NORWAY ROCK MAGAZINE
Det skjer antageligvis noe historisk i landet i desember; Norges ubestridte pønkekonge Ronny Pøbel har nemlig laget noe så sjeldent som en julepunk-kalender der han og bandet slipper én låt på dine valgte strømmetjenester pr. dag frem til jul.
Leprous farer land og strand rundt på kontinentet i kjølvannet av deres rykende ferske «Pitfalls» med flere utsolgte konserter på veien. Men nå var det på tide å komme hjem.
En oppblåsbar gris på kor, en forlenget trommesolo, en historie om fallende kjøtt? Joda, det kan bare være snakk om The Aristoocrats.
Rival Sons var nok en gang tilbake i Norge, og denne gang var det Union Scene i Drammen som fikk besøk – og publikum ser ikke ut til å gå lei, for igjen var det så godt som fullsatt.
Bare et drøyt halvår etter at han sto mutters alene på scenen på Edderkoppen i Oslo, er Devin Townsend tilbake i landet, og nå i en helt annen setting, med et timannsband som backer ham for å fremføre låter fra hans nyeste skive «Empath». Med seg til Sentrum Scene hadde han Haken fra England.
Få amerikanske band klarer å spenne over et bredere publikum enn Alter Bridge. Sentrum Scene var fylt til randen av fans i alle aldre, kjønn og kroppsformer. Med seg denne kvelden hadde Myles Kennedy & Co., sine landsfrender, Shinedown.
Powerwolf var tilbake i Oslo etter en satans opptreden på Tons of Rock på Ekebergsletta i sommer. Denne gangen i selveste utsolgte Rockefeller og ikke i et telt med dårlig lyd og festivalstøy.
Vulcano er sannsynligvis Sør-Amerikas første ekstremmetalband. Jernverket møtte dem under deres første norgesbesøk på Kraterfestivalen i 2014. Hvordan får en skaffet instrumenter under et militærdiktatur? Hvorfor bannlyste britene “Bloody Vengeance”-coveret?
I forrige uke fikk Trondheim besøk av Sonata Arctica. Finnene, som for tiden farer rundt i Europa, bød i den anledning på velarrangert og velspilt «power metal» som syntes å resonnere godt hos de mange fremmøtte.
Er det én ting som står høyt på ønskelistene til de aller fleste metallfans så er det å få brødrene Cavalera tilbake til moderbandet Sepultura.
The influence of blues music on rock ‘n’ roll musicians such as Jimi Hendrix and The Beatles is well documented. When some of Norway’s finest blues musicians played at the prestigious Royal Albert Hall in London we took a trip.
Tempelheks ga ut albumet “Midnight Mirror” i fjor. Jernverket tok en prat med mannen bak, Martin Horn Sørlie, i forbindelse med nyheten om slippet. Hør ham berette om forskjellen på det å skrive musikk alene og sammen med bandet, overgangen fra fantasi og sci-fi til virkelighet, Nes kirkeruiner og lettkledde damer samt anti-voldelige kyss på Kniven.
A-ha er for tiden ute på sin «Hunting High og Low Live» turné som ender med to konserter i Oslo Spektrum Arena november 2020 (de besøker også Bodø og Trondheim i februar). Vi benyttet anledningen til å se dem et år i forveien, på et utsolgt Brighton Centre i England.
Damnation Festival is a one-day indoor metal festival in England. One of the headliners was Opeth, who we have interviewed for the next issue of NRM and will be coming to Sentrum Scene in January.
Sonata Arctica var innom Norge i forbindelse med Acoustic Adventures-turneen tidligere i år. Jernverket traff trommis Tommy Portimo og keyboardist Henrik Klingenberg for å snakke om ny plate og 20-årsjubileum, finsk godteri, Sonata Arctica-dataspillet som aldri kom, solbrent hud i Australia, coverlåter og strenge mødre.
De begynner å bli gjengangere i Oslo, trønderne, noe som dessverre kunne merkes på lokalet da det var langt ifra utsolgt og godt om plassene selv med stengt galleri. Dette kan heldigvis kjapt løses da gjengen må komme seg i studio å gi oss en ny skive.
Hällas‘ “Excerpts from a Future Past” ble kåret til årets album av Jernverkets lyttere i 2017. Derfor var det gøy at Tons of Rock kjente sin besøkelsestid og booket bandet i sommer. Etter festivalkonserten møtte Jernverket Hällas på Ekeberg.
