I august 2014 ble det sluppet en tributeskive til Mötley Crüe, «Nashville Outlaws», med 15 låter innspilt av amerikanske countryartister som har tolket låtene på sin måte, med Mötley Crües velsignelse. Dette var såpass spesielt at vi slo på tråden til Mötley-sjef Nikki Sixx for å høre hva han tenker om prosjektet.
Tekst: Tanja Jasmin Kvamsdal & Ingunn Lund-Vang
Foto: Arash Taheri & Geir Amundsen
– Hva tenkte du da du for første gang da du hørte idéen om at countryartister skulle spille inn sine versjoner av Mötley Crües låter?
– Jeg hører på alle forskjellige typer musikk, og country er for meg på mange måter 70-talls, og minner meg om den fantastiske låtskrivingen på 1970-tallet, så for meg var ikke så fjernt. Det viktigste for meg å finne artister som kunne sette tennene sine i sangene våre og gjøre de til sine, i stedet for bare å covre dem.
– Hva er ditt forhold til countrymusikk?
– Musikkbransjen ser segregert ut fra utsiden, men den er egentlig ikke det. Jeg kjenner så mange forskjellige artister og vokalister, og countryverdenen begynner jeg å bli mer og mer kjent med gjennom Scott Borchetta (Big Machine Label President og CEO).
– Vi har hørt på tributeskiva, og ser at den dekker hele karrieren til Mötley Crüe, ikke bare det gylne 80-tallet. Countryartistene har ikke bare valgt å spille unn de største låtene. Hva er tanken bak dette?
– Da vi bestemte oss for å lage denne skiva, var en av de viktigste tingene for oss å slippe all kontroll. Vi ville ikke være i studio med alle artistene. Vi ville ikke detaljstyre. Det var slik vi ville gjøre det. Vi ville at de skulle være frie til å gjøre det de ønsket å gjøre. Jeg føler at vi fikk til det. Noen av disse sporene, wow – jeg trodde aldri at noen ville tolke disse sangene på denne måten. Det synes jeg er veldig spennende. Det er viktig at rockefansen forstår at vi gjorde ikke denne skiva for rockefans, dette er ikke en Mötley Crüe-skive. Dette er en hyllest, hvis du er Mötley Crüe-fan, til bandet ditt. Men, det er ikke en rockeskive. Så ikke forvent en rockeskive, og ikke forvent at Mötley Crüe skal begynne å spille countrymusikk, men det er veldig spennende for oss å høre en så annerledes genre tolke våre låter. Det ville være interessant å høre nesten alle musikksjangere lage cover av vår musikk.
– Mötley Crües «Home Sweet Home» er en killer rockeballade, og countryversjonen med Justin Moore er en killer countryballade. Hvordan tror du hardcore Mötley Crüe-fans vil reagere på denne versjonen på Motley Crue-låter?
– I begynnelsen fikk vi høre ting som: “Hva faen, Mötley Crüe lager en countryskive?!”. Vi lager ikke en skive. Vi har ingenting å gjøre med denne skiva. Dette er en hyllest til Mötley Crüe. Responsen ble da: ”Jeg hater country!”. «Vel, fint det», sa vi da. Denne skiva lages ikke for rockefansen, men for countryfansen. Og så begynte enkelte låter å komme ut, som «Home Sweet Home», som for øvrig også klatret på listene, og vi startet å få tilbakemeldinger fra fansen vår som ”Jeg var skeptisk til denne ideen, men jeg liker virkelig denne versjonen”, eller ”Å jeg hørte en annen versjon, og jeg klarer nesten ikke vente til jeg får kjøpt skiva”, og vi synes det er interessant, for det var ikke vår intensjon å lage en skive som Mötley Crüe-fansen ville løpe ut og kjøpe, men nå sier mange av dem: ”Hey, dette er faktisk veldig kult!”.
– Det er også veldig kult å høre forskjellen fra Mötley Crües versjoner til countryartistenes versjoner.
– Ja som når Johnny Cash gjorde en coverversjon av en Nine Inch Nails-låt. «(Hurt» fra Nine Inch Nails album «The Downward Spiral» fra 1994).
