Geoff Tate | Kings & Thieves

InsideOut

For 25 år siden initierte Geoff Tate og Queensrÿche begrepet Thinking Mans Metal, og leverte sosiopolitiske tekstlinjer som “Brother killing brother for the profit of another” (“Empire”) og “Now I’ve seen the pay-offs everywhere I look – who do you trust when everyone’s a crook” (“Revolution Calling”). Nå har Tate blitt 53 år, og serverer oss istedet tankevekkende lyriske perler som “When we’re rollin – she rides me hard like a exercise machine” (“In The Dirt”) og “You’re begging for it – I know you love it” (“Say U Luv It”) på sitt nye soloalbum “Kings & Thieves”, utgitt i kjølvannet av en av de styggeste bruddene og skittentøyvaskene i rockens historie. Tate har kritisert de andre medlemmene i Queensrÿche for å ikke ha bidratt kreativt, og at han har lagd alt av musikk på de siste skivene. Og det tror jeg så gjerne, når jeg hører på “Kings & Thieves”, for musikalsk ligger dette i akkurat samme gata. Hvis du er Han som likte “American Soldier” og “Dedicated To Chaos”, så vil du kanskje også ha utbytte av denne skiva. Jeg har forgudet Queensrÿche og Geoff Tate i alle år, og regner fortsatt mannen som en av tidenes beste vokalister, men jeg må med klump i halsen innrømme at nå har båten gått, og jeg fatter ikke hvordan Tate skal kunne komme tilbake etter det siste tiårets fadeser. (Å lage et nytt Queensrÿche med folk fra Ratt, Quiet Riot og Megadeth slår meg ikke umiddelbart som en genistrek.) Okay, de siste to låtene på skiva er ikke så verst, men ellers gir den meg ingenting. Tate synger uinspirert og vrenger vibratoen for alt den er verdt, men likevel er bare dette i beste fall kjedelig. Oh, how the mighty has fallen.

2/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 6.november 2012

,