Det siste 8-10 år har det vokst frem en ny førjulstradisjon som snart kan jevnføres med Jul i Skomakergata eller Grevinnen og Hovmesteren – og det er å overvære en Seigmen-konsert siste helga før jul.
Forfatter: Geir Amundsen
I 1992 slapp Go-Go Gorilla sitt eneste album ”Stuck”. Året etter var det slutt. Vokalist Alex Rosén sin rungende latter og stemme har dukket opp i mange sammenhenger senere, men under årets Tons Of Rock beviste han og bandet at det er liv laget for et comeback. Vi møter Alex for en prat om Go-Go Gorillas fremtid og den deilige lyden av fire spors innspillinger.
1349 – Øl og metal
Overskriften skulle være en velkjent kombinasjon for våre lesere. Norges black metal skvadron 1349 tar det litt lenger. Når plate nummer åtte, «The Wolf And The King» slippes, lanseres samtidig bandets tredje øl, “3”.
November 2019 spilte Slayer det som ble annonsert som sin siste konsert. I høst gjøres tre nye konserter. Gitarist Kerry King slår fast at det ikke er snakk om noe comeback. For ham er fokuset bandet Kerry King, som nå slipper debutalbumet «From Hell I Rise».
Deep Purple = Rock1s leg1der
De engelske tungrocklegendene er nå aktive i sitt syvende tiår, og i juli kom deres tjuetredje studioalbum, 56 år etter det første. Vi fikk trommis og eneste gjenværende originalmedlem Ian Paice på tråden for en oppdatering før konsertene i Bergen og Notodden i august.
Da Mayhem slapp «Deathcrush» i 1987 virket Spellemannsprisens hederspris og en viktig plass i norsk musikkhistorie utopisk. Når bandet nå feirer 40 år vet vi betydningen av hva som ble skapt i øvingslokalet på Langhus på midten av 80-tallet. Vi heiser flagget og pynter bløtkaka, og mimrer bandets første tiår med grunnlegger og bassist Necro Butcher og trommeslager Hellhammer.
Da David Coverdale la Whitesnake på is i 1990 og begynte et samarbeid med Jimmy Page (noe som resulterte i en skive, «Coverdale / Page» og syv konserter i Japan før det havarerte), satt resten av Whitesnake igjen med Svarteper. Steve Vai var ikke sen om å gjenoppta solokarrieren og fant en ung og ukjent kanadier ved navn Devin Townsend å leke med, mens det ble stille rundt andre tre – gitarist Adrian Vandenberg, bassist Rudy Sarzo og trommis Tommy Aldridge. Først i 1994 fikk vi livstegn fra dem, med en selvtitulert debutskive fra deres nye band Manic Eden, med ex-Little Caesar-vokalist Ron Young i front. Men i 1994 var verden trollbundet av Seattle og grungen og dørgende uinteressert i klassisk, bluesbasert rock ’n’ roll, uansett hvor bra skiva måtte være, og Manic Eden gikk i graven uten at mange fikk det med seg. Tretti år senere gjenutgis skiva og er for første gang tilgjengelig på både vinyl og på streaming, og vi fikk både Young og Vandenberg i tale om det korte livet til et av de beste bandene de færreste har hørt om. Vi fikk også artige historier om Red Hot Chili Peppers, Slash og… Arnold Schwarzenegger?!?
Cavalera – Tilbake til gutterommet
Det er førti år siden brødrene Max og Iggor Cavalera dannet Sepultura. Ingen av dem spiller i dagens utgave av bandet, men Sepulturas tre første plater er nå nyinnspilt av duoen under navnet Cavalera. Og det nærmeste du kommer et originalt Sepultura kan oppleves på årets Tons Of Rock.
Mr. Big – På siste reis
35 år etter at debutskiva ble sluppet bestemte Mr. Big seg for at tiden var inne for å legge inn årene, og spilte sin aller siste konsert i august 2024. Men før den tid kom det både ny skive, den tiende i rekken med det selvforklarende navnet «Ten», og de besøkte Norge for en konsert på Rockefeller. Vi fikk frontmann Eric Martin på Zoom-skjermen for en kjapp oppdatering på status.
