Frontiers
The End Machine, en av Frontiers nærmest endeløse rekke av såkalte supergrupper, er aktuelle med oppfølgeren til det selvtitulerte debutalbumet fra 2019. Bandet består av medlemmer fra band som Dokken, Foreigner, Dio og Warrant, og Dokken-duoen George Lynch og Jeff Pilson klinger nok velkjent for gjennomsnittsleseren av dette magasinet. «Phase 2» fortsetter nesten der debuten slapp, med voksen rock med røtter fra sent 70-tall til et godt stykke ut på 80-tallet, om enn litt mindre progressiv enn forgjengeren. Introen «The Rising», sender et forvarsel om hva den kommende timen handler om; tung, gitarbasert rock. Bekreftelsen kommer allerede i det påfølgende sporet; «Blood And Money», der trommis Steve Brown, som har overtatt tronen etter broder Mick slipper løs de doble basstrommene allerede i introen.
Lynch har uttalt at det viktigste for ham er å lage minneverdige riff og catchy hooks, noe han har bevist til fulle i flere tiår. Riffene på «Phase 2» er tøffe de, men dessverre er de ute av minnet så fort neste riff kommer. Vi har med en av rockehistoriens vaskeekte gitarhelter å gjøre, så det er umulig ikke å bli en smule skuffet over at ei plate med såpass erfarne musikere blir såpass forglemmelig, for det er ingenting å utsette på utførelsen. Det musiseres eminent, og det låter tøft, men hvem vil vel ikke ha ei skive der riffene og melodilinjene setter seg i hjernebarken umiddelbart?
Vokalist Robert Mason gjør god figur, spesielt på ovennevnte «Blood And Money». Lynch har jo et utall prosjekter løpende simultant, og det er kanskje ikke til å unngå at han blir farget av de han møter på sin vei. «Shine Your Light» kan tidvis minne om King´s X, og som kjent spiller han med Doug Pinnick fra nettopp King´s X i prosjektet KXM, som forøvrig er i gang med ny skive, men mer om det i et senere nummer. Lynch skaffet seg en Fender Stratocaster før plata ble spilt inn, og kom til god nytte på «Devil´s Playground», der hans fordums helt Jimi Hendrix hentes fram i fingrene.
Lyd og produksjon er gjort med omhu, og det er lett å ende opp midt på 80-tallet om man lukker øynene og minnes fordums plater i samme sjanger.
Alt i alt er «Phase 2» ei plate vi gjerne hører igjen, men den mangler et par knepp ekstra for å melde seg på favorittlista for året 2021. (Forøvrig har vi intervju med George Lynch i neste nummer, ute i slutten av april – du kan sikre deg det allerede nå via denne linken!)
3,5/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 09.april 2021