I går fylte AURORA nok en gang Sentrum Scene, for tredje gang i år, og ga et entusiastisk publikum en solid dose av sin mildt eksentriske kunstpop.
Et nesten utsolgt John Dee tok imot Michael Monroe, best kjent som vokalisten i finske Hanoi Rocks, men også som soloartist som slapp ny soloskive nå i oktober, «One Man Gang» og det er denne skiva turnéen handler om.
Turboneger hadde budt inn til bursdagsfest, og innbydelsen hadde tydeligvis nådd langt, for man kunne observere dongerikledde Turbojugend fra alle kriker og kroker i Norge, fra Sverige, Tyskland, England og Mexico og sikkert flere land.
Det var en kveld i skandirockens tegn da de danske drenger tok turen over i anledning turnéen i forbindelse med «A Prayer For The Loud». Og nordmennene lot seg heller ikke vente da lokalet var utsolgt ukesvis i forkant.
Church of Misery sammenligner seg selv med Motörhead og AC/DC: Følg oppskriften og ikke vik fra den musikalske grunntanken din. Stemmer det fortsatt i dag?
Archive hadde endelig bestemt seg for å ilegge Tigerstaden en visitt for første gang noensinne, og forventningene var på vei til å blåse seg ut av alle proporsjoner. Forventninger Rockefeller selv ikke akkurat bidro til å dempe da de kunne love «en helt vill produksjon» på sin Facebook-side noen få timer før konsertstart.
Stappfullt lokale med 125 rockere, uten skjenkebevilling er sjelden vare, noe også frontmann Ginger påpekte flere ganger. The Wildhearts har ikke gjestet Norge på 10 år, og det er også 10 år siden de ga ut forrige album, men i mai i år kom omsider bandets niende skive «Renaissance Men».
Nico Elgstrand fra Entombed A.D. tok frem provokatøren i seg og fortalte Jernverket hvor skapet skal stå. Hvorfor er Sverige så mye bedre enn Norge i alt? Hvorfor turnerer to versjoner av Entombed?
Arven etter AC/DC lever i beste velgående og «norgesvennene» Airbourne er et godt eksempel på det. En kan mene hva man vil om blåkopiene fra down under, men skape stemning det kan Joel O’Keefe & Co.
Svenske Screamer er ute med sin fjerde fullengder, og for en skive dette er! Det er ikke hverdagskost for en gammel traver i anmelderkorpset å oppleve et slikt ballegrep som «Highway Of Heroes» tar.
Jernverket was invited to participate in Midgardsblot’s Music Panel of 2019, Metal: past – present – future.
Det er slett ikke hverdagskost at Dream Police fra Halden beærer hovedstaden med et besøk, og når de attpåtil har hallingmetalbandet Blodsmak som support, var det et blidt og feststemt publikum på snaut 250 som inntok John Dee denne fredagskvelden.
Indierockens gudfedre Pixies besøkte Oslo på den europeiske delen av turnèen som promoterer deres nyeste skive «Beneath The Eyrie», og spilte på et Sentrum Scene som hadde vært utsolgt lang tid i forveien.
Det engelske bandet Sisters of Mercy ga ut tre studioalbum mellom 1985 og 1990. Til tross for at de ikke har gitt ut noe nytt siden da, klarer de fortsatt å fylle Rockefeller, og både gothere og punkere kjente sin besøkstid.
Alice Cooper er ute på Europaturné for tiden, men siden han ikke kom til Norge denne gang, så vi oss helt nødt til å ta turen til Stockholm istedet for å se om shockrockeren fortsatt holder koken.
Nachash ga ut debutplata “Phantasmal Triunity” i fjor, og i den anledning avla de Jernverket et besøk. Hvor viktige er tekstene? Hvorfor opererer plateselskapene med hundre ulike slippdatoer? Låter Nachash egentlig som Master’s Hammer, Black Sabbath og Morbid Angel på en og samme tid?
Islandske Svartidauði mente verden manglet et band som låt akkurat som dem. Derfor tok de saken i egne hender og begynte å lage musikken selv. Jernverket traff dem året etter utgivelsen av “Flesh Cathedral”.
