Man skulle kanskje tro at det er altfor tidlig for en tidligere Idol-vinner å skrive boken om sitt liv i en alder av 36 år – men Erik Grönwall har opplevd mer enn de fleste andre artister bare kan drømme om.
John Mayall ble født i 1933 og vokste opp Manchester i et såkalt skilsmissehjem, før han flyttet til London. Han blir spesielt husket for alle musikerne han ble en læremester og farsfigur for, men han var selv en pionér. Der snublet han tidlig over bluesen – sjangeren som skulle følge ham resten av livet. I […]
Slomosa operer i en sjanger man kaller «desert rock», men har gjort sin egen vri på det og kaller musikken sin «tundra rock». Som hovedpersonen bak bandet, Benjamin Berdous, selv sier: «En ørken må ikke nødvendigvis være varm. Verdens største ørken er jo Antarktis, så sånn sett er tundraen vår ørken.»
Haken er et av de fremste moderne progressive-metalbandene, og har i løpet av årene bygd opp en imponerende katalog og ikke minst en solid fanskare. Også her til lands. Det var derfor hyggelig å konstatere at kirka var fylt opp med sultne progfans som var klare for hyppige taktskifter, tekniske krumspring og masse progressiv-sjel.
Når plateanmeldelser skal forfattes, foretrekker jeg å ha i hvert fall fem gjennomspillinger. Dessverre er ikke det alltid tilfelle, men denne gangen tror jeg det totale antall avspillinger nærmer seg det tidobbelte, for Jordan Rudess (Dream Theater) har begått et verk jeg ikke har hørt maken til på mange, mange år!
Denne skiva ble først omtalt som en soloskive fra den tidligere UFO-vokalisten Phil Mogg, men som du kan lese i intervjuet vi har i høstnummeret av Norway Rock Magazine, er han ganske klar på at dette er et nytt bandprosjekt, og ikke et soloalbum.
Hva passer vel bedre en regntung lillelørdag enn noen solide doser speed metal? At amerikanske Agent Steel skulle bli norgesvenner førti år uti karrieren tør jeg påstå ingen hadde tippet. Det er under et år siden vi opplevde dem på DFDS, og nå i høst spilles åtte konserter i Skandinavia, hvorav halvparten er i Norge. Både Finland og Stockholm er unnagjort, og kveldens konsert på John Dee er først ut i Norge.
Jon Courtenay has assembled an impressive supporting cast, including Guy Pratt on bass, and half of The Pineapple Thief – Bruce Soord and Jon Sykes. It is an interesting record and deceptively ambitious. The songs hide their complexity well, whether it is in the arrangements or the episodic nature of the writing. It is clearly intended as a kind of concept album.
Not escaping his Floyd past, but paying tribute to it, the record still contains a freshness, thanks in part to Charlie Andrew, whose production work with Alt-J Gilmour was impressed with. It’s not Gilmour’s best work since ‘A Dark Side of the Moon’, as he claims, but it’s still a fine album. The lyrics might be looking at the past, but the music is looking to Gilmour’s future.
Steve Porcaro er et navn ikke alle har kjennskap til, annet enn etternavnet, som storebror Jeff gjorde kjent fra midt på 70-tallet da han slo seg fram som en av verdens mest brukte studiotrommiser. Steve er en over snittet begavet keyboardist, som gjorde suksess med å dypdykke i alt som kom av synthesizere, lydmoduler, trommemaskiner og digitale hjelpemidler da disse først begynte å gjøre seg gjeldende. Og du har garantert hørt han på utallige plater og filmmusikk, og ikke minst står han bak en av Michael Jacksons største hits; “Human Nature”. Vi fikk en lang og særdeles informativ prat med Steve om familien Porcaro, studiolivet i Los Angeles, og hva vi kan forvente av musikk fra ham framover.
Tre av verdens ypperste musikere samlet seg for ti år siden og spilte inn det selvtitulerte debutalbumet «The Winery Dogs», og jaggu har de ikke klart å holde det gående i rykk og napp siden. I februar 2023 kom skiva med det oppfinnsomme navnet «III» som på snedig vis avslørte at dette var trioens tredje skive, og i oktober stoppet Billy Sheehan, Mike Portnoy og Richie Kotzen innom Rockefeller i Oslo. Vi benyttet anledningen til å kjøre sistnevnte til veggs på bakrommet for å blant annet finne ut hvilke andre store band han nesten har blitt medlem av i løpet av karrieren. Du vil nok bli overrasket!