Like sikkert som at en mer eller mindre kjent person må kaste maska, eller at Norges håndballjenter ydmyker sine motstandere betyr en lørdag før jul klassiske norske rockeperler på Sentrum Scene. For tiende gang inntar Rock’n’roll train hovedstaden og innbyr til allsang, klining og nostalgi. Og ikke minst god lun stemning.
Norske Suicide Bombers har siden debuten i 2012 bygd seg opp en trofast fanskare både innenlands og utenlands. Bandet befinner seg i et krysningspunkt mellom sleaze metal og hard rock, og kan vel rett og slett bare kalles et litt utypisk norsk rock ‘n’ roll band. Vi kan kalle det en bastardsønn av Mötley Crüe, W.A.S.P og Hanoi Rocks slik at de som ikke kjenner til bandet får en liten pekepinn.
Du har kanskje ikke hørt om dette bandet, men det er en ekte supergruppe med Eric Martin (Mr. Big), Matt Sorum (Guns N Roses), Jack Blades (Night Ranger) og Japans fremste gitarhelt Tak Matsumoto.
Mannen bak Kanonenfieber kaller seg «Noise». Han er multiinstrumentalist og bandets vokalist, komponist og tekstforfatter, og står for øvrig også bak bandet Non Est Deus. Kanonenfieber spiller med tildekte ansikter for å symbolisere den ukjente soldats grav, en tradisjon av monumenter for å minnes falne soldater.
Det italienske progmetalbandet DGM har lenge ligget og lurt i vannskorpa med solide utgivelser, men hadde frem til nå enda ikke slått ut i full blomst – men denne gang satt den.
Christer Engen – Turbonegers turbo
Chris Summers, the Rolex of drummers eller helt enkelt Christer Engen – kjært barn har mange navn. De siste 30 årene har han vært en kjent og kjær skikkelse i norsk rock. Som del av Turboneger var han kongen av deathpunk i over ti år og levde rockedrømmen. I dag er det lite av både death og punk i musikken hans, men hans nye band Lady Friend oser av kvalitet. Vi tok en lengre prat med Christer om hans mange år i rockens tjeneste.
For et års tid siden slapp Ulver låta «Ghost Entry», gjennom sine egne kanaler, og deretter har det kommet en og annen som nå utgjør Oslobandets trettende plate «Liminal Animals». Nevnte låt åpner ballet, og er en god elektronisk poplåt, slik vi er blitt vant til på Ulvers seneste plater.
Et fullstappet Vulkan Arena, lyd og lys som leverer, et publikum som overrasket på flere måter og et band med non-stop energi ble oppskriften på en ganske så perfekt kveld på Vulkan Arena! Bandet fra Las Vegas viste på mange måter akkurat hvor de var fra.
Tittelen på denne plata er en god beskrivelse av innholdet. Mulitinstrumentalist Justin Greaves har siden 2004 skapt et titalls utgivelser i form av fullengdere og EP’er. Årets slipp er et tilbakeblikk på karrieren hvor tidligere materialet er blitt rearbeidet og spilt inn på nytt.
«One Assasination Under God – Chapter 1» føles ut som en slags dystopisk reise gjennom alle ni låter. Albumet kan gå på repeat og føles tidløst, men moderne på en og samme tid. Marilyn Manson og Tyler Bates har gjort en solid jobb med produksjonen av noe som ryktes til å være noe av det beste bandet har gitt ut i deres karriere.
Konkhra | Sad Plight Of Lucifer
Hammerheart Danskenes platehistorie startet i 1993, og de var tidlig ute med å blande inn groove i death metallen. Death’n’roll elementer har vi også funnet hele veien, noe som har gjort skivene varierte. Og det har vært noe kult gjennom hele karrieren, men samtidig et band som for meg ikke er helt der oppe. Og […]
Nordnorske Pil & Bue har etter hvert blitt kjent for sine energiske opptredener på rockescener rundt om i det ganske land. Og da ryktene begynte å gå om at tospannet hadde et live-album i emning, var spenningen stor om produsent Ariel Sivertsen ville klare å fange det dynamiske lydbildet som vanligvis manes frem når duoen plugger i.
Svenske Blues Pills feirer for tiden sitt nyeste album «Birthday» som kom i august, og turnerer i disse tider Europa med «Happy F*cking Birthday» – en intim klubbturné. Vi er selvsagt tilstede når Blues Pills inviterer til fest på Vulkan Arena, sammen med fans i alle aldre.