Equinox er ett av Norges mest sagnomsuste band. Debutplata “Auf Wiedersehen” fra 1989 er en thrash metal-klassiker, og de påfølgende utgivelsene er heller ikke tapt bak en stol. I 1995 ble det derimot stille. Equinox la inn årene, og ryktet skulle ha det til at de aldri kom til å spille live igjen. Helt til Tons of Rock, etter mange års listing og luring, klarte å overtale dem.
I høst innlemmes TNT i Rockheim Hall of Fame! Jernverket møtte den klassiske utgaven av TNT under Tons of Rock i 2014: Ronni Le Tekrø, Tony Harnell og Diesel Dahl.
Det var med stor spenning og litt skepsis Norway Rock Magazines utskremte entret John Dee denne onsdagskvelden. Between the Buried and Me med sin progressive metal skulle oppleves for første gang og det var annonsert en konsert i to deler, så jeg var forberedt på en lang kveld.
Dette var Maraton’s første konsert i Lillestrøm, hjembyen til frontmann Fredrik Bergersen Klemp. Tidligere i år spilte de på hovedscenen på Trondheim Rocks foran tusener av folk. Vi benyttet anledningen til å se det progressive poprockbandet i et litt mer intimt format på Martins.
En avskjedskonsert er aldri egentlig en avskjedskonsert, noe alle dere tallrike Kjell Bækkelund-blodfans kan skrive under på. Band legger inn årene (Hei, Madrugada), lover én siste grandios gjenforeningskonsert for en spesiell anledning og deretter ALDRI mer (Halla, Seigmen)
Det ble lovet en sceneproduksjon vi knapt har sett maken til i forkant av Muse sin «Simulation Theory»-turné, selv om det nok finnes et visst tysk band som er uenig i akkurat den påstanden – men det var synlig påkostet med mye action som skjedde under konserten.
Ørland Rockfest gikk av stabelen for første gang i glimrende omgivelser. Alt ligger til rette for at denne festivalen kan bli en suksess. Alle fasiliteter ligger et steinkast unna og lokalet er perfekt.
Den noe utslitte klisjeen «Big in Japan» kan godt brukes om våre norske progressive helter i Circus Maximus. Det er sju år siden de ga ut mesterverket «Nine» og som en gave til sine trofaste og over gjennomsnittet ivrige japanske fans slippes nå det eksklusive “Nine” settet fra Sentrum Scene konserten i fjor ut i fysisk format, men kun i Japan.
Etter å ha gjort festivalrunden i sommer, er Madrugada nå klar for en egen turné gjennom Europa og til slutt Norges største byer. Men først var det Drammen og Union Scene som sto på programmet.
Det har tatt sin tid, men endelig var et av Finlands største og beste band på norsk jord for sin første konsert her til lands. Publikumsoppmøtet var riktignok helt krise, men brødrene Von Hertzen lot ikke det stoppe dem.
Andrej Nebb var 17 år da han forlot Polen for å kjøpe dongeribukser og el-gitar. Kommunistregimet var ikke noe for en blivende rocker. Tilfeldighetene brakte ham til Norge der han startet det legendariske nyveiv-bandet De Press. I forbindelse med nytt plateslipp presenterer Jernverket De Press’ historie, en fortelling som inkluderer fiskepuddingens symbolikk, manglende fingre, betydningen av “Block to Block”, kunstneren Lars Hertervig, hemmelig politi, musikalsk plagiat, hesteballer i kloroform, Chopin, kjøttkø, Tor Jonsson og norske ishockeylag i Nowy Targ.
Filthdigger synes death metal har mistet mye av mystikken og seriøsiteten. Da de startet bandet var det som en motreaksjon til det snille og avslappede. Men med bandmedlemmer født på midten av nittitallet er Filthdigger en sjelden rase. Hvordan skal en rekruttere nytt blod til metalsjangeren? Hva skal en gjøre for å få 2000-tallets barn til å velge hardrock fremfor russebuss og vaffeljakke? Hør denne ukas Jernverket podkast for mulige svar.
We took a trip to Brighton to interview Skunk Anansie and see a sold out gig at Brighton Dome, where they stopped on tour for the release of their 25th anniversary live album «25LIVE@25». (You can read the interview, which features an exclusive story from Skin, in issue 2019 #4.)
Apoptygma Berzerk, hjertebarnet til Stephan Groth, har siden tidlig 90-tall vært selve fyrtårnet for den umiskjennelige Fredrikstad-sounden, og regnes fortsatt internasjonalt som sjangerledende innen synth/EBM selv om det har vært hyppige retningsendringer musikalsk. I helga spilte de på Parkteatret i Oslo.