PIAS Nye Nick Cave-album har gjennom de siste tre, fire tiårene blitt møtt med stående ovasjoner i musikkpressen. Det er ikke rart, ettersom nivået på Caves låter, tekster og uttrykk har vært høyt, stundom skyhøyt. «Wild God», som nylig ble sluppet, må – estetisk – betraktes som en forlengelse av hans post Grinderman-produksjon. Det vil si etter de voldsomme, noe […]
Torsdag 28. juni 1990 ble Per Bergersen skutt og drept av en kamerat. Seks måneder senere utga Røros Fritidsklubb albumet «PB», som samlet brorparten av 29-åringens etterlatenskaper, med lovnad om at materialet aldri ville gjenutgis. Imidlertid er fascinasjonen og beundringen for Bergersens kunstneriske meritter blitt såpass stor, at boken om plata, lansert under Norske Albumklassikere-vingnetten, hamrer seg inn på bestselgerlistene landet over.
Chris Holmes er for tiden ute på en skandinavisk turné med gamle WASP-klassikere, og i går var det Oslo som fikk oppleve legenden fra Hollywood.
The general musicianship is first rate, if somewhat less vivid than on previous records. The main difficulty is that in attempting to write simpler, catchier music, Leprous have stepped away from their strongest suit, which is writing complex, demanding music grounded in strong melodies.
Bak initialene DMJ finner vi Nick D´Virgilio (Spock’s Beard, Mr. Big Big Train), Neal Morse (Spock’s Beard, Transatlantic, Flying Colors) og Ross Jennings (Haken). De ga ut debutalbumet “Troika” i 2022, mens oppfølgeren “Sophomore” så dagens lys i november ‘23. Vi ringte opp D´Virgilio på Zoom, og fikk prata litt om DMJ, så vel som Big Big Train og hans inntreden i Mr. Big.
Siden 1995 har Jens Johansson vært fast inventar i det finske power metal-bandet Stratovarius. Men karrieren startet ikke der. Få om noen keyboardister kan vise til en like imponerende merittliste som svensken.
Det er jammen gått elleve år siden «Vertigo», drammensernes tredje plate. En plate som var litt annerledes. Mer moderne produksjon og mer eksperimentell. Låtene «Totalt Sjelelig Bankerott» og ikke minst «Drammen» står seg godt de, men jeg foretrekker helst min Koldbrann mer rått og skittent. Og det får vi denne gangen.
Above all, the album is a journey in sound exploration by a remarkable mind, which I recommend you embark upon.
Oktetten fra Hamar høstet rettmessige, globale lovord for sitt andre album, «Play House», i 2020. Anført av søsknene Knut og Johanne Nesdal rår ensemblet over et eiendommelig uttrykk av allmennappellerende kunstpop, deponert grep fra den progressive rocken.
Vil du ha et nytt og bra Yes-album med Jon Anderson som vokalist, sa du? Vær så god, her har du nettopp det. Dette er så nært gammel Yes som du kan komme i disse dager.
Sonata Arctica slapp i mars sitt nye album «Clear Cold Beyond», og vi snakket med vokalist Tony Kakko om albumet og hvordan prosessen med å finne tilbake til gamle Sonata Arctica har gått for seg.
Midgardsblot 2024
Ved Midgard Vikingsenter er det arrangert Midgardsblot siden 2015, men festivalen har opphav i arrangementet Eidsivablot fra 2014. De har altså holdt på like lenge som Tons of Rock, men appellerer til et litt annerledes publikum. Norway Rock Magazine tok turen til Borre i Vestfold for å vandre blant vikinger i noen dager.
Keane @ Pstereo 2024, Trondheim
Det begynner å bli en stund siden britiske Keane ble diskutert her til lands. Det fleste har nok allikevel et forhold til 2004s «Hopes And Fears», og ikke minst til låter som «Everybody´s Changing» og «This Is The Last Time». Hele Pstereo-festivalen syntes å stå foran Elvescenen da Keane sparket i gang som fredagens headliner. Stemningen var også følbart god gjennom de cirka seksti minuttene bandet holdt på.
Jeg har vært der siden dag én, helt siden Sveinung var ungdom og Gunhild var bare et barn har jeg vært der. Fulgt de i tynt og tykt siden den gang, og nå er ikke Sveinung med lenger, Gunhild har blitt voksen – og de er ikke lengre det sjarmerende unge rockebandet med én fot i folk og én fot i rock de en gang var.
