NORWAY ROCK MAGAZINE
Stor var forbauselsen da vi registrerte at puddelrockbandet King Kobra var tilbake med ny skive etter mange år i dvale. Og da vi fikk muligheten til en prat med bandsjefen og trommelegenden Carmine Appice, var vi ikke vonde å be. For han viste seg å ha et utømmelig arsenal av gode historier, fra den tida […]
Etter at Journeys gitarist og grunnlegger Neal Schon i en mannsalder har varslet at ‘Neste Journey blir skikkelig rocka!’, uten at det har vist seg å stemme, hadde vi sluttet å tro på denslags forhåndsreklame. Stor var dermed overraskelsen da vi satte på deres splitter nye opus «Eclipse», og oppdaget at den rocker faktisk som et lite helvete. Vi fikk Journeys keyboardspiller Jonathan Cain på tråden for å finne ut hva som har skjedd.
For de fleste av Norway Rock Magazines lesere er utvilsomt Steven Wilson et kjent navn, som Porcupine Trees ubestridte leder, i tillegg til samarbeid med alle fra Marillion og King Crimson til Anathema og Opeth. Men hans partner Aviv Geffen har likevel solgt atskillig flere skiver enn Wilson, som Israels fremste og mest kontroversielle musiker noensinne.
Hva har Def Leppard til felles med kun The Beatles, Pink Floyd, Van Halen og Led Zeppelin? De ble de eneste fem bandene i musikkhistorien som solgte til diamant (over 10 mill) med to skiver på rad. Og etter over tredve års fartstid i bransjen, har omsider Def Leppard kommet ut med sitt første livealbum, «Mirrorball». I den forbindelse fikk vi en prat med gitarist Vivian Campbell, hvor vi kom inn på hans fortid i ikke ubetydelige rockeband som Thin Lizzy, Dio og Whitesnake.
Journey er tilbake med sin andre skive etter at den filipinske Askeladden Arnel Pineda overtok stafettmikrofonen i bandet, og har litt å leve opp til etter suksessen med comebacket «Revelation» i 2008. Og førsteinntrykket er at de prøver definitivt ikke å surfe på samme formula som sist.
Beatallica er først og fremst GØY. Og de er også et veldig samspilt og hardslående band, med solid trøkk. Noe man forsåvidt må ha når man skal spille hybrider av Beatleslåter og Metallicalåter.
Judas Priest har sluppet to bomber på fansen sin det siste halvåret. Først i desember med å annonsere sin avskjedsturné, og deretter i april med meldingen om at gitarist KK Downing hadde forlatt bandet og ikke blir med på turnèen. Vi tok en telefon til bandets gjenværende gitarist Glenn Tipton for å få litt mer fakta på bordet.
Derek W Dick, bedre kjent som Fish, har siden splitten med Marillion for over 20 år siden hatt en solokarriere med mange opp- og nedturer. Men aldri har karrieren hengt i en så tynn tråd som i de siste par årene, med en stemme som tidvis var helt borte og strupekreftspøkelset lusket i krokene.
Blackfield, hjertebarnet til Porcupine Trees hovedmann Steven Wilson og den israelske superstjernen Aviv Geffen, har etter fire års avbrekk kommet igang igjen med ny skive, og med de samme israelske bandmedlemmer som på de forrige konsertene i 2007.
Etter et aldri så lite avbrekk på 14 år, er The Rainmakers igjen samlet og på Norgesturne, med ny skive i bagasjen. Det var også 25-årsjubileet for den semilegendariske debutskiva deres, som ble fremført i sin helhet.
Etter rundt 15 år med intens aktivitet og like mange skiver fordelt på solokarriere, Steve Vai og Strapping Young Lad, annonserte Devin Townsend i 2006 at han hadde fått nok av musikerlivet og ville ta det med ro i tiden fremover. Men det varte ikke mange år før han var tilbake for fullt, ikke med èn soloskive, men med hele fire.
Av og til er det skikkelig gøy å ta feil. I vår slakta jeg Treats opptreden på Rock The Boat og stempla de som halvpatetiske puddelrockere som forlengst hadde gått ut på dato. Og jeg hadde øksa fremme før jeg hadde hørt på denne skiva engang. Send meg saltet, her skal det slukes kameler!
Skotske Gun har hatt en karriere med svimlende oppturer og nesegruse nedturer. Etter en kometkarriere på første halvdel av 90-tallet med Europaturneer som support for The Rolling Stones, Bon Jovi og Def Leppard, og MTV-pris for beste coverlåt (av Cameo’s «Word Up») så fremtiden meget lys ut.
Under ledelse av vokallegenden David Coverdale kommer de tidligere engelske, nå amerikanske, rockerne i Whitesnake i disse dager ut med sitt ellevte studioalbum under tittelen «Forevermore», med både Oslo og Sweden Rock på turnelista for sommeren 2011. Vi lot selvsagt ikke muligheten til en prat med sir David of Coverdale gå ifra oss, og en kald onsdag aften i februar ringte telefonen.
Triumph fra Canada var på 80-tallet et av de aller største bandene på det nord-amerikanske kontinentet, med en rekke hitlåter, radiospilling og utsolgte turnèer. I 1983 spilte de US Festival foran 670.000 mennesker, og sto over band som Judas Priest, Mötley Crüe og Ozzy Osbourne på plakaten.
