NORWAY ROCK MAGAZINE
Jernverket møtte Tobias Forge fra Ghost da han fortsatt presenterte seg som en “Nameless Ghoul” på Tons of Rock i 2014. Han fortalte blant annet om planen bak maskene, ABBA, Skavlan, backstagepass og massasjestaver. Artig å høre når en tenker på hvor langt Ghost har nådd siden den gang!
Hvorfor vender Anders Odden stadig tilbake til Cadaver? Jernverket fikk besøk av Odden i januar. Hør ham fortelle om turneen i 1989, negativ musikalsk påvirkning, motebilder, handicappede trommiser, hvordan en kvitter seg med lik og hva han har funnet på sammen med Cam Lee, Jeff Walker og Jeff Becerra i det siste.
Saint Karloff og Molten Gold stilte opp til direkteprat med Jernverket. Programmet er spilt inn med publikum til stede.
Hva er det med smilet til David Coverdale? Kan alt som er retro med fuzz kalles “Sabbath worship”? Må et orgel veie 200 kg? Kan julemusikk slippes i juli? Hva skjer når regnet tar knekken på utstyret? Hva har Saint Karloff og “Norske rednecks” med hverandre å gjøre? Lytt og få svar.
Rival Sons performed their first full gig in London since 2015 after being busy touring with Black Sabbath and writing their eagerly anticipated new album, «Feral Roots». «Hello London! Good to see you and hear you. Fucking took us long enough, didn’t it?» frontman Jay Buchanan exclaimed.
Kvelertak er på nok en turne med en gigant, og denne gangen med Mastodon som tok de under “håret” allerede i 2012. Kanskje ikke like gigantisk som Metallica, men uansett skulle det vise seg at lille David (Kvelertak) dunket store Goliath (Mastodon) langt ned i støvlene denne kvelden og etterlot giganten nesten som et barbert marsvin…
Black Debbath har siden sent 90-tall saumfart Norges musikkscener og andre etablissementer av ymse slag med sin bredbeinte rock. Men nå er de i følge seg selv altså et partyband. Rutinerte som få og med sitt nye epos “Norsk Barsk Metal” under beltet lå alt til rette for en underholdende kveld på Rockefeller fylt med rock og en god dose humor.
De aller mest oppmerksomme av oss har fått med seg at det i år er 20 år siden 1999. Det betyr også at det er 20 år siden Madrugada sitt debutalbum «Industrial Silence» kom ut.
Bandet låt som en kule med sine ekstremt dyktige musikere og frontfigur Doogie White har vel kanskje aldri sunget bedre.
Det er en kort og konsis 4-spors de bjudar på, ungjentene, der det lengste sporet har tildelt 02.32 minutters spilletid. Epen består av støypønk av god, gammel klasse med en dæsj shoegaze som absolutt ikke er for alle, bare så det er sagt med en gang.
«Get Loud!» er et virkelig ballespark av en skive, en råsterk debut – og hvis de følger opp dette live vil vi komme til å høre mye om siddisbandet fremover.
Med flere ben solid plantet i groove, doom og stoner er det trygt å påstå at musikken på «Monkey Metal Thunder» står godt i stil til både bandnavn og tittel. Riffbasert energirock som også lener seg til en tanke mot AC/DC og poppunk gjør at musikken allikevel skiller seg bra ut fra mylderet av andre band i samme genrebryting.
Oppklipte stemmer fra et barnekor messer «Jesus Christ, I shall not forgive» i minuttene før konsertstart. På sceneteppet (som er hengt opp for å skjule oppriggingen) flimrer et omrisskart av Norge med et strategisk plassert oppned-kors fra Trøndelag til Lindesnes.
Astfaltfuglenes andre utgivelse er det vi får presentert, og det er mye av det samme som sist – altså pønka rock det går i. Det første jeg umiddelbart legger merke til er det svakeste leddet i mine øyne fra debuten – altså vokalisten har fått seg et enormt løft.
Etter litt frem og tilbake arrangørmessig var det igjen tid for Rock The Boat på harryturenes mekka, Danskebåten. Bra sprik blant underholdningen og et meget svartkledd klientell i forhold til hva som er vanlig skulle by opp til fest, og fest ble det.