Susanne Sundfør er blant de artistene som det i senere år har vært spennende å følge. Dette skyldes naturligvis den høye kvaliteten på det musikalske som alltid kommer fra den kanten, men Sundfør er også en kreativ, nysgjerrig og driftig kunstner, noe som gjør henne akkurat passe uforutsigbar.
Jack Russell var mest kjent som vokalist og frontmann i Los Angeles-bandet Great White, som ga ut sin debut i 1984, og hadde sin storhetstid på siste halvdel av 80-tallet med skivene «Once Bitten» og «…Twice Shy». Nå er boken om hans ville liv ute.
Det er en rar setning å si at et band er så variert at du vet hva du får. Men dette stemmer egentlig bra med Dark Tranquillity.
Ulvehunger | Retaliation
Darkness Shall Rise De tidligere Disgusting gutta L.J. Balvaz og K.B. Fletcher har fått med seg Frost på trommer og Anders Odden på bass og spilt inn debuten «Retaliation» i sistnevntes studio i Råde. Østfold hadde en levende death metal scene rundt 1990, og det sitter nok noe Østfold i 1990 her. Kanskje naturlig hvis […]
Ritual har siden innstiftelsen i 1993 vært godt forankret i den progressive rocken og tungrocken fra 1970-tallet, dog med eklatante særdrag av nordisk valør og innslag av kontemporær populærmusikk. Katalogen vektes svært melodisk, ingen plate er lik den forrige, men instrumentelt tenderer svenskene å utpønske stadig mer komplekse ritt og kontrapunktiske arrangementer, uten å underminere bandets sangbaserte, jeg hadde nær sagt folkelige, idiom. Å lytte til Ritual fortoner seg som en fest, også i 2024.
Euroboys @ Øyafestivalen 2024
It was a lush and enveloping set, warmly enjoyed by a large crowd, some of whom were at Øyafestivalen in 2004 to see Euroboys, and some of whom were not even born then. The band had men, women, boys and girls of all ages smiling in the sun.
An impressive and accomplished set from the inventive five-piece from Tromsø.
The perfect balance between chaotic and controlled, between feral and finesse, Julie Christmas delivered one of the best sets of this year’s Øyafestivalen with her uncompromising artistry.
The National @ Øyafestivalen 2024
The National were back at Øyafestivalen to promote their two most recent albums First Two Pages of Frankenstein and Laugh Track, released back-to-back in 2023. This was a brilliant performance from a band who seem to be back at the peak of their career.
Pulp @ Øyafestivalen 2024
Thirteen years after their last visit, Britpop icons Pulp made their grand return to Oslo as part of their ‘’This is what we do for an Encore’’ tour. This is certainly a nice catch for Øyafestivalen as they have been featuring, over the last few years, some of the best spearheading British pop bands from the 90s.
De svenske ridderne er tilbake med sitt 13. album i rekka og har de fortsatt kvasse sverd i slira? Både ja og nei. Her er det fint lite som overrasker, men det gjør ikke skiva til noe makkverk av den grunn.
Det er faenmeg ganske så godt gjort å polarisere rockmassene slik Tobias Forge og hans Ghost nå i snart 15 år har lekt seg til. Det er borti umulig å i lengden forholde seg nøytralt til dette teatralske poprocksirkuset som stadig leverer hardrock med nært penetrerende catchy hooks.
Dette er Blues Pills’ fjerde album, og deres andre album uten gitarist Dorian Sorriaux. Bandet har alltid fokusert mye på psykedelisk bluesgitar, selv etter at Sorriaux sluttet, men de har samtidig utvidet og polert sitt sjangermessige repertoar.
35 åtter sin debutskive er Mr. Big på sin avskjedsturné, og inntok Oslo og Rockefeller en varm sommerkveld tre uker før det som skal være deres aller siste konsert, på en festival i Romania.
Our Swedish friends from Europe are on the road with Deep Purple by way of support in Bergen on 3 August, so it was perfectly natural for them to step in and step up when TNT had to pull out of the wind-down slot on Friday 2 August at Notodden Blues Festival. “Wind-down slot”. Well, no.
In the “Blues City” of Notodden, where this friendly and vibrant festival takes over the town each year, showcasing local and international talent across the spectrum of blues and blues-inspired music, it was completely fitting that the headline act on the warm Friday night was our current cover star, Deep Purple, one of the flag-bearers for blues-inspired hard rock.