Around 8,000 people visited Midgardsblot, a unique festival on historic Viking burial grounds, which celebrated its fifth anniversary in 2019. The festival is a cultural experience. There was a Viking village, market, battles and norse games, a museum, exhibitions, seminars and workshops. We focussed on the music.
Jernverket møtte Nocturnal Breed til en prat om det å være lei av black metal, svarte messer og opp-ned-kors, fester på Jessheim og Haga, Steinar Bastesen og sammenhengen mellom nordlendinger og Riot. Bandet tipser også om hvilken plate du bør lytte til når sparesveisen når ørene, og moren din fortsatt aner fred og ingen fare.
Det irske fenomenet Hozier var tilbake på Sentrum Scene mindre enn ett år etter sist gang, og nok en gang var det fullt. Det hjelper på å ha en av tiårets største hitlåter på setlista – vi snakker selvsagt om «Take Me To Church».
Skogsrøjet er en festival som siden oppstarten i 2006 har gått av stabelen i Rejmyre, en liten bygd på landet i distrikts-Sverige. Det er en trivelig og helt passe stor festival med rundt 4-5000 publikummere og to scener.
Horisont startet som et band det var umulig å synge til, men det har åpenbart gått seg til. Da Jernverket møtte dem etter “About Time”-slippet snakket de om sin musikalske utvikling samt oppskriften på å skrive en albumlåt. De avslørte også detaljer om Kiss-kostymer, Gøteborgs trikkelinje 3, hvorfor de ikke øver på dansetrinn, musikkvideoproduksjon og Bob Seger.
Morgan fra Marduk forteller Jernverket om sin fascinasjon for andre verdenskrig, konseptalbumet “Frontschwein”, makabre gaver fra fans, band som er for dårlige til å spille live, Danzig-turneen og en heisatur til Bergen i 1993.
Da Jernverket møtte Necros Christos i 2013 arbeidet de med sitt tredje og siste album, “Domedon Doxomedon”, som ble fullført i 2018. De ville heller gi ut tre gode plater fremfor tre gode og tre dårlige, fortalte frontfigur Mors Dalos Ra. Seks år senere har Necros Christos holdt løftet: Det blir ikke flere plater, men de skal fortsette å spille konserter.
Sepultura-fansen er en mangefasettert gruppe. Noen liker bare de to-tre første platene, mens andre elsker groove-perioden på 90-tallet. Enkelte har Derrick Green som sin favorittvokalist, andre kan ikke tenke seg bandet uten Cavalera-brødrene.
Fredrikstad-bandet Ricochets, som lenge ble nevnt som et av Norges beste liveband, er tilbake på scenen denne sommeren for å spille flere festivaler etter å ha lagt på is i lengre tid. Torsdags kveld på Øyafestivalen viste de at de fortsatt er et av de aller beste.
At Steelhouse Festival 2019 Thin Lizzy played their classic album «Black Rose» in its entirety, which was the first and only time they will do this anywhere in the world. It was worth climbing a mountain for.
For fjerde gang på fem år er Norway Rock Magazine tilbake på det som har etablert seg som en av våre favorittfestivaler i Europa, Ramblin Man Fair i sørøst-England, en drøy times togtur øst for London. Over tre dager samles rundt 10000 rockere for å oppleve rundt 60 band på fire ulike scener med ulik profil, som f.eks progrock, bluesrock, classic rock og nye usignerte band.
Thrashmetalens gudfedre Metallica besøkte nylig Göteborg på deres «WorldWired»-turné, for å promotere sitt tiende studioalbum «Hardwired… to Self-Destruct», hvor de spilte foran 64,000 fans på Ullevi stadion.
Eirikur Hauksson er kjent fra blant annet Artch og Magic Pie, men visste du at han også har en fortid som Eurovision-deltaker? I Jernverket forteller han om Melodi Grand Prix, samarbeidet med Ken Hensley og Aunt Mary og hvordan utfordringer med kopieringsretten og en omtale i Street-Fighter førte ham fra Island til Østfold.
Det er ikke mange band som får folk til å reise verden rundt for oppsøke rivningsklare demninger, men Green Carnation er ett av dem. Terje “Tchort” Vik Schei, også kjent fra Carpathian Forest, er den drivende kraften bak Green Carnation.
