NORWAY ROCK MAGAZINE
Svenske Blues Pills feirer for tiden sitt nyeste album «Birthday» som kom i august, og turnerer i disse tider Europa med «Happy F*cking Birthday» – en intim klubbturné. Vi er selvsagt tilstede når Blues Pills inviterer til fest på Vulkan Arena, sammen med fans i alle aldre.
Til tross for en ulidelig kulde var det relativt godt oppmøte på John Dee da hovedstaden ventet storfint besøk av kanadiske The Sheepdogs og The Commoners.
Det ble en hektisk og kostbar midtuke for de som er glad i kanadisk melodisk progrock da først Saga gjestet Rockefeller, og så inntok Mystery Cosmopolite.
Som turnetittelen “It Never Ends Tour” skulle tilsi vil sagaen om Saga ingen ende ta, men ting tyder på at alderen i besetningen begynner å sette sine spor. For det var slett ingen selvfølge at kanadierne skulle stå på scenen denne novemberkvelden på Rockefeller.
Greg Howe har i en mannsalder vært en av supergitaristene som bare de mest ihuga gitar-nerd/fantastene har hørt om. Eller om du generelt er bevandret innen jazz fusion. Howe debuterte allerede i 1988 på legendariske Shrapnel Records og siden har det gått slag i slag, både med soloalbum og diverse skiver/prosjekter med en rekke eminente musikere, blant annet Ritchie Kotzen, Dennis Chambers, Stu Hamm, Simon Phillips, Victor Wooten og Tetsuo Sakurai bare for å nevne noen.
Helt siden Mike Portnoys retur til Dream Theater ble annonsert i oktober i fjor, har fansens forventinger vært skyhøye, noe som igjen førte til at det var bortimot utsolgt i Oslo Spektrum denne lørdagskvelden.
Critically acclaimed English singer-songwriter Frank Turner, one of the hardest gigging musicians in the world, returned to Oslo with the Sleeping Souls. This writer has never seen a Rockefeller crowd bounce so much with joy.
It was a good humoured, positive concert, full of great atmosphere, a warm bond between artist and audience, and strong performances of a well-chosen and well-ordered set list. Some might bemoan the lack of Alter Bridge songs on the list, but for the undersigned it showed the quality of the latest material and Kennedy’s catalogue overall that he does not need to lean on that. So, we’ll say “well played”.
Kvelertak reiser ut igjen på turné, først i Norge og så i Europa i februar, nå som et band på fem og med uttalt uviss fremtid.
Jeg kan ikke på stående fot ramse opp unge fremadstormende band som kliner til med to kvelder med Rockefeller, hvorav en er utsolgt. Duoen Brenn. har bygget seg opp til å bli et navn som fint klarer dette.
Kun fire år etter deres debutalbum “Escape” kom ut, headliner metalcore bandet fra Berlin sin første konsert i Oslo. John Dee var kanskje ikke fullt, men med alle gjester så nære scenen som mulig og en moshpit gjennom hele konserten kan man ikke klage på stemningen denne kvelden.
Tre storheter innen svensk melodisk deathmetal møter et Oslo Spektrum fylt av forventningsfulle nordmenn. Blir det en svorsk suksess-aften, eller en overdose av baconcrisp, dispenserbrus og søte brødre?
More than 1200 aficionados were gathered at Rockefeller on Thursday night to witness the return (and final visit) of the excellent storyteller Fish in Oslo.
Det er 42 år siden D-A-D ble dannet i København, og man tenker kanskje at de hadde sin storhetstid i årene rundt 1990 med klassikerne «No Fuel Left For The Pilgrims» og «Bad Craziness», for på 2000-tallet spilte danskene på John Dee, og det var lett å tenke at dette var et band på hell. Men her er vi i 2024, og aldri før har D-A-D solgt ut en større sal i Oslo – det var smekk fullt på Sentrum Scene. Er D-A-Ds storhetstid rett og slett nå?
lørdag 19. oktober Rent umiddelbart føler man på en skuffelse over at Madder Mortem – et av Norges beste band i over tjue år – ikke tilbys større scenelokasjon enn Fru Lundgreens. For den uinnvidde er dette en aldeles utmerket ølkjeller, men med klare kapasitetsutfordringer. Hva man imidlertid glemmer fra tid til annen er at […]
På første halvdel av 90-tallet var The September When fra Rogaland et av de virkelig store bandene i Norge, med hit etter hit og turneer land og strand rundt, før det hele sa stopp i 1996.
