NORWAY ROCK MAGAZINE
Tunisian progressive metallers Myrath released a new album, ‘Karma’ in March 2024. We spoke with the band’s frontman, Zaher Zorgati, about the record, performing at Sweden Rock Festival and touring with Symphony X.
Sist vi hørte fra Baron Bieler var med albumet “Postcards From The Asylum” i 2023, og tidvis var galskapen i musikken til å ta og føle på. Nå er oppfølgeren “The Escapologist” klar, og etter å ha hatt plata nærmest på konstant repeat i flere uker føler jeg meg endelig frisk nok til å forfatte noen ord om produktet til gåten Jason Bieler.
Moldovan band Infected Rain released a new album, “Time” in February 2024. We spoke with frontwoman Lena Scissorhands backstage at Sentrum Scene about the new record, working with Melissa Cross and having a real panic attack on camera while making a music video for the single “Because I Let You”.
‘Heavy Lifting’, the first album by pioneering Detroit rockers MC5 in 53 years, was released in September 2024. Sadly, MC5 guitarist and founder Wayne Kramer who wrote 12 of the 13 songs on the record, died in February 2024. One of the singles released is ‘Can’t Be Found’ featuring Living Colour guitarist Vernon Reid. We spoke to Vernon about the song, working with the ‘fearless’ Kramer, and how he thinks ‘everyone is the Jimi Hendrix of something’.
«Jeg skulle ønske at mamma fikk se at jeg endelig kom meg til operaen.» For Tony Harnell ble en drøm til virkelighet denne søndagen i Oslo, men det så ikke ut som de andre i TNT heller mistrivdes på hovedscenen i et utsolgt Operahus.
Kalandra, a band from Norway and Sweden who have roots in melancholic Nordic folk and gritty guitars, released the album ‘A Frame of Mind’ in September 2024. A month before release we sat down with the whole band to chat about the new record and haunting cover art. Take it away Katrine Stenbekk (vocals), Florian Döderlein […]
Opeth released their fourteenth studio album “The Last Will and Testament” in November 2024. Several months before release, we were invited to a Stockholm hotel to chat with band leader Mikael Åkerfeldt and guitarist Fredrik Åkesson. We asked them about the new record, recording at the famous Rockfield Studios in Wales, sleeping in the same […]
The last time Opeth played in Oslo was as part of Tons of Rock festival last summer, where they played a fan-picked set, which frontman and musical mastermind Mikael Åkerfeldt joked made it look like they hadn’t released anything decent in twenty years.
Italienske Lacuna Coil skrider inn i sin fjerde dekade som arbeidende ensemble, og har reell grunn til å dekorere et kunstnerisk korpus med hedersjuggel. Etter en kvalitativt fortynnende diskografi i kjølvannet av semiklassiske «Comalies» tok det seg voldsomt opp med «Dark Adrenaline» og «Broken Crown Halo», henholdsvis fra 2012 og 2014, og siden har kvintetten funklet innen symfonisk metall.
Når vinterkulda virkelig biter er det godt at vi kan krype inn i et av de hyggeligste og varmeste hiene i Tigerstaden, Rockefeller. Denne tirsdagskvelden var forbeholdt storfint besøk fra de britiske øyer med tre relativt godt voksne band.
Post-harcore er kanskje ikke en sjanger som passer seg for alle, men de det passer seg for passer det seg ekstremt godt for. På mange måter så kan man jo si at Touché Amoré er et av bandene som har banet mye vei for denne sjangeren sammen med band som La Dispute, og de som er fans – er fans.
Grand Magus har holdt sverdene høyt i et kvart århundre, og selv om den svenske kvartetten ikke er av de mest produktive på skivefronten har de rukket å gi ni album fylt med vikinger, blod og gørr. For de som liker tradisjonell metal tuftet på fete riff og tunge rytmer er Grand Magus synonymt med et musikalsk koldtbord av sverd, mjød, nidinger og generelt en eneste stor fest med norrøn mytologi som essens.
Enn at vi skulle få oppleve Pagan´s Mind live igjen. Det er jo årevis siden sist! Trondheimspublikummet var sitt ansvar bevisst, og møtte opp på Havet i hopetall, og var overmåtelig klare for en metallkveld for historiebøkene. Og sannelig stilte ikke bandet med et femte ess i ermet; selveste Jørn Lande var påmeldt for flere låter i løpet av settet. For en kveld vi gikk i møte!
