Kategorier
Live Nyheter

Saxon + FM + Raven @ Rockefeller, Oslo

Det var duket for en real britisk invasjon denne torsdagkvelden med hele tre gamle travere innen britisk metal og rock, da Saxon bød opp til dans, med god hjelp fra AOR-heltene FM og og de obskure 80-talls-metallarbeiderne Raven.

Torsdag 27.september 2018

Det var duket for en real britisk invasjon denne kvelden med hele tre gamle travere innen britisk metal og rock. Som kjent måtte Y&T dessverre kaste inn håndkle på grunn av Dave Meniketti sine ryggproblemer. Til sorg for noen og glede for andre at FM tok på seg tilkallingsvikar-jobben på to ukers varsel. Men det var selvsagt de gamle korsfarerne i Saxon som var kveldens hovedattraksjon, og kanskje også for noen de gamle NWOBHM-kultheltene, Raven. Sistnevnte for første gang på norsk jord.

De gamle heltene i Raven startet presis 19.30, og tydeligvis i tidligste laget for de fleste som hadde kjøpt billett. Men heldigvis fikk de velfortjent oppmerksomhet for sitt energiske om enn noe nedstrippede sceneshow. Gallagher-brødrene har holdt sammen siden oppstarten i 1974 og sammen er de rett og slett dynamitt. Det de mangler av teknisk eleganse tar de igjen på energi og spilleglede. Et annet moment var selvsagt at dette var første gang brødrene gjestet Norge, og dette satte tydeligvis fansen stor pris på. Underholdningsverdien var relativt høyere enn den musikalske verdien, men det svingte av de gamle klassikerne “All For One” og selvsagt deres eneste hit “On And On”. Sannsynligvis var opplevelsen mest kurios for de som kjente til bandet fra før, og etter responsen å dømme var de mer enn godt fornøyd med å endelig få oppleve dette bandet på en norsk scene. Og forhåpentligvis kommer de tilbake som hovedattraksjon med langt flere låter på settlista ved en senere anledning…4/6 Pål J Silihagen 

FM var kanskje ikke det innlysende valget til å steppe inn da Y&T måtte droppe denne turnéen. Britenes melodiøse og fengende keyboardbaserte AOR står i skarp kontrast til det de andre to bandene denne kvelden representerer. Men som bandets eminente gullstrupe Steve Overland fortalte oss før konserten (Intervju her!) at det er bedre å komme til Oslo og spille foran 1000 Saxonfans og kanskje gjøre 100 av de til FM-fans som går ut og kjøper skivene og trøya, enn å spille foran 60 blodfans i FM-trøyer som allerede har alle skivene og kanskje verve fire nye fans. Så med den fandenivoldske innstillingen skred FM til verket med «Black Magic» fra deres nyeste skive «Atomic Generation» foran et avventende publikum med en liten håndfull fans i front. Og innsatsen lønte seg, for gradvis fikk de bedre og bedre respons fra publikum – og vi overhørte mange i salen som kommenterte at ‘Faen, hadde knapt hørt om FM før, men det var jo dritbra jo!‘. Det var også en stor overraskelse å observere at ved tangentene sto gode gamle Didge Digital, som spilte på de tre første FM-skivene (på 80-, tidlig 90-tall), men som ingen har sett snurten av siden. Han er dog ikke permanent tilbake i bandet, men steppet velvillig inn som vikar da bandets faste keyboardist Jem Davis ikke kunne gjøre denne turneen på så kort varsel. Dermed var faktisk 80% av den klassiske FM-besetningen på scenen, unntaket var gitarist Jim Kirkpatrick, en aldeles nydelig gitarist som leverer varene med glans. Kanskje var det denne bandsammensetningen som gjorde at FM spilte såpass mye gammelt snadder – for de pøste på med godbiter som «I Belong To The Night», «Bad Luck», «Tough It Out», «Burning My Heart Down» og klassikeren «That Girl», som selveste Iron Maiden faktisk har covret. Jepp! Helt sant! (Og i likhet med FMs bassist Merv Goldsworthy og trommis Pete Jupp, har også Bruce Dickinson en fortid i NWOBHM-bandet Samson.)

