Mascot
Etter en over tyve år lang pause hvor han fokuserte på sin kunstnerkarriere, var den nederlandske gitarhelten Adrian Vandenberg i 2014 tilbake i manesjen med sitt nye band MoonKings. Kontrastene var store fra hans tid i Whitesnake ved siden av stjerner som David Coverdale, Steve Vai, Vivian Campbell og Rudy Sarzo – for MoonKings består av unge nederlandske musikere uten internasjonal erfaring fra hverken scene eller studio.
Førsteskiva viste et potensiale uten å innfri forventningene, og oppfølgeren følger i samme spor. Det vil si melodiøs klassisk hardrock med røttene godt planta i 70- og 80-tallet, tuftet på band som Whitesnake, Deep Purple, UFO og Rainbow. Så godt som samtlige låter kunne ha gått rett inn på en av de tre skivene til Adrians selvtitulerte band Vandenberg fra 80-tallet, og det er jo forsåvidt ikke en uting. Problemet er bare at man har hørt alt dette før i mer interessante versjoner. Ingen av låtene er dårlige, men det er heller ikke mange som klarer å fange deg lengre enn låtas varighet. Vandenberg selv spiller som alltid strålende, og hans kraftfulle vokalist Jan Hoving er ikke overraskende uteksaminert med laud fra The Coverdale Academy.
Skal man absolutt trekke frem noen høydepunkter her, faller valget på balladen «Walk Away» (Vandenberg har alltid hatt teften for gode ballader, siden 35 år gamle «Burning Heart») og den tøffe, bluesy og fengende «Ready For The Taking», som kunne vært røska rett ut av «Ready An’ Willing»-skiva til hans tidligere arbeidsgiver. Og spretne «Love Runs Out» er en godbit som man kauker med på ved andre gjennomhøring. Så joda, det er fortsatt særs trivelig å ha Adrian Vandenberg tilbake i studio og på scener, og undertegnede krysser fingrene for at MoonKings legger turen innom Norge i løpet av 2018.
3,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 03.november 2017