Etter å fartet landet på kryss og tvers fra sør til nord på sin triumf-ferd i forbindelse med sin etterlengtede comeback-skive “Svevn” fant Gåte ut at de ville strippe ned lydbildet og ta ting helt ned ved å gå akustisk og nesten ut av det blå servere oss EPen “Til Nord”. Da det var Oslo sin tur til å bevitne det nedstrippede bandet på SALT benyttet vi like så godt anledningen til å få litt mer info rundt akkurat dette med søsknene Sveinung og Gunnhild Sundli over en god lunch i solsteiken.
Tekst: Sven O Skulbørstad
Foto: Sebastian Ludvigsen
Livefotos: Anne-Marie Forker, Geir Kihle Hanssen, Tommy Østby
– Hvor kom idéen om akustiske versjoner fra?
Sveinung: – Vi har egentlig hatt dette i bakhodet en stund og satte i gang før koronaen kom, vi rakk én konsert på noe som skulle være en lengre tur. Det handlet vel om at vi hadde kjørt høyt og hardt nok en stund.
Gunnhild: – Vi har jo hatt en veldig stor pakke der vi har maksa absolutt alt, så vi ville egentlig se hva som kom til å skje hvis vi tok det helt ned.
Sveinung: – Vi har nå hatt lastebil med minimum ti stykker på tur, og det sirkuset koster så mye at det er kun de større stedene som har råd til å ha oss.
Gunnhild: – Jeg var litt i tvil om vi skulle si akkurat det eller ikke, men det har jo også sine praktiske sider – når vi gjør dette er det lettere å reise rundt og vi får andre scener med kanskje et litt annet publikum også. Pluss at vi får helt andre strenger å spille på, også viser det seg å være veldig givende, lærerikt og ikke minst utfordrende. Vi har jobbet veldig lenge med dette og vridd på hver eneste stein der meningen var å ikke bare spille de rett frem akustisk, men omarrangere alt til dette konseptet.
– Dere har fått fantastiske tilbakemeldinger, regner med at det gjør det ekstra givende?
Sveinung: – Definitivt!
Gunnhild: – Absolutt, og det merker vi også under konsertene vi har fått gjort – for vi har faktisk fått gjort et par under pandemien; Det er jo faktisk ganske koronavennlig i tillegg selv om det ikke var derfor vi gjorde dette, så det var litt hell i uhell. Men det var lettere å gjøre dette når ting åpnet igjen, og da har det vært veldig gode tilbakemeldinger. Vi koser oss veldig med dette, og for meg personlig har dette vært veldig gøy. Det er mer rom for finesse, jeg synger på en annen måte der stemmen for mer plass så det har vært fint. Så kom jo denne EPen som folk så ut til å like, også vil det komme en fullengder om ikke så lenge.
– Så det kommer en hel skive akustisk?
Sveinung: – Det som skjedde var at vi gjorde dette med gamle låter i ny, nedstrippet forpakning og tok absolutt alt mest mulig ned og ville dokumentere dette på et vis. Det er en prosess som krever veldig mye av oss, for eksempel skulle ikke Magnus (Børmark, gitarist) ha med seg en eneste pedal. Magnus skal ikke ha med seg en pedal! Vi har et bittelite pedalorgel som kan pakkes ned, Magnus har skaffet en nøkkelharpe, vi har to feler og en akustisk gitar. Vi har her ingen formening om at dette skal ende opp i noe som helst, bare gå ut på veien og kose oss mens vi prøver på noe nytt. Så får vi veldig gode tilbakemeldinger, plateselskapet Indie sier at vi skal gjøre noe mer med det – og da blir det interessant for da skaper vi den første nye låten i det formatet som blir grisefet. Men allerede her begynte det å tilta litt og øke så vi fant ut at vi måtte hente inn Jon-Even (Schärer, trommer). Han kan ikke bare spille trommer, men også litt orgel her og gitar der i tillegg til sang så det bygger seg opp. Og nå skal vi da ut med et album i høst, i november, og da blir det minst fire låter som er veldig mektige igjen – men nå gjort kun med akustiske instrumenter. Men det er svært ja, så da har vi gått fra minimalistisk til max igjen, men med en dynamikk som er rimelig stor. Tror folk skal bli rimelig slått i bakken ja.
Gunnhild: – Men det gjelder ikke for i kveld da, det gjelder jo skiva. Også er det litt interessant å tenke på nå som ting åpnes opp – blir det Gåte akustisk eller bare Gåte? Det har vært en vei der vi nå har nærmet oss vårt opprinnelige uttrykk men med en helt annen innpakning.
– Vil det på albumet bli samme prinsipp som med EPen med en blanding av gammelt og nytt?
Gunnhild: – EPen blir inkludert på skiva, også blir det en del nytt i tillegg.