Til tross for en ulidelig kulde var det relativt godt oppmøte på John Dee da hovedstaden ventet storfint besøk av kanadiske The Sheepdogs og The Commoners.
To år etter debuten sitter vi med beviset på at supergruppa bestående av ringrevene Jim Matheos, Simon Phillips, Steve Overland og Joey Vera ikke bare var et blaff og engangsprosjekt. Allerede på skivas første spor “Guns And Ammunition” levnes det ingen tvil om at samarbeidet nok en gang har båret velsmakende frukter.
Toxaemia | Rejected Souls Of Kerberus
Til tross for at svenskenes historie starter i 1989, må vi helt frem til 2020 før vi får et album, og nå er oppfølgeren her. Nå er det ikke sånn at bandet har holdt det gående uavbrutt. Første runde varte fra 1989 til 1991, før de tok seg en pause på tjueseks år.
Det ble en hektisk og kostbar midtuke for de som er glad i kanadisk melodisk progrock da først Saga gjestet Rockefeller, og så inntok Mystery Cosmopolite.
Du har kanskje ikke hørt om Lonerider, men «Down In The Dust» er den tredje skiva fra supergruppa som består av drevne musikere fra band som FM, Thunder og MSG – og ikke minst har de en av de få trommisene her i verden som kan påberope seg legendestatus – Simon Kirke fra gigantband som Bad Company og Free.
Som turnetittelen “It Never Ends Tour” skulle tilsi vil sagaen om Saga ingen ende ta, men ting tyder på at alderen i besetningen begynner å sette sine spor. For det var slett ingen selvfølge at kanadierne skulle stå på scenen denne novemberkvelden på Rockefeller.
Greg Howe har i en mannsalder vært en av supergitaristene som bare de mest ihuga gitar-nerd/fantastene har hørt om. Eller om du generelt er bevandret innen jazz fusion. Howe debuterte allerede i 1988 på legendariske Shrapnel Records og siden har det gått slag i slag, både med soloalbum og diverse skiver/prosjekter med en rekke eminente musikere, blant annet Ritchie Kotzen, Dennis Chambers, Stu Hamm, Simon Phillips, Victor Wooten og Tetsuo Sakurai bare for å nevne noen.
Helt siden Mike Portnoys retur til Dream Theater ble annonsert i oktober i fjor, har fansens forventinger vært skyhøye, noe som igjen førte til at det var bortimot utsolgt i Oslo Spektrum denne lørdagskvelden.
Sólstafir | Hin Helga Kvöl
Century Media Da tittelkuttet ble sluppet som første singel tenkte jeg at dette var jammen hardt. Er det en sånn skive? Svaret er nei, bortsett fra tittelkuttet og «Nu Mun Ljosi Deyja». «Hun Andar» som åpner er roligere og slik vi kjenner islenderne fra senere skiver. Stemningsfullt, men like fullt helt på det jevne. «Blakkrakki» […]
Massacre | Necrolution
Agonia Death metal veteranene blåser i trender og relevanse, de ønsker å gå tilbake til sjangerens første tiår, fra 1984 til 1994. Det skal være enkelt, rått, groove og melodi. Når jeg hører på «Necrolution» så vil jeg si oppgaven er bestått. Åpningslåta «Fear Of The Unknown» starter rått og brutalt, i motsetning til tidligere […]
Jeg kan ikke på stående fot ramse opp unge fremadstormende band som kliner til med to kvelder med Rockefeller, hvorav en er utsolgt. Duoen Brenn. har bygget seg opp til å bli et navn som fint klarer dette.
Norske Masheena har siden utgivelsen av sitt debutalbum, «West Coast Hardrock» (2023), høstet lovord i nasjonal og internasjonal musikkpresse. Tidligere i år utkom EP´en «Married To Rock ´N´ Roll», og i skrivende stund er bandet godt i gang med skapelsen av sin andre fullengder. Vi kontaktet Tarjei «El Profesor» Heggernes og Luis «Metalberto» Salomon» for statusrapport, og havnet (riktignok ved hjelp av Zoom) midt i Austin, Texas.
Tribulation | Sub Rosa In Æternum
Så er vi kommet til nok et vendepunkt fra svenske Tribulation. At de beveget seg vekk fra death metal er det over et tiår siden vi erfarte. Denne gangen har ren vokal og tidvis mer poppa låter fått større plass i bandets lydbilde. Musikalsk vet vi at det finnes hardere band, men spesielt det med vokalen er helt nytt.
