Nuclear Blast
Som de aller fleste andre ble også våre svenske venner i TNFO ’tatt’ av koronaens klamme grep, og de rakk bare å komme i gang med turnéen i kjølvannet av forrige skive, ”Aeromantic”. Jeg tror de kanskje har hatt godt av å slippe skuldrene heeelt ned og nullstille det hele, for de har i mine ører tatt godt vare på tida de nå har kunnet bruke på denne oppfølgende ’del 2’ til hva som i grunnen framstod som deres svakeste skive til da, preget av litt slitasje og sirkulær kreativitet. Allerede åpningssporet ”Violent Indigo” løper ringer rundt hele forrige skive, med herlige linjer og flotte veksler mellom dur- og mollspenninger, og neste låt følger fint opp. Beklageligvis synker det siden noe ned i det småtrivielle; de klarer ikke helt å holde standarden på låtene like høyt videre utover i skivas løp. I tillegg til at de graver seg litt langt ned i Survivor-land mener jeg de lar synthen beslaglegge i overkant mye av bildet på bekostning av gitaren. De er klart best når disse tillates å spille hverandre gode og låtene trekker Abba-faktoren audibelt inn i progresjonene. Like fullt, dette er nok en god skive fra hva som vel nå må være vokalist Björn Strids hovedprosjekt (framfor kjedelige Soilwork), og både tonevalg, frasering og generell glød i leveransen hans synes markant bedre enn sist. Det er likevel fremdeles en del å gå på i forhold til bandets tidligste – og beste – skiver, men vi trives med utviklingens retning.
4,5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 03.september 2021