The Cocktail Slippers @ Youngs, Oslo

Fredag 17.september 2021

En etterlengtet fullengder krever en real fest, og det finnes vel knapt noen bedre til å fikse brasene med bravur her til lands enn nettopp Cocktail Slippers. Her manglet det hverken på glitter eller glamour, og det spesielle med festen var at de også hadde lagt opp til en musikkquizbingo istedet for det tradisjonelle supportbandet, noe som skapte ekstra god stemning blant de fremmøtte. At undertegnede ikke vant noe som helst trekker ned opplevelsen et hakk eller to, men sånn er det bare. 

For de som har sett denne sprudlende og fargesprakende gjengen med damer før forventes det fullt øs og trøkk fra første stund, selv med smittevern. Og jeg var spent på hvordan akkurat dette med sittende publikum kom til å påvirke opplevelsen av kvelden. 

Presis 22:00 satte de i gang en kollasj av hjemmevideoer på storskjerm basert på alt fra studiojobbing og liveklipp samt annet gøy som viste hvert enkelt medlem fra sin personlige side, noe som bidro til å sette feststemningen på plass – et virkelig bra virkemiddel. Etter noen minutter gikk så storskjermen opp, og bandet kom marsjerende igjennom publikum til korpsmusikk til stående, jeg mener sittende ovasjoner fra tilskuerne. Skulle jeg ha vært litt brummete i skjegget her synes jeg Dynastiet-introen de brukte tidligere kledde de bedre, men på en såpass feststemt aften lar vi sånne OCD-detaljer passere. 

For da de først satt i gang med «City On Fire» var det et band i fullstendig fyr og flamme som tok over kvelden. Jeg var litt streng på skiva vi var på slippfest for (les anmeldelsen her!), for akkurat denne låten er et meget godt eksempel på hva jeg mente da denne låt noe slapt på albumet men sparker virkelig godt ifra seg live – som forventet. Den spillegleden samtlige utstråler er få band forunt og er en stor del av grunnen til at jeg liker de såpass godt som jeg gjør – i tillegg til et sterkt låtmateriale med stor spennvidde der eksempelvis nydelige «You And I» var enda nydeligere fra scenen enn på skiva. Meget godt gjort. 

I et sett bestående av utelukkende godlåter utført av noen meget habile musikere la jeg merke til et par ting underveis, som for eksempel da de ikke var enige om akkurat når «Be The One» skulle avsluttes, men dette var mer sjarmerende enn at det la en demper på stemningen. Mennesker feiler, og når de også landet det på den måten de gjorde med smil og latter er det bare gøy. En ekstra sjarmerende detalj var da bassist Sugar Cane febrilsk forsøkte å få seg en slurk øl samtidig som hun spilte og fikk det sånn cirka til. 
Men den detaljen jeg la aller mest merke til var da de dro noen takter fra Madonnas gamle klassiker «Material Girl» underveis i «Like A Song Stuck In My Head». Det var så uvirkelig bra at jeg krever en full coverversjon umiddelbart.

Ellers var det en ren sjarmøretappe fra start til slutt der vokalist Hope styrte showet akkurat så bra som en bra frontfigur skal og varierte med å rocke scenen med sine bandkolleger eller spankulere blant publikum, og det eneste jeg hadde å trekke mot slutten var at gitaristene Rocket Queen og Vega kunne dratt ut gitarduellen på Joe South-coveren og avslutteren «Hush» enda litt lenger. Dette var imidlertid fort glemt da «We Built This City» avsluttet festen over anlegget til trampeklapp fra samtlige tilstedeværende mens bandet fikk servert noen meget fortjente glass med champagne på scenen. Og når jeg også har namedroppa nesten hele bandet må jeg jo også nevne trommis A-OK da dette var min første konsert med henne bak stikkene og hun så visst klarte seg meget bra bakerst på scenen. 

Jeg kan ha verdens dårligste dag hvor alt har gått i mot meg med snikende tullinger i kø, treige folk på buss og gamliser som insisterer å betale med mynter i butikk på samme dag – alt er glemt og jeg blir fortsatt helt ubeskrivelig glad ved å bevitne dette bandet live. De så ikke til å bry seg fela om at publikum var sittende og ga et like godt show som de hør og bør med denne gjengen. Altså nok en knall kveld på jobb med et band som ikke ser ut til å gjøre en eneste konsert under pari.

Tekst: Sven O Skulbørstad
Foto: Anne-Marie Forker

,