Etter 25 år med krangel og dop ble The Black Crowes nærmest oppløst på dagen i 2015, men selv om brødrene Chris og Rich Robinson hardnakket hevdet at en gjenforening ikke kom på tale, tok det ikke mer enn fem år før de la ut på turné som The Black Crowes. I 2022 kom cover-EPen «1972», og i år kom omsider «Happiness Bastards», den første skiva med nytt og eget materiale på 15 år. Vi fikk gitarist og lillebror Rich på tråden for en oppdatering på ståa i kråkeredet.
Nachtmystium | Blight Privilege
Lupus Lounge Black metallens største svindler og drittsekk er tilbake, og jeg er usikker på hvor lett det blir for Blake Judd å gjenvinne tilliten hos sine fans. Fans har lært the hard way at man ikke bør forhåndsbestille, eller kanskje overhodet bestille noe som helst direkte fra bandet. Judd skal tilsynelatende være et nytt […]
Trondhjemsbandet Undertakers slipper i disse dager ut sin fullengder Ivory Tower på Fücking North Pole Records, etter å ha levert en serie singler de seneste årene.
Norsk progrock lever i beste velgående, og det kommer til stadighet ny musikk fra kreative sjeler. Airbag har holdt det gående i over 15 år, og er nå klare med sin sjette fullengder. Nysgjerrige som vi er, tok vi en telefon til gitarist Bjørn Riis for å høre litt om hvordan “The Century Of The Self” ble unnfanget.
Etter forrige slipp “Borders” har det gått på skinner for Fay Wildhagen som både har hyllet gamle kjente og deltatt i reality siden sist, og nå er det omsider på tide med ny musikk igjen – nemlig “Let’s Keep It In The Family”. Dette ville vi høre mer om, og ble med det invitert inn til selve sjefskontoret på Warner Music for en kopp kaffe og trivelig prat med Wildhagen selv.
Den finske brødretrioen Von Hertzen Brothers har i en årrekke levert skiver med klassisk rock/prog av høy kvalitet uten å få det store gjennombruddet noe andre steder enn hjemlandet – men kanskje kan deres niende skive «In Murmuration» gjøre noe med det?
Sonic Universe – Sånn er det bare
Vi ble først kjent med Corey Glover da han slo igjennom som vokalist i Living Colour på slutten av 80-tallet. På et rockecruise møtte han Adrenaline Mob-gitarist Mike Orlando, og søt musikk oppsto. Før vi visste ordet av det, var Sonic Universe et faktum, og det måtte vi selvfølgelig nøste opp i. Vi møtte en småtrøtt Corey på Zoom for å få fakta på bordet.
Kens Dojo | Symphony Of Life
Drøye tre år har gått siden gitarvirtuos Ken Ingwersen ga ut musikk under fanen Kens Dojo, men nå er altså “Symphony Of Life” ute, har vi litt å si i så henseende
Avatar – stiger opp i gradene
Etter noen meget vellykkede konserter i “kjelleren” John Dee, samt en nedsabling av en av de store scenene under fjorårets Tons Of Rock har våre svenske sirkusvenner i Avatar endelig tatt steget og flyttet opp til Rockefeller. De solgte like så godt ut kvelden, og ettersom vi var såpass nysgjerrige på hvordan ståa er om dagen fikk vi innpass backstage for en hyggelig passiar med frontfigur og vokalist Johannes Eckerström.
More than 1200 aficionados were gathered at Rockefeller on Thursday night to witness the return (and final visit) of the excellent storyteller Fish in Oslo.
Det er 42 år siden D-A-D ble dannet i København, og man tenker kanskje at de hadde sin storhetstid i årene rundt 1990 med klassikerne «No Fuel Left For The Pilgrims» og «Bad Craziness», for på 2000-tallet spilte danskene på John Dee, og det var lett å tenke at dette var et band på hell. Men her er vi i 2024, og aldri før har D-A-D solgt ut en større sal i Oslo – det var smekk fullt på Sentrum Scene. Er D-A-Ds storhetstid rett og slett nå?