På tidlig 90-tall virket det som om Sons of Angels skulle bli den neste store musikalske eksportartikkelen fra Norge, men grungen sparket vekk stolen bandet satt på, og plateselskapet så null poeng i å markedsføre den selvtitulerte debutskiva, som nå har fått kultklassikerstatus.
At Gåte skulle stå for en fullkommen robinsonade i progressiv folkrock burde ikke forbløffe, men jeg trodde nok ikke at bandet, tjue år etter «Iselilja», ville være i sitt livs slag, både individuelt og kollektivt.
When Halestorm came to Oslo as headliners at Sentrum Scene, we caught up with Lzzy Hale backstage for a chat about their upcoming Wembley show, how their recent album has been received live, being Gibson’s first female ambassador and how Lzzy would like to bring P!nk to the dark side …
Endelig har sommerværet returnert til hovedstaden, og sola skinner fra skyfri himmel over Sentrum Scene i Oslo. Likevel er det tilsynelatende mange som velger å ofre iskalde utepils i sola for Flogging Molly, og jeg er en av dem.
De engelske riffmesterne er endelig tilbake med nytt materiale, og her får du fullt øs fra første til siste låt. En skulle nesten tro at alt kruttet var brukt opp etter ti album (nå elleve) under beltet, men den gang ei.
Det melder seg alltid en viss spenning når rutinerte ringrever i andre halvdel av 70-årene gir ut ny musikk, og kanskje spesielt når det er band som ligger hjertet såpass nært som Deep Purple gjør. Man forventer nok ikke et nytt “In Rock” eller “Perfect Strangers”, men et visst kvalitetsstempel bør man kunne forvente.
Grave Digger – Gravrøveren rider igjen
Det tyske bandet Grave Digger er et av de tyske “big four” power metal-bandene og har siden oppstarten i 1980 gitt ut hele 21 album. Bandet har vært igjennom stadige utskiftninger opp gjennom årenes løp, men en mann holder stand, og det er grunnleggeren av bandet Chris Boltendahl. I tillegg til Grave Digger holder han også på med sitt eget prosjekt Chris Boltendahl’s Steelhammer som tidligere i år ga ut “Reborn In Flames”. Med andre ord er gravrøveren sjøl en driftig mann og vi tok en liten prat med han for å høre hvordan han får tid til alt dette.
The Almighty – Making a Mark
The original line-up of The Almighty reunited in 2023 for some headline shows in the UK. We caught up with frontman Ricky Warwick a couple of weeks before the shows to chat about how the band got together, the music making a mark, and partying with Iron Maiden and Lemmy (“Warwick, you’re a f***ing light-weight”).
Kanskje var vi ikke helt overbeviste om at det tidligere varslede siste-albumet til Mr. Big ville bli en realitet, men nå er det altså klart for bandets siste hurra, som vokalist Eric Martin uttalte det. Trommis Pat Torpey gikk bort i 2018, og det var tydelig at bandet ikke følte det var riktig å fortsette uten ham. Like fullt er de nå på sin siste turné før de kaller det en dag, og har fått med seg Nick D´Virgilio til å fylle setet til Torpey. Ikke et dumt valg, ettersom han har vist seg som en like habil vokalist som trommis ved flere anledninger, blant annet i Spock´s Beard da Neal Morse takket for seg.
Black Stone Cherry released their heaviest album yet, “Screamin At The Sky”. We spoke to guitarist Ben Wells about the new record, working with new bassist Steve Jewell Jr, the early days of a small town band breaking through in the huge USA, and how they went from playing high school gymnasiums to performing at the Royal Albert Hall.
Northern Irish rockers Therapy? released their sixteenth studio album, “Hard, Cold Fire” in 2023. We spoke to guitarist-vocalist Andy Cairns at the start of their UK tour about the new record, collaborations with James Dean Bradfield (Manic Street Preachers) and Ricky Warwick (The Almighty, Thin Lizzy), being special guests of Metallica at Donnington Park and Mayhem quoting Alan Partridge.
Rival Sons followed up the release of their “Darkfighter” album in the same year with another record, “Lightbringer”. We took a trip to Cambridge, England, on album release day to chat with frontman Jay Buchanan about making the record, how the cover artist created a response to AI, and how much the band f***ing love Norway.
