Kategorier
Skiver

Sweet Oblivion feat. Geoff Tate | Relentless

Geoff Tate står igjen i front av prosjektet Sweet Oblivion, et av husprosjektene til Frontiers, og det jobbes fortsatt iherdig for å hente fram de magiske øyeblikkene Tate hadde med Queensrÿche, noe de lykkes delvis med, uten å nå de helt store høydene.

Frontiers

Geoff Tate står igjen i front av prosjektet Sweet Oblivion, et av husprosjektene til Frontiers Records. Vi husker fra den forrige skiva at Simone Mularoni (gitarist i DGM og Sunstorm) sto for hovedtyngden av låtene, og at det tidvis minte om Queensrÿche fra fordums storhetstid. Vår mann ble overbevist, og kastet en pen 4,5/6 på terningen den gang. Mularoni har nå takket for seg, og er erstattet av landsmannen Aldo Lonobile, som sammen med Tate har snekret sammen neste kapittel i historien om Sweet Oblivion.

Det jobbes fortsatt iherdig for å hente fram de magiske øyeblikkene Tate hadde med Queensrÿche, noe de lykkes delvis med, uten å nå de helt store høydene. Ei plate med Geoff Tate på vokal vil alltid minne om Queensrÿche, for han har en stemme med en sterk signatur. Han har utvilsomt fortsatt lyd igjen i pipa, selv om man hører at han begynner å få noen års erfaring.

Åpningssporet «Once Again One Sin» åpner orkestralt, og hengir lytteren til en forventning om noe stort og episk, men den når ikke den helt store høyden. På spor tre, «Let It Be», aner vi for første gang hentydningene mot Chris DeGarmos umiskjennelige måte å lage musikk på, og spesielt mot «Hand On Heart» fra «Empire». «Another Change» like så, det vekker gode minner.

På «Anybody Out There» er vi tilbake i «Operation: Mindcrime»-land, med tostemte gitarer som sammen med vokallinjene vekker opp «Revolution Calling» fra den mentale dvalen.
 
Nytt av året er «Aria», der Tate har begitt seg ut på ukjent farvann; han synger på italiensk. Det er slett ikke ille, men han synger mer anstrengt her enn på resten av låtene, men kudos for innsatsen, Geoff.

Produksjonen låter umiskjennelig Frontiers, noe som i og for seg er et kvalitetsstempel, men som på den annen side gjør at svært mange av produksjonene låter likt. Litt friskt blod hadde ikke vært å forakte framover.

Totalt sett lander Sweet Oblivions andre utgivelse støtt, men uten å overbevise på samme vis som på debutskiva. (Har vi intervju med Geoff Tate i neste nummer, ute i slutten av april? Jadda jadda! Du kan sikre deg det allerede nå via denne linken!)

4/6 Jan Egil Øverkil

Utgivelsesdato 9.april 2021