Sveinung: – Det blir vel en låt som går ut, usikker på hvem – men så blir det noen gamle og noen nye, jeg tror vi har fem nye spor uten at det var fast planlagt fra starten. Men når det gjelder planene fremover kan vi gjerne ta deg med på idéene vi har, vi skal få ut denne skiva her nå også kommer vi til å legge oss litt lavt en periode fremover. Vi har sett for oss en musikalsk retning som de nye sporene på skiva kommer til å gi et lite hint om. Vi har planer om enda en ny skive høsten 2022 der vi kommer tilbake råere og hardere enn noensinne.
Gunnhild: – Nei, ikke nødvendigvis hardere, men vi har lyst til å bli mer elektronisk. Jeg vil ikke bruke ordene råere og hardere, men det blir definitivt noe helt annet igjen. Dette er foreløpig på tegnebrettet enda så vi vet ikke helt hvordan det kommer til å ende opp.
Sveinung: – Det vi helt sikkert kan si at det kommer til å være noe helt annet enn akustisk. Men vi tar med oss veldig mye av det vi har lært av det akustiske inn i det nye lydbildet.
– Så dere har planene klare fremover post-akustisk også forstår jeg?
Sveinung: – Ja, det stemmer. Og midt i mellom kommer det en samleplate som skal prøve å få opp interessen nedover i Europa med én ny låt som også kommer til å varsle retningen vi skal gå. En kraftverk av noe greier vi har sendt av gårde, så det kommer mye i fra Gåte fremover nå. Men det store fokuset her til lands er disse konsertene vi gjør akkurat nå, og ikke minst skiva i den anledning som kommer i november – også da høsten 2022 da vi ruller ut hele maskineriet igjen.
Gunnhild: – Men når du sier “råere” så tenker jeg også “pust og luft” jeg da.
– Dere er ikke helt enige her?
Sveinung: – Joda, men vi har forskjellige formuleringer.
Gunnhild: – Der Gåte alltid har vært veldig eksplosivt med mye som skal formidles på én gang har vi lyst til å få mer pust – litt mer bue kanskje der arrangementene hittil har vært mer som en jevn kurve oppover. Jeg har lyst til å lage musikk som er mer bevegelig.
– Neida, jeg forventer en metallskive jeg nå – “Gåte går metall” blir overskriften på samtalen.
Gunnhild: – Det blir det nok ikke nei, haha!
Sveinung: – Voksne som vi er så er det artister som The Prodigy og Massive Attack som har gått igjen på moodboardet som vi har begynt å jobbe ut ifra.
– Det blir definitivt annerledes, skiva etter neste skive?
Sveinung: – For å ta det fra starten som vi snakket litt om sist, så kom vi tilbake og lagde EPen “Attersyn” der Magnus ikke engang var med, men Katrin Frøder var med som en viktig brikke. Så ble det til et lite kaos av en verden som ble samla opp med meg, Gunnhild og Magnus med ny bassist i Mats Paulsen og Jon-Even som ny trommis. Men samtidig som det var en ny sammensetning så var det på samme måte som vi holdt på før vi la opp, og “Svevn” er en slags manifestasjon på det vi har holdt på med men at den var nyskapende. Så leverer vi i disse dager denne akustiske formen som egentlig bare skulle dokumenteres i form av EPen “Til Nord” men som nå har endt opp som et helt album – et veldig fint album. I tillegg har vi som sagt Indie som vil sondere markedet utover i Europa, derfor kommer samleplata med en ny låt som har ligget klappet og klart i et år nå. Summa summarum skulle akustiske Gåte kun være et sidespor, men som har gitt oss fullt tro på at vi kommer til å tørre å gjøre enda større endringer når vi skal tilbake med fullt oppsett. Og da har vi mange strenger å spille på bokstavelig talt – for da har vi rocke-Gåte, Gåte som er så nede at vi kan turnere i en Golf og vi har det nye som kommer til å være noe helt annet også. Da ser jeg for meg at vi kan sjonglere litt mellom disse versjonene på de store konsertene, men vi kan også bare gjøre akustisk eller bare nyversjonen når det skulle trenges også. Det er en spennende tid fremover, og motivasjonen er både høy og stor akkurat nå.
– Dere har på en måte gjort ting i motsatt rekkefølge med turné først og så utgivelse?
Gunnhild: – Ja, men det er det vi liker best også. Vi gjorde det på den måten helt i startfasen, og det å få spilt sangene mange, mange ganger live før vi går i studio er helt optimalt. Jeg synger bedre live enn i studio, og de gangene vokalen har satt seg skikkelig live i forkant er de gangene jeg har trivdes best. Vi har jo gjort det på den “vanlige” måten og – mange ganger, men det er denne jeg trives aller best med.
Sveinung: – Det er jo sånn for oss andre også, når du har gjort en låt femti ganger på en scene før studio er det klart det er lettere å spille den inn.
Gunnhild: – Men det handler også om hvordan den setter seg i stemmen, for under en konsert vil både rom og publikum påvirke hvordan jeg bruker den – det er en del av instrumentet mens i studio med bare et headset å forholde seg til vil jeg kanskje ta andre valg enn hvis jeg først har satt det live.
