Amerikanske Beatallica fra Milwaukee, Wisconsin vekket oppsikt da deres smågeniale demoer med hybridlåter av The Beatles og Metallica spredte seg på nettet på begynnelsen av 2000-tallet. Med låter som «Blackened the USSR» , «And Justice For All My Loving» og «The Thing That Should Not Let It Be» og scenenavn som Cliff McBurtney og Grg Hammetson utviser de stor respekt, kjærlighet og kjennskap til orginalene. Vi tok en prat med frontmannen med det selvsagte navnet Jaymz Lennfield like før deres debutkonsert i Norge.
Tekst og fotos: Geir Amundsen
– Hey Jaymz, velkommen til Norge, første besøk her?
– Ja, vi ankom for et par timer siden fra Sverige, første gang vi har spilt der og.
– Det er ikke første gang i Europa?
– Nei, dette tror jeg er vårt ellevte besøk, men vi har aldri vært lengre nord enn Danmark tidligere. Tyskland har vel vært hovedmarkedet vårt i Europa hittil.
– Selvsagt. I likhet med et visst band fra Liverpool som nesten bare spilte i Hamburg i starten, og ga ut tyskspråklige versjoner av singlene sine..
– Ja, der ser man. Alt har en høyere mening.
– Så hvordan i all verden kom Beatallica sammen? Hvordan kom dere opp med konseptet?
– Det startet på en lokal festival som jeg har drevet lenge, som heter Spoof Fest, hvor vi stadig vekk prøvde å overgå hverandre med å komme opp med festlige tributebands, gjerne i en pussig kombo. Det ble ganske hysterisk hver gang.
– Så du har covret andre ting enn Beatles og Metallica?
– Ja herregud, jeg har gått på scenen og vært Tom Petty, eller Rob Halford, eller til og med Boy George! Men Beatallica var opprinnelig meg og den første sologitaristen, Krk Hammetson. Vi spilte inn den første EPen «A Garage Dayz Nite» på fleip og delte de gratis ut til venner. Dette var i 2001, så vi hadde akkurat 10-årsjubileum.
– Hva var den aller første låta dere lagde?
– «For Horsemen» tror jeg (En hybrid av «For No One» og «Four Horsemen»), og så fulgte «Sgt. Hetfield’s Motorbreath Pub Band». På det tidspunktet hadde vi ikke Beatallica-navnet en gang. Det var en fyr som lagde en hjemmeside, la ut låtene fra EPen og kalte oss Beatallica, uten at vi var klar over dette engang!
– Så dere har han å takke for videre suksess?
– Ja, på en måte, for hjemmesida fikk masse treff og forespørsler fra hele verden
.– I likhet med et visst band fra San Francisco som først ble kjent med at demokassettene deres sirkulerte blant fansen!
– Haha, ja nettopp! Noen måneder senere tok han kontakt med meg og introduserte seg. Han fortalte om responsen, og det var først da at jeg fikk vite om dette nettstedet. Og han insisterte på at vi måtte lage enda flere låter. Så vi fulgte opp dette med nok en EP da vi innså at det faktisk var et marked for dette der ute.
– «The Grey Album»? En kombo av The Beatles White Album og Metallicas Black Album?
– Ja, men de to skivene hadde jo egentlig ingen titler, så vår heter offisielt «Beatallica». Rett skal være rett!
– Dere var i skuddlinjen for endel opphavsrettigheter her også? Advokatene til både The Beatles og Metallica klødde vel etter å saksøke dere?
– Vi var klar over den, så derfor solgte vi aldri musikken vår – eller deres! – til å begynne med, låtene lå ute for gratis nedlastning. Men det skal sies at Lars Ulrich, som fikk mye kjeft fra forbrukerne etter sin håpløse kamp mot Napster, faktisk ble vår noe overraskende støttespiller. Han syntes det vi holdt på med var så kult, og så respektfylt gjort, at ikke bare stoppet han Metallicas egne advokater, men han fikk de til å stoppe ramaskrikene fra Sony også, som hadde rettighetene til Beatles-katalogen.
– Og det førte videre til deres første offisielle utgivelse, med tittelen «Sgt. Hetfield’s Motorbreath Pub Band». Har dere forresten møtt Metallica personlig?
– Ja, selv om vi har holdt kontakten i flere år, så var det vel ikke før i 2009 at vi møttes. Vi hang sammen en kveld i Paris, de var riktig så avslappede og trivelige karer. Vi var nervøse før vi skulle møte dem, men de var såpass kule at det gikk over i løpet av noen minutter.
– Og de er ikke deres eneste supportere blant kjente musikere. Dere hadde en celeber gjestetrommis?
– Ja, stemmer, vi spilte sammen med Dream Theater på en gig i Ohio i 2004, tror jeg. Og Mike Portnoy insisterte på å få ta en låt, så han steppa inn på «A Garage Dayz Nite». Og vi gjentok det sammen i fjor.