Over tretti år har gått siden Dark Tranquillity platedebuterte og var med på å sette Gøteborgmetalen på kartet. I løpet av årene har mange av de gamle melodiøse death metal-bandene fra byen beveget seg i ulike retninger. Når Dark Tranquillity slipper sitt trettende album «Endtime Signals» er det hardere og mørkere enn på lenge.
Selveste Devin proklamerte i forkant av albumet at dette skulle virkelig bli tunge saker, men nok en gang overrasker han.
Den gamle Koldbrannlogoen er tilbake, og pryder drammensernes fjerde plate «Ingen Skånsel». Vokalist Mannevond forteller hvorfor det har gått elleve år siden forrige plate, «Vertigo» og hvorfor årets slipp er stilmessig slemmere.
Så er omsider svenske Grand Magus endelig klare med sitt tiende album, og hele fem år har det gått siden “Wolf God”. Sjefen sjøl, Janne “JB” Christoffersson, kunne fortelle oss i forrige nummer av blekka at årsaken var manglende motivasjon under epidemien og at ting gikk trått.
På første halvdel av 90-tallet var The September When fra Rogaland et av de virkelig store bandene i Norge, med hit etter hit og turneer land og strand rundt, før det hele sa stopp i 1996.
Det var duket for et skikkelig jubileum og en stor begivenhet på Rockefeller denne lørdagskvelden. Et av norsk ekstrem metal sine største flaggskip, Enslaved, skulle fremføre sitt debutalbum “Vikingligr Veldi” i sin helhet.
House of Lords er ute med sitt 12. album i rekka og er det noe nytt å melde fra den kanten? Neida, James Christian & Co. pøser fortsatt på med sin melodiøse hard rock uten at det hverken imponerer eller skuffer.
Fire år etter deres 2020 album “Lament” gir post-hardcore bandet fra Los Angeles, Touché Amore ut sitt sjette studio album – «Spiral In A Straight Line».
“The Ocean Sleeps Alone Tonight”, det uutgitte soloalbumet Frank jobbet med før han døde i 2023, slippes 11. oktober 2024. I tillegg til å gjøre nye og forhåpentligvis oppklarende intervjuer med et assortert utvalg av hans bandkollegaer (og i dette tilfellet også våpendragere), hørte denne skribenten gjennom intervjuene jeg heldigvis rakk å gjøre med sjefen sjøl – Frank Hammersland himself.
Du kjenner kanskje ikke til bandnavnet, men ikke mange band i verden kan skryte av å ha medlemmer med en heftigere CV enn dette. Her finner man musikere som har bl.a. spilt i Dream Theater, Whitesnake, Angra, Guns N Roses, Asia og Sons of Apollo. Vi fikk vokalist Dino Jelusic på skjermen for en skravlings om den splitter nye skiva «Insanium».
Sandveiss | Standing In The Fire
Noen ganger vil skjebnen ha det til at du ramler over helt ukjente band på en eller annen sosial plattform. Så var tilfellet for min del når det gjelder Sandveiss. Dette bandet kommer fra Canada og er nå klare med sitt andre album, og liker du tung hard rock av den gamle skolen så bør du definitivt sjekke ut dette bandet.
Det er litt påfallende at det i de 32 første årene av Def Leppards eksistens ble det ikke gitt ut en eneste offisiell liveskive, men siden 2011 har vi fått «Mirrorball: Live & More», «Viva! Hysteria», «And There Will Be a Next Time… Live From Detroit» og «Hysteria Live» i tillegg til 5-discs boksen ”The Early Years 79-81” og boksen ”London To Vegas” med to hele nyere konserter i både lyd og bilde.
24 år etter sin forrige konsert har Autopulver litt av hvert å feire på Parkteatret, både musikalsk og personlig.
Mörk Gryning | Fasornas Tid
Season Of Mist Mörk Gryning var et av flere band på selskapet No Fashion som på midten av nittitallet fremmet black metal på den svenske melodiøse måten. På sitt syvende album, deres andre etter comebacket, er det fremdeles lett å høre at disse er svenske. Ja, jeg føler kanskje jeg får en liten reise tretti […]
Forventningene har vært store til denne nye dokumentarserien i tre deler, basert på den strålende boken «Nöthin’ But a Good Time: The Uncensored History of the ’80s Hard Rock Explosion», som tar for seg den LA-baserte hardrocken som dominerte store deler av 80-tallet.