Det var duket for et skikkelig jubileum og en stor begivenhet på Rockefeller denne lørdagskvelden. Et av norsk ekstrem metal sine største flaggskip, Enslaved, skulle fremføre sitt debutalbum “Vikingligr Veldi” i sin helhet.
It was indeed a Crowded House, with seven musicians on stage at the start of the New Zealanders’ two-hour set. Apart from Neil Finn, among the current cast are Liam Finn on guitar and Elroy Finn on drums, and long-standing collaborator Mitchell Froom on keyboards. Otherwise, bassist Nick Seymour, now looking every bit the elder statesman of indie rock, is the sole surviving member.
24 år etter sin forrige konsert har Autopulver litt av hvert å feire på Parkteatret, både musikalsk og personlig.
Det er definitivt en solid pakke som inntar Rockefeller denne lørdagen, såpass solid at stedet i dag er utsolgt. Selv om jeg på stående fot ikke kommer på noe større death metal band enn Cannibal Corpse, er jeg likevel litt overrasket over at det er fullt hus.
Sist jeg så Violet Road var på Kristiansten Festning i Trondheim i sommer, under strålende sol og over 20 grader. Denne oktoberfredagen var av det mørkere slaget, med 7 grader og regn, men med forventninger om en trivelig aften på historisk grunn i de gamle lokalene til E.C. Dahls bryggeri skulle det bli vesentlig bedre inne enn ute.
We Låve Rock bød på en progaften på Cosmopolite i Oslo, hvor Beardfish og Big Big Train sto på plakaten. Til tross for at det ikke var utsolgt, klarte de fremmøtte å fylle lokalet med energi og entusiasme gjennom hele kvelden.
The Australia four-piece came to a very well-attended Parkteatret on a cool Sunday evening, for the first time since 2018. It was a lively and mostly aged under 40 crowd of devoted fans or as Grey quipped, “prog nerds”.
Hvis man savner følelsen av å sitte i et kjellerrom med litt for mange plakater av nakne damer, se på “American Pie” og drikke én lunken øl for mye – var dette konserten for deg. Millencolin leverte på nostalgien, og det merkes på publikum også.
Det er ikke å legge skjul på at Apocalyptica plays Metallica er nisje, og det skal heller ikke legges skjul på at folk digger det. 25 år siden de sist var på Rockefeller spiller cello-trioen fra Finland sin Plays Metallica vol.2 til et ganske så fullt Rockefeller.
Det var en kveld for ekte rockefans da Bones Owens og Blackberry Smoke inntok scenen på et utsolgt Sentrum Scene.
I disse dager er Sonata Arctica på turné med sitt nyeste album ”Clear Cold Beyond” som ble sluppet 8. mars i år, og nå har turen endelig kommet til hovedstadens Vulkan Arena. Høsten har meldt sin ankomst, men selv om høstlufta er både kald og utrivelig, har mange metalglade mennesker fra fjern og nær tatt turen for å oppleve ikke bare Sonata Arctica (Finland), men også Serious Black (Tyskland), Tungsten (Sverige) og Firewind (Hellas).
Det var duket for en ganske så blågul melodisk metalaften på Parkteatret denne søndagskvelden med Evergrey og CyHra på scenen.
September in Oslo is time for by:Larm, a music conference and festival where new and unknown bands can introduce themselves to a wider audience. We went along on Friday night to check out the unorthodox Oslo band Rosa Faenskap at Vulkan Arena, who claim to be a declaration of love for – as well as a declaration of war against – black metal itself.
Haken er et av de fremste moderne progressive-metalbandene, og har i løpet av årene bygd opp en imponerende katalog og ikke minst en solid fanskare. Også her til lands. Det var derfor hyggelig å konstatere at kirka var fylt opp med sultne progfans som var klare for hyppige taktskifter, tekniske krumspring og masse progressiv-sjel.
Hva passer vel bedre en regntung lillelørdag enn noen solide doser speed metal? At amerikanske Agent Steel skulle bli norgesvenner førti år uti karrieren tør jeg påstå ingen hadde tippet. Det er under et år siden vi opplevde dem på DFDS, og nå i høst spilles åtte konserter i Skandinavia, hvorav halvparten er i Norge. Både Finland og Stockholm er unnagjort, og kveldens konsert på John Dee er først ut i Norge.
