Eagle Vision
AOR-kongene Toto var i fjor ute på veien med sin 40-års jubileumsturné, som også førte de til Oslo Spektrum, og et par uker senere spilte de foran 18000 nederlandske fans på Ziggo Arena i Amsterdam, en konsert som ble filmet til en BluRay-utgivelse som nå er ute på markedet.
Det er lett å avskrive Toto som et lettvekts popband med nynnevennlige radiohits som «Africa» og «Stop Loving You». Men få, om noen, musikere innehar mer respekt innad i bransjen enn disse karene, som sammenlagt har spilt på tusenvis av skiver utenom sine egne. De er alle fra aller øverste hylle, og er så eminente teknisk at de tidvis får Dream Theater til å fremstå som Faster Pussycat. Men likevel har de en nærmest unik lekenhet i musikken sin, og de sprudler over av spilleglede, til tross for at de altså har holdt det gående i 40 år – med unntak av en stopp i perioden 2008-2010.
Toto har her fortsatt orginalmedlemmene Steve Lukather (gitar, vokal), David Paich (piano, vokal) og Steve Porcaro (keyboards) i front supplert med vokalist Joseph Williams, som debuterte med bandet i 1986. Og det er ingen klossmajorer som backer de heller – trommis Shannon Forrest er helt sinnssykt dyktig og klarer å gjenskape det unike groovet som avdøde Jeff Porcaro hadde, mens percusjonist Lenny Castro har spilt med alle fra The Rolling Stones og Elton John til Red Hot Chili Peppers og Avenged Sevenfold. Og bassist Shem von Schroeck leverer perfekte høye koringer i tillegg til virtuos firestrengstafsing. (Eller fem strenger, da)
De åpner med «Alone» en ny låt fra den da nye samleskiva «40 Trips Around The Sun», og får deretter kjapt unnagjort monsterhiten «Hold The Line» – låta som kvasifansen elsker, men som de for hardcorefansens del like gjerne kunne droppet. Steve Lukather er som alltid i kjempeslag og koser seg på scenen, og han spiller som alltid helt overnaturlig bra – spesielt på den litt mer obskure «I Will Remember» (fra 1995s «Tambu») hvor han pisker frem gåsehud på den avsluttende soloen.
Midtveis gjør de et segment med et såkalt Storytellers-set, hvor de forteller historiene bak en håndfull låter servert i akustiske og kortere versjoner, blant de «Georgy Porgy» (som var Lukathers vokale debut), «Human Nature» (som Michael Jackson rappa til «Thriller» – skiva hvor Toto er backingbandet hans) «No Love», «Mushanga» og storhiten «Stop Lovin You».
Når de kobler på strømmen igjen, får vi en strålende versjon av «Girl Goodbye», og et par låter som fikk hardcorefansen til å gå av skaftet. «Lion» fra «Isolation» har de knapt spilt tidligere noensinne, og «Dune (Desert Theme)» fra filmmusikken til «Dune» – en låt som sikkert fikk 99% av de mer tilfeldige fansen til å klø seg i hodet, trekke på skuldrene og dra frem Facebook.
Lukather hyller sin gamle avdøde venn George Harrison med en cover av The Beatles’ «While My Guitar Gently Weeps», og en litt for lang versjon av «Africa» med full deltagelse fra publikum avsluttet en totimers seanse. Selvsagt kommer de ut til et ekstranummer, herlige «The Road Goes On» fra «Tambu».
Det er lite man kan ta Toto på. Selv om undertegnede kjedet vettet av seg på enkelte låter, vet jeg at venner av meg får gåsehud eller griner av lykke under de samme låtene. Alt dette bandet gjør borger for kvalitet, og det er som alltid en nytelse å se eminente musikere gledestrålende leke seg på scenen, selv om man ikke har noe dypt forhold til låtene. Er du fan, så er dette et obligatorisk kjøp, og var du i Spektrum i februar 2018, så er dette en ypperlig suvenir siden du her får nøyaktig de samme låtene i nøyaktig samme rekkefølge.
(Forøvrig har vi akkurat gjort intervju med Joseph Williams, som du kan lese her.)
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 22.mars 2019