneste, og han var til stede da Randy Rhoads ble drept. Du har sett ham i alle videoene til Whitesnake på «1987»-tida. Han turnerte med Dio de siste årene av Ronnie James Dios liv, han har turnert med Yngwie Malmsteen, og han spilte på den første metalskiva som toppet Billboardlista. Pr 2013 er han forsyne meg i Queensrÿche, filial Geoff Tate.
De som håper på en ny “Operation Mindcrime” eller “Empire” vil nok atter en gang bli skuffet, for heller ikke dette høres ut som klassisk Queensrÿche, men det er likevel blant det aller beste som er utgitt under Queensrÿche-navnet siden 90-tallet – uten at det skal så veldig mye til.
Hvis du er Han som likte “American Soldier” og “Dedicated To Chaos”, så vil du kanskje også ha utbytte av denne skiva. Jeg har forgudet Queensrÿche og Geoff Tate i alle år, og regner fortsatt mannen som en av tidenes beste vokalister, men jeg må med klump i halsen innrømme at nå har båten gått, og jeg fatter ikke hvordan Tate skal kunne komme tilbake etter det siste tiårets fadeser.
Med dette rykker mine gamle guder direkte ned fra Adeccoligaen til 3.divisjon avd F, og jeg håper nesten at de setter Geoff Tate på transferlista slik at han får mulighet til å spille i rockens Champions League igjen.