Michael Monroe er Finlands største internasjonale rockestjerne, glampunkpioner, saksofonist og talentiadedommer. Han slo gjennom med Hanoi Rocks tidlig på 1980-tallet og har ikke sett seg tilbake siden. I denne ukas episode får han all makt i Jernverket. Hva har Chuck Berry og Black Sabbath til felles? Hvordan så finnene på menn med sminke? Hvorfor blir Monroe flau over glamrockere? Lytt og lær!
Jernverket møtte Europes Joey Tempest under Tons Of Rock i 2016. Hør ham fortelle om svensk rockemesterskap, rollen i filmen “On the Loose” samt den gangen en gæren fan brøt seg inn hos naboen.
Black Vipers “Hellions of Fire” (High Roller Records) var fjorårets beste album ifølge Jernverkets lyttere. Derfor er det også på sin plass at Jernverket podkasts sesong to åpner med Black Viper-intervju! Hvorfor nøyer ikke Cato seg med å spille i Deathhammer? Hvordan fant Salvador ut at han kunne synge? Hva skjedde med maten på Heavy Nights-backstagen i 2017? Har alle i bandet fått egen trikot? Hør podkasten og få svaret!
Hele fire band stod på plakaten denne relativt iskalde Oslo-kvelden. Det er som kjent dårlig med peisvarme inne på Rockefeller, men et så og si stappfullt lokale og en real dose metal burde få varmen i selv den mest frosne…
Monster Magnet har utrolig nok overlevd det meste, både dårlige utgivelser, omorganisering av medlemmer og Dave Wyndorf sine indre demoner. Storhetstiden kommersielt sett har passert, men tiden har definitivt ikke løpt fra Wyndorf og hans kompanjonger. Nok en gang var bandet på Norges-besøk og denne gangen foran et fullsatt Parkteateret.
Den 28. desember er det tre år siden vi mistet Lemmy Kilmister. I den anledning lagde Jernverket og Tore Bratseth et hyllestprogram til rockelegenden. Bratseth er gitarist i Bömbers og kanskje Norges største Motörhead-fan og -samler. Han kjente Lemmy personlig og har mange gode historier på lager. Til programmet ble det også laget en spilleliste (se nederst) som tar for seg Lemmys karriere – helt fra The Rockin’ Vickers-tiden frem til Motörheads siste album, “Bad Magic”.
Det finnes bare ett rockeband i Norge, og det er Backstreet Girls! Jernverket møtte guttene under innspillingen av rockedokumentaren “Backstreet Girls – tilbake til Muotathal“. Den gangen pratet bandet i munnen på hverandre om alt fra rosemaling og hekling til The Ramones, kaffe og øl.
Til sommeren kommer et av tidenes mestselgende band, Def Leppard, til Norge for å spille på Tons Of Rock-festivalen i Oslo. Vår irske stjernefotograf og skribent tok pulsen på Leppard i Birmingham her om dagen, og det lover visst godt for sommeren!
Superlynx gjestet Jernverket våren 2017. Hør dem fortelle om et rasende innspillingstempo, gråtende eldre menn i Bulgaria og platesalg over bardisken. Superlynx spiller på Blå i Oslo den 19. desember.
Dimmu Borgir avslutta nylig sin Europaturné med en konsert i Londons storslagne Roundhouse, og vår lokale skribent & stjernefotograf tok turen for å overvære Shagrath & co’s møte med den engelske fansen.
Arcturus gjør sjelden intervjuer. Derfor har Jernverket plukket frem en perle fra 2012. Gled deg til en gjennomgang av Arcturus’ fire første album, en oppskrift på anskaffelse av røykmaskin, historien om Bachs “Toccata & Fuge” på kirkeorgel samt et tips om hemmelige hviskelyder på “Sideshow Symphonies”.
En av tidenes råeste metallkvelder i Oslo by sto på tapeten denne førjulskvelden, noe som bare skulle mangle da en av de absolutte gigantene omsider har bestemt seg for å legge inn årene. Tre av de fire på plakaten er stort sett soundtracket til oppveksten til undertegnede, så dette kom helt klart til å bli en spesiell kveld personlig også.
Etter en mildt sagt begivenhetsrik konserthelg i hovedstaden, var det på tide å stifte nok et bekjentskap i form av danske Amalie Bruun sitt alter ego, nemlig Myrkur. Sist gang undertegnede så det danske folk/metal-bandet på en scene varmet de opp for Solstafir på Parkteateret for nesten nøyaktig et år siden.