Det er definitivt en solid pakke som inntar Rockefeller denne lørdagen, såpass solid at stedet i dag er utsolgt. Selv om jeg på stående fot ikke kommer på noe større death metal band enn Cannibal Corpse, er jeg likevel litt overrasket over at det er fullt hus.
Sist jeg så Violet Road var på Kristiansten Festning i Trondheim i sommer, under strålende sol og over 20 grader. Denne oktoberfredagen var av det mørkere slaget, med 7 grader og regn, men med forventninger om en trivelig aften på historisk grunn i de gamle lokalene til E.C. Dahls bryggeri skulle det bli vesentlig bedre inne enn ute.
1349 | The Wolf And The King
Oslokvartettens åttende album, tar for seg det fascinerende rundt alkymi. I likhet med foregående skiver er den mørke poesien forfattet av Svartalv. Jeg liker veldig godt «The Infernal Pathway» fra 2019, og synes dette er en god oppfølger, og stilmessig var nok krumspringet fra forgjengeren der igjen større enn det vi hører nå.
Det begynner relativt rolig, men fengende i form av den veldig AC/DC-esque “God Prays To Man” og setter med det tonen for et etterlengtet nytt album fra våre danske venner. “1st, 2nd & 3rd” følger så med litt mer uptempo og viser at D-A-D virkelig fortsatt har noe å fare med. Imponerende med tanke på bandets meget lange fartstid.
Hvis man savner følelsen av å sitte i et kjellerrom med litt for mange plakater av nakne damer, se på “American Pie” og drikke én lunken øl for mye – var dette konserten for deg. Millencolin leverte på nostalgien, og det merkes på publikum også.
Som gammel Yes-fan har jeg selvsagt Steve Howe høyt på listen over mine favorittgitarister. Når det er sagt har jeg derimot et litt mer ambivalent forhold til soloalbumene hans. Til felles med de fleste andre som er eller har vært med i Yes er han best sammen med andre.
Det er ikke å legge skjul på at Apocalyptica plays Metallica er nisje, og det skal heller ikke legges skjul på at folk digger det. 25 år siden de sist var på Rockefeller spiller cello-trioen fra Finland sin Plays Metallica vol.2 til et ganske så fullt Rockefeller.
Det var en kveld for ekte rockefans da Bones Owens og Blackberry Smoke inntok scenen på et utsolgt Sentrum Scene.
Selvfinansiert Baphy er soloprosjektet til trommis og vokalist Thea Ossum. For den hardere fansen har Ossum vært innom Kvesta en liten periode. Ideene til Baphy dukket opp i 2021, og to år senere kom første singel. Nå er det dags for prosjektets første plate, hvor Ossum gjør alt selv. Stilen er symfonisk black metal, og […]
Skid Row | Live In London
Det skulle altså ta 35 år mellom Skid Rows debutskive i 1989 og deres første offisielle liveskive, men omsider er «Live In London» tilgjengelig for fansen, til tross for at den ble innspilt i oktober 2022.
Michael Schenker har vært hissig på jubileumsfeiringene sine de siste år, og i 2024 feirer han at det er 50 år siden han platedebuterte med UFO, og det gjør han med skiva «My Years With UFO».
Hitmaskineriet aka Erik Mårtensson og hans Eclipse fortsetter med full damp og er klare med sitt 11. album i rekka. Som platetittelen tilsier er dette en naturlig oppfølger og forlenger av fjorårets “Megalomanium”, en skive som jevnt over fikk strålende kritikker og ble godt mottatt hos fansen.
Man skulle kanskje tro at det er altfor tidlig for en tidligere Idol-vinner å skrive boken om sitt liv i en alder av 36 år – men Erik Grönwall har opplevd mer enn de fleste andre artister bare kan drømme om.
John Mayall ble født i 1933 og vokste opp Manchester i et såkalt skilsmissehjem, før han flyttet til London. Han blir spesielt husket for alle musikerne han ble en læremester og farsfigur for, men han var selv en pionér. Der snublet han tidlig over bluesen – sjangeren som skulle følge ham resten av livet. I […]
Slomosa operer i en sjanger man kaller «desert rock», men har gjort sin egen vri på det og kaller musikken sin «tundra rock». Som hovedpersonen bak bandet, Benjamin Berdous, selv sier: «En ørken må ikke nødvendigvis være varm. Verdens største ørken er jo Antarktis, så sånn sett er tundraen vår ørken.»
