Stikkord: Gåte

“She is so talented, so brilliant. She should be singing in Wembley not this Academy.” There was easily sound and force enough to fill that space. Apart from the sheer power of the performance, something just short of brutality, softened by its joy and mischief, the most affecting thing about it was the band’s complete commitment to their material. They did not dodge, they did not soften – or translate – and if this music is to come across to lands where the Norwegian dialects are a kind of unknown music, then it is this authenticity that will carry it as much as the quality of the musicianship.

Jeg har vært der siden dag én, helt siden Sveinung var ungdom og Gunhild var bare et barn har jeg vært der. Fulgt de i tynt og tykt siden den gang, og nå er ikke Sveinung med lenger, Gunhild har blitt voksen – og de er ikke lengre det sjarmerende unge rockebandet med én fot i folk og én fot i rock de en gang var. 

For undertegnede har det for første gang siden 1992 gått et helt kalenderår siden forrige konsertopplevelse, så forventningene da Gåte skulle på i fullt sollys var til å ta og føle på. Resten var opp til bandet selv.

De begynner å bli gjengangere i Oslo, trønderne, noe som dessverre kunne merkes på lokalet da det var langt ifra utsolgt og godt om plassene selv med stengt galleri. Dette kan heldigvis kjapt løses da gjengen må komme seg i studio å gi oss en ny skive.

Du snakker om triumf-ferd trønderne går igjennom akkurat nå. Fra comebacket i fjor med EPen «Attersyn», som sluppet til stående ovasjoner igjennom hele musikk-Norge til en konsertrekke som har kort og greit blåst bort folk land og strand rundt. Og for ikke å glemme albumgjenkomsten «Svevn» som akkurat er utgitt til minst like stående ovasjoner – bortsett fra VG da.