For andre gang på under ett år svingte turnebussen til Gary Numan innom hovedstaden for å gi sine trofaste ‘numanoids’ nok en smak av «Savage»-turneen fra fjorårets album. Kloke hoder har skrytt konserten på Parkteateret i desember i fjor opp i ytre stratosfære, så det var bare å la mandag være mandag, sofa være sofa og pelle seg ned til Rockefeller for å se hva gamlefar hadde å by på.
Islendingene i Solstafir var tilbake i byen for tredje gang på under et år. Vi tok turen til Vulkan for å se om de heretter kan kalles norgesvenner, eller om de fortsatt kunne overraske Oslopublikummet.
Aura Noir skal på europaturné med Obliteration og Vorbid i desember. Jernverket traff Ole Jørgen og Calle fra Aurings i forbindelse med “Aura Noire”-slippet. Guttene gir oss fasiten når de snakker om skinnfrakker, “horns”, Elm Street og dramatikk i Colombia.
Da The Black Crowes imploderte for snaue fire år siden, kastet ikke bandets gitarist og låtskriver Rich Robinson bort tiden før han satte sammen et nytt ensemble, The Magpie Salute. I sommer kom studiodebuten «High Water», hvor det var tydelig at The Black Crowes’ ånd lever videre i beste velgående.
Obliterations fjerde album, “Cenotaph Obscure”, slippes på Indie Recordings i dag. Jernverket møtte Didrik og Sindre fra bandet for å snakke om den nye plata, feilopplysninger på Metal Archives, polske konserter og låtskriving under press.
Flight gir ut sin etterlengtede andreplate, “A Leap Through Matter”, på High Roller Records i dag. Jernverket møtte Christoffer og Jonas fra bandet for å snakke om skriveprosessen, strenge produsenter, renvokal, ubrukelige plateselskaper og hvorfor det er artigere å lage musikk enn å fremføre den.
Røverstaden var åsted for en real metal bonanza med tre relativt varierte band på scenen. De to største Amaranthe og Triosphere var nok hovedårsaken til et stappfullt lokale, og med en relativt lav takhøyde ble det forholdsvis hett utover kvelden…
Så var det endelig dags for et gjensyn med supergitaristen Mark Tremonti. En kar som er vant med å spille for et langt større publikum enn den trange kjelleren, John Dee. Det skulle vise seg at dette slett ikke la noen demper på stemningen, og Tremonti blåste rett og slett murpussen av veggene denne kvelden.
Sørstatsrock står høyt i hevd her på berget, og Black Stone Cherry er et av flere band som har fått et realt fotfeste siden oppstarten i 2001. Denne kvelden på Vulkan var nok en bekreftelse på at Kentucky-banden har en solid fanskare her til lands og det luktet til tider både fritert kylling og svidde traktordekk under seansen…
Med bakgrunn fra band som The Gods og Uriah Heep var Ken Hensley med på å legge grunnlaget for både hardrocken og progen. Hør ham dele opp- og nedturene med Uriah Heep, mistanker om George Martins rolle i The Beatles og historien om et stygt kjærlighetsbrudd.
Etter en skivepause på fem år og vokalistbytte underveis var det forholdsvis stor spenning rundt Blood Command da de slapp sin etterlengtede «Cult Drugs» i fjor. Rungende knallkritikker omtrent rundt alt som kunne krype og gå verden rundt beviste at det var vel verdt og vente på, og etter en suksessfull rundtur rundt i Europa var det endelig Oslo sin tur til å bevitne bergenserne igjen.
Hex A.D. slipper albumet “Netherworld Triumphant” i dag. Trommis og vokalist Henrik besøkte Jernverket for å fortelle om plata tidligere i år, og delte i tillegg historier om stjerneprodusenten Chris Tsangarides, Paul Di’Anno, ungarske metalfestivaler og skranglete hammondorgler.
Whoredom Rife er plateaktuelle igjen! I 2017 besøkte de Jernverket, like før de slapp debutplata “Dommedagskvad”. Nå kommer oppfølgeren, “NID – Hymner av hat”. Hør dem fortelle om låtskriving, hemmelighold og klistremerkeband.
Siden U2 ikke kommer til Norge lengre (tretten år siden sist), så vi oss nødt til å trekke utenlands for å få med oss deres «eXPERIENCE + iNNOCENCE»-turné. Lørdag var de (nesten) på hjemmebane i Belfast i Nord-Irland. Vår egen ire rapporterer.