Toto har gjestet Norge mange ganger de siste årene, og denne gangen var det By The Border-festivalen i Halden som fikk æren av å ta imot californierne. Vi satte kursen til grensetraktene for å høre hva denne utgaven av Toto hadde å by på, og vi hadde en overraskelse i vente…
Gjendød | Livskramper
Osmose Trondheims Gjendød sine fire første album har jeg faktisk ikke hørt, tross at navnet har vært meg bekjent. Det står i skrivet som følger med at bandet stadig byr på endringer og at dette er starten på en ny æra. Så da blir det vanskelig å sammenligne med tidligere bragder. Det vi får her […]
Yngwie Malmsteen @ Parksnäcken, Uppsala
Tirsdag 02. juli 2024 Yngwie är i toppform och gästar sitt forna hemland och hittar till Uppsala. Det är 40 år sedan första albumet som soloartist kom i form av ”Rising Force” – ett neoklassicistiskt inslag med inledande två klassikerna ”Black Star” och ”Far Beyond The Sun”. Detta firas av med en jubileumsturné som sträcker […]
Du trodde kanskje vi i redaksjonen trengte ei bittelita pause etter fire dager med full rockefestival og påfølgende såre lemmer og øresus? Å neida! Ikke når The Dropkick Murphys kommer til byen, midt i mellom festivaljobber – for da er det bare å stille opp med nykvesset blyant og blanke ark, klare for fest.
Tons of Rock 2024
Det var tiårsjubileet til festivalen vi har blitt veldig glade i her til lands, og nå har de vokst seg såpass store at selveste Metallica stod på plakaten. Og jada, vi ble like solbrente som sist – og ikke var det like mye nedbør som sist heller, selv om været raslet med sablene rett etter Tool hadde gjort jobben sin. Men hvordan var opplevelsen egentlig? Jo, det kan du lese om her!
Temic – Aztekernes drømmer
Det nydannede progmetalbandet TEMIC har nylig sluppet sitt debutalbum ‘Terror Management Theory’. Halve bandet er nordmenn, med frontmann Fredrik Bergersen Klemp (Maraton, 22) på vokal og Simen Sandness (Shining, Arkentype) på slagverk, sammen med ex-Haken keyboardist Diego Tejeida og gitarist Eric Gillette (Neal Morse Band). Fredrik, Diego og Simen tok seg tid til å fortelle oss hvordan bandet ble dannet, hvordan de lagde skiva, og om låtskriving til neste skive i en hytte på fjellet i Bortelid.
Inside Out Music Det var ingen grunn til å juble over Kaipas forrige plate, idéfattige og enfoldige «Urskog» fra 2022, men i sommer suksederes et tiltalesvar av atskillig større dybde, som melodisk og instrumentelt etterlever hva man forventer av veteran Hans Lundin. «Sommargryningsljus» innestår Kaipas femtende album, frontet av de umistelige vokalistene Aleena Gibson og […]
Ungt Blod #7 (Rock & Metal 2023-2024)
Da er det jammen meg blitt syvende gang vi anmelder musikk skapt av rock og metallinja på Buskerud Folkehøgskole. Ofte opplever jeg at det er enkelte sjangere som har vært trenden forskjellige år. Som i fjor, hvor det gikk mye i death/doom. I år er det litt mer sprik, men fortsatt innenfor den tyngre delen av rocken.
By the Pond er en ny festival i Sandefjord, og sånt kan fort bli litt hit or miss i en by der majoriteten av innbyggerne heller vil ta selfies i båtkortesje og skråle med til låtene av «han-dærre fra de dærre» i byens revytelt enn å dra på konsert. Nå skulle det imidlertid vise seg at det både var godt besøkt og en løs og ledig stemning i Bugården denne sommerkvelden. Værgudene smilte, og det hele lå an til å bli rett så trivelig.
Saxon har i en mannsalder herjet verden med sin enkle, men effektive heavy metal. Bandet har nærmest legendestatus selv om de ikke har nådd samme høyder som sine engelske frender, Iron Maiden og Judas Priest. Motoren og stemmen i bandet, sjefen sjøl, Peter Rodney Byford kan se tilbake på en lang karriere i metalens tjeneste. Saxon er nå aktuelle med sitt 24. album i rekken og en påfølgende turne. Og til stor glede for norske fans blir bandet å se på Ekebergsletta i sommer. Vi tok en prat med sjefen sjøl og snakket om både og fortid og fremtid, og ikke minst om bandets nye skudd på stammen, Brian Tatler, kjent fra Diamond Head.
