Tekst: Jan Egil Øverkil
Willy: – Fikk du hørt på låtene jeg sendte deg?
– Jada, jeg rakk å peise gjennom skiva et par ganger.
Willy: – Verste dritten du har hørt?
– Jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke stemmer. Jeg synes det høres veldig lovende ut!
Willy: – Vi er faktisk ganske fornøyde sjøl også.
– Det hadde vært kjedelig å gi ut noe man ikke er fornøyd med sjøl.
Willy: – Så klart, men det hadde også vært kjedelig om man var fornøyd sjøl, men at ingen andre likte det.
– Det er så sant som det er sagt! Men si litt om Wild Willy´s Gang da, dere har jo 30-årsjubileum i år og greier!
Willy: – Egentlig feirer vi vel 32 år, men det driter vi i, hehe.
Bente: – Det første albumet kom vel for 30 år siden.
Willy: – Nei, den kom i 2005, så det er 20 år siden. ‘No må du skjærp dæ!’ Første gang vi spilte under Wild Willy´s Gang-fanen var i Mo i Rana. Det var jeg, Sid Ringsby, Jimmy Iversen og Torstein Flakne. Vi hadde ikke noe navn enda, så Flakne sa: ‘Men du kalles jo Wild Willy. Kan vi ikke bare kalle oss Wild Willy´s Gang da?’ Og sånn ble det, så det er faktisk Torstein som skal ha æren for det.
– Herlig! Hva har dere holdt på med i 30 år da?
Willy: – Vi har bare knota, haha! Neida, men vi har jo hatt pauser vi også,
blant annet da Tor Erik og jeg var med i Jorn, det gikk jo ti år bare der. Vi gjorde noen jobber innimellom, mens vi hadde fri med Jorn. Det var en periode der Jorn nærmest var Wild Willy´s Gang, og motsatt. Og en stund var Wild Willy´s Gang halve 21 Guns også, for da var det (Hans Olav) Solli som sang og Leif Johansen som spilte bass. I tillegg fikk vi nesten med oss Scott Gorham (Thin Lizzy) et par ganger på Smuget også, mens han var her, men det fikk vi ikke til, dessverre. Vi fikk ikke lurt ham opp på scenen.
– Ettersom bandet har navnet ditt som opphav må vi svippe innom et par andre band du spilte i som pur ung trommis. Jeg tenker da på blant andre Høst og Flax.
Willy: – Jeg var jo først med i Flax, eller; jeg var jo først i St. Helena, vi spilte på Kalvøya. Det var kjempeprogga, men så fikk jeg jobben i Flax, men også jobben i Høst, så dermed fikk jeg ikke lov til å spille på den første Flax-skiva. Jeg øvde på de låtene i et år, og det der irriterer meg faktisk enda! Det er jo en jazz-trommis som spiller trommer på den skiva, og det er jo helt krise! Bernt Bodal nekta meg å spille på Flax-skiva, for da kunne jeg ikke være med i Høst. Sånn var det den gangen. Etterpå ble det Road i en periode, før Bente og Kristin spurte om vi ville være backingbandet deres, var det ikke sånn, Bente?
Bente: – Jo, i 1988.
Willy: – Road gikk jo mest på tomgang i den perioden, så det passa ganske bra det, da Bente og Kristin kontaktet oss. Det gikk jo bra for Blonde On Blonde en stund, men så slutta Kristin og vi bytta navn til Perfect Crime. Det virka feil å kalle bandet Blonde On Blonde når vi bare hadde én blondine igjen. Det ble et helvete når vi skulle booke jobber, for det var jo ingen som visste hvem Perfect Crime var. ‘Dere kan få døra om dere heter Perfect Crime, men om dere bruker Blonde On Blonde-navnet får dere 30.000,-‘ Vi skulle jo bare ha fortsatt med Blonde On Blonde-navnet.
Bente: – Mmm, kjempetabbe!
– Det blir jo nesten som en reunion nå da, som Kristin også har kommet tilbake. Blir dere å gjøre noen låter fra kartoteket til Blonde On Blonde på turneen nå?
Willy: – Ja, det blir nesten det med tre av de samme medlemmene.
Bente: – Vi blir vel å gjøre i hvert fall tre-fire låter fra våre plater sånn som det ser ut akkurat nå. Kristin kom jo ganske seint inn i innspillinga av denne plata også; du la sikkert merke til at hun bare synger på to av låtene, og det er rett og slett fordi vi var i ferd med å ferdigstille albumet, og jeg kjente på at jeg ikke orket å synge en hel kveld alene, for de siste sju årene har det vært tre og fire vokalister i bandet, så jeg bestemte meg for å høre med Kristin, og hun sa jo ja tvert. Da slo det oss at dette er noe vi burde ha tenkt på tidligere, så da fant vi ut at hun faktisk må få være med på plata også, men det er grunnen til at hun synger bare to låter på plata. Live kommer vi til å synge like mye.