I februar 2010 leverte Biffy Clyro en absolutt klassiker av en kanonkonsert på John Dee, og siden da har de blitt allemannseie med flere radiohits og festivalopptredener i Norge. Så da de vendte tilbake til Oslo, nå oppgradert til Rockefeller, benyttet vi anledningen til en ny prat med skottene, denne gang representert ved rytmeseksjonen og tvillingbrødrene Ben og James Johnston.
The Reasoning fra Wales er på ingen måte noe navn som Mannen I Gata kjenner til, men de har hatt en kometkarriere siden starten for bare fem år siden, og innsatsen ble kronet med en opptreden sammen med de aller største foran 30.000 på High Voltage-festivalen i London i sommer. De var nylig på sitt første Norges-besøk, og i den anledning satte vi oss godt til rette i en hotellbar i Drammen med bassist Matt Cohen og keyboardist Tony Turrell.
Mick Pointer er kanskje mest kjent som trommisen som startet Marillion, men som fikk fyken idet debutskiva, klassikeren «Script For A Jesters Tear» ble gitt ut. 12 år senere startet han Arena, og i oktober 2010 besøkte han Norge og John Dee med et lite stjernelag av progmusikere under navnet «Mick Pointer’s Marillion» for å fremføre hele […]
I sommer dukket det opp flere store annonser på internasjonale rockrelaterte nettsteder som varslet ankomsten av Issa. Bildene viste en riktig så rocka og sexy frøken, og da skiva «Sign Of Angels» viste seg å være et friskt pust av melodiøs hardrock med backingmusikere fra Helloween og Masterplan, var vår interesse definitivt vekket.
Hvis du bare har hørt hitsinglene til Beth Hart på radio, så lurer du kanskje nå på hvorfor i helvete Norway Rock Magazine skriver om denne souldama på piano. Hvis du derimot har sett henne på scenen, barbeint iført svarte tights, singlet, naglebelte og tatoveringer over begge armene som en garva bikerchick, mens hu leverer den råeste kvinnevokalen siden Janis Joplins glansdager over en heidundrende rocka versjon av Led Zeppelins «Whole Lotta Love», eller hennes egen «Am I The One», så vet du at Beth Hart sparker rumpe.
1975 er året som for all ettertid skal bli stående som et svært så viktig årstall i metallens historie. Det var nemlig da en rocka liten kar ved navn Steve Harris fant det for godt å danne bandet Iron Maiden. Mer enn 100 millioner solgte album senere ruver bandet som en av de største.
Gotthard fra Sveits har i nærmere 20 år vært et av de aller største bandene i sentral-Europa, men har enda til gode å slå igjennom for alvor utenfor de tysktalende regionene. I hjemlandet har alle deres elleve første skiver toppet listene. Bandet var nylig på Norgesvisitt i Kristiansand, Oslo og Haugesund, og vi fikk en […]
Årets store trend for band som var svære på 80- og 90-tallet som har gjenforent seg på 2000-tallet etter noen års avbrudd, er å gi ut en liveskive til glede for en sulteforet fanskare, og da helst på det italienske plateselskapet Frontiers. Og denne trenden har også et gjenforent Extreme fulgt opp med den doble liveskiva/DVDen “Take Us Alive”, for å følge opp den noget skuffende comebackskive “Saudades De Rock” fra 2008. I den anledning slo vi av en prat med Extremes vokalist Gary Cherone.
Tesla har i disse dager kommet ut med «Alive Across Europe!», en liveskive fra fjorårets Europaturne, og vi fikk i den anledning den morratrøtte, men alltid like entusiastiske vokalisten Jeff Keith på tråden fra hjembyen Sacramento i California.
Etter syv års pause startet Zeromancer opp igjen for et par år siden, og under ett år etter forrige besøk på Rockefeller var de nå tilbake med den nye skiva The Death Of Romance i bagasjen. Dessverre har konsertpublikummet sviktet dem litt, for det var neppe mer enn 5-600 folk i salen på denne lørdagskvelden, med galleriet og sideloungen avstengt.
For nordmenn flest er skotske Biffy Clyro fortsatt et relativt ukjent navn, til tross for at de har gitt ut fem skiver, turnert med band som QOTSA og Muse, og er såpass massive i hjemlandet at de trakk 10000 fans til en konsert på SECC i Glasgow i 2008. Men kvaliteten på låtene på den nyeste utgivelsen «Only Revolutions», og på deres eksplosive liveopptredener, garanterer at de kommer til å spille i vesentlig større lokaler enn John Dee på neste Norgesbesøk.
Med tanke på at forrige skive fra 80-tallets fremste metalbabe kom ut mens Gro Harlem Brundtland var statsminister i Norge, var det kanskje ikke mange som forventet å høre noe mer fra Lita Ford. Den gang var hun fortsatt i 30-årene, og der er jaggu ikke mange kvinnelige artister som gjør comeback som 51-åring etter fjorten års taushet.
Mikkey Dee er ikke akkurat kjent for å ta en kaffekopp mellom hvert skarptrommeslag. Mannen slår trommer for gud og fedreland på livealbumet fra 2007 – «Better Motörhead Than Dead», noe han nylig beviste på Motörhead-konserten i Oslo Spektrum. Men la oss først ta tidsmaskinen tilbake til begynnelsen av nittitallet.
I 2007 ble the Doors seks udødelige studioskiver relansert; fullstendig remikset og komplett med bonusmateriale. Celebreringen er så massiv og prangende at de siste års legale tvistemål mellom gitarist Robby Krieger og tangentist Ray Manzarek på den ene siden, og trommis John Densmore på den andre, nesten kommer i skyggen. Men bare nesten.