Jernverket ringte Glenn Tipton fra Judas Priest før konserten i 2015. Hva skjedde under innspillingen av “Sin After Sin”? Planlegger Glenn flere soloalbum? Hvordan har Richie taklet å hoppe etter K.K.? Hva er den beste låta på “Redeemer of Souls”? Last ned episoden og hør.
Engelske Grave Miasma og tyske Vulture stilte opp til direkteprat med Jernverket under Til Dovre faller. Programmet er spilt inn med publikum til stede. Må en tro på det en skriver i tekstene? Hjelper det å ikke øve? Får det konsekvenser hvis en ødelegger et bord? Finnes det god øl i London? Er Judas Priest bedre enn Iron Maiden? Lytt og få svar.
Graveyard og Jernverket fikk ti minutter sammen på Tons of Rock i 2015.
Jernverket møtte Vemods låtskriver, gitarist og bassist Jan Even under Infernofestivalen i 2014.
Skotske Biffy Clyro leverer vanligvis konsertene sine skjorteløse i en eksplosjon av svette og energi – denne gangen fikk Oslo oppleve et nedstrippa og akustisk band fra scenen på Den Norske Opera. Og det fungerte aldeles utmerket.
Brutus besøkte Jernverket i studio vinteren 2016. Verdens svorskeste band hadde ikke tenkt å gjøre annet enn å supe og jamme, men endte plutselig opp med konserter, plater og en katastrofal englandstur. Brutus spiller på Høstsabbat lørdag 6. oktober.
Dead Lord er hårdrockare, tegneseriefigurer, ulykkesfugler, bluegrasstilhengere og populære blant tyske jakkemerkesamlere. Den 28. september var de hedersgjester på Jernverkets slippfest på Kniven bar. Programmet er spilt inn direkte med publikum til stede.
Til tross for sin unge alder (41) har Joe Bonamassa utrettet mer enn de fleste, og har mer eller mindre egenhendig løftet blues som sjanger opp på et bredt og lett tilgjengelig/kommersielt nivå. Ikke noe galt med det selv om enkelte vil hevde at han både har solgt sjela og ikke er en ekte bluesartist.
Det var duket for en real britisk invasjon denne torsdagkvelden med hele tre gamle travere innen britisk metal og rock, da Saxon bød opp til dans, med god hjelp fra AOR-heltene FM og og de obskure 80-talls-metallarbeiderne Raven.
Diamond Head spilte på Muskelrock i 2016. Jernverket møtte dem bak scenen og fikk blant annet høre om hemmelige Diamond Head-innspillinger på kassett, kompliserte robottoaletter i Japan og orgasme under konserter.
ⷚ fra One Tail, One Head og Mare besøkte Jernverket sammen med bandkollega Luctus og Generalen fra Slagmaur våren 2013. Jobbet vokalisten hardere enn trommisen i One Tail, One Head? Hvordan lå det an med Mares livsverk på dette tidspunktet? Hvordan var den første belgiske utgaven av Nidrosian Black Mass, og hvorfor fortjente ikke Norge å ha en slik festival?
Insane begynte å spille thrash allerede som tolvåringer, og trykket de første t-skjortene og demokassettene på den lokale fritidsklubben. I 2014 møtte de Jernverket på Kraterfestivalen.
Vazelina Bilopphøggers gjorde rent bord på Tons of Rock i 2017. Eldar Vågan og Arnulf “Høggern” Paulsen fikk ikke sett Dagsrevyen på 25 år, men de har spilt “Nidelven” for norsk-amerikanere, fått sin egen julekalender, laget en låt om rakfisk, båret laminatplater og delt garderobe med George Best og Olsenbanden.
Jernverket skulle møte Saxon i desember 2013, men konserten med Motörhead ble utsatt, så Biff Byford tok opp tråden per telefon. Byford forteller om “Unplugged and Strung Up”, drapet på John F. Kennedy, begrepet NWOBHM og hvordan han (ikke) oppdaget at han kunne synge.
Jernverket møtte Nekromantheon i 2013. Den gangen var de nominert til Spellemannpris i kategorien “Metal” med albumet “Rise, Vulcan Spectre”, en pris de senere vant. Hør dem fortelle om øvinger i Kickans kjeller, Running Wild, misfornøyelse og posører.