Verdens første og eneste (?) heavyjoikband, Intrigue, fyller 30 år i år! Jernverket traff guttene etter feiringen av samefolkets natt i februar. Hør dem fortelle om da en plateinnspilling ble til middag på en kinarestaurant, heavyjoik som hardrockens redning, samarbeidet med Ronni Le Tekrø, hemmeligholdte gullplater, headlining etter Deep Purple, knuste danseplattinger i Jokkmokk, publikumsopprør og sceneantrekk i -28 grader.
Det var duket for en grandios åpning av årets Tons of Rock med Accept og KORK i en utsolgt opera et steinkast eller to fra Ekeberg. Symfoni og metal funker som kjent tidvis som hånd i hanske og denne kvelden skulle ikke bli noe unntak, eller rettere sagt det ble en kveld som vil bli husket.
Line-up’en til OverOslo 2019, som befinner seg på Grefsenkollen midt blant trærne 377 meter over Oslo, bestod av flere rockeband i tillegg til en meget vakker utsikt. Vi tok en tur for å sjekke ut Toto, The Pretenders, BigBang og Turbonegro.
Det er alltid et skummelt stunt å kjøre sisteskiva fra start til slutt om man er et band hvis karrirertopp var for godt over 25 år siden, men når man heter Ministry og akkurat har gitt ut et spark mot nåværende president herr Trump og skiva i tillegg ligger tett opp til det beste de har gjort trenger det ikke bli så ille allikevel.
Den beærede punk-poeten og Rock and Roll Hall of Fame-medlemmet Patti Smith opptrådte søndag kveld for et utsolgt Sentrum Scene.
Hovedattraksjonen på PiPfest for oss i NRM var Madrugada, som var headlinere på avslutningskvelden. Like fullt, vi var på plass hver kveld for å sjekke ut også et knippe andre artister med elementer av rock i musikken, og vi fant såvel indie rock som dance rock og sogar spor av poprock.
Det er ikke alltid like lett å få artistene på talefot. I forkant av intervjuet med Phil Campbell fikk Jernverket vite at han aldri lar seg intervjue i mer enn ti minutter.
Tons of Rock ble arrangert for første gang i 2014, og har siden etablert seg som den ledende hardrock- og metalfestivalen i Norge. Etter fem år på Fredriksten festning i Halden har Tons of Rock flyttet til Ekebergsletta i Oslo.
I år er det 30 år siden Turbonegro holdt sin første offisielle konsert. Et jubileum er alltid en god unnskyldning for fest, og Jernverket slenger seg gjerne med på feiringen! Jernverket møtte The Duke of Nothing og Euroboy i Bergen i fjor.
Da Witch Cross takket ja til å spille en gjenforeningskonsert på Keep it True i 2012, ante de ikke at de fortsatt hadde tilhengere over hele Europa. Den varme velkomsten ga dem blod på tann, og bandet bestemte seg for å satse på nytt. Jernverket gjorde et spontanintervju med guttene under Muskelrock i 2013. De fortalte om innspillingen av “Fit for Fight”, vanskene de møtte som dansk band på 1980-tallet, lattervekkende satanisme og sjansespillet som oppstår når en velger å gi ut helt nytt materiale, 30 år etter debuten.
Folque er omtalt som “Norges ledende folkrockgruppe” og sammenlignes ofte med Steeleye Span og Fairport Convention fra England. Bandet var aktivt fra 1973 til 1984, men spilte flere gjenforeningskonserter på 1990- og 2000-tallet. Deres siste konsert gikk av stabelen på Rockheim i april 2017.
Last in Line, named after the 1984 Dio album The Last in Line, was formed in 2012 by former members of Dio’s band. They played London’s O2 Academy Islington on Wednesday night, a couple of days before their appearance at Download Festival, supported by Diamond Head.
Det har aldri vært noen happy ending med Smashing Pumpkins. Alle kjenner historien, og hvis du er mellom 30 og 45 i dag så er sannsynligheten stor for at Chicago-bandet sto for deler av soundtracket til din opprørske ungdomstid. I går sto de på scenen i Oslo Spektrum.