Det har blitt spekulert en del rundt det nye albumet til Sivert Høyem etter hvert som de første singlene kom ut, og han har begynt promoteringen. Skal han lage korte låter nå? Og popmusikk? Han?
En autorisert filmdokumentar om Led Zeppelin synes å ha vært på trappene så lenge jeg kan huske, men det var irsk-britiske MacMahons ubøyelige tro på å løse umulige oppgaver som ga reell næring til prosjektet. Med kulturelt vidløftige «American Epic» på merittlisten satte filmdokumentaristen seg fore å penne manus til fortellingen om Led Zeppelins tilblivelse […]
Four years after their 2021 outing “Wallflowers”, progressive metal Ukrainian ambassadors Jinjer are back with a record which speaks, in one way or another, of the struggle of their homeland following the criminal, lawless invasion by Russia, expressed through a series of tales which are ostensibly personal, being told in the first person, and pouring out streams of emotion.
Spenningen har vært stor blant Dream Theater-fansen helt siden det høsten 2023 ble annonsert at trommis Mike Portnoy var tilbake i bandets rekker. Og nå er newyorkerne klare med sin sekstende skive, og den første med Portnoy på seksten år.
Få om noen progressive metalband har satt dypere spor enn Queensrÿche innen genren, og selv om bandet i dag kun har to originalmedlemmer, Michael Wilton og Eddie Jackson, lever bandet i beste velgående og har gitt ut en rekke friske skiver også i nyere tid. Det gjør også bandets tidligere og originale gullstrupe, Geoff Tate, som i disse dager også reiser land og strand rundt med gamle Queensrÿche-slagere.
Ventetiden på Dream Theaters nye album virker kanskje lang for mange fans, men keyboardist Jordan Rudess har lagt hodet i bløt på egen hånd, og har lagd et album som forhåpentligvis får mye oppmerksomhet. “Permission To Fly” kom i handelen i september, og etter å ha hatt plata på repeat i et par uker, fikk vi en prat med tangent-trollmannen på Zoom.
Debutplata «Phantasmal Triunity» fra 2018, så vel som EP-en fra 2015, er utgivelser som for meg viser at det er mulig å komme opp med noe originalt innen black metal-grenen. Jeg vil si Nachash er et band som har det lille ekstra.
Confess sin historie starter i Teheran i 2010, og rett i forkant av bandets andre album ble Nikan og Arash arrestert for blasfemi og propaganda mot staten gjennom sin musikk og intervjuer. Kortversjonen er at de flykter fra Iran og havner i Harstad, hvor duoen er utvidet til band, og skiveantallet nå er blitt til fire.
Sist vi fikk en ny offisiell utgivelse fra Thin Lizzy var 4. mars 1983, da de slapp “Thunder And Lightning”. Og mest sannsynlig er antallet fans som har venta på noe nytt fra den kanten forholdsvis lavt. Ikke at “Acoustic Sessions” byr på ny musikk, tvert imot.
Amerikanske Flotsam And Jetsam har levert thrash metal av høy kvalitet i snart 40 år. Årets slipp, «I Am The Weapon» viser et band som låter relevant, er tyngre og hardere enn noensinne. Ikke bare spør jeg meg selv, men også gitarist Michael Gilbert, om hvorfor ikke bandet er på størrelse med Testament og Exodus.
Mye er blitt sagt og ment om Panteras gjenoppstandelse uten Abbot-brødrene, men gutta har nå vitterlig bevist i nesten to år at denne besetningen med Charlie Benante og Zakk Wylde så definitivt fortjener livets rett. Sist sett her til lands da de la Ekebergsletta fullstendig i grus under Tons Of Rock 2023. Men nå var det deres kveld, og sitringen i kroppen til konsertstart er det lenge siden jeg har kjent på – kanskje det til og med sist gang var nettopp denne dagen på Tons.
Lenny Kravitz released his twelfth studio album “Blue Electric Light” in 2024. We sat down for a conversation with the man himself to discuss the new record and its youthful vibe, receiving a star on the Hollywood Walk of Fame, and just what on earth is a “TK421”?
