Lørdag 25. mai 2024
Undertegnede har ikke akkurat lagt skjul på sin begeistring for Mikko Von Hertzen & co, og har vært storfan siden «Stars Aligned» fra 2011. Og jeg kan ikke fatte og begripe at ikke dette bandet fyller Rockefeller – for de har noe helt spesielt, de har dyktige musikere og de har musikk som griper folk. Og jeg hadde gledet meg til å se deres andre konsert på norsk jord.
Men teknologien ville seg ikke denne lørdagskvelden. Vi kom inn i konsertsalen like før annonsert showstart og ble i 20-30 minutter stående og se på at at band og lydteknikere prøvde å løse et problem, men til sist så de ikke noen annen løsning enn å sette i gang med den lyden de hadde – og det låt ikke bra. Trommene overdøvde det meste annet, Mikko Von Hertzens gitar hørtes mest ut som en rasende veps i en flaske, det låt grautete og ullent. Heldigvis kom det seg etterhvert, men forsinkelsen skulle vise seg å få sin pris.
Etter en retro start med «Let Thy Will Be Done» og «Somewhere In The Middle» begynte lyden å sette seg, eller så begynte ørene våre å bli vant til det. Mikko jamførte brødretrioen med den norske brødretrioen Ingebrigtsen, og introduserte «Jerusalem» som en låt som er enda mer aktuell nå enn da den ble skrevet til «War Is Over». Nok en retrotur tilbake til «Approach» med «Kiss A Wish», som noe uventet skulle bli et høydepunkt i konserten (hvor bandets nye keyboardist Markus Pajakkala fikk vist frem sine ferdigheter på fløyte), men av helt feil årsaker.
For å komme ajour i tidsskjemaet, var Von Hertzen Brothers nødt til å kutte hele fire (av tolv) låter som sto på setlisten. Og dette rammet da flere av gullkornene de har på repertoiret. Seriøst karer, hvis dere må kutte låter, så KAN dere ikke kutte «Flowers And Rust» eller «Sunday Child»! Disse låtene er jo hovedgrunnen til at mange av oss har blitt fans! Det er som å sette seg sulten til bords og glede seg til en femretters middag, men så blir hovedretten strøket fra menyen i siste liten. For all del, forrettene og desserten var ytterst velsmakende de også, men hvor ble det av indrefileten? Vi gikk også glipp av to fantastiske låter fra den nyeste skiva «Red Alert in the Blue Forest», «Day of Reckoning» og den hypnotiske balladen «All of a Sudden, You`re Gone». Kjipern. Hadde dette vært en konsert på hjemmebane i Helsinki hvor alle i publikum har sett bandet og hørt disse låtene live et tyvetalls ganger før, så hadde det vært greit, men dette er bare deres andre konsert i Norge. De færreste i Asker har hørt «Flowers and Rust» live før. Og da kan man ikke kutte så obligatoriske låter.
Lydproblemene var selvsagt ikke bandets skyld, og heller ikke at de ble nødt til å kutte i settet, men at de valgte å kutte akkurat disse låtene er tungt å svelge, og det la en liten demper på avslutningen med «New Day Rising» og «Peace Patrol».
Som nevnt, de åtte låtene som ble spilt ble prikkfritt fremført. Brødrenes vokalharmonier sitter som en kule, Mikko er en aldeles strålende vokalist, og dette bandet har noe helt spesielt. Vi får inderlig håpe at de får sjansen til å gjøre som Mikko nevnte fra scenen, og komme tilbake til Norge snart og spille i to og en halv time. Jeg stiller med bjeller på, for denne kvelden ble altfor amputert. 4/6
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Merete Byre-Haakensen