Heptown Records
«I’m a good girl» snerrer vokalist Emma insisterende under tittelsporet, men jeg er ikke helt sikker på om jeg tror på henne da hun rett etter vræler «I wasn’t born a lady, I was born to make new knives«. Og med dette beskrives oppfølgeren til den nå tre år gamle debuten ypperlig.
En debut jeg umiddelbart forelsket meg i, og The Guilt smadret alene min skepsis til duo-formatet i vassere rock – noe andre duoer som Kindred Fever og Johnossi nå nylig har nytt godt av. En frenetisk sinna elektropunk-sak som sparket i alle retninger, og den etterlengtede oppfølgeren følger opp med stil selv om det rene ursinnet er noe roet ned. De har også påkledd seg et kledelig 80-talls slør siden sist, noe som bidrar til et litt roligere gemytt.
Men bevares, med titler som «Enemy», «Stick To Your Guns» og «Nobody Likes You» beveger stadig duoen seg i hakket røffere farvann enn Roxette. Jeg synes ved første gjennomlytt at debuten nok hadde en tanke sterkere låter som satte seg umiddelbart, men denne var samtidig såpass råsterk og uventet at det skulle ekstremt mye til å i det hele tatt nå opp til den. Praktisk talt umulig å overgå, omstendighetene tatt i betraktning.
For å møte et band med forventning for første gang er noe helt annet enn å ikke ane hva som møter en. Og etter noen runder kan man trygt si at de lever meget godt opp til selvtitulanten fra 2017 og har i tillegg utviklet seg i alle riktige retninger med en kanskje enda mer variert skive der alle sporene fra start til slutt står fjellstøtt på egne ben, men gjør det aller best når man hører «New Knives» i sin helhet. Så da Emma runder av herligheten med herlighetens sterkeste tekstlinje «All your friends are enemies in the end and nobody likes you» runder det sirkelen på en fortreffelig måte og duoen kan si seg godt fornøyd med nok et knallslipp. (Intervju med Emma och Tobias här!)
5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 13.mars 2020