Wardruna’s sixth record, named after a Norse archetype, the She-Bear, the warden of the forests, is a beguiling mixture of dense rhythmic pieces and haunting solitary voices.
Det har gått hele fem år siden bandets forrige album “A Prayer For The Loud”, og hele 40 år siden bandet offisielt så dagens lys. Hvordan feire det bedre enn en rykende fersk plate, nemlig “The Speed Of Darkness” som slippes i høst, kan vanskelig gjøres – og i den anledning fikk vi en meget trivelig passiar med sjef Jesper Binzer, jovialiteten selv, for å høre hvordan det står til med våre danske drenger. Take it away, JB!
Sivert Høyem kommer med ny skive, «Dancing Headlights», om en måneds tid, men benyttet to utsolgte kvelder på Sentrum Scene til å runde av turnesyklusen for fjorårets utgivelse «On An Island».
Et album med en låt som heter “Hooked” som faktisk får deg hekta, lover svært godt for Franz Ferdinand’s sjette studioalbum.
For to år siden virket alt rosenrødt i Skid Row-campen. Etter flere år i villmarka, med en rekke vokalister som hadde mislykkes i å få bandet opp på det nivået de var på 90-tallet, virket det som de knakk koden da svenske Erik Grönwall (ex-H.e.a.t) ble deres nye vokalist i 2022, og den nye skiva «The Gang’s All Here» var det beste de hadde gitt ut på årtier og skapte ny entusiasme rundt Skid Row, noe fjorårets opptreden på Tons Of Rock også understreket. Men det varte ikke lenge før bandet fikk et nytt skudd for baugen da Grönwall trakk seg av helsemessige årsaker på våren 2024. Vi fikk gitarist Dave «Snake» Sabo og bassist Rachel Bolan på Skype-skjermen for en oppdatering.
Jon Anderson fyller 80 år i år, men han viser ingen tegn til å ta det rolig. Vi zoom-et og snakket med ham om det splitter nye albumet hans, som høres akkurat ut som Yes, men som er laget sammen med The Band Geeks.
Robby Krieger and his new band released their self-titled debut album in 2024. Just before release, we chatted with Robby and keyboardist Ed Roth about the new record, attending Ravi Shankar’s school and why Robby was disappointed in his childhood hero, Bob Dylan. We also asked Robby if he thought of The Doors as a progressive band.
Da er jaggu nok ei runde rundt sola komplettert, og det er på tide å ta et lite og reflekterende steg tilbake og oppsummere med seg sjøl; hvilke skiver gjorde virkelig vei i både velling og øreganger dette året? Det vil si; det behøver ikke du, for NRM-redaksjonen kan som alltid stille med fasit og fortelle deg hvorfor skapet skal stå akkurat der.
Det siste 8-10 år har det vokst frem en ny førjulstradisjon som snart kan jevnføres med Jul i Skomakergata eller Grevinnen og Hovmesteren – og det er å overvære en Seigmen-konsert siste helga før jul.
I 1992 slapp Go-Go Gorilla sitt eneste album ”Stuck”. Året etter var det slutt. Vokalist Alex Rosén sin rungende latter og stemme har dukket opp i mange sammenhenger senere, men under årets Tons Of Rock beviste han og bandet at det er liv laget for et comeback. Vi møter Alex for en prat om Go-Go Gorillas fremtid og den deilige lyden av fire spors innspillinger.
Overskriften skulle være en velkjent kombinasjon for våre lesere. Norges black metal skvadron 1349 tar det litt lenger. Når plate nummer åtte, «The Wolf And The King» slippes, lanseres samtidig bandets tredje øl, “3”.
November 2019 spilte Slayer det som ble annonsert som sin siste konsert. I høst gjøres tre nye konserter. Gitarist Kerry King slår fast at det ikke er snakk om noe comeback. For ham er fokuset bandet Kerry King, som nå slipper debutalbumet «From Hell I Rise».
De engelske tungrocklegendene er nå aktive i sitt syvende tiår, og i juli kom deres tjuetredje studioalbum, 56 år etter det første. Vi fikk trommis og eneste gjenværende originalmedlem Ian Paice på tråden for en oppdatering før konsertene i Bergen og Notodden i august.