Gitarist og vokalist Mark Shelton fra Manilla Road gikk bort den 27. juli 2018. For å ære hans minne deler Jernverket et intervju fra 2009. Den gangen besøkte Manilla Road Norge for første gang, og de spilte en fenomenal konsert på Raise The Dead Fest.
Jernverket møtte Antichrist i 2015. Den gangen ante de ikke at “Sinful Birth” skulle komme ut først to år senere, men de snakket villig i vei om Muskelrock og den gangen de fant en “bombe” på et fly.
Vokalist Michael Sadler fra Saga besøkte Jernverket høsten 2017. Hør ham dele detaljer fra Chapters-konseptet, historien om en forvirret turnémanager og om et ukjent samarbeid med Ozzy Osbourne.
Hør Ivar Bjørnson fra Enslaved fortelle om nytt album, lydløse musikkvideoer, Family Guy, Ronni Le Tekrøs påfunn og italienske skinnjakker.
I over to tiår har fans av 70-talls Genesis strømmet til konserthaller verden over for å se kanadiske The Musical Box fremføre sin hyllest til Genesis – for dette er ikke noe vanlig tributeband, de har vært en eksakt replika, så nært det er teknisk mulig å oppleve en konsert med Peter Gabriel-epoken av Genesis.
Jernverket podcast lanseres fredag 28. september klokka 12.00.
Det var duket for en real symfonisk power metal aften på Sentrum Scene denne lørdagskvelden. Hele tre band stod klare for å gi de fremmøtte en skikkelig dose med pompøs metal. Kamelot, Leave’s Eyes og de ikke fullt så pompøse Circus Maximus, var mer enn klare for å gi jernet fremfor et fullsatt Sentrum…
California-bandet Deafheaven ga nylig ut sitt fjerde studioalbum «Ordinary Corrupt Human Love», og kritikerne har vært ytterst positive til hva de har blitt servert. Etter det store gjennombruddet med albumet «Sunbather» i 2013 har bandet vokst seg langt forbi online- trollenes rop om ‘hipster-black metalʼ.
Det er et utsolgt og smekkfullt Parkteateret som møter tønsbergenserne denne fredagskvelden. Det er fem år siden både siste albumutgivelse og siste Oslo-gig, og konserten er den siste med gitarist Dan Heide som en del av bandet, så det er mye som står på tapeten.
Jeff Lynne sitter på sangskrivertradisjonens høyeste trone. I tillegg er han selve lydteksturens mester. I en alder av sytti er han fortsatt blant de aller, aller beste.
Samtidig med utgivelsen av bandets 7. album, «Marrow», inviterer Madder Mortem på metalldugnad ved å slippe storstilt crowdfunding-kampanje. Målet er å feire neste års 20-årsjubileum for bandets debutplate, «Mercury», med en unik nyutgivelse, som inkluderer helt nye versjoner av flere av låtene. Madder Mortem planlegger også et jubileumsshow, med gjester fra hele bandets historie og heftige visuelle elementer, men først skal de ut på sin første headliner-turné i høst.
En kveld i legendenes navn, denne uvanlig varme sommerkvelden under denne uvanlig varme sommeren i hovedstaden. Prophets Of Rage, som kjent bestående av folk fra 90-talls gigantene Rage Against The Machine, Public Enemy og Cypress Hill hadde nemlig fått med seg det nærmeste Norge kommer hardcore-legender – nemlig ingen ringere enn Purified In Blood.
For femte året på rad ble det arrangert festival på Fredriksten Festning, og det manglet virkelig ikke på storheter for å sette glans på femårsjubilanten. Et ruskete regnvær det meste av festivalen gjorde sitt beste for å dempe festen, uten å lykkes bortsett fra under et par konserter hvor det burde ha vært flere tilskuere.
Man kan neppe påstå at timingen var perfekt når The Wheel velger å legge slippfesten for sitt kommende album «2nd & 10» samme dato som blant annet mørkets prins, den mektige Ozzy Osbourne, holder avskjedskonsert på Fredriksten festning og kontraskjæret lokker med VM-fotball. Men det gav de cirka førti oppmøtte blaffen i.
Forrige helg var Londons O2 Arena vertskap for Stone Free Festival, som byr på et bredt utvalg av rock og metal, samt en vinylmesse. Norway Rock Magazine tok turen på lørdagen for å få med oss hva som skjedde på hovedscenen, med Buckcherry, Megadeth og Scorpions.