Chris Holmes er for tiden ute på en skandinavisk turné med gamle WASP-klassikere, og i går var det Oslo som fikk oppleve legenden fra Hollywood.
Ved Midgard Vikingsenter er det arrangert Midgardsblot siden 2015, men festivalen har opphav i arrangementet Eidsivablot fra 2014. De har altså holdt på like lenge som Tons of Rock, men appellerer til et litt annerledes publikum. Norway Rock Magazine tok turen til Borre i Vestfold for å vandre blant vikinger i noen dager.
Det begynner å bli en stund siden britiske Keane ble diskutert her til lands. Det fleste har nok allikevel et forhold til 2004s «Hopes And Fears», og ikke minst til låter som «Everybody´s Changing» og «This Is The Last Time». Hele Pstereo-festivalen syntes å stå foran Elvescenen da Keane sparket i gang som fredagens headliner. Stemningen var også følbart god gjennom de cirka seksti minuttene bandet holdt på.
Jeg har vært der siden dag én, helt siden Sveinung var ungdom og Gunhild var bare et barn har jeg vært der. Fulgt de i tynt og tykt siden den gang, og nå er ikke Sveinung med lenger, Gunhild har blitt voksen – og de er ikke lengre det sjarmerende unge rockebandet med én fot i folk og én fot i rock de en gang var.
It was a lush and enveloping set, warmly enjoyed by a large crowd, some of whom were at Øyafestivalen in 2004 to see Euroboys, and some of whom were not even born then. The band had men, women, boys and girls of all ages smiling in the sun.
An impressive and accomplished set from the inventive five-piece from Tromsø.
The perfect balance between chaotic and controlled, between feral and finesse, Julie Christmas delivered one of the best sets of this year’s Øyafestivalen with her uncompromising artistry.
The National were back at Øyafestivalen to promote their two most recent albums First Two Pages of Frankenstein and Laugh Track, released back-to-back in 2023. This was a brilliant performance from a band who seem to be back at the peak of their career.
Thirteen years after their last visit, Britpop icons Pulp made their grand return to Oslo as part of their ‘’This is what we do for an Encore’’ tour. This is certainly a nice catch for Øyafestivalen as they have been featuring, over the last few years, some of the best spearheading British pop bands from the 90s.
35 åtter sin debutskive er Mr. Big på sin avskjedsturné, og inntok Oslo og Rockefeller en varm sommerkveld tre uker før det som skal være deres aller siste konsert, på en festival i Romania.
Our Swedish friends from Europe are on the road with Deep Purple by way of support in Bergen on 3 August, so it was perfectly natural for them to step in and step up when TNT had to pull out of the wind-down slot on Friday 2 August at Notodden Blues Festival. “Wind-down slot”. Well, no.
In the “Blues City” of Notodden, where this friendly and vibrant festival takes over the town each year, showcasing local and international talent across the spectrum of blues and blues-inspired music, it was completely fitting that the headline act on the warm Friday night was our current cover star, Deep Purple, one of the flag-bearers for blues-inspired hard rock.
På tidlig 90-tall virket det som om Sons of Angels skulle bli den neste store musikalske eksportartikkelen fra Norge, men grungen sparket vekk stolen bandet satt på, og plateselskapet så null poeng i å markedsføre den selvtitulerte debutskiva, som nå har fått kultklassikerstatus.
At Gåte skulle stå for en fullkommen robinsonade i progressiv folkrock burde ikke forbløffe, men jeg trodde nok ikke at bandet, tjue år etter «Iselilja», ville være i sitt livs slag, både individuelt og kollektivt.
Endelig har sommerværet returnert til hovedstaden, og sola skinner fra skyfri himmel over Sentrum Scene i Oslo. Likevel er det tilsynelatende mange som velger å ofre iskalde utepils i sola for Flogging Molly, og jeg er en av dem.