– Hvem er det som har stått for låtskrivinga på plata?
Willy: – Det er jo mest Tor-Erik, men det er bandinnsats på mange måter, og det hadde ikke hørtes ut som dette uten Bente på laget. Ting ble sendt opp til henne så hun fikk inn sine innspill også.
Tor Erik: – Vi begynte på de to første låtene i 2020, sånn som “Breakout” og “No Guts No Glory” jamma jo du og jeg fram i kjelleren din sammen med Svein-Erik (Bjørklund, bass), Willy. Etter det gikk det mer slag-i-slag på resten av låtene.
Willy: – Det jeg lagde av trommegreier på de øvingene er nærmest nøyaktig det jeg spiller nå også, for jeg følte det satt såpass godt allerede der.
Tor Erik: – Det stemmer, det funka godt veldig raskt. Så er det veldig moro å høre hvordan det tar form når Bente legger vokalen på også. Vi lagde fem låter, pluss at “Goliath” er spilt inn på nytt, og de to med Kristin.
– De låtene med Kristin, er de da gamle låter som er spilt inn på nytt?
Willy: – De er låter vi har spilt live før, men som aldri er gitt ut. Jeg fant en demotape fra 1989 fra øvingslokalet vi hadde på Selsbakk i Trondheim den gangen. De to låtene ble tatt opp på en kassettspiller som sto på gulvet mens vi øvde, og de passet perfekt når vi hadde såpass dårlig tid med å få til et par låter som Kristin kunne synge på.
Bente: – Låten “Stranger In The Night” spilte Kristin inn tidlig på 80-tallet til filmen “Hard Asfalt”, men den ble aldri utgitt. Det var faktisk Marius Müller som produserte den låten. Vi har alltid spilt den med Kristin, men vi finner ikke innspillingen noe sted, og vi mener den virkelig fortjener å bli utgitt.
– “I Am A Voice” kom jo som singel for en stund siden. Hvordan ble den mottatt?
Tor Erik: – Den har fått veldig mye oppmerksomhet, faktisk. Den lå blant annet på Trøndertoppen i åtte uker, med tre uker på topp.
Willy: – Vi lagde den med tanke på Melodi Grand Prix, derfor er den nøyaktig tre minutter lang og har ingen gitarsolo.
Bente: – Vi sendte den inn, men ble ikke tatt opp til vurdering.
– Hvor er plata spilt inn?
Willy: – Trommene er spilt inn i kjelleren til Espen Mjøen, lydmannen til Pagan´s Mind. Han har et studio hjemme, mens Bente har spilt inn sine ting i sitt eget studio, Englagård, i Selbu, mens resten har gjort sitt hjemme. Men jeg må nevne at trommene på “Goliath” er et live-opptak fra Leknes i Lofoten i 2017. Det synes jeg er litt tøft. Vi mente det ikke var noe vits i å spille inn trommene på nytt igjen når det ikke er noe feil på innspillinga fra Lofoten. Vi spilte inn alle konsertene på 2017-turneen da vi skulle gi ut “Live For Real”-plata.
– Jøss, det kunne ikke høres, for å si det sånn.
Tor Erik: – Kristin sang også inn sine låter hos Espen i Skien, pluss at
plata er mikset og produsert der.
– Moro at live-opptak faktisk kan brukes på studioutgivelser, det vitner om kvalitet. Men dere skal jo på turné i år også.
Bente: – Ja, vi har booket endel jobber framover i vår og mot sommeren, så foreløpig har vi elleve konserter klare, men det blir flere.
Willy: – Ja, og så har vi noe på gang som vi ikke kan fortelle om enda, for vi har ikke fått det bekreftet. Det er morsomme nyheter, altså.
– Spennende. Det må vi komme tilbake til når det blir bekreftet. Hvordan blir setlista til Wild Willy´s Gang denne runden?
Willy: – Det blir litt variert, blant annet ei Road-låt og noe Blonde On Blonde, men for det meste blir det nyere materiale.
Tor Erik: – Så må vi nevne at vi tar med plata på turneen, så det bli mulig å kjøpe den på vinyl på konsertene. Den er også gitt ut på Limited Edition oransje vinyl, men den er snart utsolgt, så det blir mest sannsynlig bare svart vinyl på merch-standen vår. Og backdroppet vi har bestilt, det blir råbra!
Willy: – Ja, fy faen! Det er toget fra platecoveret som ser ut som om det kommer ut fra veggen bak trommene, det blir råstilig!
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2025
