Roadrunner
Huff… dette er rett og slett vondt å skrive. Jeg ville så veldig gjerne like denne skiva, og tro meg, jeg har prøvd i ukesvis nå. Jeg har vært massiv Queensrÿche-fan i alle år, har alle de fem første skivene høyt oppe på min All Time Fave-liste, og har mange ganger flydd til London for å overvære konserter med Seattle-gutta, siden de ikke akkurat renner ned dørene på Rockefeller. Og jeg regner stadig Geoff Tate som en av tidenes beste vokalister, om ikke den aller største.
Men nå har tiden kommet for å stikke fingeren i jorda og innrømme at de ikke har gitt ut en sterk skive siden «Promised Land», og det er nå hele 16 år siden. Siden har det bare vært glimt av gammel storhet, og det nytter ikke å hvile på gamle laurbær lenger. Evnen til å komponere gode låter tok tydeligvis gitarist Chris DeGarmo med seg da han forsvant i 1998 for å bli pilot på heltid, og putta i en eske på loftet.
Denne nye utgivelsen «Dedicated To Chaos» er dessverre ikke et hakk bedre enn de to-tre siste fadesene, tvert imot. Queensrÿche varslet på forhånd at på denne skiva skulle alle regler brytes, og de ville gjøre akkurat det de følte for. Det er mulig de har gjort nettopp det, men i prosessen har de også mistet særpreget sitt. De har vannet ut rocken med elementer av jazz, swing, triphop og blues, og droppet alle elementene som gjorde dem unike i utgangspunktet. Det progressive metalbandet Queensrÿche finnes rett og slett ikke lenger.
Flesteparten av låtene på denne skiva er mye mer bassdrevet enn det vi er vant til, men uten minneverdige refrenger eller gitarriff, og bandets eminente trommis Scott Rockenfield virker helt bedøvd og fantasiløs her. Åpningssporet «Get Started» er helt ok, de fleste andre låtene passerte rett gjennom ørene mine uten å feste seg. I beste fall er de ikke irriterende intetsigende, med litt for mange innslag av saksofon. Og den stupid titulerte «Wot We Do» er det aller verste jeg har hørt med Queensrÿche, og ikke bare fordi den grenser mot hip-hop, og «Got It Bad» er en klar #2 på bunnlista. Det er faktisk en veldig bra låt her, ved navn «Around The World», men problemet med den er at den hadde glidd rett inn på den nyeste U2-skiva, og det er ikke hva jeg vil høre fra Queensrÿche i det hele tatt.
Med dette rykker mine gamle guder direkte ned fra Adeccoligaen til 3.divisjon avd F, og jeg håper nesten at de setter Geoff Tate på transferlista slik at han får mulighet til å spille i rockens Champions League igjen. Vi lyser fred over Queensrÿches minne, og velger å huske dem slik de var på høyden, det vil si rundt «Rage For Order» og «Operation: Mindcrime».
1,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 21.juni 2011