Vega | Anarchy And Unity

Frontiers

Det engelske bandet Vega har i over ti år levert skive etter skive med høykvalitets fengende, energisk og melodisk rock med massive refrenger fra øverste hylle, men foreløbig uten å få det store gjennombruddet som fansen mener de fortjener. «Anarchy And Unity» er deres syvende skive, og selv om grunnoppskriften i utgangspunktet er den samme, så virker det her som om Vega har lagt lista litt høyere og utfordret sin egen komfortsone littegrann.
Bandets kjerne er stadig den eminente vokalisten Nick Workman og låtskrivertvillingene Tom & James Martin på bass og keyboards, mens den glimrende gitaristen Marcus Thurston har etablert seg som en viktig ingrediens i Vegas lydbilde. Siden sist har de fått to nye medlemmer i bandet. Gitarist Billy Taylor har tidligere vært i Inglorious, mens veteranen Pete Newdeck på trommer blant annet har spilt i Eden`s Curse og Blood Red Saints. Det er bare et drøy år siden Vegas forrige skive «Grit Your Teeth», men når man ikke kan turnere, kan man likegodt bruke tiden på å spille inn ny musikk, og det er akkurat det Vega har gjort. Så hvordan låter så «Anarchy And Unity»?

De fortsetter i utgangspunktet i samme spor som på de foregående skivene, med høyt tempo og energinivå, men alltid med melodiene i fokus. Åpninga «Beautiful Lie» slår an tonen med bra trøkk, gitarsoloen gnistrer, og det blir snart tydelig at vi her har en skive uten ett eneste dårlig spor. Etter første gjennomhøring var det kanskje tredjelåten «End Of The Fade» som brant seg fast i trommehinnene, men etter hvert er det et par andre låter som står frem.

Midtveis i skiva kommer perlen «Live For Me», noe som først fremstår som en ren pianoballade i versene, men så feil kan man ta – midtveis i låta kommer et knusende gitarriff med påfølgende instrumentalparti, og dette er lyden av Vega som sprer sine vinger og virkelig tar av. Her får de helt nye farger på paletten, og våger å eksperimentere. Det samme kan man si om «C’mon», hvor versene har en nesten Pink Panther-aktig groove med bass og fingerknipsing – før vi som vanlig dundrer inn i et muskuløst og fengende allsangrefreng.

Vegas syvende skive opprettholder kvaliteten fra de foregående, og er utvilsomt blant deres beste. Og her ser vi et band som har modnet betydelig siden debuten, som ikke er redd for å vokse og er klare for å ta neste steg. For første gang har bandet også produsert skiva selv, og klapp på kollektiv skulder til alle, for det låter faktisk knallbra. Det virker også som om de to mye rekruttene har gitt bandet et lite boost, og det skal bli interessant å omsider få sett Vega på en scene i Norge – de skal varme opp for Dan Reed Network på John Dee i Oslo den 22.februar.

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 17.september 2021