Historien bak Firewind og Kostas Karamitroudis, bedre kjent som Gus G., er alt annet enn en gresk tragedie. Siden oppstarten i 1998 har bandet opp gjennom årene oppnådd stor suksess og ikke minst har gitarist og grunnlegger av bandet, Gus G., spist kirsebær med de store også som soloartist og innleid gitarsoldat, blant annet med ingen ringere enn “The Prince of Darkness” Ozzy Osbourne. Men det er Firewind som alltid har vært hans hjertebarn og i forbindelse med både ny plate og en forestående turné slo vi på tråden til den greske gitarguden.
The Story So Far – I Want To Disappear
The Story So Far har nok en gang gitt ut et album som har vært på repeat siden utgivelsen. Pop-punk bandet fra California slapp i år sitt femte studioalbum, et album som igjen gir følelsen av pop-punk aldri kommer til å dø ut. Så lenge du faktisk ønsker å vokse opp med musikken.
Lørdag 22. juni Dette skulle også ha vært en diskurs vedrørende Beth Harts unike posisjon i dagens ekspanderte blueslende; hun sparket i gang Nidaros Blues 2024 torsdag 20. juni, men grunnet usignerbare fotokontrakter velger vi å ikke omtale det som for ordens skyld ble en grunnvollrystende maktdemonstrasjon. Siste halvdel av Beth Harts sett sto til […]
Download XXI Festival 2024
Where has the time gone since last year’s Download festival epic four day event to celebrate its 20 year anniversary? Andy Copping, the boss for Download Festival, revealed recently that the 2024 festival was “the hardest year to secure a line-up”, having had to approach 21 bands in order to secure eventual headliners. These difficulties were […]
Ghost | Rite Here Rite Now
Sankthanshelgen vises den mye omtalte konsertfilmen til Ghost på utvalgte kinoer verden over, også flere steder i Norge.
Sarke | Endo Feight
I forrige intervju med Nocturno Culto her i Norway Rock Magazine, fortalte han at det blir en skive til med Sarke. Hva nå det betyr gjenstår å se, men skulle den åttende skiva bli den siste er det da ikke feil å gi seg på topp.
Sorboses | Sorboses
De fleste med litt over snittet kjennskap til progmiljøet i Barteland vet hvilken galskap som gjerne kommer fra gjengen som står bak band som Procosmian Fannyfiddlers og Mater Thalium, men hva skjer når Den Hårde Kjerne herfra bestemmer seg for å legge bånd på det mest hinsidige og heller lage ei skive med mollstemt, mørk poprock?
Sweden Rock Festival 2024
Since its inception in 1992, Sweden Rock Festival has been one of Europe’s most popular rock festivals, and this year’s main headliner attractions were Judas Priest, Alice Cooper and Journey.
Europe – Vital 40-åring
I 2023 var det førti år siden Europe debuterte med sitt selvtitulerte album, og derifra gikk det bare oppover og oppover – inntil det tryna fullstendig utover 90-tallet. Men i dette millenniet har svenskene kommet sammen igjen og etablert seg som et av Skandinavias største band med en jevn strøm av nye kvalitetsutgivelser.
Cavalera | Schizophrenia
Fjorårets store overraskelse var nyinnspillingene av Sepulturas «Bestial Devastation» og «Morbid Visions». Uten å vanligvis finne noe glede i nyinnspillinger, så var dette så fett at skivene er blitt spilt ganske så ofte. Når «Schizophrenia» ble annonsert tenkte jeg at nå får det vel snart greie seg.
Det kan vel ikke påstås at Okular forhaster seg med sin tredjefødte, betegnende kalt «Regenerate» – hele elleve år har gått siden forrige gang. Det sies jo dog at den som venter osv., og det er da slett ikke uefne greier som avslutter ventinga for de millionene som har sovet i kø, sitrende av forventninger for hva som nå endelig har kommet.
Trondheimspublikummet elsker festivaler, og bare to uker etter Trondheim Rocks og Neon var det duket for Sommerfest ved ærverdige Kristiansten festning like utenfor Trondheim sentrum. Fredag var det kun The Kids og Björn Rosenström som kunne være verdt spalteplass i Norway Rock Magazine, men det fikk vi dessverre ikke med oss, men på lørdag, da var det rom for å strekke ut rockebegrepet litt, når artister som Terje Tysland, Sie Gubba, Violet Road, TNT og DDE entret scenen i solsteika.
Glenn Hughes told us in an upcoming interview that the band wrote the album in under 30 hours. This is not just a supergroup, but a supergroup with superpowers.