Det er også herlig å se på et band som har det så gøy på scenen som det FM har – og det smitter over på publikum. Alle fem gliser fra øre til øre, flørter med publikum og vitser rundt med hverandre underveis. Steve Overland er midtpunktet, mannen har en gudsbenådet stemme som ikke viser antydning til å ha blitt svekket med alderen, og han får også briljert med en tapping-gitarsolo under «Burning My Heart Down». Bassist Goldsworthy har blitt skikkelig grå i manken i det siste, og med like grå kinnskjegg ligner han mest på Reodor Felgen for tida, men igjen, mannen leverer! Utrolig at han faktisk var medlem av NWOBHM-heltene Diamond Head en kort periode. Lyden var også meget bra, uvanlig nok for et forband. Så til tross for vantro ved annonseringen av FM som support til Saxon, var dette en suksess for bandet, som utvilsomt fikk sine nye fans denne kvelden.

Og så! vil jeg gjerne benytte denne anledningen til å komme med en aldri så liten verdenseksklusiv nyhet til FM-fansen! Steve Overland fortalte oss om sitt nye band Lone Rider, som har vært i studio og spilt inn skive – et band som består av Simon Kirke (ex-Bad Company, Free) på trommer, Steve Morris (ex-Gillan, Shadowman) på gitar og Chris Childs (Thunder, Tyketto) på bass, i tillegg til Overland på vokal og gitar. Skiva skal komme på nyåret og dette bandet er en seriøs satsing fra Overland, ikke bare et halvveis sideprosjekt. Du leste det her først!  5/6 Geir Amundsen 

Korsfarerne i Saxon trenger ingen nærmere introduksjon, men la oss understreke at dette er et av de virkelig store bandene fra NWOBHM-bølgen på 80-tallet som fortsatt er relativt store og som fortsatt leverer varene til gangs. Denne kvelden var intet unntak. Biff & Co serverte både nytt og gammelt materiale i skjønn forening. Selvfølgelig var det de gamle slagerne som skape best stemning, men de fikk også god respons på sine nye låter fra bandets nyeste album “Thunderbolt”. Låtene “They Played Rock and Roll” og “Sons of Odin” låt definitivt kanon live. Førstnevnte låt en hyllest til de mange rockestjernene som har vandret heden eller dratt til Valhall om du vil, de siste årene. Sistnevnte en mastodon av en låt som virkelig definerer Saxon som et fortsatt vitalt band med evne til å finne opp kruttet på nytt. Showmessig var det som forventet med karismatiske Biff Byford i spissen og som naturlig midtpunkt. Men det var en annen ringrev som også overbeviste stort, nemlig evigunge Nigel Glockler på trommer. Det var en real oppvisning i kraft og presisjon. Rett og slett imponerende. Paul Quinn og Doug Scarratt leverte også stødig med sine gitarriff, men i noe mer statisk vigør. Villbassen Nibbs Carter, en real villbass bokstavelig talt, var alt annet enn statisk der han løp rundt med sin Thunderbird og headbanget. Undertegnede stod i spenning og ventet på når hodet skulle falle av. Det gjorde det heldigvis ikke, og Carter fullførte settet til 20 i stil.
Det er på sin plass å nevne låter som “Dallas 1.pm, “Strong Arm of the Law”, “Motor Cycle Man” og “Wheels of Steel” for å nevne noen fra en settliste full av gullkorn. Men la oss heller ikke glemme “Princess of the Night” og “Power and the Glory”. Dette er ekte heavy metal kjemisk fritt for unødig jåleri. Mer er det ikke nødvendig å si om det.
Saxon viste nok en gang klasse og det var ingenting å utsette på hverken fremførelse eller låtutvalg. Her fikk vi i både pose og sekk, og det er bare å slå fast at Saxon ruller videre i stor stil ikke på stålhjul men gullhjul! 5/6 Pål J Silihagen