Du trenger ikke kirke; du trenger bare Seigmen. Måtte disse fem aldri slutte å leve i musikkens navn.
Da Mayhem slapp «Deathcrush» i 1987 virket Spellemannsprisens hederspris og en viktig plass i norsk musikkhistorie utopisk. Når bandet nå feirer 40 år vet vi betydningen av hva som ble skapt i øvingslokalet på Langhus på midten av 80-tallet. Vi heiser flagget og pynter bløtkaka, og mimrer bandets første tiår med grunnlegger og bassist Necro Butcher og trommeslager Hellhammer.
“She is so talented, so brilliant. She should be singing in Wembley not this Academy.” There was easily sound and force enough to fill that space. Apart from the sheer power of the performance, something just short of brutality, softened by its joy and mischief, the most affecting thing about it was the band’s complete commitment to their material. They did not dodge, they did not soften – or translate – and if this music is to come across to lands where the Norwegian dialects are a kind of unknown music, then it is this authenticity that will carry it as much as the quality of the musicianship.
Da David Coverdale la Whitesnake på is i 1990 og begynte et samarbeid med Jimmy Page (noe som resulterte i en skive, «Coverdale / Page» og syv konserter i Japan før det havarerte), satt resten av Whitesnake igjen med Svarteper. Steve Vai var ikke sen om å gjenoppta solokarrieren og fant en ung og ukjent kanadier ved navn Devin Townsend å leke med, mens det ble stille rundt andre tre – gitarist Adrian Vandenberg, bassist Rudy Sarzo og trommis Tommy Aldridge. Først i 1994 fikk vi livstegn fra dem, med en selvtitulert debutskive fra deres nye band Manic Eden, med ex-Little Caesar-vokalist Ron Young i front. Men i 1994 var verden trollbundet av Seattle og grungen og dørgende uinteressert i klassisk, bluesbasert rock ’n’ roll, uansett hvor bra skiva måtte være, og Manic Eden gikk i graven uten at mange fikk det med seg. Tretti år senere gjenutgis skiva og er for første gang tilgjengelig på både vinyl og på streaming, og vi fikk både Young og Vandenberg i tale om det korte livet til et av de beste bandene de færreste har hørt om. Vi fikk også artige historier om Red Hot Chili Peppers, Slash og… Arnold Schwarzenegger?!?
Det er førti år siden brødrene Max og Iggor Cavalera dannet Sepultura. Ingen av dem spiller i dagens utgave av bandet, men Sepulturas tre første plater er nå nyinnspilt av duoen under navnet Cavalera. Og det nærmeste du kommer et originalt Sepultura kan oppleves på årets Tons Of Rock.
35 år etter at debutskiva ble sluppet bestemte Mr. Big seg for at tiden var inne for å legge inn årene, og spilte sin aller siste konsert i august 2024. Men før den tid kom det både ny skive, den tiende i rekken med det selvforklarende navnet «Ten», og de besøkte Norge for en konsert på Rockefeller. Vi fikk frontmann Eric Martin på Zoom-skjermen for en kjapp oppdatering på status.
Like sikkert som at en mer eller mindre kjent person må kaste maska, eller at Norges håndballjenter ydmyker sine motstandere betyr en lørdag før jul klassiske norske rockeperler på Sentrum Scene. For tiende gang inntar Rock’n’roll train hovedstaden og innbyr til allsang, klining og nostalgi. Og ikke minst god lun stemning.
Norske Suicide Bombers har siden debuten i 2012 bygd seg opp en trofast fanskare både innenlands og utenlands. Bandet befinner seg i et krysningspunkt mellom sleaze metal og hard rock, og kan vel rett og slett bare kalles et litt utypisk norsk rock ‘n’ roll band. Vi kan kalle det en bastardsønn av Mötley Crüe, W.A.S.P og Hanoi Rocks slik at de som ikke kjenner til bandet får en liten pekepinn.
Retro and yet refreshing, “Muscle Shoals” is one of 2024’s finest records.
Du har kanskje ikke hørt om dette bandet, men det er en ekte supergruppe med Eric Martin (Mr. Big), Matt Sorum (Guns N Roses), Jack Blades (Night Ranger) og Japans fremste gitarhelt Tak Matsumoto.