Haken er et av de fremste moderne progressive-metalbandene, og har i løpet av årene bygd opp en imponerende katalog og ikke minst en solid fanskare. Også her til lands. Det var derfor hyggelig å konstatere at kirka var fylt opp med sultne progfans som var klare for hyppige taktskifter, tekniske krumspring og masse progressiv-sjel.
Når plateanmeldelser skal forfattes, foretrekker jeg å ha i hvert fall fem gjennomspillinger. Dessverre er ikke det alltid tilfelle, men denne gangen tror jeg det totale antall avspillinger nærmer seg det tidobbelte, for Jordan Rudess (Dream Theater) har begått et verk jeg ikke har hørt maken til på mange, mange år!
Denne skiva ble først omtalt som en soloskive fra den tidligere UFO-vokalisten Phil Mogg, men som du kan lese i intervjuet vi har i høstnummeret av Norway Rock Magazine, er han ganske klar på at dette er et nytt bandprosjekt, og ikke et soloalbum.
Hva passer vel bedre en regntung lillelørdag enn noen solide doser speed metal? At amerikanske Agent Steel skulle bli norgesvenner førti år uti karrieren tør jeg påstå ingen hadde tippet. Det er under et år siden vi opplevde dem på DFDS, og nå i høst spilles åtte konserter i Skandinavia, hvorav halvparten er i Norge. Både Finland og Stockholm er unnagjort, og kveldens konsert på John Dee er først ut i Norge.
Steve Porcaro er et navn ikke alle har kjennskap til, annet enn etternavnet, som storebror Jeff gjorde kjent fra midt på 70-tallet da han slo seg fram som en av verdens mest brukte studiotrommiser. Steve er en over snittet begavet keyboardist, som gjorde suksess med å dypdykke i alt som kom av synthesizere, lydmoduler, trommemaskiner og digitale hjelpemidler da disse først begynte å gjøre seg gjeldende. Og du har garantert hørt han på utallige plater og filmmusikk, og ikke minst står han bak en av Michael Jacksons største hits; “Human Nature”. Vi fikk en lang og særdeles informativ prat med Steve om familien Porcaro, studiolivet i Los Angeles, og hva vi kan forvente av musikk fra ham framover.
Tre av verdens ypperste musikere samlet seg for ti år siden og spilte inn det selvtitulerte debutalbumet «The Winery Dogs», og jaggu har de ikke klart å holde det gående i rykk og napp siden. I februar 2023 kom skiva med det oppfinnsomme navnet «III» som på snedig vis avslørte at dette var trioens tredje skive, og i oktober stoppet Billy Sheehan, Mike Portnoy og Richie Kotzen innom Rockefeller i Oslo. Vi benyttet anledningen til å kjøre sistnevnte til veggs på bakrommet for å blant annet finne ut hvilke andre store band han nesten har blitt medlem av i løpet av karrieren. Du vil nok bli overrasket!
PIAS Nye Nick Cave-album har gjennom de siste tre, fire tiårene blitt møtt med stående ovasjoner i musikkpressen. Det er ikke rart, ettersom nivået på Caves låter, tekster og uttrykk har vært høyt, stundom skyhøyt. «Wild God», som nylig ble sluppet, må – estetisk – betraktes som en forlengelse av hans post Grinderman-produksjon. Det vil si etter de voldsomme, noe […]
Torsdag 28. juni 1990 ble Per Bergersen skutt og drept av en kamerat. Seks måneder senere utga Røros Fritidsklubb albumet «PB», som samlet brorparten av 29-åringens etterlatenskaper, med lovnad om at materialet aldri ville gjenutgis. Imidlertid er fascinasjonen og beundringen for Bergersens kunstneriske meritter blitt såpass stor, at boken om plata, lansert under Norske Albumklassikere-vingnetten, hamrer seg inn på bestselgerlistene landet over.
Chris Holmes er for tiden ute på en skandinavisk turné med gamle WASP-klassikere, og i går var det Oslo som fikk oppleve legenden fra Hollywood.