Toto har gjestet Norge mange ganger de siste årene, og denne gangen var det By The Border-festivalen i Halden som fikk æren av å ta imot californierne. Vi satte kursen til grensetraktene for å høre hva denne utgaven av Toto hadde å by på, og vi hadde en overraskelse i vente…
Tirsdag 02. juli 2024 Yngwie är i toppform och gästar sitt forna hemland och hittar till Uppsala. Det är 40 år sedan första albumet som soloartist kom i form av ”Rising Force” – ett neoklassicistiskt inslag med inledande två klassikerna ”Black Star” och ”Far Beyond The Sun”. Detta firas av med en jubileumsturné som sträcker […]
Du trodde kanskje vi i redaksjonen trengte ei bittelita pause etter fire dager med full rockefestival og påfølgende såre lemmer og øresus? Å neida! Ikke når The Dropkick Murphys kommer til byen, midt i mellom festivaljobber – for da er det bare å stille opp med nykvesset blyant og blanke ark, klare for fest.
Det var tiårsjubileet til festivalen vi har blitt veldig glade i her til lands, og nå har de vokst seg såpass store at selveste Metallica stod på plakaten. Og jada, vi ble like solbrente som sist – og ikke var det like mye nedbør som sist heller, selv om været raslet med sablene rett etter Tool hadde gjort jobben sin. Men hvordan var opplevelsen egentlig? Jo, det kan du lese om her!
By the Pond er en ny festival i Sandefjord, og sånt kan fort bli litt hit or miss i en by der majoriteten av innbyggerne heller vil ta selfies i båtkortesje og skråle med til låtene av «han-dærre fra de dærre» i byens revytelt enn å dra på konsert. Nå skulle det imidlertid vise seg at det både var godt besøkt og en løs og ledig stemning i Bugården denne sommerkvelden. Værgudene smilte, og det hele lå an til å bli rett så trivelig.
Lørdag 22. juni Dette skulle også ha vært en diskurs vedrørende Beth Harts unike posisjon i dagens ekspanderte blueslende; hun sparket i gang Nidaros Blues 2024 torsdag 20. juni, men grunnet usignerbare fotokontrakter velger vi å ikke omtale det som for ordens skyld ble en grunnvollrystende maktdemonstrasjon. Siste halvdel av Beth Harts sett sto til […]
Where has the time gone since last year’s Download festival epic four day event to celebrate its 20 year anniversary? Andy Copping, the boss for Download Festival, revealed recently that the 2024 festival was “the hardest year to secure a line-up”, having had to approach 21 bands in order to secure eventual headliners. These difficulties were […]
Since its inception in 1992, Sweden Rock Festival has been one of Europe’s most popular rock festivals, and this year’s main headliner attractions were Judas Priest, Alice Cooper and Journey.
Trondheimspublikummet elsker festivaler, og bare to uker etter Trondheim Rocks og Neon var det duket for Sommerfest ved ærverdige Kristiansten festning like utenfor Trondheim sentrum. Fredag var det kun The Kids og Björn Rosenström som kunne være verdt spalteplass i Norway Rock Magazine, men det fikk vi dessverre ikke med oss, men på lørdag, da var det rom for å strekke ut rockebegrepet litt, når artister som Terje Tysland, Sie Gubba, Violet Road, TNT og DDE entret scenen i solsteika.
Massive Attack refuses to play the ‘legacy band’ card and proved once more their relevance through a carefully curated show, with a clear critique of the world, tailored as a wake up call.
Etter å ha ligge i dvale gjennom hele koronatida, hvor vokalist Alex Møklebust var alvorlig syk og fremtiden så litt mørk ut, er det fantastisk å ha Seigmen tilbake. Både på scenen og med det nye albumet «Resonans», deres første siden «Enola» for ni år siden. Det nærmer seg fem år siden jeg så de sist, men i kveld føles det ut som om de aldri har vært borte.
Torsdag var det duket for en ny runde Trondheim Rocks på E.C.Dahls Arena i Trondheim, og etter å ha fulgt værmeldinga med argusøyne de siste dagene kunne vi med glede rusle til arenaen i mildt sommervær og masse sol, ihvertfall enn så lenge…
Andre dag av We Låve Rock-festivalen på Asker Kulturhus hadde bl. a. navn som A.C.T., Beardfish, Anders Buaas, Seven Impale og Lumsk på plakaten, men grunnet tidsnød og sykdomsforfall i våre rekker rakk vi ikke å få med oss noe annet enn Finlands store sønner i Von Hertzen Brothers, som i følge planen skulle gå på scenen klokken 19:45. Men ting skulle ikke gå etter planen denne kvelden…
What unfolded was a dazzling, varied, fascinating concoction of 1970s progressive rock and folk, with some ambient and more experimental passages. It was, to be frank, impressive. It was a three-hour set, consisting of three albums in their entirety.
