Kategorier
Nyheter Skiver

The Black Crowes | Happiness Bastards

Det tok bare fem år før brødrene Robinson innså at de trengte hverandre for å få maksimalt ut av musikkarrierene, og «Happiness Bastards» er den første The Black Crowes-skiva med ny musikk på 16 år.

Silver Bullet

Ni år har gått siden The Black Crowes imploderte etter intriger, stoffmisbruk og intern krangling av en annen verden og ble oppløst på dagen. Siden har både vokalist Chris Robinson og hans gitarspillende erkefiende og bror Rich sverget i intervjuer i dette magasinet at The Black Crowes kommer aaaaaldriii tilbake, de hadde det begge mye bedre på egen hånd. Men som kjent, money talks, og når Rich og hans Magpie Salute spilte for en håndfull mennesker på John Dee mens bror dro kanskje 5-600 på Rockefeller, innså de at de kunne spille for x antall ganger flere fans og tjene x antall dollar mer hvis de bare kunne utstå hverandres nærvær og turnere som The Black Crowes igjen. Og den turneen gikk såpass greit at de i 2022 spilte inn en EP med coverlåter fra 1972, derav navnet «1972». Og nå er det altså omsider duket for den første studioskiva med nytt materiale på 16 år.

Det bør nevnes at dette er ikke en gjenforening av gode gamle The Black Crowes, men med Chris og Rich Robinson, og bassist Sven Pipien som spilte i bandet fra 1997 til 2000 og fra 2005 til splitten (og i Magpie Salute med Rich) har også blitt tatt inn i varmen igjen. De tre andre er nye i Crowes-sammenheng, men har turnert med bandet de siste par årene. Og kanskje er det det faktum at brødrene har turnert og feiret 30-årsjubileet til debutskiva «Shake Your Money Maker» fra 1990 som gjør at «Happiness Bastards» har mange paralleller til nettopp debuten og til andreskiva «The Southern Harmony And Musikal Companion», ellers så er det et kalkulert trekk å gi fansen nøyaktig det de vil ha, nemlig det lystige og rocka 90-tallsbandet The Black Crowes, før de sakte men sikkert ble et mer psykedelisk og americana-inspirert band som faretruende nærmet seg Grateful Dead-territorium på de siste par skivene «Warpaint» (2008) og «Before The Frost… Until The Freeze» (2009).

Vi fikk første smakebit i januar, og singelen «Wanting And Waiting» låter som klassisk Crowes, og ikke minst som lillebroren til «Jealous Again», og dermed en perfekt låt for å reintrodusere The Black Crowes til fansen som ikke bare har savnet bandet siden de ble oppløst i 2015, men gjennom hele millenniet.

Og vi kan gledesstrålende rapportere at resten av skiva stort følger i samme spor. Dette høres mer ut som den naturlige oppfølgeren til «Southern Harmony…» enn til «Before The Frost…», og det er akkurat det de fleste av oss hadde håpet på fra The Black Crowes i 2024. Åpningssporet «Bedside Manners» slår an tonen med et drivende slidegitarriff før Chris Robinsons karismatiske og sjelfulle stemme kommer inn, en sugende rocker i stil med «Hotel Illness», med piano og kvinnelige korister slik vi husker dem fra gullepoken.

«Rats And Clowns» holder driver oppe, med et AC/DC-aktig riff og en nesten pønka vokal fra storebror, mens «Cross Your Fingers» starter akustisk før den glir over i et særs funky groove du skal jobbe med å ikke la hodet nikke til. Skivas lengste låt «A Wilted Rose» kan kalles denne skivas «Seeing Things», med gjestevokal fra countrystjerna Laney Wilson (som i skrivende stund faktisk har solgt ut sin konsert på Sentrum Scene i mai), uten at hun får dominere, det er mer vokalharmonier enn en duett.

Skivas andre halvdel holder ikke like høyt nivå som første, men det låter likevel friskt og organisk. «Bleed It Dry» er en Bob Dylan-pastisj komplett med slide og munnspill, mens «Flesh Wound» kanskje er det lystigste jeg har hørt fra disse karene på noen tiår. Skivas rundes av med balladen «Kindred Friend», Chris har funnet frem munnspillet igjen, og alt er bare smil og god stemning. Skiva låter også friskt lydmessig, med god produksjon fra Jay Joyce, som tidligere bl.a. har produsert Halestorms tredje skive.

«Happiness Bastards» har ganske kort spilletid, ti låter fordelt på 38 minutter, men gi meg kvalitet over kvantitet når som helst. Brødrene Robinsons gjenforening mer enn lever opp til forventningene, og det føles riktig godt å ha dem tilbake. Vi krysser fingrene for en kveld på Rockefeller i løpet av året! (Intervju i kommende nummer! Abonner her!)

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 15. mars 2024