– Ja, han har jo sitt eget Beatlestributeband sammen med Paul Gilbert, Neal Morse og Matt Bissonette, og Dream Theater har covra hele «Master Of Puppets» på en konsert, så da er det vel ikke overraskende at han har sansen for kombinasjonen!
– Nei, han holdt på å le seg ihjel på scenen, så han er fan! Vi hadde kledd han opp i eget Beatallica-kostyme, og han valgte Beatallica-scenenavnet Joey Nicol! Han er vårt uoffisielle femte medlem nå. (Klapp på skulderen til den som vet hvem hhv Joey og Nicol er i Metallica og Beatles-historien! Uten å google.)
– Ring han, han er visstnok ledig på markedet nå!
– Neppe, han har allerede begynt i syv andre band og startet fem nye sideprosjekter etter at han forlot Dream Theater. Han har blitt kompis, vi snakkes stadig vekk.
– Det må da føles jævli snålt å oppdage at den ene dagen lager man noen tullelåter for moro skyld, og noen år senere turnerer man verden, spiller festivaler i Korea og USA med Motörhead og Sammy Hagar, henger med Metallica og jammer med Mike Portnoy.
– Ja, det er totalt surrealistisk, da vi lagde de første låtene trodde vi bare at kanskje våre nærmeste kompiser hadde noen interesse av å høre det.
– Men hvor seriøst er Beatallica? Øver dere jevnlig, eller når dere må? Har dere andre band?
– For all del, vi er et dedikert band som øver ofte og mye, vi ønsker at dette skal låte så tett og kompakt som mulig. Og vi er alle såpass seriøse musikere som har spilt i mange år, og har kreative utløp andre steder med andre band.
– Jeg leste at sologitaristen deres, Grg Hammetson, til og med har en fortid i det alternative post-punk depperockbandet Violent Femmes?
– Ja, det stemmer faktisk, han var turnegitaristen deres i en periode. Violent Femmes er også fra hjembyen vår, Milwaukee.
– Men hvor langt kan dere ta dette bandet? Det er vel grenser for hvor mange bra låter man kan lage av kombinsjoner av The Beatles og Metallica?
– Jeg føler at vi har et hav av materiale å ta av, begge band har gitt ut et titalls skiver, så jeg føler på ingen måte at vi skraper bøtta enda.
– Ja, men det bør være låter som flesteparten i publikum har hørt? Hvis dere lagde en hybrid av f.eks. «Little Child» fra Beatles og «Dirty Window» fra Metallica ville dere nok bli møtt med tomme blikk og taushet fra salen? En parodi er ikke morsom hvis man ikke kjenner til orginalene.
– Sant nok! Men det er fortsatt mange klassikere som vi ikke har rørt. Og noen låter får vi ikke lov til å spille inn på skive, vi gjør de kun på konsertene.
– Og det er George Harrisons låter, antar jeg? Jeg har veldig sansen for måten dere i en låt klarer å klemme inn et ørlite riff eller del av en solo fra helt andre låter enn de to låtene dere fusjonerer.
– Haha, ja, det er hele moroa med dette bandet. Alle pøser på med ideer som vi prøver ut, og overraskende ofte funker det.
– Når begynte dere å inkludere det visuelle aspektet i Beatallica? På scenen ser du ut som Lennon anno 1967, med Sgt Pepper-uniform og runde briller med blåskjær, men oppfører deg og synger som Hetfield.
– De første årene var vi ikke et fullt band, Beatallica var en håndfull låter på en nettside og det var det. Vi spilte ikke live før i 2004 tror jeg, men vi begynte raskt med å inkorporere elementer fra begge bands utseende. Det ga seg selv.
– Tidenes beste Metallica-album?
– Det er vel vanskelig å komme utenom «Master Of Puppets», selv om jeg er veldig glad i «Metallica» også.
– Tidenes beste Beatles-album?
– Tja…normalt sett ville jeg kanskje sagt «Rubber Soul», men nå sitter vi jo på en klubb som heter «Revolver», så jeg får vel revurdere mitt svar akkurat i dag.
– Så hvilket band har den beste trommisen? The Beatles eller Metallica?
– Haha…jeg blir stadig spurt om det. De har såpass ulik stil at de er ganske håpløse å sammenligne, men jeg vil tippe at Lars spiller «Damage Inc.» bedre enn det Ringo gjør. Og jeg tipper Ringo spiller «Maxwells Silver Hammer» hakket sløyere enn Lars.
(Hvem Joey Nicol er? Joey Jordison fra Slipknot steppa inn for Lars Ulrich på Download i 2004. Og Jimmie Nicol steppa inn for Ringo Starr på en Australiaturne i 1964. Elementært.)
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2011