Mannen bak Kanonenfieber kaller seg «Noise». Han er multiinstrumentalist og bandets vokalist, komponist og tekstforfatter, og står for øvrig også bak bandet Non Est Deus. Kanonenfieber spiller med tildekte ansikter for å symbolisere den ukjente soldats grav, en tradisjon av monumenter for å minnes falne soldater.
Det italienske progmetalbandet DGM har lenge ligget og lurt i vannskorpa med solide utgivelser, men hadde frem til nå enda ikke slått ut i full blomst – men denne gang satt den.
Chris Summers, the Rolex of drummers eller helt enkelt Christer Engen – kjært barn har mange navn. De siste 30 årene har han vært en kjent og kjær skikkelse i norsk rock. Som del av Turboneger var han kongen av deathpunk i over ti år og levde rockedrømmen. I dag er det lite av både death og punk i musikken hans, men hans nye band Lady Friend oser av kvalitet. Vi tok en lengre prat med Christer om hans mange år i rockens tjeneste.
For et års tid siden slapp Ulver låta «Ghost Entry», gjennom sine egne kanaler, og deretter har det kommet en og annen som nå utgjør Oslobandets trettende plate «Liminal Animals». Nevnte låt åpner ballet, og er en god elektronisk poplåt, slik vi er blitt vant til på Ulvers seneste plater.
Slomosa spiller seg gjennom det ganske land og gjorde sin fjerde konsert i Oslo på like mange dager. Det måtte vi selvfølgelig få med oss.
Et fullstappet Vulkan Arena, lyd og lys som leverer, et publikum som overrasket på flere måter og et band med non-stop energi ble oppskriften på en ganske så perfekt kveld på Vulkan Arena! Bandet fra Las Vegas viste på mange måter akkurat hvor de var fra.
Godfathers of Nordic melancholic post-rock Sigur Rós were back in Oslo on Thursday night, 2 years since their last visit. To support the band’s new album «Átta», the Icelandic trio decided to tour with a 41-piece orchestra and explore the symphonic side of their catalogue.
Tittelen på denne plata er en god beskrivelse av innholdet. Mulitinstrumentalist Justin Greaves har siden 2004 skapt et titalls utgivelser i form av fullengdere og EP’er. Årets slipp er et tilbakeblikk på karrieren hvor tidligere materialet er blitt rearbeidet og spilt inn på nytt.
«One Assasination Under God – Chapter 1» føles ut som en slags dystopisk reise gjennom alle ni låter. Albumet kan gå på repeat og føles tidløst, men moderne på en og samme tid. Marilyn Manson og Tyler Bates har gjort en solid jobb med produksjonen av noe som ryktes til å være noe av det beste bandet har gitt ut i deres karriere.
Accept trenger neppe noen nærmere presentasjon annet enn at de er et av de største og viktigste heavy metal bandene fra Tyskland noensinne. Vel og merke har de opp gjennom årene blitt tynnet ut i rekkene og i dag er det bare gitarist og en av tre grunnleggere, Wolf Hoffmann, som er igjen av den klassiske besetningen. De to andre grunnleggerne Udo Dirkschneider og Peter Baltes spiller nå sammen i Dirkschneider/U.D.O, og de spiller også ikke overraskende gamle Accept-låter. Men denne kvelden var det altså Accept med Wolf Hoffmann som var i sentrum, og hvordan låt så Hoffmann og hans “nye” soldater?
Hammerheart Danskenes platehistorie startet i 1993, og de var tidlig ute med å blande inn groove i death metallen. Death’n’roll elementer har vi også funnet hele veien, noe som har gjort skivene varierte. Og det har vært noe kult gjennom hele karrieren, men samtidig et band som for meg ikke er helt der oppe. Og […]
Nordnorske Pil & Bue har etter hvert blitt kjent for sine energiske opptredener på rockescener rundt om i det ganske land. Og da ryktene begynte å gå om at tospannet hadde et live-album i emning, var spenningen stor om produsent Ariel Sivertsen ville klare å fange det dynamiske lydbildet som vanligvis manes frem når duoen plugger i.
Svenske Blues Pills feirer for tiden sitt nyeste album «Birthday» som kom i august, og turnerer i disse tider Europa med «Happy F*cking Birthday» – en intim klubbturné. Vi er selvsagt tilstede når Blues Pills inviterer til fest på Vulkan Arena, sammen med fans i alle aldre.
