Kategorier
Skiver

Skunk Anansie | Anarchytecture

Skunk Anansie var et særdeles hyggelig bekjentskap da de debuterte midt i den verste Britpop-epoken på midten av 90-tallet, og man kunne ikke unngå å bli fascinert av frontkvinne Skin, som var (og er) en svart panter på scenen, en lesbisk snauskalle med vilt blikk og en himmelsk stemme.

earMusic

Skunk Anansie var et særdeles hyggelig bekjentskap da de debuterte midt i den verste Britpop-epoken på midten av 90-tallet, og man kunne ikke unngå å bli fascinert av frontkvinne Skin, som var (og er) en svart panter på scenen, en lesbisk snauskalle med vilt blikk og en himmelsk stemme. Etter at bandet gikk i oppløsning rundt årtusenskiftet og to knallbra og en middelmådig skive, tok det ti år før de kom sammen igjen, og dette er den tredje skiva etter gjenforeningen. «Anarchytecture» er heldigvis ikke så aggressiv som forrige skive «Black Traffic», som også står som lavmålet i Skunk Anansies karriere – når Skunken er sinna, er de oftest bare anmasende.

Her er det ingen låter som får meg til å kaste meg mot Skip-knappen. Istedet er det gitarriff ispedt industrielle dansegulvrytmer, fuzzbass og silkesynthlyder fra mørkeste 90-tall, og et par skikkelig pusete ballader i form av «Death To The Lovers» og «I’ll Let You Down» som nesten like gjerne kunne vært Annie Lennox. «In The Back Room» er et høydepunkt, med en særdeles groovy basslinje fra Cass Lewis, en glimrende musiker som nesten alltid kommer i skyggen av frontfiguren sin, uansett om vi snakker Skin eller Gary Moore. Skiva har ganske kort spilletid, kun 38 minutter, men det gjør den ganske underholdende – ingen låter er for lange, og kun èn bikker fire minutter. Den er mye mer rytmebasert enn noen av forgjengerne, og dette kan nok krediteres produsent Tom Dalgety, som tidligere har jobbet med Royal Blood.

Godt gjennomført med stort sett solide låter fra et knall bra band frontet av en av sin generasjons beste vokalister – men Skunk Anansie var en gang et skikkelig vågalt, provoserende og eksperimenterende band. Her sitter man litt igjen med følelsen av at de ikke har tatt noen sjanser musikalsk, de har valgt den sikre stien. Man forventer seg kanskje ikke så mye av Skunk Anansie i 2016, så derfor er det ikke så lett å bli skuffet heller – men hvis du forventer deg en ny «Weak» eller «Hedonism» leter du forgjeves her.

3,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 15.01.2016