– Spilte dere hele skiva inn samtidig som “Til Nord”?
Sveinung: – EPen er vel spilt inn så live som man kan gjøre det i studio i disse dager. Det er mye vokal av Gunnhild som er gjort i én tagning og “Til Deg” er lyden av oss som spiller den én gang og det var det. Mens de nye låtene, som “Hemnarsverdet” er mer som et teknoprosjekt i det akustiske landskapet. Det er nok mer som sistnevnte resten av skiva er gjort.
Her blir undertegnede brått servert en ytterst eksklusiv lytteprøve fra skiva og kan love at fans av bandet ikke blir skuffet.
– En spontan verdenspremiere? Tusen takk for det, det setter jeg pris på!
Sveinung: – Selvsagt, og som du kan høre har vi nå gått fra helakustisk til å nærme oss vårt opprinnelige utgangspunkt igjen og nå som vi har utviklet det akustiske konseptet videre må jeg innrømme at vi jukser bittelitt med en synthbass som skal gi litt bulder i ny og ne. Men ellers er det stadig kun trampeorgel, fele og akustiske gitarer. Det du hørte ble såpass mektig i studio at vi ikke har sjans til å få det til sånn som vi gjør det nå. Så det vet vi ikke helt hvordan vi løser live enda, kanskje vi tar inn enda flere folk – hvem vet? Men det blir jævlig fett!
– Det første jeg tenkte på når jeg hørte “Til Nord” var at til tross for at dere skulle ta det ned, så låter det fortsatt stort og mektig.
Gunnhild: – Ja, vi klarer liksom ikke helt å la være.
Sveinung: – Samtidig kommer det an på hvilke låter du hører på og. Både “Hemnarsverdet” og “Kjærleik” er mektige, og til en viss grad “Rideboll” og. Allikevel er det mindre enn hva vi pleier å være, men vi gjør det stort. Det er færre elementer og ryddigere, men vi klarer ikke å la være å klemme på.
– Dere nevnte såvidt at dere rakk én konsert før den første lockdownen, hvor var det?
Sveinung: – Det var i gruva ved Storås, inne i fjellet – det var mektig. Der var det rundt 500 tilskuere, og siden har vi fått gjort noen konserter her og der – spesielt rundt sommeren i fjor der det åpnet seg for 200 som var innenfor smittevern. Det vi ser for oss nå er at vi slenger oss litt med på åpningen etterhvert som det skjer fremover med det akustiske oppsettet, men etter det er det såpass mange evenementer som er utsatt – det kommer til å bli konserter over alt hele tiden, non stop, og sånn kommer det til å være en stund fremover. Alle festivalene har vært fullbooka i flere år, så det kommer til å bli vilt – men for oss som har fått holdt på litt underveis kommer vi til å ligge litt lavt under den første konsertbølgen, det blir vi ikke med på, men gir heller plass til andre artister som ikke har fått spilt på en stund. Så vi kommer til å ligge litt under radaren frem til neste høst tenker jeg.
Gunnhild: – Jeg tror at hvis ting ikke hadde blitt som det ble med pandemien ville vi nok ha vært på en annen vei, en annen kurs enn hva vi er akkurat nå. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, tenker nå jeg.
Sveinung: – Vi hadde flaks som hadde gjort oss ferdig med det vi skulle og egentlig bare skulle gjøre dette når pandemien traff oss. Stakkars de som hadde planer og turnéer klare da dette skjedde og måtte avlyse. Vi har ikke vært det mest uheldige bandet under pandemien, og kommer som sagt til å ligge litt bakpå og la andre slippe til. Det er ikke noe poeng i at vi skal holde på de store konsertlokalene akkurat nå, så vi venter litt. Da har vi også god tid til å jobbe med den neste skiva som egentlig skulle komme ut i år. Festivalene vi ser på er de som skjer først i 2023, så det blir litt Gåte-pause nå, og det er greit.
– Har dere vurdert en visuell utgivelse på en eller annen måte i forbindelse med de akustiske konsertene?
Sveinung: – Der var jeg litt bakpå faktisk, for jeg trodde at dette streaming-konseptet kom til å bli en flopp. Vi vurderte det litt, men så var det for seint. Men vi har fullt opptak av den første konserten i gruva som vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med. Kvalitetsmessig låter vi mye bedre nå, men samtidig så har den noe ved seg som er veldig fint. Vi skal gjøre noen veldig fine konserter fremover, flere som ikke er annonsert enda til høsten – noen spesielle steder som kommer til å få besøk av Gåte akustisk, og da tenker vi på om det er noe vi kan få dokumentert. Økonomisk er det dog ren idioti ettersom det ikke er noe folk kommer til å kjøpe, så det blir som en ren markedsføring å regne. Men det er greit det, det er gjerne sånn vi jobber. Også er det gøy å vise frem hva vi driver med akkurat nå, så vi får se.
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2021