Til tross for en ulidelig kulde var det relativt godt oppmøte på John Dee da hovedstaden ventet storfint besøk av kanadiske The Sheepdogs og The Commoners.
Musically diverse and yet cohesive, it’s a unique soundscape of intricate and imaginative compositions, flawless production, and accomplished and sophisticated playing with fresh energy injected by drummer Waltteri Väyrynen. Yes, Åkerfeldt’s growls have returned, but Opeth have not taken a step back in time, on the contrary, they have evolved and pushed boundaries, which is ultimately what the true meaning of “progressive” is.
To år etter debuten sitter vi med beviset på at supergruppa bestående av ringrevene Jim Matheos, Simon Phillips, Steve Overland og Joey Vera ikke bare var et blaff og engangsprosjekt. Allerede på skivas første spor “Guns And Ammunition” levnes det ingen tvil om at samarbeidet nok en gang har båret velsmakende frukter.
Til tross for at svenskenes historie starter i 1989, må vi helt frem til 2020 før vi får et album, og nå er oppfølgeren her. Nå er det ikke sånn at bandet har holdt det gående uavbrutt. Første runde varte fra 1989 til 1991, før de tok seg en pause på tjueseks år.
Det ble en hektisk og kostbar midtuke for de som er glad i kanadisk melodisk progrock da først Saga gjestet Rockefeller, og så inntok Mystery Cosmopolite.
Du har kanskje ikke hørt om Lonerider, men «Down In The Dust» er den tredje skiva fra supergruppa som består av drevne musikere fra band som FM, Thunder og MSG – og ikke minst har de en av de få trommisene her i verden som kan påberope seg legendestatus – Simon Kirke fra gigantband som Bad Company og Free.
Som turnetittelen “It Never Ends Tour” skulle tilsi vil sagaen om Saga ingen ende ta, men ting tyder på at alderen i besetningen begynner å sette sine spor. For det var slett ingen selvfølge at kanadierne skulle stå på scenen denne novemberkvelden på Rockefeller.
Greg Howe har i en mannsalder vært en av supergitaristene som bare de mest ihuga gitar-nerd/fantastene har hørt om. Eller om du generelt er bevandret innen jazz fusion. Howe debuterte allerede i 1988 på legendariske Shrapnel Records og siden har det gått slag i slag, både med soloalbum og diverse skiver/prosjekter med en rekke eminente musikere, blant annet Ritchie Kotzen, Dennis Chambers, Stu Hamm, Simon Phillips, Victor Wooten og Tetsuo Sakurai bare for å nevne noen.
Helt siden Mike Portnoys retur til Dream Theater ble annonsert i oktober i fjor, har fansens forventinger vært skyhøye, noe som igjen førte til at det var bortimot utsolgt i Oslo Spektrum denne lørdagskvelden.
Century Media Da tittelkuttet ble sluppet som første singel tenkte jeg at dette var jammen hardt. Er det en sånn skive? Svaret er nei, bortsett fra tittelkuttet og «Nu Mun Ljosi Deyja». «Hun Andar» som åpner er roligere og slik vi kjenner islenderne fra senere skiver. Stemningsfullt, men like fullt helt på det jevne. «Blakkrakki» […]
Agonia Death metal veteranene blåser i trender og relevanse, de ønsker å gå tilbake til sjangerens første tiår, fra 1984 til 1994. Det skal være enkelt, rått, groove og melodi. Når jeg hører på «Necrolution» så vil jeg si oppgaven er bestått. Åpningslåta «Fear Of The Unknown» starter rått og brutalt, i motsetning til tidligere […]
Critically acclaimed English singer-songwriter Frank Turner, one of the hardest gigging musicians in the world, returned to Oslo with the Sleeping Souls. This writer has never seen a Rockefeller crowd bounce so much with joy.
Ikke før er siste installasjon av «Joseph»-konseptet utstedt, så overmannes veteran Neal Morse av rastløshet. Mot gjengse prosedyre ringer han ingen tidligere bandkumpaner eller faste lekekamerater, men innbyr snarere yngre, lokale krefter til å delta i komponeringen og innspillingen av herværende plateprosjekt.