Når vokalisten i et band må kaste inn håndkleet pga ryggproblemer tre dager før en turnè starter er det vanligvis bare å avlyse hele turneen. Metalcore’erne i Atreyu derimot, lar ikke en slik ting hindre dem i å turnere. Løsning: Flytt trommisen over på vokal, og la en fra crewet ta tromme
For femte år på rad hadde ildsjeler dratt i gang en progrock-festival i idylliske omgivelser, i en låve langt ut på Hurumlandet, fjernt fra kollektivtransport og trikkeskinner. Værgudene var også på arrangørenes side, og folket stimlet til og forsynte seg av det rikholdige tapasbordet.
Det er ikke lenge siden canadiske Monster Truck var i Norge som support for Black Stone Cherry, men denne onsdagskvelden på John Dee var deres kveld. John Dee var langt i fra fylt til randen, men det skulle så visst ikke legge noen stor demper på stemningen.
Det føltes nesten som om det var i går at Elder spilte på Parkteateret sist. Men det var faktisk nesten eksakt ett år siden. Det var en real oppvisning i atmosfærisk tung riffing, og denne lørdagskvelden føltes som en ønskereprise.
Siden Steve Hackett bestemte seg for å gjenopplive Genesis Revisited-prosjektet i 2012, har han en rekke ganger besøkt steinrøysa her i nord med et show stappfullt av alle de låtene Genesis-fansen egentlig vil høre. Denne gangen var det Genesis-klassikeren «Selling England By The Pound» og soloskiva «Spectral Mornings» som sto for hovedbidragene på settlista.
Battle Beast er et drivende dyktig liveband som kan å lage show, og spesielt vokalist Noora Louhimo vet å tekke fansen, noe publikum på Parkteatret i Oslo fikk erfare da finnene gjøv løs på dem fra scenen.
Motorpsycho avsluttet sin Norgesturné på Sentrum Scene i går, før ferden går videre ut i Europa for en rekke konserter i resten av mai. Og trønderne beviste nok en gang at de er blant de beste livebandene kongeriket noensinne har fostret.
Jernverket møtte Alex Skolnick fra Testament sist de spilte på Rockefeller. Hør ham beskrive sitt forhold til glam, fortelle om Testaments dårligste plate, hvordan det var å spille inn skive med musikere fra fem kontinenter og den gangen Chuck Billy ble stoppet av politiet med favnen full av penger.
De siste årene har vært en følelsesmessig berg-og-dal-bane for Cor Scorpii. Trommis Ole Nordsve har slitt med cystisk fibrose hele livet, en alvorlig sykdom som blant annet påvirker lungene. Han valgte å holde diagnosen hemmelig for omverdenen, og holdt sykdommen delvis i sjakk ved å spille trommer og være i aktivitet. Men i 2017 sa lungene stopp. Nordsve måtte gjennomføre en lungetransplantasjon for å overleve, og han måtte fortelle bandet hvorfor han ikke orket å spille lenger.
Jernverkets intervju med Midnight begynner å bli noen år gammelt, nærmere bestemt seks sådanne, men historiene deres går aldri av moten. Ville de ha byttet publikum med Justin Bieber? Hvorfor gir de ut så mange samliser, splitter og demoer? Hvor bra er egentlig Ted Nugent? Hva skjedde da ei dame klatret opp på trommesettet deres under en konsert i Tyskland (video)?
En gang i året forvandles Kopervik om til paradoksets høyborg. Der du i samme kvartalet kan møte dypt troende mennesker og senere møte en fyr i bar overkropp som holder en t-skjorte fram for alle som vil se der det står «Jesus Is a Cunt». Velkommen til Karmøygeddon – en utrolig veldrevet festival som har holdt det gående i årevis og forhåpentligvis vil holde det gående i mange år til.
Dimmu Borgirs Silenoz stilte opp til direkteprat med Jernverket på Clarion The Hub under Infernofestivalen 2019. Programmet er spilt inn med publikum.
For fire år siden møtte Jernverket Bloodbath på Inferno. I år er de tilbake på plakaten, og i den anledning kjører vi et gjenhør med intervjuet fra 2015. Er det lettere å slå gjennom som “supergruppe”? Hvorfor ville ikke Dan Swanö synge i bandet? Hvordan fikk de tak i Nick Holmes fra Paradise Lost? Hva er egentlig en god fest? Svarene får du fra Bloodbath.
