NORWAY ROCK MAGAZINE
Det er faenmeg ganske så godt gjort å polarisere rockmassene slik Tobias Forge og hans Ghost nå i snart 15 år har lekt seg til. Det er borti umulig å i lengden forholde seg nøytralt til dette teatralske poprocksirkuset som stadig leverer hardrock med nært penetrerende catchy hooks.
Sankthanshelgen vises den mye omtalte konsertfilmen til Ghost på utvalgte kinoer verden over, også flere steder i Norge.
Det verserte rykter om tidenes største Tons Of Rock, spesielt etter bookingen av Guns N’ Roses og utvidelsen til en ekstra dag. Ikke alle var fornøyde med den avgjørelsen, men det var nå sånn det ble og vi stilte selvfølgelig mannsterke opp i både solsteik og pøsregn for å fortelle dere som av en eller annen grunn fant det for godt til å ikke være der hvordan dette foregikk. Let’s go!
Sweden Rock Festival has been one of Europe’s most popular rock festivals since it began in 1992. This year, they celebrated «30 years of rock» and the main attractions were Mötley Crüe, Def Leppard, Iron Maiden, Deep Purple and Ghost. We at Norway Rock Magazine checked out a lot more than just the headliners. Read on!
There is an air of anticipation as Download festival celebrates its 20-year anniversary. Continuing the tradition of music festivals in Donington, Download follows the legacy of the Monsters of Rock festival which first started in 1980. Since its inception in 2003, Download has gone from strength to strength, starting as a two-day event with two […]
Det hører til sjeldenhetene at noen får til balansegangen mellom metal og pop så vellykket og over så lang tid som svenskene i Ghost. Samtidig er synet på bandet svært splitta i deres generelle nedslagsfelt; det er få som trigger like store ord i begge ender av diggeskalaen – noe som i seg sjøl er et kvalitetstegn i min bok.
Nok et år har kommet til veis ende og vi tar et musikalsk tilbakeblikk på året som ligger bak oss. Her finner du en Topp 10-liste over årets beste skiver, satt sammen av Norway Rock-skribentenes personlige vurderinger som du finner lenger ned på siden.
I mars slapp fenomenet Ghost sin femte skive «Impera», og en måned senere spilte de i Oslo Spektrum. Vi fikk anledning til en passiar med selveste Papa Emeritus på backstagen noen timer før bandet gikk på scenen – men paven var denne gang utkledt som en ordinær og trivelig svenske som hevdet at han het Tobias Forge.
Før pandemien inntraff kunne man knapt dra på en større rockekonsert uten å få Ghost servert til forrett. Litt overdrevent sagt kanskje, men det føltes nesten slik. Hvem skal varme opp for Iron Maiden? Ghost! Hvem spiller med Metallica? Ghost, selvfølgelig. Skal Guns ’N’ Roses ha oppvarming? Ja, det er Ghost det.
Så måtte det skje, nedturen. Helt siden jeg fikk min helt egen «new wave of swedish heavy metal» med tre band som mer eller mindre utelukkende har servert gull på løpende bånd under et tiår har jeg vært forberedt på nedturen, og nå er den her – dessverre i form av ledestjernen selv, selveste Ghost.
«Metallica», AKA «The Black Album», var skiva som gjorde meg til fulltids metaller den høsten i 1991, tretten år gammel. Til forskjell fra samtlige på min alder med samme smak var dette nemlig mitt aller første møte med Metallica, for selv om jeg absolutt hadde hørt om de hadde jeg aldri hadde blitt eksponert for musikken tidligere
I en verden som, med ignorant forse, tviholder på at musikk handler om å etterleve berammete stilfordringer, vil Henrik Palms første soloskive aldri karre seg opp fra undergrunnen. Svenskens komplette kosmos av influenser og forhenværende arbeidsoppdrag er nemlig sterkt tilstede i ”Poverty Metal”
Å samle nær 40.000 mennesker i skauen utenfor Trondheim leser som et dystopisk mareritt, især om man vemmes ved sendrektige kødannelser og dessuten har et anstrengt forhold til folkemasser uten reell musikkinteresse. Ser man bort fra en generelt bevegelseshemmet menneskeakkumulasjon foran drikkebodene, samt et ventelig helvete for å komme seg hjem igjen, red arrangørene i Trondheim Concerts stormen av da Midt-Norge losjerte Ghost og Metallica.
Det har tatt noen år, men endelig er Ghost der hovedmann Tobias Forge hele tiden har hatt ambisjoner om at de skal være – på en stor scene med full produksjon for å presentere noe som er langt mer enn en vanlig konsert, men mer ett storslagent rocketeater kombinert med katolsk messe, fullt av dramaturgi, og alt er omsider på Forges egne premisser.
Jernverket møtte Tobias Forge fra Ghost da han fortsatt presenterte seg som en “Nameless Ghoul” på Tons of Rock i 2014. Han fortalte blant annet om planen bak maskene, ABBA, Skavlan, backstagepass og massasjestaver. Artig å høre når en tenker på hvor langt Ghost har nådd siden den gang!
Det er ekstremt sjeldent jeg har såpass store forventninger til nye utgivelser som jeg hadde til «Prequelle» etter fantafenomenalistiske «Meliora» og ikke minst oppfølgeren «Square Hammer». Legg til en viss turbulens innad i bandet i etterkant, utbytte av Papa Emeritus til den nye og langt døllere Cardinal Copia, og spenningen i det «Prequelle» nådde mine ører for første gang var til å ta og føle på.
Ut ifra det man bare må anta er den mest turbulente tiden i bandets karriere kommer nok en rysare av et Ghost-album, nemlig «Prequelle». Dette ville vi høre mer om, så vi fikk like så greit en meget trivelig samtale med bakmann Tobias Forge om akkurat dette – pluss litt nytt, gammelt – og ikke […]
Mandag landet Ed Force One med pilot Bruce Dickinson og resten av gutta i Iron Maiden på Gardemoen – for å spille på Fornebu, ironisk nok. Ekte rockestjerner flyr selvfølgelig sin helt egen Boeing 747 jumbojet – The Book Of Souls World Tour Edition – med sjefen sjøl i cockpiten.
Etter å ha spilt utallige festivaler i Norge fra Øya til Tons Of Rock, og vært support for både Metallica og Foo Fighters i Oslo, har svenske Ghost blitt så store at de nå lett selger ut Sentrum Scene på egen hånd, ikke minst takket være den glimrende tredjeskiva «Meliora».