Massive Attack refuses to play the ‘legacy band’ card and proved once more their relevance through a carefully curated show, with a clear critique of the world, tailored as a wake up call.
Når svenske Amaranthe er klare med ikke bare et rykende ferskt album, men også en ny Europaturné, griper vi muligheten til å få gitarist og låtskriver Olof Mörck i tale med begge hender.
Dismember har varit ute och spelat live i Europa denna sommar och detta måste ses som en hyllning till de 35 åren som gått sedan de bildades i Stockholm 1988. De är även aktuella med att ha släppt en exklusiv vinylbox som heter ”Historia Mortis” som är limiterad i 1000 ex. Den summerar åtte fullängdare, samt demos + lite rariteter utöver en 36 sidor kul bok med bilder från karriären.
In “Tear It Down” they have attempted something genuinely bold and arguably more ambitious than any of their work to date and succeeded. To be clear, this piece alone warrants listening to this record. Without it, we would have a good record, with strong songwriting, forceful lyrics, and first-rate playing from the band and their guests alike, but add this final piece and the overall impact of the production, and you have something remarkable.
«Man skal ikke mange minuttene ut i «Headless Cross» (1989) før man skjønner at man har å gjøre med et av de sterkeste albumene i bandets katalog. Mystikken, stemningen, tonaliteten, riffene og den tidsriktige mixen skaper en enestående atmosfære som, da den kom, både er perfekt tilpasset samtidens tendenser samtidig som den ivaretar bandets særegenhet.»
Etter å ha ligge i dvale gjennom hele koronatida, hvor vokalist Alex Møklebust var alvorlig syk og fremtiden så litt mørk ut, er det fantastisk å ha Seigmen tilbake. Både på scenen og med det nye albumet «Resonans», deres første siden «Enola» for ni år siden. Det nærmer seg fem år siden jeg så de sist, men i kveld føles det ut som om de aldri har vært borte.
Grappa Musikkforlag Urfremførelsen av «Steamdome III» borget for fjorårets mektigste konsertopplevelse. Siden har man gått og ventet på at fonogramversjonen skal gi svar på: «Var dette virkelig så bra?». Tredje installasjon av trønderens sjangertranscenderende prosjekt forener høykultur med såkalt lavkultur, under Kvernbergs eklektiske tonedialektikk, aksentuert av fiolin og klaviatur. Verket klokker inn på 62 minutter, […]
Trondheim Rocks 2024
Torsdag var det duket for en ny runde Trondheim Rocks på E.C.Dahls Arena i Trondheim, og etter å ha fulgt værmeldinga med argusøyne de siste dagene kunne vi med glede rusle til arenaen i mildt sommervær og masse sol, ihvertfall enn så lenge…
Stage Dolls har holdt det gående i 40 år, og inviterte til kalas i Trondheim Spektrum den første dagen i desember, med et større sceneoppsett enn vi har sett på over 20 år, og da ikke i norsk målestokk. Midt i en hektisk seks dager lang pre-produksjon fikk vi en kjapp audiens hos trioen på Tapperiet scene på Lade i Trondheim.
Rozario – Norske metalguder
Det vrimler ikke akkurat av norske band innen tradisjonell heavy metal som gjør seg særlig bemerket innenlands og/eller utenomskjærs, men det har norske Rozario tenkt å gjøre noe med. Bandet har allerede høstet strålende kritikker fra det store utland for sitt debutalbum “To The Gods We Swear”. Bandet har blitt sammenlignet med Hammerfall, men en kjapp lytt på bandets debut beviser at gjengen har mer å slå i bordet med enn slitne tempelriddere og sløve sverd. Flere fikk også stiftet bekjentskap med det forholdsvis ferske bandet under Geoff Tates siste besøk her til lands. Vi tok en liten prat med to av bandets grunnleggere, gitarist Stein Hjertholm og vokalist David Rosario for å høre hvordan det gikk og mer til.
Fight The Fight | Shah Of Time
Indie Recordings Jeg registrerer at Oslobandet har gjort seg bemerket og gjort det godt siden de slapp sin debut i 2017. Og selv om bandet kan kalles voksne menn, så har jeg i grunn etterlyst nye moderne aktører som lokker de unge til metallen slik at scenen lever videre. Og her tror jeg Fight The […]
Bon Jovi har 40-årsjubileum i år, og på Disney+ kan du i disse dager se en fire episoder og seks timer lang dokumentar som tar for seg bandets historie fra klubber i New Jersey på tidlig 80-tall og helt frem til i dag.