Bak initialene DMJ finner vi Nick D´Virgilio (Spock’s Beard, Mr. Big Big Train), Neal Morse (Spock’s Beard, Transatlantic, Flying Colors) og Ross Jennings (Haken). De ga ut debutalbumet “Troika” i 2022, mens oppfølgeren “Sophomore” så dagens lys i november ‘23. Vi ringte opp D´Virgilio på Zoom, og fikk prata litt om DMJ, så vel som Big Big Train og hans inntreden i Mr. Big.
Siden 1995 har Jens Johansson vært fast inventar i det finske power metal-bandet Stratovarius. Men karrieren startet ikke der. Få om noen keyboardister kan vise til en like imponerende merittliste som svensken.
Det er jammen gått elleve år siden «Vertigo», drammensernes tredje plate. En plate som var litt annerledes. Mer moderne produksjon og mer eksperimentell. Låtene «Totalt Sjelelig Bankerott» og ikke minst «Drammen» står seg godt de, men jeg foretrekker helst min Koldbrann mer rått og skittent. Og det får vi denne gangen.
Vil du ha et nytt og bra Yes-album med Jon Anderson som vokalist, sa du? Vær så god, her har du nettopp det. Dette er så nært gammel Yes som du kan komme i disse dager.
Sonata Arctica slapp i mars sitt nye album «Clear Cold Beyond», og vi snakket med vokalist Tony Kakko om albumet og hvordan prosessen med å finne tilbake til gamle Sonata Arctica har gått for seg.
Midgardsblot 2024
Ved Midgard Vikingsenter er det arrangert Midgardsblot siden 2015, men festivalen har opphav i arrangementet Eidsivablot fra 2014. De har altså holdt på like lenge som Tons of Rock, men appellerer til et litt annerledes publikum. Norway Rock Magazine tok turen til Borre i Vestfold for å vandre blant vikinger i noen dager.
Keane @ Pstereo 2024, Trondheim
Det begynner å bli en stund siden britiske Keane ble diskutert her til lands. Det fleste har nok allikevel et forhold til 2004s «Hopes And Fears», og ikke minst til låter som «Everybody´s Changing» og «This Is The Last Time». Hele Pstereo-festivalen syntes å stå foran Elvescenen da Keane sparket i gang som fredagens headliner. Stemningen var også følbart god gjennom de cirka seksti minuttene bandet holdt på.
Susanne Sundfør er blant de artistene som det i senere år har vært spennende å følge. Dette skyldes naturligvis den høye kvaliteten på det musikalske som alltid kommer fra den kanten, men Sundfør er også en kreativ, nysgjerrig og driftig kunstner, noe som gjør henne akkurat passe uforutsigbar.
Jack Russell var mest kjent som vokalist og frontmann i Los Angeles-bandet Great White, som ga ut sin debut i 1984, og hadde sin storhetstid på siste halvdel av 80-tallet med skivene «Once Bitten» og «…Twice Shy». Nå er boken om hans ville liv ute.
Det er en rar setning å si at et band er så variert at du vet hva du får. Men dette stemmer egentlig bra med Dark Tranquillity.
Ulvehunger | Retaliation
Darkness Shall Rise De tidligere Disgusting gutta L.J. Balvaz og K.B. Fletcher har fått med seg Frost på trommer og Anders Odden på bass og spilt inn debuten «Retaliation» i sistnevntes studio i Råde. Østfold hadde en levende death metal scene rundt 1990, og det sitter nok noe Østfold i 1990 her. Kanskje naturlig hvis […]
De svenske ridderne er tilbake med sitt 13. album i rekka og har de fortsatt kvasse sverd i slira? Både ja og nei. Her er det fint lite som overrasker, men det gjør ikke skiva til noe makkverk av den grunn.
Det er faenmeg ganske så godt gjort å polarisere rockmassene slik Tobias Forge og hans Ghost nå i snart 15 år har lekt seg til. Det er borti umulig å i lengden forholde seg nøytralt til dette teatralske poprocksirkuset som stadig leverer hardrock med nært penetrerende catchy hooks.
Dette er Blues Pills’ fjerde album, og deres andre album uten gitarist Dorian Sorriaux. Bandet har alltid fokusert mye på psykedelisk bluesgitar, selv etter at Sorriaux sluttet, men de har samtidig utvidet og polert sitt sjangermessige repertoar.
35 åtter sin debutskive er Mr. Big på sin avskjedsturné, og inntok Oslo og Rockefeller en varm sommerkveld tre uker før det som skal være deres aller siste konsert, på en festival i Romania.