The Mandrake Project will be Bruce Dickinson’s seventh solo album and his first since Tyranny Of Souls in 2005. Just before Christmas, we sat down with Bruce to chat about the new record, Comic Con adventures in Brazil, his favourite Iron Maiden records, and getting lost in Bergen.
It was a good humoured, positive concert, full of great atmosphere, a warm bond between artist and audience, and strong performances of a well-chosen and well-ordered set list. Some might bemoan the lack of Alter Bridge songs on the list, but for the undersigned it showed the quality of the latest material and Kennedy’s catalogue overall that he does not need to lean on that. So, we’ll say “well played”.
Kvelertak reiser ut igjen på turné, først i Norge og så i Europa i februar, nå som et band på fem og med uttalt uviss fremtid.
Jeg kan ikke på stående fot ramse opp unge fremadstormende band som kliner til med to kvelder med Rockefeller, hvorav en er utsolgt. Duoen Brenn. har bygget seg opp til å bli et navn som fint klarer dette.
Norske Masheena har siden utgivelsen av sitt debutalbum, «West Coast Hardrock» (2023), høstet lovord i nasjonal og internasjonal musikkpresse. Tidligere i år utkom EP´en «Married To Rock ´N´ Roll», og i skrivende stund er bandet godt i gang med skapelsen av sin andre fullengder. Vi kontaktet Tarjei «El Profesor» Heggernes og Luis «Metalberto» Salomon» for statusrapport, og havnet (riktignok ved hjelp av Zoom) midt i Austin, Texas.
Så er vi kommet til nok et vendepunkt fra svenske Tribulation. At de beveget seg vekk fra death metal er det over et tiår siden vi erfarte. Denne gangen har ren vokal og tidvis mer poppa låter fått større plass i bandets lydbilde. Musikalsk vet vi at det finnes hardere band, men spesielt det med vokalen er helt nytt.
Etter 25 år med krangel og dop ble The Black Crowes nærmest oppløst på dagen i 2015, men selv om brødrene Chris og Rich Robinson hardnakket hevdet at en gjenforening ikke kom på tale, tok det ikke mer enn fem år før de la ut på turné som The Black Crowes. I 2022 kom cover-EPen «1972», og i år kom omsider «Happiness Bastards», den første skiva med nytt og eget materiale på 15 år. Vi fikk gitarist og lillebror Rich på tråden for en oppdatering på ståa i kråkeredet.
Lupus Lounge Black metallens største svindler og drittsekk er tilbake, og jeg er usikker på hvor lett det blir for Blake Judd å gjenvinne tilliten hos sine fans. Fans har lært the hard way at man ikke bør forhåndsbestille, eller kanskje overhodet bestille noe som helst direkte fra bandet. Judd skal tilsynelatende være et nytt […]
Trondhjemsbandet Undertakers slipper i disse dager ut sin fullengder Ivory Tower på Fücking North Pole Records, etter å ha levert en serie singler de seneste årene.
Esoteric Antenna Forhenværende Purson-vokalist, Rosalie Cunningham, vedblir å imponere, denne gang ikke bare som låtskriver og stilsjonglør, men sågar i forhold til lydbilde og instrumentering. «Two Piece Puzzle» fra 2022 bokstaverte i klartekst Cunninghams etos, rotet i psykedelisk 60-tallspop og 70-åras progressive rock, med naturlige drifter i retning vaudeville og tungrock. «To Shoot Another Day», […]
Norsk progrock lever i beste velgående, og det kommer til stadighet ny musikk fra kreative sjeler. Airbag har holdt det gående i over 15 år, og er nå klare med sin sjette fullengder. Nysgjerrige som vi er, tok vi en telefon til gitarist Bjørn Riis for å høre litt om hvordan “The Century Of The Self” ble unnfanget.
Kun fire år etter deres debutalbum “Escape” kom ut, headliner metalcore bandet fra Berlin sin første konsert i Oslo. John Dee var kanskje ikke fullt, men med alle gjester så nære scenen som mulig og en moshpit gjennom hele konserten kan man ikke klage på stemningen denne kvelden.
In facing mortality, Smith has created something beautiful, bleak, bittersweet and beguiling. If it is to be the band’s final album, their own “Endsong”, they have gone out on a high.