Det var duket for en skikkelig dobbel dose med helnorsk hardrock denne fredagskvelden på John Dee. Trønderbataljonen Stargazer hadde tatt turen til Tigerstaden for å servere sin klassiske hardrock, og for anledningen hadde de invitert med seg Wildnite med tilhørighet et steinkast unna (Lillestrøm) som oppvarmingsband. Det skulle vise seg å bli en riktig så hyggelig kveld med innledningsvis høy partyfaktor som deretter skled ut i en mektig seanse med en av Norges mest oversette vokalister i sentrum.
Da har jammen bandet som startet den norske black metal-bølgen holdt på i førti år. Nå gikk det noen år før drap og kirkebranner ble en del av norsk musikkhistorie, og vi med (den gang) langt hår og skinnjakke måtte tåle litt flere blikk enn normalt, og svare på svært mye rart.
Det var med stor forventning man ankom Oslos storstue denne vårkvelden der lufta endelig hadde fått en levelig temperatur. Forrige gang jeg så de nedsablet de nemlig en stakkars skribent med fullstendig live tegnefilm-show basert på “Post-Apocalypto” så de sterkeste superlativer og høyeste terningkast mulig ble liggende igjen som en list som er tilnærmet umulig og nå opp til, ikke minst toppe.
Petter Carlsen leverer til vanlig lavmælt popmelankoli, men med duo-prosjektet Pil & Bue, som debuterte for ganske nøyaktig 10 år siden, skrus energinivået opp ganske mange hakk.
Fredag 22. mars 2024 Det var duket for en skikkelig vennskapskamp i hard rock og heavy metal mellom Norge og Sverige denne vårlige fredagskvelden i Oslo. Arenaen var Vulkan Arena og det skulle bli en riktig så frisk og innholdsrik kamp med høyt tempo og intensitet fra både det svenske og norsk/italienske laget. Et fullstendig […]
Svenske Soen har sakte men sikkert bygd opp en solid fanskare over hele verden med sin melodiøse progressive metal. Rockefeller var startskuddet for bandets fortsettelse av “Memorial Tour” (som startet i fjor) og selvfølgelig en ære for oss nordmenn at bandet valgte Rockefeller som startskuddet for årets turné etter et lite avbrekk. Men ble det en nervøs første etappe med full overtenning og rusk i maskineriet eller en svensk parademarsj?
Det er ikke ofte man kan si «Ok, da stikker jeg i kirka» uten sarkastiske motiver, men det bærer all verdens mening at Hitra-fødte Sara Fjeldvær holder plateslippfrest i Bakke kirke, som i likhet med øvrige såkalte gudshus utlever sitt makspotensiale når de får beramme live-musikk.
Det lå til rette for en hardslående og melodiøs kveld på John Dee i Oslo, da to av norsk tungrocks nye kometer, Invasion og Rozario, stod på samme scene.
Banned From Utopia så dagens lys i 1994, og har hele tiden bestått av musikere fra Frank Zappas mange band fra sytti- og åttitallet, assistert av noen “utenforstående”.
It was the celebration of ten years of the Progheads virtual community, by now going strong with thousands of members. So, they gathered around the bar and the Belleville stage to toast their continuity, jo, bare for å bli med. What better way to cap off the evening than a set from Norway’s finest progressive rock ensemble – Wobbler.
Når svenske Amaranthe, er ute på ny turné og har med seg både britiske Dragonforce og moldoviske Infected Rain til et utsolgt Sentrum Scene, er NRM selvfølgelig på plass for å sjekke ut det nye sceneshowet og dele opplevelsen.
Gnistene fløy og røyken lå tung da Battle Beast inntok scenen på Rockefeller, og satte punktum for en heidundrende kveld i power metal-ens tegn.
24. februar 2024 Historiens første NidaRock gikk av stabelen på Tapperiet Arena i Trondheim lørdag kveld, i bygget som ligger på Dahls Arena, der Trondheim Rocks ble avholdt i fjor, med en ny runde i sommer. Passende nok avholdes altså disse festivalene i og ved de gamle lokalene til E.C. Dahls bryggeri, for alle vet […]
On a pretty dreary night, a not-so-modest crowd of rockers braved the rain-tripping ice and made their way down to Rockefeller for some old fashioned, re-invigorated ‘70s style rock, courtesy of Dirty Honey, from Los Angeles y’all.
