Pride & Joy Music
Nå er altså oppfølgeren «The Underworld» ute, og vi møter et Kaasin som har skrudd opp vrengen siden sist. I presseskrivet skriver bandet at det er et mørkere og mer atmosfærisk band, noe det er vanskelig å krangle på, og fremdeles ligger basen i låtene godt forankret i 70-tallet, med en mer moderne sound.
«The Real World» åpner ballet, og gir oss mer et mer synth-basert riff enn det som forventes ut fra presseskrivet, men låta bæres i høy grad av Jo Hennings gitarer, og trommis Per-Morten Bergseths tunge groove gir låta akkurat det den behøver. Bergseth og keyboardist Erling Henanger kom inn i line-upen i henholdsvis 2021 og 2022, og har virkelig gitt bandet en dytt når vi hører lydbildet de har funnet på plata. Som på «Fired Up» er det Jan Thore Grefstad som tar for seg de vokale krumspringene, og det er ikke til å stikke under en stol at herren har blitt utdelt et bra sett med piper som han formidler budskapet med. Det som har forandret seg siden forgjengeren, er at bortimot hele skiva ligger i den øvre delen av registeret hans, noe som gjør at vokalen tar for mye plass i lydbildet. «Iron Horse» startet så lovende, men også her glir det over i de høye topper. «Over The Mountain» har med gjennomlyttingene sneket seg inn som låta som leverer etter forventningene, og er også låta som ligger nærmest forløperen i arrangement. Instrumentalen «The Descent Of Souls» og tittelkuttet «The Underworld» avslutter skiva, og bassen på introen til sistnevnte må da vitterlig være et nikk i retning den godeste Lemmy.
Låtmessig er det aldri grunn til å tvile på Kaasins evne til å levere, og bandet kler å ha lagt tyngre vekt på skåla. Når det er sagt, savner jeg de virkelig sterke riffene og melodiene som jeg vet de er i stand til å produsere. Like fullt leverer bandet en sterk utgivelse, og jeg er ikke i tvil om at mange vil snurre denne villig vekk i tida framover.
4,5/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 24. april 2026