I 2015 spilte Misþyrming på Inferno for første gang. I år er de tilbake, og da er et gjenhør med guttene på sin plass. Den gang hadde de nylig gitt ut debutalbumet “Söngvar elds og óreiðu” på Terratur Possessions. I intervjuet forteller de om plata og hvordan det isolerte islandske samfunnet kan påvirke musikken. De beskriver også urfremføringen av Úlfsmessa i en nedlagt fabrikk på festivalen Eistnaflug, et kjedelig nachspiel med Taake og et mystisk brev fra en russisk fan.
I 2015 var det 666 år siden svartedauden kom til Norge og ti år siden 1349 ga ut “Hellfire”. I den anledning besøkte bandet Jernverket. De ga et innblikk i hvordan 1349 ble dannet, som en motpol til “all synthen og damevokalen” på slutten av 1990-tallet, samt kraften og ånden som driver dem. Men de fortalte også om kjærligheten til 1970-tallsrocken og hvordan de tilfeldigvis ble ølbryggere sammen med en amerikaner.
Det finnes haugevis av Iron Maiden tribute-band, men forholdsvis få kvinnelige. Men vi har The Iron Maidens fra L.A. Et fullstappet og forholdsvis testosterontungt John Dee skulle få oppleve fem damer i sin beste alder som leverte et knippe kjente og mindre kjente Iron Maiden-låter…
Tedeschi Trucks Band er et 12-personers stort band basert på to tidligere band til hhv Susan Tedeschi og Derek Trucks som har slått seg sammen og bl.a. vunnet en Grammy for beste Blues-album i 2012. En miks av blues, americana, roots og soul er beskrivelsen som følger, en beskrivelse som viser seg ikke er helt feilaktig.
Jernverket møtte Tribulation for en rask passiar på Tons of Rock 2015. De forteller om samspillet mellom musikk og det visuelle, lite søvn, dårlig råd og hvordan en ekte svenske feirer midsommar. Intervjuet ble spilt inn noen måneder etter at Tribulation slapp “The Children of the Night”. Siden den gang har de gitt ut flere singler, EP-er, splitter og albumet “Down Below” (2018).
The Alarm fra Wales var tilbake i Norge for første gang på ti år, med en utsolgt konsert på John Dee, 35 år etter den klassiske debuten «Declaration». Bandet ble dannet i 1981 med Mike Peters på vokal, og han er i dag eneste gjenværende originalmedlem.
Ingen musikk for gæmlisene, Riverside – ihvertfall ikke ifølge frontfigur og låtskriver Mariusz Duda da de gjestet Oslo i forbindelse med deres siste utgivelse «Wasteland» – bandets første siden gitarist Piotr Grudzinskis tragiske dødsfall.
Mork kom på hjemmebesøk til Jernverket etter en kveld med “Lords of Chaos” på skjermen. Thomas Eriksen forteller hvordan en Mayhem-konsert på Roskilde inspirerte ham til å programmere black metal-trommer på et Casio-keyboard, om en bobleplastkonvolutt fra Nocturno Culto, de tunge stundene som preget innspillingen av “Det svarte juv”, en praktisk skjeggolje og en Mob Rules-inspirert plate som bare ligger og venter på å bli ferdig.
For to uker siden var det duket for livepodkast med Malokarpatan og Faustcoven på Kniven. Etter en særdeles fornøyelig opptreden med et engasjert publikum fant vi ut at Spinal Tap-forbannelsen hadde rammet oss: Opptaket var ødelagt.
Høst og Aunt Mary spiller på Røverstaden i dag. I den anledning får vi et gjenhør med Jernverkets intervju fra 2017. Høst forteller hvordan det var å bli truet på livet når de ikke spilte dansemusikk og om bilen som ble flerret opp som en hermetikkboks av et autovern, mens Glenn Lyse avslører hva som gjorde at han ble vokalist* i Aunt Mary, et band som hadde 40 års historie før han hoppet inn.
John Dee var åpningsarena for den forestående europaturneen til den svenske supergruppa Soen, en slags avlegger av Opeth og Willowtree, og med et rykende ferskt og alldeles strålende album «Lotus» i baklomma var svenskene klare for å forføre Oslo-publikummet med sin melodiøse, melankolske og storslåtte progressive metal/rock foran et så å si utsolgt John Dee.
Det engelske indierockbandet Florence and the Machine besøkte Oslo Spektrum tirsdags kveld som en del av deres «High As Hope»-turnè. Ironisk nok startet konserten med en barbeint Florence Welch som sang ‘The show was ending’ fra den eteriske låta «June», et ypperlig valg som åpningslåt.