Fredag 30.august 2019
Det har tatt sin tid før et av Finlands beste og største band Von Hertzen Brothers omsider kom til Norge for å spille sin første konsert her til lands, til tross for at de har eksistert i 18 år og gitt ut syv skiver som alle har solgt meget godt i hjemlandet. I Norge er de derimot et kultband som de færreste kjenner til, noe som var åpenbart i det sørgelig halvtomme konsertlokalet i Drammen i går kveld. Og det er fryktelig synd både for band, for konsertarrangører og for de tusener av musikkinteresserte i Norge som garantert ville elsket musikken til dette bandet om de hadde hørt og opplevd de. For Von Hertzen Brothers er et av disse sjeldne bandene som klarer å røre ved sjela til lytteren – de har noe helt spesielt. Og det er ikke mye rettferdighet i musikkbransjen når et band som VHB spiller for et tosifret antall mennesker i Drammen mens et band som f.eks. Muse samme uke fyller Telenor Arena.
Men heldigvis for de oppmøtte viste brødrene Von Hertzen ingen tegn til resignasjon – vi har sett nok av band som gretne har pliktskyldigst dasset seg gjennom amputerte sett uten ekstranumre og surmulende forlatt lokalet når publikumsoppmøtet har vært skuffende lavt. Ikke disse finnene – de er altfor profesjonelle til å svikte fansen som faktisk har kjøpt billett og møtt opp for å høre de. Frontrekka bestående av brødrene Mikko (vokal og gitar), Kie (gitar) og Jonne Von Hertzen (bass) leverte alt vi kunne forvente av de, og de gjorde det med innlevelse og et smil om munnen i godt over 100 minutter og fjorten låter.
Og setlista var det heller ikke mye å utsette på. Fra åpninga med det majestetiske og dramatisk tittelsporet fra den nyeste skiva «War Is Over» og den påfølgende og fantastiske «Jerusalem» var det en fryd å være til stede på Union Scene. «Sunday Child» er en låt som er skapt for rungende allsang fra titusener av struper på stadionarenaer verden over, og selv om melankolske «Hibernating Heart» er så deprimerende at den får The Cure til å høres ut som Van Halen, så går den rett i hjerterota på deg. (I går ble den forøvrig spilt med fullt band for første gang på mange år, kunne frontmann Mikko fortelle oss etter konserten.) Og så har vi den pinkfloydske «Prospect For Escape», nok en majestetisk låt som jager frem gåsehuden med god hjelp av de komplekse og karakteristiske koringene. Trumfesset deres er nok stadig «Flowers And Rust» fra «Nine Lives», som var en monsterhit i hjemlandet, men også de avsluttende «Coming Home» og «New Day Rising» viser hvilket låtarsenal dette bandet sitter på. Ett ekstranummer fikk vi, «Let Thy Will Be Done», deres første hitlåt fra andreskiva «Approach» fra 2006, og det eneste vi har å pirke på med tanke på setlista er et totalt fravær av de mange gromlåtene fra «Stars Aligned» – hvor var f.eks «Gloria», «Miracle» eller «Angel’s Eyes»? Men man kan ikke få alt.
Vi må også skryte litt av hele bandet som spiller knallbra sammen – koringene sitter som en kule, de har en eminent trommis i Sami Kuoppamäki, gitarist Kie Von Hertzen har en helt særegen spillestil, og vokalist Mikko Von Hertzen har en sterk og karakteristisk stemme og er en karismatisk scenepersonlighet som damene i publikum ikke slipper med blikket i løpet av hele konserten.
Tross særs tynt oppmøte var det meget god stemning i salen, fansen var strålende fornøyd, og VHB fikk også flere nye blodfans i går – etter konserten snakket vi med flere som var blitt dratt med på Union uten å helt vite hva de gikk til, men som hadde stjerner i øynene etterpå. Brødrene selv setter neppe denne konserten på sin egen Topp 100-liste, for med såpass lite publikum i salen er det ikke mulig å ta helt av, uansett hvor entusiastiske fansen måtte være. Når Von Hertzen Brothers avslutter turnéen på hjemmebane i Helsinki om to uker tar de seg en lang pause på ubestemt tid, men forhåpentligvis skremte ikke gårdagen dem fra å komme tilbake til Norge om ikke altfor lenge, og da fortjener de et ti ganger så stort publikum i hovedstaden. Dette bandet er altfor bra og spesielt til at de kan fortsette å gå under radaren på alle som setter pris på høykvalitets-prog/pop/rock. 5/6
Tekst: Geir Amundsen
Foto: Anne-Marie Forker
Les intervju med Mikko Von Hertzen her!