Når Tony Harnell er tilbake som vokalist for legendariske TNT, er det bare å kjenne sin besøkstid og møte opp på Rockefeller – og akkurat det hadde hardrockfans fra hele landet gjort.
Det er befriende at det fortsatt i 2024 fungerer særdeles godt å bare plugge gitarer og bass inn i ampene og bare rocke. For det var nettopp dét Dregen & Co gjorde denne senvinters-søndagen i Oslo by.
Når Wig Wam spiller sin første headlinerkonsert i Oslo på 19 år, kan verken snø, is eller kulde kan stoppe norske rockefans fra å dra på konsert på Rockefeller midt på kaldeste vinteren. Glitz and glam, here we come!
Sivert Høyem starter beskjedent turneen i alle konsertarenaers mor, nemlig Operaen, og det på selveste morsdagen. To konserter samme dag, og vi var der for å sjekke tempen på premieren.
19 år etter at de ble oppløst gjør Bærumsbandet Span, med Jarle Berhoft i spissen, comeback med to konserter på Rockefeller, og i sommer skal de spille på Tons Of Rock.
Etter å ha spilt på John Dee et par ganger var omsider svenske Avatar klar for å ta steget opp i andre etasje, og solgte like godt ut Rockefeller i samme slengen. Kanskje konserten på Tons Of Rock i fjor ga dem skikkelig medvind her til lands? Vi var spente på hvordan dette ville fortone seg på en større innendørs scene.
Bandet har jeg hatt et stort forhold til siden slutten av 90-tallet men aldri fått se, så nå var det endelig på tide. Og de låt akkurat så fett og fint som forventa. Det som kjennetegner gjengen er at de både kan trøkke ned gassen og rocke fletta av de fleste, men også bremse og spille vakkert der det trengs.
Udo Dirkschneider og resten av bandet hans har vært flere ganger i Stavanger og har blitt godt tatt imot hver gang. Denne kvelden var intet unntak, og det er bortimot fullt i salen når bandet kommer ut og sparker i gang «Touchdown»-turneen.
Fiolinist Halse kunne fortelle et lydhørt publikum at det var på NTNUs jazzlinje i Trondheim at hun håndplukket sine favorittmedmusikanter. Kvintettens medlemmer har mange jern i ilden, men som Tuva Halse Quintet oppføres egenkomponert materiale i driftig mellomværende av jazz, klassisk, pop og nordisk folkemusikk.
Det var duket for en dobbelt headliner på Sentrum Scene, nemlig Gloryhammer og Beast in Black som andre stopp på deres «Glory and the Beast»-turné, med Brothers of Metal som oppvarmingsband.
Det finnes ikke mange band i Norges kongeriket som til de grader kan gjøre hva faen de vil og likevel høste publikums uforbeholdne aksept og elsk. Idet duoen Sæther og Ryan, pluss bestekompis Reine Fiske og vikarierende slagkraft Ingvald Vassbø bjeller jula inn på Byscenen står angjeldende musikere i prinsippet fritt til å presentere rein Greatful Dead-fleinsopp eller akustisk pop; de gjør naturligvis begge deler.
Det var nesten en ren minimetalfestival som inntok Vulkan denne mandagskvelden, med hele fire band på plakaten. God valuta for pengene med andre ord.
The sold out crowd were packed tightly in the venue, elbow to elbow, in anticipation of Extreme’s performance. There was not a spare space anywhere, and some people had to stand on the stairs that lead to the balcony. This is a band that are still fresh, still relevant, and this was evident from the moment they stepped on stage and throughout their two hour set.
The band were on top form, despite their time apart. It was the only way. “Welcome to Defiance” particularly showed it. Floyd London handled the supple bassline with nimble fingers. Warwick’s vocals were strong and clear, here as throughout. Guitarist Andy “Tantrum” McCafferty delivered the edgy and unconventional guitar solo with ease, as he had with all the other solos, long and short, throughout the set. Stump Monroe on drums did not miss a beat throughout the set.
Kiss har vært ute på avskjedsturné i flere år, og avsluttet karrieren med bomber og granater, akkurat som vi er vante med, hjemme i New Yorks Madison Square Garden med to konserter fredag og lørdag denne helga. Bandet hadde nærmest tatt over byen de siste dagene, med blant annet pop-up-butikker og diger lyssetting av The Empire State Building. Bandets aller siste konsert ble filmet og sendt direkte på nett via ppv.com, der fans som ikke var til stede i New York kunne følge med fra sofaen.
