AFM Records
Men høydepunktet kommer allerede som tredje spor, nemlig “The Ghost”. Denne tikker av absolutt alle bokser som gjør D-A-D til et av Skandinavias beste rockeband – den limer seg rett inn i hjernebarken og blir værende og jeg skjønner ingenting hvis ikke dette blir en av singelslippene.
Tittelslippet minner meg på at D-A-D egentlig har gjort nøyaktig det samme i nesten 40 år, og det fungerer forsyne meg like godt i dag som på 80- og 90-tallet. Jada, fullt klar over at de flørta litt med grungen på “Helpyourselfish”, men man hører et lite snev av denne i årets ferske og – noe som ikke gjør noe som helst. “Head Over Heels” er en nydelig Americana-basert ballade som ender på en måte fem låter som er veldig varierte selv om det aldri er noe tvil om hvilket band man hører på – og akkurat her ligger selve styrken hos våre danske drenger; de har så til de grader funnet sitt eget sound og selv om de ikke finner på kruttet på nytt er kruttet de smeller av såpass sterkt at de ikke trenger det heller.
Klassisk rock får vi i “Live By Fire”, en låt du skal jobbe hardt for å ikke være sur under avspilling – men surgubben må allikevel trekke litt for fadeout, for det er vi da vitterlig ferdig med i 2024? “Crazy Wings” følger i samme spor med det som antakelig er skivas mest fengende gitarmelodi – enkelt, men briljant.
Og så får vi litt sinna-D-A-D i “Keep That MF Down”, ikke låten generelt nødvendigvis, men tittelen sier det meste her.
Litt mer “Helpyourselfish” i både “Strange Terrain” og “In My Hands”, som er to av “Speed Of Darkness” sine seigere representanter og fortsetter å vise til en meget variert skive som hittil ikke har bydd på noen nedturer.
“Everything Is Gone Now” høres ut som en veldig trist ballade, men er egentlig selve fresrockeren på albumet man kanskje har venta litt på uten å være klar over det. Ekstremt fet riffing og et meget fengende tempo gjør denne til en stor favoritt blant et råsterk låtmateriale.
Og hvis man da legger til avslutningstrioen “Automatic Survival”, “Waiting Is The Way” og den nydelige nedstrippede “I’m Still Here” så sementerte de en skive av et meget solid kaliber. Jeg tipper fansen vil si seg meget fornøyd med skiva, men tror vel kanskje ikke den vil dra inn noen nye fans. Men jeg håper det, for D-A-D har så vitterlig levert igjen – som de alltid gjør. (Intervju med Jesper Binzer i nyeste nummer av NRM! Kjøp det her og nå for en trettilapp!)
5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 4. oktober 2024