Ulver | Hexahedron – Live at Henie Onstad Kunstsenter

House Of Mythology

Å anmelde et bestillingsverk kan jo anses som et ærefullt oppdrag, i hvert fall hvis man er til stede på begivenheten. Når begivenheten slippes på fysisk format tre år senere, og man ikke var til stede, må man gripe fatt i utgivelsen på andre premisser. Det musikalske blir av mer betydning, samt at man må prøve å tenke seg opplevelsen. Da er det i det minste en god start at jeg liker Ulver godt. «Hexahedron – Live at Henie Onstad Kunstsenter» beskriver jo hva dette er. I april 2018 spilte Ulver to utsolgte konserter på Høvikodden, og det er musikken fra kveld to som nå er foreviget i et begrenset opplag på vinyl og CD.

Selvfølgelig er dette et prosjekt som fortjener oppmerksomhet og forevigelse. Samtidig skjønner jeg betydningen av å ikke ha vært til stede når jeg lar stiften treffe vinylen. Da det har gått nesten ti minutter av åpningen «Into The Void» kjenner jeg utålmodigheten nærmer seg et maksimum. Dette er da bare en svevende lyd. De som var til stede husker sikkert stemning hvor disse minuttene bygde opp til det som ble et eksepsjonelt lyd, lys og lasershow i 360 grader hvor bandet eksperimenterte i en flerdimensjonal ”Hyperkube” i et asymmetrisk rom. For meg som førstegangslytter føles disse minuttene på plate rimelig intetsigende.

Heldigvis bygger det seg opp etter disse minuttene og jeg begynner å forstå stemningen, og like, det som i det medfølgende skrivet beskrives som en reise i galaksen. Og ja, jeg føler det er en riktig beskrivelse. Neste spor er det ti minutter lange «Aeon Blue» som er behagelig og roligere stemning, og mer melodisk enn «Into The Void». «Bounty Hunter» følger egentlig denne malen, men er likevel litt mer bombastisk, og kanskje litt hardere, hvis man kan kalle elektronisk stemning for det. For meg er dette i skrivende stund favoritten. Kveldens eneste innslag med vokal er «A Fearful Symmetry» som er mer slik vi kjenner de siste Ulver-platene. God og tung elektronisk pop/rock.

Til slutt får vi landingen i det nesten nitten minutter lange  «The Long Way Home», og dette er det lydeksperimentet jeg sliter mest med. Rytmen er hakket mer uptempo, og selv om stemning, melodier og variasjon er tilstedeværende blir jeg litt rastløs når vi passerer halvveis. Igjen sikkert en uttalelse de som var til stede helt sikkert de som var til stede vil riste på hodet over. Plata har fått en del runder denne utgivelseshelgen og selv om jeg fortsatt ikke er helt venner med alle delene er det en plate som vokser, og det er absolutt ikke en verdiløs utgivelse for de som ikke fikk med seg konsertene. En av rundene var i bilen lørdag kveld. Denne musikken i bil en mørk kveld er faktisk ganske magisk. Prøv! 

Siden dette var et bestillingsverk ble det ikke presentert materiale vi kjenner fra platene  og kan trekke sammenligninger med, men det er selvsagt ikke noen tvil om Ulvers kvaliteter som liveband og stemningsskapere. Lydmessig så vel som fremførelse er svært profesjonelt, og jeg tviler ikke på at det også gjelder det visuelle aspektet disse kveldene. Dette er en sånn anmeldelse jeg skriver og tenker at her skulle jeg gjerne vært.

4/6 | Ronny Østli

Utgivelsesdato 20.august 2021