Regi: Sam Dunn & Marc Ricciardelli
Det har vært snakk om den i årevis, men fra 13.mai kan den omsider streames over hele verden. Vi snakker om dokumentaren om Triumph, den andre kanadiske rocketrioen, som på et tidspunkt var atskillig større enn sine bysbarn i Rush, som de ofte sammenlignes med – selv om musikken til disse to bandene ikke kan sammenlignes. Filmen er lagd av duoen Sam Dunn og Marc Ricciardelli, og førstnevnte har bl. a. lignende dokumentarer om band som Iron Maiden, Alice Cooper, Rush og ZZ Top på CVen.
Vi veksler mellom to ulike tidslinjer gjennom 1 time og 37 minutter – vi har historien om bandet, fra vokalist/trommis Gil Moore og bassist/keyboardist Mike Levine i 1975 finner gitarhelt/vokalist Rik Emmet til et nytt band som de allerede hadde platekontrakt til, og de har fra starten av grandiose planer om å ha et storslagent sceneshow med lys og lasere som setter alle andre band i skyggen. Og i nord-Amerika går planen strålende, med masse hits og utsolgte konserter foran tusener av fans. Høydepunktet er på US Festival i California i 1983, da de spilte foran et folkehav på nærmere en halv million, kun under Van Halen og Scorpions på plakaten, og over band som Judas Priest, Ozzy, Quiet Riot og Mötley Crüe. Tygg litt på den.
Men eventyret skulle ikke vare evig, og i 1988 forlot Rik Emmet Triumph ganske brått og uventet, og det hele var i praksis over, selv om de andre to etter noen år klarte å få ristet av seg sjokket og gitt ut en siste skive, da med Phil X, pr i dag i Bon Jovi, på gitar.
Den andre tidslinjen er i 2019, hvor en gruppe superfans har bedt om å få en omvisning på Metalworks Studios. Dette har i alle år har vært bandets hovedkvarter i tillegg til et av Canadas mest kjente platestudioer, eid av Moore og Levine, som bestemmer seg for å gi fansen en overraskelse de aldri vil glemme – sammen med Rik Emmet. Vi får selvsagt intervjuer med hele bandet, i tillegg til konene deres, fansen og ikke minst verdenskjente superfans som Sebastian Bach (Skid Row), John 5 (Marilyn Manson), Danko Jones, Lawrence Gowan (Styx), Kiefer Sutherland og Eddie Trunk.
Vi kjenner lett igjen den semi-animerte stilen fra de tidligere dokumentarfilmene til Dunn, og den fungerer fint også her. Tonen er varm og mild, passende nok, for akkurat de samme adjektivene kan vi bruke for å beskrive de tre hovedpersonene – joviale, velartikulerte, oppegående herrer. For en mangeårig Triumph-fan er det en fryd, og man slås atter over urettferdigheten i at dette bandet med et slikt arsenal av godlåter aldri slo igjennom i Europa. (Noe som selvsagt kan henge sammen med at de aldri turnerte på denne siden av Atlanteren.) Likevel, om du er fan eller ikke, er denne dokumentaren et godt innblikk i karrieren til et av de største bandene som nordmenn flest aldri har hørt om.
5/6 Geir Amundsen
Filmen kan streames fra 13.mai – og du kan kjøpe billetter til premieren, inkludert Q&A med bandet, her.
Vi har arkivintervjuer med Rik Emmet her, Mike Levine her – og med Gil Moore i neste nummer.