Kategorier
Nyheter Skiver

Von Hertzen Brothers | Nine Lives

Etter eget utsagn gikk de tre eksentriske brødrene Von Hertzen denne gang i studio med en plan om å lage en lettere fordøyelig skive, med kortere og mer kommersielle låter. Og det er en glede å konstantere at planen slo fullstendig feil – den femte skiva er den mest komplekse utgivelsen noensinne fra våre favorittfinner

Universal

Etter eget utsagn gikk de tre eksentriske brødrene Von Hertzen denne gang i studio med en plan om å lage en lettere fordøyelig skive, med kortere og mer kommersielle låter. Og det er en glede å konstantere at planen slo fullstendig feil – den femte skiva er den mest komplekse utgivelsen noensinne fra våre favorittfinner, og krever en god del gjennomhøringer før den sitter. (I likhet med de fleste skivene på min Topp 20 ever….) Komposisjonene er jevnt over enda sterkere enn ved forrige strålende opus «Stars Aligned» fra 2011, og det skinner tydelig igjennom at trioen er vokst opp med 70-talls Queen, Pink Floyd, Jethro Tull og til og med Black Sabbath i morsmelka. Den flerstemte vokalen går igjen i de fleste av låtene, noe de gjør bedre enn de fleste, også på scenen.  Åpningssporet «Insomniac» er noe av det hardeste og mest rocka de har gjort, mens singelen «Flowers And Rust» er både sykt fengende og melankolsk, med et tungt og progressivt midtparti. Fantastisk låt! Hovedriffet i «Coming Home» minner meg om gammel Deep Purple, men med et fascinerende flerstemt refreng. «Lost In Time» åpner så blytung og seig at jeg ubevisst forventer at en ung Ozzy skal komme inn på vokal, men Mikko Von Hertzen gjør nytten han og!

«Separate Forevers» er et mørk stemningsfylt stykke a la Pink Floyds «Don’t Leave Me Now», men den går ingen steder, og er skivas eneste bremsekloss. Det tar seg opp igjen med snodige og hippieaktige «One May Never Know» som høres ut som om CSN&Y covrer akustisk Zeppelin. Kun VHB kan finne på  å lage en låt som mikser gregorianske munkekor med piano og folkemelodier, («World Without») men det funker! Akustiske «Black Hearts Cry» er tilbake i Zep/Tull-land, mens avsluttende «Prospect For Escape» på nærmere åtte minutter oser av Floyd igjen, og har skivas eneste lengre gitarsolo.

Von Hertzen Brothers er et av de mest orginale og fantasirike bandene på år og dag, til tross de hyppige referansene til andre band i denne anmeldelsen. Du har neppe hørt noe annet band helt som Von Hertzen Brothers, og «Nine Lives» kommer til å etse seg fast i CD-spilleren min lenge. Kjøp, og kjøp for all del Deluxe-utgaven med tre feiende flotte bonuslåter. (Intervju med Mikko Von Hertzen her!)

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 18.mars 2013