GD. Praetorius | Sonicbond Publishing
Vi begynner jo å bli vant til at mer eller mindre kjente musikere gir ut sine selvbiografier eller memoirer, og det har kommet særs interessante bøker fra både turnèmanagere og produsenter. Her går vi enda ett par hakk ned på rangstigen, hvor en tidligere konsertarrangør fra New York forteller hvordan han kom inn i bransjen og anekdoter med rockestjerner av forskjellige størrelse som han har møtt i embets medfør. Vi får en innføring i de praktiske utfordringene med å sjonglere ansvaret for at en konsert eller en turnè skal kunne gjennomføres på en vellykket måte, og alt blodslitet og frynsegodene som følger med. Praetorius kom inn i bransjen på sent 70-tall, og sluttet i 1984, så det er en ganske kort tidsperiode som her er beskrevet. At han har møtt mange interessante artister er det ingen tvil om – men hvor interessante disse møtene faktisk var, er jeg derimot i stor tvil om. At han fikk slengt til seg en syrlig melding fra Ian Anderson er vel egentlig ikke noe å fortelle barnebarna om, og de fleste av disse anekdotene er nærmest så hverdagslige at jeg tviler på om de fleste musikerne i boka ville husket episoden som forfatteren beskriver. (Ærlig talt kjenner jeg personlig flere fra musikkmiljøet her i Norge som har atskillig saftigere historier å by på.)
Noen av episodene går på band og artister som han ikke engang har hatt noen personlig kontakt med, men som hadde spilt på konsertlokalet han drev (2500-seteren Calderone Music Hall i New York), og som han kanskje vekslet noen ord med i korridoren mens han viste vei fra garderoben til scenen, og tilbake – som Ritchie Blackmore & Rainbow. Det er like mye observasjoner om hva som foregår i kulissene på en konsert. De mest fornøyelige er kapitlene hvor han har ansvaret for Aerosmith på sitt mest nedkjørte, og skal samkjøre en turnè mens Steven Tyler må fores med dop og stadig kollapser på scenen. Kapittelet om AC/DC går mer på problematikken med å få hengt opp en 1,3 tonns kirkeklokke over scenen (Den ble kun brukt på «Back In Black»-turnèen før de bytta til en vesentlig lettere av glassfiber!), og Pink Floyd under «The Wall» måtte hentes på en landingsplass for helikopter og kjøres til og fra arenaen. Det er litt om Van Halen på sitt største og gærneste, og litt om Yes i sin nye The Buggles-utgave, litt om The Ramones og Billy Joel. Det er til og med en anekdote om da de tok seg av Ronni Le Tekrö fra TNT under et New York-besøk. Så har man kapitler som utelukkende går på flytting av et piano for Dick Wagner, kjent som gitaristen til Lou Reed og Alice Cooper, mens rosinen i bokpølsa er historien om den gang han og kona tilfeldigvis møtte Keith Richards på en strandbar i Karibien og ble sittende å prate og drikke med ham en hel kveld.
Det er godt mulig at denne boka vil være av større interesse for de som har jobbet i bransjen selv, enn for den gjennomsnittlige konsertgjenger, men de store åpenbaringer om dine favorittband får du ikke her, ihvertfall gjorde ikke jeg det. Grei tidtrøyte, men ikke så mye mer.
3/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 16.mai 2021
Musikkbøkene til Sonicbond Publishing kan kjøpes direkte fra forlaget, eller fra Platekompaniet – de slippes etterhvert også på Kindle!