Fredag 17.juni 2022
Det var på ingen måte fullt i lokalet da Neal Morse og hans stjernelag entret scenen på Cosmopolite, men vi regner med at det skyldes at det skjer så sykt mye i hovedstaden for tiden, for forventningene var store fra de som hadde møtt opp, og med god grunn. Denne turnéen skal først og fremst promotere fjorårets knallutgivelse «Innocence & Danger» – noe de så til de grader gjorde med å spille hele denne dobbeltskiva, bare med «Waterfall» fra «The Grand Experiment» sneket inn midtveis før de begynte på «Danger»-delen av konserten.
Det må sies at det er ytterst sjelden at undertegnede tyr til den nærmest uoppnåelige sekseren på konsertanmeldelser – det har skjedd en håndfull ganger på 12 år, og det er flere år siden sist. Men her er det ingen vei utenom, fordi absolutt alt satt som en kule. Lyden var bra, publikum var både oppmerksomme og entusiastiske, låtutvalget var ypperlig, og bandet… Herregud, hva kan man si om dette bandet for å yte dem rettferdighet? En ting er at alle i bandet tar vokalen på ett eller annet tidspunkt, og a cappella-partiet ga alle bakoversveis. En annen ting er at musikerne har tekniske ferdigheter som du må til Dream Theater for å finne maken til – men de har noe annet vesentlig som Dream Theater har manglet de siste årene, nemlig spilleglede. Man både ser og føler hvordan de koser seg på scenen, og det kan ikke imiteres – og det smitter over på publikum. Det er så lekent og oppriktig fremført at man må bare gi seg ende over – jeg sto med et bredt glis i over to timer, og lo høyt og vantro av det hoderystende høye nivået som ble fremvist av alle fem. Og bandets trumfess sto helt til høyre og heter Eric Gillette – han er en fantastisk gitarist og ikke minst den suverent beste sangeren i bandet. Gi meg et Eric Gillette Band anytime, jeg kjøper skiva og stiller på konserter! (Skulle jeg trukket for noe, måtte det vært gulljakken til Neal Morse, men det får være måter på flisespikkeri.)
Bandet ga seg selvsagt ikke med å spille (nesten) hele dobbeltskiva, som ekstranummer fikk vi en lang medley av låter fra de foregående «The Similtude Of A Dream» og «The Great Adventure», en medley som føltes som fem minutter, men som antagelig var en halvtime.
I disse dager hvor vi opplever en veritabel ketchup-effekt av konserter, hvor det plutselig skal avholdes to år av utsatte og kansellerte konserter på en gang, har det rett og slett vært slitsomt å «måtte» dra på konsert mange ganger i uken (eller tre kvelder på rad som i dette tilfellet), men hadde alle konserter vært som denne, skulle jeg gjerne gått på konserter hver eneste kveld resten av året. Lista er herved lagt høyt for hva som blir stående igjen som Årets Konsert 2022 – det skal godt gjøres å toppe denne!
6/6 | Geir Amundsen
Foto: Anne-Marie Forker