– Det er noen store country navn på tributtskiva, som LeAnn Rimes, Gretchen Wilson, Justin Moore, BIG & RICH & Darius Rucker. Hvordan reagerte disse countryartistene på forespørselen om å spille inn Mötley Crüe-låter?
– LeAnn bor rett ned i gata fra meg, så jeg bare skrev en lapp til henne hvor det stod “Hei! Det ville være en stor ære om du ville synge en låt på denne skiva”. Og hun sendte meg en lapp tilbake hvor det stod ”Consider it done!”. Det var kult!
Cassadee Pope er en ny artist som jeg ikke var så kjent med. Jeg hadde fått tilsendt en røff demo hvor hun sang «Animal In Me». Og så ringte Robin Zander meg og sa: ”Hei! Jeg var i Nashville og hørte denne sangen «Animal In Me», og Scott vil at jeg skal synge den på den”. Jeg tenkte bare «Fuck! Det blir jo sinnssykt!» Det ble en virkelig kul match av en av mine favorittartister med en ny artist som også ble en av mine favorittartister. Jeg synes hele prosessen har vært en veldig kreativ prosess.
– Jeg tror også noen av rockefansen vil bli kjent med countrymusikk og amerikanske countryartister, og jeg tror de vil like denne nye ”sounden”.
– Jeg liker coveret på skiva, og hvordan countryfansen er rockefans. Det er fantastisk! Countryfansen sier ”Hell yes, Mötley Crüe!”. De er litt mer åpne enn rockefansen. Det er kanskje en god leksjon for noen av rockefansen. Jeg vokste opp i en fantastisk tid på 70-tallet. Jeg jobbet i platesjapper og hørte på jazz og punk og heavy metal og country og progrock, så for meg var det alltid: «Wow! En annerledes versjon av andres musikk«, og det var om alltid å være åpen. Jeg tror at jo mer åpen du er for musikk, jo flere muligheter for mer musikk å høre på. Du kan ha så mange flere låter hver dag å forelske deg i.
– Ville noen av countryartistene spille inn noen av låtene fra albumet ”Mötley Crüe” med John Corabi på vokal fra 1994?
– Nei. Ingen av dem spurte. Det er ikke så godt kjent.
– Hvilke planer har Mötley Crüe og Nikki Sixx for framtida?
– Sixx:A.M. har akkurat gjort ferdig vår tredje skive, og i er også i ferd med å slippe den første singelen «Gotta Get It Right». Bandene er en stor prioritet for meg, og Sixx:A.M. har måttet være et sideprosjekt, for Mötley Crüe har alltid vært moderskipet. Når Mötley Crüe er over, blir Sixx:A.M. min førsteprioritet. Og jeg kommer til å satse alt på det. Vi har hatt fire #1 hits. Vi har lagd et veldig interessant 70-talls album som heter «Modern Vintage», som er veldig variert musikk- og inspirasjonsmessig. Ellers jobber jeg med radioshowet mitt som er det største rocke-radioshowet i USA, og jeg er veldig begeistret over å jobbe med det. Jeg jobber også med fotograferingen min og planlegger flere fotoutstillinger. Jeg har også planer om å skrive en bok til. Det blir min tredje bok, og jeg trives virkelig med å skrive. For lenge siden, da jeg var barn, husker jeg at jeg leste dette ordtaket: Forfattere skriver, låtskrivere skriver sanger, sangere synger, dansere danser, fotografer tar bilder og så videre. Og det er derfor jeg er her. Mötley Crüe har vært den mest fantastiske turen i mitt liv, og vi vil avslutte den på mens vi er på et positivt sted, slik at alle kan si: «Wow, det var en jævl kul 30-årig tur«. Oppturene og nedturene og turbulensen og kjærligheten og lidenskapen og alle sangene, og være i stand til å si: «Jeg gjorde det!» Men jeg kjørte den ikke ned i dass. Jeg haltet ikke inn i solnedgangen med bare to bandmedlemmer. Jeg gjorde det ikke bare for penger. Jeg lot det ikke ende med: Mötley Crüe er i byen og de spiller på en liten klubb, og det er bare et medlem igjen i bandet! Vi vil avslutte med oss fire sammen som bukker for publikum for siste gang. La arven leve videre!
Først publisert i Norway Rock Magazine #5/2014