Det finnes band som bare har ett album i seg. Nestor er ikke blant dem. For selv om de nå byr på «mer av det samme» og således ikke presenterer oss for ei spennende skive, er låtene både velformulerte, velspilte og velproduserte.
Gong – Utforskende og utfordrende
Det psykedeliske progrockbandet Gong burde være kjent for mange. Det ble dannet i 1967 av den australske hippien og musikeren Daevid Allen, og de var blant de aller første bandene som spilte det mange karakteriserer som spacerock. En drøss mer eller mindre kjente musikere har sluttet rekkene opp gjennom bandets historie, og selv om Allen døde i 2015, holder bandet det gående etter hans ønske.
Andre dag av We Låve Rock-festivalen på Asker Kulturhus hadde bl. a. navn som A.C.T., Beardfish, Anders Buaas, Seven Impale og Lumsk på plakaten, men grunnet tidsnød og sykdomsforfall i våre rekker rakk vi ikke å få med oss noe annet enn Finlands store sønner i Von Hertzen Brothers, som i følge planen skulle gå på scenen klokken 19:45. Men ting skulle ikke gå etter planen denne kvelden…
Gibson Records Det begynner å høre til sjeldenhetene at en utgivelse fra den behattede stjernegitaristen Slash skaper de største soniske jordskjelvene, selv om det har kommet ganske så gjennomgående anstendige saker fra så vel Slash’s Snakepit som under eget navn og i samarbeid med bl.a. supervokalist Myles Kennedy. Årets slipp er imidlertid første soloskive uten nevnte Kennedy, i stedet har hr. Hudson valgt å gjøre en cover-skive med forskjellige […]
What unfolded was a dazzling, varied, fascinating concoction of 1970s progressive rock and folk, with some ambient and more experimental passages. It was, to be frank, impressive. It was a three-hour set, consisting of three albums in their entirety.
Det var duket for en skikkelig dobbel dose med helnorsk hardrock denne fredagskvelden på John Dee. Trønderbataljonen Stargazer hadde tatt turen til Tigerstaden for å servere sin klassiske hardrock, og for anledningen hadde de invitert med seg Wildnite med tilhørighet et steinkast unna (Lillestrøm) som oppvarmingsband. Det skulle vise seg å bli en riktig så hyggelig kveld med innledningsvis høy partyfaktor som deretter skled ut i en mektig seanse med en av Norges mest oversette vokalister i sentrum.
Det skal innrømmes at hvis Lenny Kravitz ikke hadde hatt en rocka fortid med låter som «Always On The Run» og «Are You Gonna Go My Way» for å nevne noen, så hadde han rett og slett ikke hatt noen plass i Norway Rock Magazine, for mesteparten av dette er ikke spesielt rocka.
Engelskmennene hevder på sin fjortende plate å være uovervinnelige. Joda, det finnes selvsagt større britiske artister, men Demons klassiske melodiøse hardrock har stort sett vært ganske stabil og ganske så trivelig i rundt 45 år. Ikke minst er Dave Hill og hans menn veldig trivelig live. Etter
Dan Reed – Nå uten nettverk
Med låter som «Ritual», «Get To You» og «Rainbow Girl» gjorde Dan Reed Network det godt på slutten av 80-tallet og inn på 90-tallet. Senere ble det stille, og frontmann Dan Reed søkte utfordringer på andre fronter, og også i andre land. Vi fikk en trivelig prat med Reed over en skål med gulasj før hans konsert i Trondheim.
Det har gått ni år siden forrige Slayer-skive, fem år siden Slayer ble oppløst, og fansen har ventet spent på nye livstegn fra thrashgudene. Og nå er omsider debuten fra Kerry King ute. Kan den dempe savnet etter Slayer?
Når Bailltak sparker debutalbumet Finnmark ut på markedet, flerrer musikerne samtidig opp den nordnorske rockehimmelen med kolossal selvtillit. For med fandenivoldske pågangsmot tar Vadsø-bandet, ja nettopp, et solid balletak på lytterne med denne utgivelsen.
Hellbutcher | Hellbutcher
Etter 32 års tjeneste trakk Nifelheim seg tilbake i 2022. Samme år oppsto Hellbutcher, selvsagt frontet av vokalisten med samme navn. Når den selvtitulerte debuten nå slippes er det som om ingenting har skjedd, selv om navn og medlemmer er byttet ut.