Frontiers
Som de fleste nå er klar over, har Ronnie Atkins kjempet mot lungekreften de siste tre årene, noe som indirekte har ført til at Pretty Maids, hans band gjennom de siste førti år, har blitt lagt på is – men han har ikke tatt foten av gassen av den grunn, tvert imot. I tillegg til å debutere som soloartist i fjor med en oppfølger i vår, har han også funnet tid til å spille inn en tredje skive med Nordic Union, hans sideprosjekt med Erik Mårtensson fra Eclipse, og nå er altså «Animalistic» ute. De som har hørt de to foregående, vet ganske nøyaktig hva vi får mer av her – men det er ingen tvil om at dette er den hardeste og tyngste skiva under Nordic Union-navnet så langt. Og som Atkins kommenterte i intervjuet vi har i august-utgaven av Norway Rock Magazine, så passet det ham ypperlig etter å nettopp ha lagd to ganske poppa soloskiver – for på «Animalistic» er det ikke mange låter som kan kalles poppa.
Men melodiøst er det som alltid når disse to herrene er involvert, selv om gitarene hugger og doble basstrommer ruller avgårde. Åpningstrippelen «On This Day I Fight», «In Every Waking Hour» og «If I Could Fly» går rett i strupen på lytteren, selv om det alltid kommer et refreng som gir deg lyst til å slenge knyttneven i været og kauke med. Den mørke og vakre «Riot» gir oss et lite pusterom som skivas eneste ballade, før gasspedalen trøkkes i gulvet igjen med «This Means War».
Rockeren «Scream» må være det mest erkemårtenssonske jeg har hørt på år og dag, den kunne ikke ha vært skrevet av noen andre enn svensken, som virkelig har funnet sin egen stil. Tittelsporet glefser også godt ifra seg. En personlig favoritt er den uimotståelige «Wildfire» som kan minne litt om den eldgamle Pretty Maids-slageren «Back To Back», med en ypperlig solo fra Fredrik Folkare (som faktisk var Eclipses bassist for 15-20 år siden og spiller på andreskiva «Second To None», men er nå mer kjent som gitaristen i death metal-bandet Unleashed).
Oppløpssiden holder fint følge med «Shot In The Dark», den litt seigere «Last Man Alive» før det rundes av med steintøffe «King For A Day», og nok et kanonalbum fra Nordic Union er et faktum. Det er fortsatt et lite stykke opp til debuten, som for undertegnedes del står som muligens det sterkeste som noen av herrene Atkins eller Mårtensson noen gang har vært involvert i, men den er bedre enn andreskiva «Second Coming», som føltes som en aldri så liten autopilot. Så joda, dette er ikke noe å nøle med, drefs pengene dine i retning Ronnie og Erik, og gi de en grunn til å sette sammen et liveband. (Nevnte vi at vi har intervju i augustnummeret? Abonner her og få det på utgivelsesdato!)
5,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 12.august 2022