Australske Parkway Drive er ute med sitt sjette studioalbum i disse dager, og som seg hør og bør i 2018 er de ute på en omfattende turnè for å promotere «Reverence». Bandet har begge beina trygt plassert innenfor metalcore-sjangeren, så det er ikke å stikke under en stol at forventningene til en rimelig livlig konsert er tilstede da vi ankommer Rockefeller denne tirsdagen.
Når festivaldeltakerne våknet torsdag morgen var godværet forsvunnet, og i løpet av dagen ble det full storm og øsende regnvær. Det ble såpass ille at Georger Ezra måtte avslyse sin konsert, og Father John Misty måtte flytte sin konsert fra Plenen til Bastionen, og gjøre et nedskalert akustisk sett. Så ille ble det, at Norway Rock Magazine holdt seg hjemme helt til det nærmet seg kveldens hovedattraksjon.
Veldig mange har ytret stor skepsis til å se Queen med Adam Lambert på vokal, under begrunnelsen at det er jo ikke Queen uten Freddie Mercury. Joda, det er ikke det samme, men Freddie Mercury døde i 1991 – betyr det at Brian May og Roger Taylor ikke lenger har lov til å fremføre låtene som de selv har skrevet og spilt inn sammen med Mercury? Folk går jo mann av huse for å se «We Will Rock You»-musikalen og diverse Queen-show med norske musikere, men når 50% av det originale Queen er her, så blir det feil? Merkelig holdning, spør du oss.
Etter en storslagen rockekveld på første dag, var det et mer variert festivalprogram på dag to. Dagen startet bl.a med den gamle americana/folk artisten Tom Russell og den australske popduoen Angus & Julia Stone, men disse måtte Norway Rock Magazine stå over. Det var ellers en god del flere folk denne kvelden, mye grunnet headliner Nick Cave. Ikke nok med det, festivalværet var fortsatt bra om enn litt småkaldt.
Egentlig skulle Rival Sons ha spilt på Norwegian Wood-festivalen i Oslo denne kvelden. Men da den ble avlyst, og både Rockefeller og Sentrum Scene allerede var booket, havnet bandet i stedet i Drammen.
Bergenfest er for lengst en institusjon og regne i vestlandets hovedstad og noen av verdens største artister har kommet og gått her. Årets utgave på ærverdige Koengen midt i Bergen by er intet unntak og på festivalens første dag sto blant annet Queens of the Stone Age for underholdningen. Norway Rock Magazine var selvfølgelig tilstede for å dekke begivenhetene.
Det er kjipt å innrømme det, men det føles litt som å ta farvel med et band som alltid har vært der, så lenge jeg har brydd meg om musikk. Pr 2018 er det kun bandets mest anonyme medlem, bassist Ian Hill på 67, som har vært med hele tiden, selv om det er frontmann, vokalist og metallgud Rob Halford (66) som tar det meste av oppmerksomheten.
Ti år etter Iron Maidens konsert på Lerkendal Stadion, stiller englenderne som hovedattraksjon under tidenes første Trondheim Rocks-festival; et evenement som i alle henseender forløp forbløffende grasiøst, selv om trønderpublikummet – goldt hjulpet av tilreisende nordlendinger – drakk Dahls Bryggeri tomt for øl. Til neste år – for denne bakkanalen MÅ gjentas – er det dessuten lov å håpe på atskillig større festivalbredde, med dertil hørende kvalitetsvekst. Joviale Volbeat (lørdagens programtopper), talentløse Refused eller kurante Inglorious får bare unnskylde: Trondheim Rocks 2018 tilhørte verdens beste heavy metal-band.
For litt over ett år siden kjørte Northquake EPen «Victorious» ut på markedet som en appetittvekker til denne utgivelsen. Det ble en solid femmer den gang. 1. juni ble det digitale albumet «Words In Disguise» lansert.
Amerikanske Shinedown har akkurat begynt på en festivalturne i Europa, men på en mandag rakk de å klemme inn en egen konsert på Pumpehuset i København, noe som ganske sikkert er det minste stedet de har spilt på på mange år – for i USA er Shinedown massive og trekker lett 5-10000 pr konsert. Lille og tradisjonsrike Pumpehuset derimot har kun plass til 600, og konserten solgte ut på minutter da den ble annonsert. Vi møtte engelskmenn og italienere, spanjoler og polakker som alle hadde kommet til Danmark kun på grunn av denne konsertens eksklusivitet.
