Kategorier
Nyheter Skiver

T & N | Slave To The Empire

Dette er den mye omtalte versjonen av den klassiske Dokken-besetningen uten Don Dokken. Dvs gitarhelt George Lynch, bassist/vokalist Jeff Pilson (pr idag i Foreigner) og trommis Mick Brown, med en del mer eller mindre celebre gjestevokalister. Planen var opprinnelig å kalle bandet Tooth & Nail og skiva “Dump The Chump”.

Mascot

Dette er den mye omtalte versjonen av den klassiske Dokken-besetningen uten Don Dokken. Dvs gitarhelt George Lynch, bassist/vokalist Jeff Pilson (pr idag i Foreigner) og trommis Mick Brown, med en del mer eller mindre celebre gjestevokalister. Planen var opprinnelig å kalle bandet Tooth & Nail og skiva “Dump The Chump”, og Don sjøl spurte i forrige nummer av NRM hva som i huleste var poenget med å spille inn gamle Dokken-klassikere på nytt. Men, det er ‘bare’ fem Dokken-låter her, resten er nytt materiale. Og åpningsspor og tittellåt låter utvilsomt også som en klassisk Dokken-låt – Pilson har alltid vært en bedre sanger enn det Don er – eller var – bare sammenlign orginalen av “Into The Fire” med denne nye og utvidede versjonen med Pilsonvokal. Første gjest ut er Kings X’s Doug Pinnick på “Tooth And Nail”, og det høres på papiret ut som en forferdelig ide, men han gir faktisk låta sjel og trøkk – bedre enn originalen! Warrant-vokalist Robert Mason tar seg av “It’s Not Love”, og han er tydeligvis godt kjent med låta etter å ha sunget den live utallige ganger mens han var sanger i Lynch Mob, og han gjør og en god jobb. Sebastian Bach håndterer powerballaden “Alone Again” – og powerballader vet vi at han fikser. Og denne  versjonen banker faktisk den utdaterte originalen. Den eneste nyinnspillingen som ikke matcher eller topper originalen, er “Kiss Of Death”, noe som i stor grad skyldes Ripper Owens – jeg fikser bare ikke skrikinga på den mannen, sorry.

De nye låtene, hvor Brian Tichy av en eller annen grunn erstatter Mick Brown bak trommene, er også helt ok – ikke noe banebrytende, men greie Dokkenaktige låter, med unntak av avsluttende og grusomme “Access Denied”, som høres ut som restemat fra George Lynchs soloskiver – og der må vi gi Don Dokken rett – Lynch er ingen stor låtskriver, men han spiller gnistrende, som vanlig. “Slave To The Empire” er ikke så meningsløs som fryktet, og nyinnspillingene av Dokkenklassikerne er jevnt over forbedringer. Men noen oppfølger har vi ikke bruk for.

3,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 31.oktober 2012