Det er snart advent, og kulda har satt sitt grep over Oslo i denne førjulstida. Og da behovet for å komme lengst mulig unna Mariah Carey og Wham! musikalsk melder seg tradisjonen verdig som sterkest, stilte både Sugarcane Hangover og Cocktail Slippers seg villig opp til å blåse denne dømrade julemusikken bort til 2024. Her skulle det rockes!
Det var ikke bare en feiring av Stage Dolls i Trondheim Spektrum fredag kveld – det var en feiring av trønderrocken, der bandet har vært sterkt deltakende i 40 år. Dette var en festkveld vi har ventet på lenge, for det var bebudet en konsert for historiebøkene.
Onsdag 22. november 2023 Når blader og nettsteder som skriver om hardrock- og/eller prog kårer de fremste konseptalbumene gjennom tidene, ligger alltid Queensrÿches «Operation: Mindcrime» nær toppen av lista. Vokalist Geoff Tate har vært ute av bandet i over 10 år, etter et mildt sagt stygt brudd. Som en del av skilsmisseoppgjøret mellom Tate og […]
Er du av typen som hater denne forbanna møkkatida av året? Der det er mørkt, vått og kaldt – og ikke minst, snø? Da er vi to, men da er det ekstra godt at vi har prinsipper som konserter der vi kan krype inn ifra årstidene våte og kalde og varme oss opp med litt god rock. Og få, om noen, til å få opp varmen bedre enn kanadiske Danko Jones vet ihvertfall ikke undertegnede om, så her var det virkelig håp om å glemme årstidenes nådeløse herjinger – om enn for en stakket stund.
Brasils stolthet på metalfronten er uten tvil Sepultura, som ble dannet av brødrene Max & Iggor Cavalera på tidlig 80-tall. De er lenge siden de skilte lag med resten av Sepultura, men de hindrer dem selvsagt ikke i å spille låtene de skrev og spilte inn, når de legger ut på Europaturne og smetter innom Oslo og Rockefeller.
Endelig var det klart for et gjensyn med rocke-kollektivet The Dead Daisies, og bandet som bytter besetningsmedlemmer omtrent like hyppig som Stortingspolitikerne blir tatt i juging og stjeling har ikke vært her til lands siden 2018. Kveldens konsert var den siste på første del av bandets «Resurrected»-turné, og ble det fullt fyrverkeri på scenen eller bare en flau siste bris fra et litt slitent band?
Idet kulda var på vei til å virkelig sette inn over Oslo by fant to av byens virkelige storheter det for godt til å by inn til fest, over hele to kvelder på selveste Rockefeller, og det kunne vel knapt gå feil.
Å kalle Rival Sons for sønner av Norge er vel å strekke strikken vel langt, men å kunne kalle de norgesvenner med positivt fortegn er på sin plass. Bandet har vært produktive det siste året og foruten årets turne har de også gitt ut skivene “Darkfighter” og “Lightbringer”, det skulle med andre ord være duket for både gamle slagere og nytt kjøtt på menyen foran et fullsatt Sentrum Scene denne hustrige fredagskvelden.
Forget Storm Debi. This evening, in Oslo, there arrived Storm Lzzy. It was Halestorm’s third visit to Norway a in year. Most recently, they had played the main stage at Tons of Rock. Lzzy said that after being to Norway as often as they had, they had come to realise that this was “exactly where we belong”.
Konsert nummer seks av hele fjorten utsolgte Byscenen-evenementer danner formodentlig et temmelig realistisk bilde på Kaizers Orchestras forfatning i 2023, ti år etter at bandet aktiverte en forhåndsannonsert pause. I mellomtiden har fenomenet evnet å generere nye og yngre fans, og keiserne inntar således en helt unik posisjon i norsk populærmusikkhistorie.
After a personal recommendation from Richard Henshall of prog metal band Haken, we went to a sold-out Cosmopolite Scene to see the Armenian pianist Tigran Hamasyan and listen to his diverse sound-world, featuring elements of jazz fusion, progressive music and Armenian folk. There were even a few Black Sabbath style riffs and respect paid to Norway’s own Jan Garbarek and Terje Rypdal.