Den 27. utgaven av Sweden Rock Festival er gått opp en størrelse under nytt eierskap, og med den sterkeste headlinerrekka i festivalens historie i Iron Maiden, Ozzy og Judas Priest var forventningene store. Norway Rock lot seg selvsagt lokke ned til Blekinge Län, til knall vær, kald øl, hardrock og gamle, så vel som nye, venner. Livet blir ikke mye bedre enn dette.
Comeback. At et enkelt ord kan frembringe såpass mye skrekkblandet fryd kan ikke være sunt. Vi har alle vært der: Ditt gamle favorittband har funnet tilbake etter en selvpålagt eller utilsiktet lengre pause, og du kjenner tvilen bre seg litt mer for hver dag comeback-skiva eller turneen nærmer seg. «Har de tenkt å dstansere seg fra det gamle materialet?» «Er de bare tilbake som band pga dårlige private eiendomsinvesteringer og de skyhøye erstatningskravene etter den hendelsen på hotellet?» «Kommer de til å lage dubstep-remixer av de gamle schlagerne sine?» er bare noen av de smått eksistensielle spørsmålene du krydrer ventetiden med. Når dette hypotetiske favorittbandet da også annonserer endringer i lineupen i anledning comebacket kan det ofte føre på ytterligere bekymringsrynker. Bare spør hver eneste Smashing Pumpkins-fan på planeten.
Har du noensinne sett Biffy Clyro på en scene, så vet du at deres konserter er en eksplosjon av energi og trøkk, med et hardtjobbende og skjorteløst band gjennomvåte av svette. Hvordan de skulle klare å overføre dette med suksess til alle bands store manndomsprøve, MTV Unplugged, uten å miste energien, fremsto som et lite mysterium.
Det var all grunn til å frykte at dette kom til å bli en flau affære da amerikanske Little Cæsar ruslet på scenen foran rundt 40 fans, hvorav kanskje 12-15 befant seg nærmere scenen enn 10 meter. Men det skulle vise seg å ikke spille noen rolle, for dette groova så sinnsykt fett fra første låt av det var umulig å ikke få fot, la hodet nikke og kjeften glise.
Det er ikke mer enn fire år siden Graham Bonnet første gang satte sine ben på norsk jord, men siden har han nærmest blitt den reneste Norgesvennen. Et drøyt år etter forrige besøk var han tilbake på Karl Johans gate, fortsatt med sitt eget band. Siden sist har gitarist Conrado Pesinato blitt erstattet med shredderen Joey Tafolla, som igjen sa takk for seg like før denne turneen startet. Dermed blir bandets nyeste rekrutt Kurt James slengt ut på særdeles dypt vann med å takle den vriene oppgaven med å gjenskape gitarspillet til legender som Ritchie Blackmore, Michael Schenker, Yngwie Malmsteen og Steve Vai – samt Chris Impellitteri, Micky Moody og nevnte Pesinato.
Det er ekstremt sjeldent jeg har såpass store forventninger til nye utgivelser som jeg hadde til «Prequelle» etter fantafenomenalistiske «Meliora» og ikke minst oppfølgeren «Square Hammer». Legg til en viss turbulens innad i bandet i etterkant, utbytte av Papa Emeritus til den nye og langt døllere Cardinal Copia, og spenningen i det «Prequelle» nådde mine ører for første gang var til å ta og føle på.
Plateselskapet kaller i sitt presseskriv Gazpacho for «Norwegian Art-rock progressive». Bandet kan ikke kalles «Prog» i tradisjonell betydning, og har nok mer til felles med Kate Bush enn 70-talls Genesis og Yes, for å si det sånn.
Innlemmelsen av Bigbangbatterist Olaf Olsen spisset og kompletterte Bjørn Klakeggs progressive rockegruppering, og 2015-opuset ”Aimless Mary” gruset bandets to forutgående arbeider. Plutselig entret Needlepoint, som også teller bassist Nikolai Hængsle og David Wallumrød på klaviatur, elitedivisjon av jazzstenket, melodiøs og kontrapunktisk rock.