Tre storheter innen svensk melodisk deathmetal møter et Oslo Spektrum fylt av forventningsfulle nordmenn. Blir det en svorsk suksess-aften, eller en overdose av baconcrisp, dispenserbrus og søte brødre?
Etter forrige slipp “Borders” har det gått på skinner for Fay Wildhagen som både har hyllet gamle kjente og deltatt i reality siden sist, og nå er det omsider på tide med ny musikk igjen – nemlig “Let’s Keep It In The Family”. Dette ville vi høre mer om, og ble med det invitert inn til selve sjefskontoret på Warner Music for en kopp kaffe og trivelig prat med Wildhagen selv.
Den finske brødretrioen Von Hertzen Brothers har i en årrekke levert skiver med klassisk rock/prog av høy kvalitet uten å få det store gjennombruddet noe andre steder enn hjemlandet – men kanskje kan deres niende skive «In Murmuration» gjøre noe med det?
Vi ble først kjent med Corey Glover da han slo igjennom som vokalist i Living Colour på slutten av 80-tallet. På et rockecruise møtte han Adrenaline Mob-gitarist Mike Orlando, og søt musikk oppsto. Før vi visste ordet av det, var Sonic Universe et faktum, og det måtte vi selvfølgelig nøste opp i. Vi møtte en småtrøtt Corey på Zoom for å få fakta på bordet.
Drøye tre år har gått siden gitarvirtuos Ken Ingwersen ga ut musikk under fanen Kens Dojo, men nå er altså “Symphony Of Life” ute, har vi litt å si i så henseende
Etter noen meget vellykkede konserter i “kjelleren” John Dee, samt en nedsabling av en av de store scenene under fjorårets Tons Of Rock har våre svenske sirkusvenner i Avatar endelig tatt steget og flyttet opp til Rockefeller. De solgte like så godt ut kvelden, og ettersom vi var såpass nysgjerrige på hvordan ståa er om dagen fikk vi innpass backstage for en hyggelig passiar med frontfigur og vokalist Johannes Eckerström.
More than 1200 aficionados were gathered at Rockefeller on Thursday night to witness the return (and final visit) of the excellent storyteller Fish in Oslo.
Det er 42 år siden D-A-D ble dannet i København, og man tenker kanskje at de hadde sin storhetstid i årene rundt 1990 med klassikerne «No Fuel Left For The Pilgrims» og «Bad Craziness», for på 2000-tallet spilte danskene på John Dee, og det var lett å tenke at dette var et band på hell. Men her er vi i 2024, og aldri før har D-A-D solgt ut en større sal i Oslo – det var smekk fullt på Sentrum Scene. Er D-A-Ds storhetstid rett og slett nå?
Over tretti år har gått siden Dark Tranquillity platedebuterte og var med på å sette Gøteborgmetalen på kartet. I løpet av årene har mange av de gamle melodiøse death metal-bandene fra byen beveget seg i ulike retninger. Når Dark Tranquillity slipper sitt trettende album «Endtime Signals» er det hardere og mørkere enn på lenge.
Selveste Devin proklamerte i forkant av albumet at dette skulle virkelig bli tunge saker, men nok en gang overrasker han.
Utemmelige Beth Hart, som nylig gjestet Norge, er blitt en nesten like god låtskriver som sanger. Forløsningen kom med «Bang Bang Boom Boom» i 2012, og siden har 52-åringen utelukkende tilvirket gode soloplater med tentaklene i amerikansk rootsmusikk. Skussmålet overdras sågar samarbeidsprosjekter med Joe Bonamassa, som ingenlunde desimerer Harts stilistiske bredde.
Den gamle Koldbrannlogoen er tilbake, og pryder drammensernes fjerde plate «Ingen Skånsel». Vokalist Mannevond forteller hvorfor det har gått elleve år siden forrige plate, «Vertigo» og hvorfor årets slipp er stilmessig slemmere.
Så er omsider svenske Grand Magus endelig klare med sitt tiende album, og hele fem år har det gått siden “Wolf God”. Sjefen sjøl, Janne “JB” Christoffersson, kunne fortelle oss i forrige nummer av blekka at årsaken var manglende motivasjon under epidemien og at ting gikk trått.