Litt over to år har gått siden gutta i Circus Maximus inviterte til slippfest for «Havoc» på vår alles favorittscene Rockefeller. Den forrige begivenheten ble filmet, og liveutgaven «Havoc In Oslo» ble gitt ut i fjor høst. Denne inneklemte fredagen var de altså tilbake i Oslos storstue. Mest sannsynlig var en langhelg med strålende vær, samt det faktum at de ikke har gitt ut noe nytt materiale siden sist, grunnen til at det var hakket færre folk tilstede enn forrige gang.
De som er godt bevandret i eventyrverdenen drar kanskje kjensel på bandnavnet, Mother Trudy, eller som det heter på frekt tysk, Frau Trude. Det kan muligens assosieres med en heller tvilsom tysk voksenfilm fra 70/80-tallet, men dette er heldigvis et forholdsvis ferskt norsk band det er snakk om.
Det var på ingen måte fullt på Vulkan Arena denne fredagskvelden, men det kan kanskje forklares med at både Ammunition og Da Vinci har spilt ganske ofte i Oslo i løpet av de siste par årene, samt at himmelspretten muligens hadde tømt byen for publikum.
Et av de mest oversette bandene her i Europa og Norge er uten tvil Shinedown fra Florida, som derimot er massive i hjemlandet, med 23 Top 10 hits på Rock Charts, og 11 av dem på førsteplass – flere enn f.eks Metallica, Tom Petty eller Aerosmith!
Det er ni år siden Mercury Rev besøkte hovedstaden sist, da under pseudonymet “Harmony Rockets” hvor de spilte hele den eksperimentelle “Paralyzed Mind Of The Archangel Void” i kjelleren på Garage. Kveldens konsert kan nok beskrives som den rake motsetningen – nedstrippet og halvakustisk. Og med mye nostalgi, da setlisten sentreres rundt gjennombruddsalbumet deres “Deserter’s Songs”, som toppet de fleste årslistene for 20 år siden.
Turen gikk nok en gang til Norges mest forhatte konsertsted, Telenor Arena. Gymsalen på Fornebu som best egner seg til katteutstilling eller hesteshow, ikke konserter. Mye har blitt sagt om denne arenaen, og mang en fan har fått en nær døden opplevelse av å se sitt favorittband gå fullstendig på trynet innenfor disse forhatte veggene. Med krummet nakke og med et forventningsnivå under frysepunktet tok Norway Rock Magazine turen for å se Metallica, og ikke minst norske Kvelertak. Sistnevnte har fått æren av å være med legendene på deres Worldwired Tour.
De aller fleste musikkinteresserte fikk forhåpentligvis med seg et av fjorårets beste album fra amerikanske Elder. Rolling Stone kåret «Reflections of a Floating World» til fjorårets 5. beste metal-album. Ikke at det i seg selv nødvendigvis er et kvalitetsstempel, men for en gangs skyld var “hypen” og kåringen helt på sin plass. Elder har holdt på siden 2006 og er slik sett rutinerte karer, og mister neppe bakkekontakten hverken av skryt fra Rolling Stone eller all mulig slags hype. Med seg på lasset hadde de også for anledningen King Buffalo, et heller ubeskrevet blad for undertegnede.
Dimmu Borgir har ikke gitt ut noe nytt materiale siden 2010, og da sier det seg selv at forventningene til årets utgivelse var skyhøye. Og da er det en sann glede å kunne erklære at «Eonian» innfrir forventningene – og litt til!
Jake Smith, bedre kjent under pseudonymet The White Buffalo, fant det endelig for godt å avlegge hovedstaden et besøk. Søndag kveld besøkte han Norge for aller første gang. Litt overraskende var det at han nærmest greide å selge ut Rockefeller, noe Rockefeller også må ha blitt noe overrasket over, ettersom konserten i utgangspunktet skulle vært holdt på John Dee i underetasjen, men måtte flyttes opp i Oslos storstue på grunn av heftig pågang på billettfronten.
Det var en kveld for Oslopønk i selveste hjembyen da Oslo Ess hadde bedt med seg Bokassa og Norsk Råkk for å by opp til dans. På en fredag kveld i vårklare og vinterleie Oslo kunne dette knappest gå feil.
Fjorten år har gått siden vi sist fikk servert et studioalbum fra A Perfect Circle. «Eat The Elephant» er et av de mest etterlengtede albumene på lenge, og etter mange år med spekulasjoner er det endelig her!